Plan- og designkonkurransen for nytt regjeringskvartal

Oppdragsbrevet i pdf-format

Etableringen av nytt regjeringskvartal er et komplekst og omfattende prosjekt som har stor betydning for Oslo by og for departementsfellesskapet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger vekt på god framdrift og at det er åpenhet rundt utviklingen av prosjektet.

Departementet gir med dette Statsbygg i oppdrag å gjennomføre plan- og designkonkurransen for nytt regjeringskvartal og etterfølgende konkurranse med forhandling. Konkurransestrategien er tidligere avklart med departementet. Det er besluttet at den tverrfaglige begrensede plan- og designkonkurranse skal foregå i tre faser: prekvalifisering, plan- og designkonkurranse og konkurranse med forhandling. Løsningsforslagene skal stilles ut i paviljongen i Høyblokka i mai/juni 2017.

Den vedtatte reguleringsplanen legges til grunn for konkurransen, og for det videre arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Plan- og designkonkurransen, og den etterfølgende konkurransen med forhandlinger samt valg av prosjekteringsgruppe, skal skje i regi av Statsbygg. En rekke mål og rammer må legges til grunn for plan- og designkonkurransen. Nedenfor følger departementets føringer for Statsbyggs arbeid med plan- og designkonkurransen.

Samfunnsmål og effektmål for prosjekt nytt regjeringskvartal, se Prop. 1 S (2016-2017), er fastsatt i samsvar med Finansdepartementets kvalitetssikringsmetodikk for store statlige investeringsprosjekter. Målene legges til grunn for planlegging og styring av arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Samfunnsmål: Regjeringskvartalet er et effektivt departementsfelleskap med nødvendig sikkerhet i et langtidsperspektiv.

Effektmål:

• Har fleksibilitet med hensyn til kapasitet.
• Har nødvendig sikkerhetsnivå.
• Har høy effektivitet.
• Har fleksibilitet i forhold til endring av struktur, oppgavefordeling og arbeidsformer.
• Har en høy miljøstandard.
• Har godt bymiljø, representativitet og tilgjengelighet.

Statsbygg har satt opp sju hovedkriterier med underpunkter som juryen skal bruke for å bedømme konkurranseutkastene. I ikke prioritert rekkefølge: 

• arkitektur og kulturminner
• økonomi og gjennomførbarhet
• åpenhet og byliv
• organisering og effektivitet
• fleksibilitet
• miljø
• sikkerhet 

Statsbygg har foreslått at løsningsforslagene skal evalueres etter en helhetsvurdering basert på de sju kriteriene. Kvalitetssikrer av forprosjektet (nov 2016) påpeker at det da er en fare for at økonomi blir tillagt for liten vekt. Departementet er enig med kvalitetssikrer i dette. Vi ber Statsbygg formulere konkurransevilkårene slik at kriteriet "Økonomi og gjennomførbarhet" blir tillagt tilstrekkelig vekt. Med denne føringen gis Statsbygg fullmakt til å utforme nødvendige underpunkter for å utdype innholdet i kriteriene.

Det er viktig at deltakerne i konkurransen får en god forståelse av hvilken bygningstandard som skal ligge til grunn for løsningsforslagene, se også vurderingene i KS1 (feb 2014) og KMDs oppdragsbrev av 26.06.2014. Departementet legger til grunn at Statsbygg, som en føring for konkurransedeltakerne, angir et maksimalt kostnadstall per kvadratmeter for de nye byggene. Forslag som ikke kan forventes å kunne realiseres innenfor maksimalkostnaden, vil bli avvist.

Videre skal Statsbygg gjennomføre en økonomisk vurdering av totalkostnadene for de enkelte løsningsforslagene som juryen legger til grunn for sitt arbeid. Dette skal også omfatte de deler av kostnadene som ikke er inkludert i det maksimale kostnadstallene pr kvadratmeter for nye bygg.

Statsbygg skal legge forslaget til rom- og funksjonsprogram, datert 01.11.2016, til grunn for plan- og designkonkurransen. Det kan komme enkelte endringer i det endelige rom- og funksjonsprogrammet, eksempelvis mindre justeringer i forholdet mellom omfanget av areal avsatt til fellesområder og areal avsatt til arbeidsplasser. Dette vil imidlertid ikke ha betydning for gjennomføringen av plan- og designkonkurransen.

R5 skal ikke være en del av plan- og designkonkurransen. Foreløpig planlegges at G-blokka gjennomgår en relativt enkel bygningsmessig rehabilitering. Det planlegges en etappevis utbygging, der beslutning om bygging av Feltene B og E vil komme på et senere tidspunkt enn de øvrige. Dette innebærer at det i plan- og designkonkurransen ikke skal legges opp til å plassere fellesfunksjoner i R5, byggefeltene B og E, eller i G-blokka. Det kan imidlertid foreslås å legge fellesfunksjoner i Høyblokka, Møllergt 19 samt i øvrige nye bygg.

Utkastet til Statsbyggs byggeprogram inneholder en gradert del om sikkerhetskrav. Departementet har gjennomgått den graderte delen og har ingen innvendinger mot at denne legges til grunn.

Vi viser til samtaler med Statsbygg om hhv minnested og 22. juli-senteret. Statsbygg kan legge til grunn at det skal etableres et midlertidig minnested mellom G-blokka, Høyblokka, Lindealléen og Akersgata, se departementets brev av 6.2.2015. Reguleringsplanen angir at det permanente minnestedet kan legges til regjeringsparken. Per i dag er det ikke tatt standpunkt til plassering eller omfang av det permanente minnestedet og dette skal ikke løses i plan- og designkonkurransen.

I 2015 ble 22. juli-senteret etablert i Høyblokka, på åstedet der første del av terroren skjedde. Vi ber om forslag fra prosjekteringsgruppene til permanent plassering av 22. juli-senteret. Det er ønskelig at dette er helt eller delvis i eller i tilknytning til første etasje i Høyblokka, eventuelt et annet sted i regjeringskvartalet. Forslag til tilrettelegging for minnested, plassering av 22. juli-senteret, og ny bruk av de to Picasso-kunstverkene i Y-blokka vil ikke være sentrale i bedømmelsen av løsningsforslagene, men vurderes som ideer. For senteret og Picasso-kunstverkene kan forutsetningene endres i senere faser, og løsningsforslagenes evne til å ta opp slike endringer skal tillegges vekt. Departementet vil senere beslutte lokalisering av permanent minnested og 22. juli-senteret, samt bruk av de to Picasso-kunstverkene.

Arealbehov og funksjonelle krav for 22. juli-senteret fremgår av eget rom- og funksjonsprogram fra departementet.

I plan- og designkonkurransen, og i det videre arbeidet med nytt regjeringskvartal, skal Statsbygg legge til grunn prinsippene i miljøprogrammet slik dette nå er besluttet. I klimagassberegningene skal elektrisitet fra nettet og fjernvarme regnes som utslippsfrie energibærere. Vi viser for øvrig til at det skal arbeides videre med energiløsningene i det nye regjeringskvartalet.

I konkurranseprogrammet skal det fastsettes at vesentlig avvik fra konkurransens forutsetninger og rammevilkår vil medføre avvisning. I vurderingene må det tas utgangspunkt i at konkurransens formål er å få gode løsningsforslag med bearbeidings- og utviklingspotensial til å kunne tilfredsstille konkurranseprogrammets krav og mål.

Statsbyggs styringsunderlag og kostnadsestimat for forprosjekt for nytt regjeringskvartal er   kvalitetssikret etter KS2-metodikk. Departementet sikter mot å legge frem forslag til kostnadsramme for forprosjektet for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2017. Vi kommer deretter tilbake til Statsbygg med nytt oppdragsbrev. Det er foreløpig avsatt 68 mill. kroner på kap. 2445 post 30 Prosjektering av bygg til arbeidet med forprosjektet i 2017. Midlene er stilt til disposisjon for Statsbygg gjennom departementets tildelingsbrev for 2017.

 

Med hilsen

Cathrin Sætre (e.f.) ekspedisjonssjef

Jon Blaalid spesialrådgiver