Del 1
Innledning og bakgrunn

Innledning

En enklere hverdag og økt produktivitet

Formålet med denne meldingen er å presentere regjeringens overordnede politikk for hvordan vi i Norge kan utnytte IKT til samfunnets beste.

IKT-politikken må ta utgangspunkt i de store og reelle utfordringene næringsliv og offentlig sektor står overfor når det gjelder produktivitet, omstilling og effektivisering.

Regjeringens IKT-politikk har i lys av dette to hovedmålsettinger:

1. En brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning.

2. Verdiskaping og deltakelse for alle.

Hovedmålsettingene er behandlet i meldingens del II og del III.

Tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett med tilstrekkelig kapasitet er en sentral forutsetning for å nå målene for IKT-politikken. Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon (ekomplan), jf. Stortingets vedtak 24. april 2014 i samsvar med innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen (Innst. 164 S (2013–2014)). Regjeringens politikk for elektronisk kommunikasjon er omtalt i meldingens del IV. Samferdselsdepartementet er hovedansvarlig for denne delen av meldingen.

Digitalisering er sektorovergripende

Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. Bruk av IKT og bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter gjør at vi kan oppnå begge deler.

Digitaliseringen medfører utfordringer som sektorene ikke kan løse hver for seg. Regjeringen ser derfor behov for å ta opp sektorovergripende problemstillinger knyttet til digitalisering som det har en samfunnsmessig merverdi å ha en overordnet og koordinert tilnærming til.

Denne meldingen presenterer ikke status og politikk på alle sektorområdene, men identifiserer viktige felles forutsetninger og innsatsfaktorer.

1 Hovedprioriteringer i IKT-politikken

Regjeringen har fem hovedprioriteringer som gir politikken retning og som tydeliggjør hva regjeringen ser som det viktigste å legge innsats i fremover.

Brukeren i sentrum

Brukerne (innbyggere, offentlige og private virksomheter, samt frivillig sektor) og deres behov, skal være det sentrale utgangspunktet. Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst om.

IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet

Effektiv bruk av IKT styrker næringslivets konkurranseevne og øker samfunnets totale produktivitet. Dette er en forutsetning for finansieringen av fremtidens velferdstjenester. Regjeringen vil legge til rette for at næringslivet og samfunnet for øvrig skal utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. Dette gjennom et tilpasset regelverk, gode rammebetingelser, fjerne hindringer for digitalisering og tilrettelegge for en førsteklasses infrastruktur med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester av høy kvalitet. Norge skal være en del av det digitale indre marked i Europa.

Styrket digital kompetanse og deltakelse

Digital kompetanse, fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet, skal styrkes for å sikre deltakelse og tillit til digitale løsninger. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke. Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er grunnleggende forutsetninger for digitalisering av Norge.

Effektiv digitalisering av offentlig sektor

Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt, og på en måte som reduserer kompleksitet og risiko, slik at gevinster realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. Fellesløsninger skal benyttes til å lage effektive og brukervennlige digitale tjenester for hele offentlig sektor. Det skal legges til rette for samvirke med europeiske løsninger.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet

Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Behandling av personopplysninger skal baseres på gode forholdsmessighetsvurderinger med utgangspunkt i behandlingsformålet. Informasjonssikkerhet og IKT-sikkerhet er en nødvendig forutsetning for tillit til digitale løsninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med en risikobasert tilnærming med utgangspunkt i oppdaterte trussel- og sårbarhetsvurderinger og følges opp gjennom god internkontroll.

2 Utviklingstrekk og utfordringer

Internett og digitalisering har de siste 20 årene forandret samfunnet på en grunnleggende måte. Mens digital teknologi til å begynne med var en teknologi for en liten gruppe spesialister, har den nå blitt en allmenn teknologi og plattform for kommunikasjon som gjennomsyrer både samfunnet og økonomien.

Internett fikk 50 millioner brukere i løpet av sine første tre år som kommersielt nettverk. I dag er det rundt 3 milliarder brukere og nettet er verdens viktigste kommunikasjonsarena og marked. Det er ikke bare mennesker som er koblet til internett, det er også «ting», sensorer, forskjellige typer utstyr og til og med klær. Derav benevnelsen tingenes internett, et raskt voksende globalt nettverk med 15 milliarder tilkoblede enheter.

Samtidig er en annen trend viktig for tilvekst av brukere av internett, nemlig utbredelse av mobiltelefoner. I følge The Economist1 hadde om lag halvparten av verdens voksne befolkning i 2015 en smarttelefon. Andelen er forventet å vokse til 80 prosent i 2020. Det betyr at 80 prosent av verdens befolkning kan være potensielle brukere av nettet med de muligheter og utfordringer det bringer med seg. Andre har anslått at innen 2020 vil 90 prosent av verdens befolkning over seks år ha mobiltelefon.2 Parallelt med dette utvikles mobilnettene verden over til å kunne levere stadig raskere datatrafikk.

Stor utbredelse av høykapasitets bredbånd legger grunnlaget for konvergens av medier. Audiovisuelle medier (lyd og video), tradisjonell kringkasting og en mengde andre digitale tjenester smelter sammen.

Samtidig skaper IKT-basert innovasjon grunnlaget for automatisering som kan bidra til at gamle arbeidsplasser forsvinner, mens nye kommer til. I dette ligger det også muligheter. Produktivitetskommisjonen trekker frem at automatisering av saksbehandling og muligheten for kommunikasjon mellom IT-systemer vil kunne ha innvirkning på hvordan offentlige oppgaver organiseres og utformes i fremtiden.

Utviklingen av stordata («big data») er mulig på grunn av økende kapasitet i både datamaskiner og nettverk og den enorme datastrømmen som flyter fra alle enheter koblet til internett. Nye analysemetoder skaper ny innsikt og forretningsmuligheter, men utfordrer personvernet på nye måter.

Personopplysninger har blitt et nytt betalingsmiddel på internett. De fleste brukerne synes å akseptere dette i bytte mot «gratis» tilgang til sosiale plattformer og andre tjenester.

Skytjenester begynner å bli den dominerende måten å levere IKT-tjenester på, særlig til forbrukere og til næringslivet. Offentlig sektor følger etter. Skytjenestenes skalerbarhet og «betal for det du bruker-prinsippet» kan være gode løsninger for kjøpere av IKT som ser etter kostnadseffektive løsninger.

Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor i dag. Å utvikle og ta i bruk ny teknologi er en forutsetning for å nå klimamålene, både nasjonalt og globalt. Det finnes betydelige muligheter innen IKT for å bidra til mindre klimagassutslipp og bedre miljø. Smart anvendelse av digital teknologi kan blant annet muliggjøre en bedre ressursutnyttelse og mer effektiv energibruk.

Den enorme framveksten av sosiale medier er et annet viktig utviklingstrekk. I forlengelsen av dette har vi den såkalte delingsøkonomien og populære tjenester som overnattingstjenesten Airbnb og drosjeappen Uber. Det er anslått at størrelsen på delingsøkonomien globalt er om lag 40 milliarder kroner og at den vokser med 25 prosent per år.3 Delingsøkonomien representerer ofte en konkurransemessig utfordring for etablerte næringer, men den gir også økte valgmuligheter for brukerne og er en viktig mulighet for innovasjon og nye arbeidsplasser.

Nettbaserte plattformer (for eksempel Google, Facebook og Amazon) spiller en stadig viktigere sosial og økonomisk rolle. Eierne av slike plattformer får i kraft av sin størrelse en meget dominerende posisjon og påvirker konkurransevilkårene for andre tjenestetilbydere på internett. Dette skaper utfordringer for regulerende myndigheter, også fordi plattformene brukes over hele verden.

Nettnøytralitet handler om utfordringer knyttet til ikke-diskriminering av kommunikasjon og innholdsdistribusjon på nett. Dette er et tema som blir viktigere i takt med økende mediekonvergens, når om lag 150 nettsteder (som for eksempel Netflix og YouTube) står for hovedtyngden av all trafikk på internett.

De fleste kritiske infrastrukturer og samfunnsviktige funksjoner er i dag digitalisert. Kompleksiteten i IKT-systemer og avhengigheter mellom systemer blir stadig større. Dette medfører nye typer sårbarheter som må håndteres. Disse utfordringene forsterkes av et voksende gap mellom tilbudet av, og etterspørsel etter, avansert IKT-kompetanse.

Prioriteringene i den nasjonale IKT-politikken påvirkes av utviklingen internasjonalt. IKT-politikken er derfor et viktig område for internasjonalt samarbeid. Norges innsats er særlig rettet mot EU, OECD og det nordiske samarbeidet. I Europa er det enighet om at flere store utfordringer i IKT-politikken er felles, og best kan løses i fellesskap. Et eksempel er EUs satsing for å fremme et digitalt indre marked i Europa.

Den teknologiske utviklingen medfører organisatoriske og styringsmessige utfordringer, men også muligheter. Teknologiutvikling og digitalisering av offentlig sektor er en drivkraft i forvaltnings- og tjenesteutviklingen. Digitaliseringen endrer forholdet mellom offentlige tjenestetilbydere og publikum på flere måter, blant annet ved at det legges til rette for nye samhandlingsformer. Med endringer i informasjonsflyt utfordres etablerte ansvarsgrenser mellom virksomheter og sektorer og skaper styringsmessige utfordringer.

Norsk økonomi står overfor betydelige utfordringer. Lavere etterspørsel fra norsk sokkel demper den økonomiske veksten. Nedgangen har blitt forsterket av det kraftige fallet i oljeprisen. Arbeidsledigheten har økt, særlig i fylker med tilknytning til oljesektoren. Dette har også følger for andre næringer. Oljesektoren vil også framover være en viktig sektor i norsk økonomi, men over tid vil Norge måtte omstille seg til mer kunnskapsbaserte næringer. Samtidig har veksten i produktiviteten gått ned. Asyl- og flyktningkrisen setter vår omstillings- og produktivitetsevne ytterligere på prøve. Også internasjonalt er det økonomiske utfordringer. Teknologiutviklingen vil kunne bidra til å løse denne typen utfordringer. Dette forutsetter at vi evner å finne nye måter å prosessere informasjon på, at vi evner å ta i bruk nye arbeidsformer og løse oppgaver på nye måter.

3 IKTs bidrag i økonomien

Egenskaper ved IKT

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har noen særegne egenskaper.4 For det første omtales IKT gjerne som en generell bruksteknologi, i den forstand at teknologien kan anvendes til mange ulike formål. For det andre er IKT-goder nettverksgoder, noe som betyr at nytten av godene øker med antall brukere. For det tredje kan IKT brukes til å produsere digitale goder som ikke kan produseres på annen måte. Slike goder kan reproduseres uten at det gir ekstra kostnader. Disse egenskapene ved IKT gjør at innføring av IKT i økonomien kan gi store produktivtetsgevinster.

Det er gjort en rekke studier av betydningen IKT har for økonomisk verdiskaping. Selv om det historisk har vært vanskelig å kvantifisere IKTs bidrag til produktivitetsveksten, er det slått fast at IKT har gitt betydelige bidrag til økonomisk vekst. En studie5 viser at digitaliseringen stod for 30 prosent av produktivitetsutviklingen i Norge i perioden 1995–2005 og om lag 50 prosent i perioden 2006–2013. En internasjonal studie påpeker at mellom 2001 og 2011 stod digitalisering for 30 prosent av veksten i BNP i EU.6 Flere studier indikerer også at det kan være sterke veksteffekter fra investeringer i IKT-infrastruktur (bredbånd).

Samtidig skjer det en utvikling som ofte ikke vil fanges opp i den offisielle statistikken. Et eksempel på dette er utviklingen innenfor kamera- og fotobransjen. Tidligere var dette en næring som sysselsatte mange og som hadde utstrakte støttetjenester. Med digital fototeknologi og fildelingstjenester er store deler av denne næringen forsvunnet. Til gjengjeld har produktene, fotografering, og bildedeling nærmest blitt gratis for konsumentene. Bidraget til BNP fra tjenester knyttet til fotografering har mest sannsynlig gått ned, mens bruken er mangedoblet og konsumentene får bedre og langt billigere tjenester enn før.

IKT-næringen

Gitt betydningen av digitaliseringen, er det også viktig å peke på at vi har en levedyktig norsk IKT-næring som leverer varer og tjenester til digitaliseringen, både innenfor offentlig og privat sektor.

Sammenliknet med annet næringsliv har IKT-næringen hatt en enorm produktivitetsvekst. I 2013 sto næringen for 4,9 prosent av verdiskapingen i Norge og 3,8 prosent av fastlandssysselsettingen. Skreddersydde IT-tjenester er Norges største IKT-bransje med 36,6 prosent av verdiskapingen i 2013, etterfulgt av telekom med 22,8 prosent av verdiskapingen. Av de fire store nordiske landene har Norge den største IKT-næringen i forhold til innbyggertallet.7

Også den norske IKT-næringen har blitt påvirket av nedgangen i den norske petroleumsnæringen, da IKT-næringen er en viktig leverandør til denne sektoren. Av den grunn blir digitaliseringen av det øvrige næringslivet og offentlig sektor viktig som satsingsområde for næringen i årene som kommer.

Framtidsutsikter

De siste årene har produktivitetsutviklingen i Norge stagnert etter en markant vekst på 1990- og første halvdel av 2000-tallet. Dette er en utvikling vi også finner i en del andre land, og det er bekymringsfullt for framtidig inntekts- og velstandsutvikling.

Regjeringen satte i 2014 ned Produktivitetskommisjonen som fikk i oppgave å belyse produktiviteten i norsk økonomi. Produktivitetskommisjonen peker i sin første rapport på at mer og bedre bruk av teknologi vil være avgjørende for økt produktivitet både i offentlig sektor og i næringslivet (NOU 2015: 1).

Produktivitetskommisjonens andre rapport (NOU 2016: 3) peker på behovet for at Norge må omstille seg fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi. Ressursrikdommen har gitt Norge store inntekter, men har samtidig hatt betydelig påvirkning på næringsstrukturen og kan ha svekket insentivene til utdanning, forskning, entreprenørskap og innovasjon. En lite diversifisert økonomi er særlig sårbar for svingninger i prisene på enkeltvarer, noe Norge nå opplever med nedgangen i oljeprisen. Produktivitetskommisjonen legger til grunn at oljesektoren også framover vil være viktig i norsk økonomi, men at Norge over tid vil måtte basere seg på en omstilling til en mer kunnskapsbasert økonomi. IKT vil måtte spille en viktig rolle i denne omstillingen.

Perspektivmeldingen (Meld. St. 12 (2012–2013) fremhever utfordringen med en aldrende befolkning. I 2060 vil det være fire personer over 67 år for hver tiende yrkesaktiv, mot 2,2 i 2012. Det er en tilnærmet dobling av forsørgerbyrden per yrkesaktiv. Samtidig opplever Norge en kraftig tilstrømming av asylsøkere og flyktninger. Det er grunn til å anta at flyktningene som nå kommer i gjennomsnitt vil ha en adskillig lavere arbeidstilknytning enn befolkningen ellers, i hvert fall på kort sikt.8 Dette vil ytterligere bidra til å redusere andelen yrkesaktive sammenlignet med den ikke-yrkesaktive andelen av befolkningen.

De demografiske endringene medfører behov for store omstillinger. Vi må bli mer produktive. Det vil si at vi blir i stand til å produsere flere varer og tjenester med gitt ressursinnsats. Økt automatisering av kommunikasjon og saksgang i og mellom virksomheter, og mellom virksomheter og innbygger og næringsliv, kan bli et viktig grep. Et annet eksempel er velferdsteknologi som kan avhjelpe behovet for manuell bistand til eldre og hjelpetrengende. Både i Produktivitetskommisjonens rapport og i Perspektivmeldingen pekes det på at bruk av teknologi står sentralt for å forbedre og fornye offentlig sektor i Norge, og at det er et stort uutnyttet potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom bruk av IKT.

4 Norges digitale tilstand

En digital hverdag

Da den forrige stortingsmeldingen om IKT-politikken – Digital Agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping9 – ble lagt fram var Norge allerede et modent internettmarked. En stor andel av befolkningen hadde tilgang til internett, og en stor andel brukte internett daglig. I tiden etter har Norge opprettholdt posisjonen som et av de ledende landene på dette området10 og det har vært fortsatt vekst i nordmenns nettbruk. Enda flere har fått tilgang til internett, og flere bruker nettet daglig.

Kilde: TNS Gallup Forbruker & Media.

I 4. kvartal 2015 hadde 97 prosent av befolkningen over tolv år tilgang til internett, enten hjemme, på jobb eller skole eller andre steder. 90 prosent brukte internett daglig. I 2011 var det 92 prosent som hadde tilgang og 79 prosent brukte internett daglig.11

Gjennomsnittshastigheten for bredbånd har økt markant. Samtidig har det skjedd en utvikling i hvilke enheter vi bruker til å komme oss på nett. Smarttelefonen og nettbrettet har for alvor gjort sitt inntog i denne perioden, se figur 4.2.

Kilde: TNS Gallup Interbuss Q2 2011 og Q4 2015.

Veksten i den digitale infrastrukturen har lagt til rette for at bruken av digitale tjenester blir en integrert del av hverdagen. Digitaliseringen gir seg uttrykk i endret atferd og nye forventninger på flere områder. For eksempel er vi på nett hele døgnet og vi forutsetter at informasjon er tilgjengelig på nett når vi måtte ønske det.

Tiden vi bruker på internett har også økt, fra 112 minutter i 2013 til 120 minutter i 2014. Aldri før har befolkningen brukt så mye tid i gjennomsnitt på internett per dag.12

Bruk av IKT i næringslivet

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer årlig tall for bruk av IKT i næringslivet.13 Undersøkelsen viser klare forskjeller i IKT-bruk mellom store og mindre bedrifter, med de største bedriftene som de mest aktive brukerne av IKT. SSBs undersøkelser viser videre at blant bedrifter med minst ti ansatte har bruken av sosiale nettverk, som Facebook og LinkedIn, økt jevnt de to siste årene. I 2015 brukte seks av ti bedrifter sosiale nettverk. Videre viser SSBs undersøkelse at andelen bedrifter som bruker skytjenester har økt fra 29 prosent i 2014 til 38 prosent i 2015. Andelen bedrifter med raskt bredbånd har også økt jevnt de siste årene. I 2011 hadde 17 prosent av bedriftene bredbånd med minst 30 Mbit/s i hastighet på nedlasting, mens andelen i 2015 var 37 prosent. 80 prosent av bedriftene hadde i 2015 egen hjemmeside.

4.1 Digitalisering av offentlige tjenester

Norge har lykkes på mange områder i arbeidet med å digitalisere offentlige tjenester. Statlige virksomheter og kommuner tilbyr stadig flere digitale tjenester og bruken av tjenestene øker betydelig. Bruken av offentlige tjenester på nett har økt med 235 prosent fra 2010 til 2015.14

Sterk vekst i bruk av felles innloggingsløsning

ID-porten er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester på nett. I 2010 var det 20 millioner innlogginger til offentlig tjenester via ID-porten. I 2015 var antall innlogginger drøyt 67 millioner.

Figur 4.3 viser nøkkeltall for ID-porten de siste fire årene. Antall offentlige virksomheter som benytter ID-porten som innloggingsløsning og antallet digitale tjenester med innlogging via ID-porten, viser betydelig vekst. Difi, som forvalter ID-porten, forventer en videre vekst på om lag 20 prosent per år.

Kilde: Difi.

Tallene for ID-porten viser at det har skjedd en betydelig digitalisering i offentlig sektor de siste årene. Mange hundre tjenester er digitalisert og tilgjengelig via innloggingsløsningen. 220 nye virksomheter har tatt i bruk ID-porten for digitale tjenester i perioden og transaksjonstallene viser at tjenestene brukes i stort omfang.

Stor bruk av elektroniske tjenester i næringslivet

Altinn ble åpnet i desember 2003 og har hatt stor betydning for utbredelse av elektroniske skjemaer og tjenester. Nesten ingen andre land kan vise til tilsvarende utbredelse av elektroniske tjenester til næringslivet.15 Altinn er spesielt utviklet for å legge til rette for å samordne digitale tjenester på tvers av forvaltningen, slik at brukernes dialog med det offentlige kan skje enklere og raskere. Altinnplattformen skal ivareta datautveksling med bedrifter, frivillige organisasjoner og privatpersoner. Brukerne kan sende inn skjemaer gjennom hvilken som helst nettportal eller direkte fra virksomhetens datasystem. De offentlige virksomhetene kan sende meldinger tilbake til brukernes meldingsbokser eller gi innsyn i aktuelle opplysninger.

Over 200 millioner digitale skjemaer og meldinger er sendt via Altinn siden starten. Figur 4.4 viser veksten de siste årene. I 2015 leverte dagens tjenesteeiere mer enn 28 millioner meldinger til Altinns meldingsboks. Nesten 3,5 millioner personlige brukere åpnet slike meldinger i 2015.

Kilde: Brønnøysundregistrene.

Fra samtykke til reservasjon

Endringer i forvaltningsloven og eForvaltningsforskriften trådte i kraft i 2014. Kravet om å innhente samtykke fra mottakeren for å kunne henvende seg digitalt til innbyggere, næringsdrivende og andre, ble opphevet. For innbyggere ble kravet om samtykke erstattet med en adgang til å reservere seg mot å få enkeltvedtak og andre viktige meldinger fra forvaltningen digitalt. Næringsdrivende og andre brukergrupper har ikke en tilsvarende reservasjonsadgang.

Det er få personer som har valgt å reservere seg. Per 31. mars 2016 var det 96 831 personer som hadde reservert seg mot å få enkeltvedtak og andre viktige meldinger fra forvaltningen digitalt. Dette utgjør om lag to prosent av befolkningen over 15 år. Det beskjedne antallet som reserverer seg, sammen med økningen i bruken av offentlige digitale tjenester, viser at innbyggerne er klare for å kommunisere digitalt med offentlig sektor. Overgangen fra krav om samtykke til en reservasjonsadgang, har også gjort digital kommunikasjon med innbyggerne vesentlig enklere for forvaltningen.

Selvangivelsen

Overgangen fra samtykke til reservasjon har hatt vesentlig effekt for Skatteetaten. Tre av fire skatteytere får nå selvangivelsen og skatteoppgjøret elektronisk.

Digitale tjenester i NAV

NAV er en etat som til enhver tid har kontakt med en stor del av befolkningen. Om lag 2,8 millioner innbyggere får ytelser fra NAV, blant annet barnetrygd, sykepenger, pensjon og ytelser ved arbeidsledighet.

NAV håndterte om lag 130 millioner henvendelser i 2014. Disse henvendelsene var av ulik karakter og om lag 64 prosent av henvendelsene ble håndtert via nav.no.

Helsenorge.no – kvalitetssikret helseinformasjon

Helsenorge.no er helse- og omsorgstjenestens portal for helseinformasjon og selvbetjeningsløsninger for befolkningen. Portalen ble åpnet 15. juni 2011 og er en veiviser til helsetjenesten og selvbetjeningsløsninger i helsesektoren. Portalen presenterer også informasjon om forebygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient.

Helsenorge.no skal utvikles videre til å bli den sentrale veiviseren til helsetjenester, med interaktive tjenester tilpasset den enkeltes behov. Fra helsenorge.no kan man logge inn på «Min helse» og få tilgang til personlige tjenester som blant annet «Mine resepter», «Mine vaksiner», «Mine egenandeler» og «Min pasientjournal» (Helse Nord). Innbyggerne får også tilgang til egen Kjernejournal16 etter hvert som den innføres i hele landet. Over halvparten av Norges befolkning har fått Kjernejournal per mars 2016. Flere tjenester er under utvikling og noen tjenester prøves først ut i utvalgte områder.

Figur 4.5 viser antall besøk på Helsenorge.no fra februar 2015 – januar 2016.

Kilde: helsenorgebeta.net

E-resept

Resepter er en tjeneste som nærmer seg full-digitalisert. E-resept er både en viktig tjeneste for den enkelte innbygger og en samhandlingstjeneste mellom aktører som håndterer resepter og legemiddelinformasjon. E-resept er i utstrakt bruk hos fastleger, bandasjister og apotek i hele landet. Innføring av e-resept på sykehus er godt i gang i alle helseregionene.

Kilde: Apotekforeningen/FarmaPro.

Brønnøysundregistrene – Digitale registertjenester

Andelen elektroniske innsendinger til Brønnøysundregistrene har vært økende over mange år og var samlet på om lag 80 prosent i 2014. Siden mars 2014 har alle som sender inn digitalt til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret fått svar digitalt i Altinn, innen én time etter at vedtaket er fattet.

Fra og med 2015 skjer all innsending av årsregnskap til Regnskapsregisteret og utsendelse av vedtak fra Regnskapsregisteret elektronisk.

A-ordningen – én melding, tre etater

A-ordningen ble innført 1. januar 2015 og er et eksempel på digital samordning. Ordningen omfatter rapportering av arbeidsforholds- og inntektsopplysninger til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå. Fem skjemaer med til dels de samme opplysningene har blitt til én månedlig innrapportering – a-meldingen. Tidligere rapporterte arbeidsgivere til dels de samme opplysningene til disse etatene, på forskjellige tidspunkter, basert på krav i forskjellige skjema. Rapporteringen skjer nå enten fra lønnssystem eller via registrering i Altinn, og transporteres i en felles kanal til mottaksløsningen i Skatteetaten. Det er kun unntaksvis mulighet for bruk av papirskjema. Opplysningene distribueres deretter videre til den enkelte etat, basert på etatens hjemmel til å motta opplysningene.

Kilde: Prop. 1 S (2015–2016). NFD.

A-ordningen har medført at rapporteringen til etatene i all hovedsak nå skjer elektronisk og muliggjort betydelige forenklinger og besparelser for arbeidsgivere og andre opplysningspliktige. Ordningen er basert på et felles regelverk med felles begreper for de tre etatene – a-opplysningsloven.17

Nye digitale tjenester i staten

Omtalene og tallene ovenfor viser utviklingen for noen sentrale tjenester og fellesløsninger. Det pågår omfattende digitaliseringsarbeid i statsforvaltningen. I vedlegg 1 er en liste over nye digitale tjenester rettet mot innbyggere, frivillig sektor og næringsdrivende. Listen omfatter tjenester som er lansert etter 1. januar 2013.

4.2 Internasjonale sammenligninger

Norge scorer generelt høyt i internasjonale rangeringer for IKT-utvikling. Den raske utviklingen tilsier allikevel at vi hele tiden må forbedre oss for å kunne henge med blant de beste og for å kunne utnytte digitaliseringens potensiale for økt produktivitet i enda sterkere grad.

EU

• Tilkoblingsmuligheter (connectivity),

• menneskelig kapital (human capital),

• bruk av internett (use of Internet),

• digitalisering i næringslivet (integration of digital technology) og

• digitalisering av offentlige tjenester (digital public services).

EUs Digital Economy and Society Index (DESI) er en indeks som måler europeiske lands digitale utviklingsnivå. Indeksen er satt sammen av indikatorer fordelt på fem hoveddimensjoner (jf. figur 4.8):

Kilde: EU-kommisjonen. 2016.

Basert på resultatene av disse indikatorene er landene fordelt i fire grupper (figur 4.9): falling behind («sakker akterut»), catching up («i ferd med å ta igjen forspranget»), lagging ahead («mister forspranget») og running ahead («i ferd med å ta ledelsen»). Norge er i gruppen «running ahead» sammen med Nederland, Estland, Tyskland, Malta, Østerrike og Portugal. Dette er gruppen for land som scorer over gjennomsnittet i EU totalt sett, og som har utviklet seg raskere enn gjennomsnittet av landene i EU siste år. Norge scorer godt over gjennomsnittet i EU på alle fem dimensjoner i indeksen. Norge ligger også over gjennomsnittet av landene i gruppen «running ahead» på alle dimensjoner. Sammenlignet med de 28 EU-landene er Norge totalt sett nummer to på rankingen etter Danmark. På indikatoren for vekst siste år er Norge nummer tre etter Portugal og Ungarn.

Kilde: EU-kommisjonen. 2016.

EUs Digital Agenda Scoreboard18 viser blant annet at 88,7 prosent av innbyggerne (mellom 16 og 74 år) i Norge var hyppige brukere av internett i 2015, mens gjennomsnittet for EU var 67,4 prosent. 81,3 prosent av innbyggerne i Norge har hatt digital kontakt med offentlige myndigheter de siste tolv månedene, mens gjennomsnittet for EU var 46,2 prosent. EUs tall viser videre at kun 1,46 prosent av befolkningen i Norge (mellom 16 og 74 år) aldri hadde brukt internett i 2015. Til sammenligning hadde 16,4 prosent av befolkningen i EU aldri brukt internett på samme tidspunkt.

I EU-kommisjonens eGovernment Benchmark Report19 for 2015 blir Norge rangert i gruppen for teknologisk modne land, sammen med Danmark, Finland, Island, Nederland og Sverige.

FN-rangeringer

Også FN gjør internasjonale sammenligninger av landenes e-forvaltning. Rapporten «United Nations e-Government Survey»20 er en sammenligning av 193 medlemslands e-forvaltning.

I 2014 rangeres Norge som nummer 1321 totalt sett. Dette er en nedgang fra 2012, da Norge var rangert som nummer åtte. Norge scorer høyt på kompetanse og digital infrastruktur i 2014, mens scoren har falt for digitale tjenester. Fra å være rangert høyest på digitale tjenester i 2008 har Norge falt til 18. plass i 2014. Det er spesielt for mer avanserte tjenester22 norsk forvaltning scorer relativt lavt.

I Norge har de totale driftsutgiftene over statsbudsjettet økt betydelig siden 2007 som vist i figur 4.10. Offentlig sektor investerer også flere milliarder kroner i IKT hvert år. Se også omtale av utgifter til innkjøp av IKT i offentlig sektor i kapittel 12.

Kilde: DFØ, bearbeidet av KMD.

Produktivitetskommisjonen (NOU 2016: 3) viser til at en sterk drivkraft for mange av landene som har hatt framgang, er at finanskrisen i 2008 har gjort det nødvendig med tiltak for å begrense offentlige utgifter. Det har vært satset på digitalisering for å bidra til effektivisering av offentlige tjenester og utgiftsreduksjoner i offentlig sektor. Den samme drivkraften har ikke norsk offentlig sektor hatt. Her kan det være et betydelig potensiale som Norge må utnytte i det Norge også går inn i strammere økonomiske tider.

5 Sammendrag

Del I Bakgrunn – utviklingstrekk og internasjonale sammenligninger

Del I beskriver regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer i IKT-politikken. Den omhandler også viktige utviklingstrekk og presenterer internasjonale sammenligninger.

Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. Bruk av IKT og bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter gjør at vi kan oppnå begge deler.

Prioriteringene i den nasjonale IKT-politikken påvirkes av utviklingen internasjonalt. IKT-politikken er derfor et viktig område for internasjonalt samarbeid.

Det er gjort en rekke studier av betydningen av IKT for økonomisk verdiskaping. Selv om det historisk har vært vanskelig å kvantifisere IKTs bidrag til produktivitetsveksten, er det slått fast at IKT har gitt, og fortsatt vil gi, betydelige bidrag til økt produktivitet og økonomisk vekst.

Produktivitetskommisjonen peker i sin første rapport på at mer og bedre bruk av teknologi vil være avgjørende for økt produktivitet både i offentlig sektor og i næringslivet (NOU 2015: 1). Produktivitetskommisjonen legger til grunn at oljesektoren også framover vil være viktig i norsk økonomi, men at Norge over tid vil måtte basere seg på en omstilling til en mer kunnskapsbasert økonomi. IKT vil spille en viktig rolle i denne omstillingen.

Norge er et modent digitalt marked. En stor andel av befolkningen har tilgang til internett, og en stor andel bruker internett daglig. Flere tjenesteytende næringer, som bank, finans og reiseliv har i betydelig grad digitalisert sine forretningsprosesser med store effektiviseringsgevinster. Norge har også lykkes på mange områder i arbeidet med å digitalisere offentlige tjenester. Statlige virksomheter og kommuner tilbyr stadig flere digitale tjenester og bruken av tjenestene øker betydelig.

Norge scorer generelt høyt i internasjonale rangeringer for IKT-utvikling. Den raske utviklingen tilsier allikevel at vi hele tiden må forbedre oss for å kunne henge med blant de beste. Dette er essensielt for å kunne utnytte digitaliseringens potensiale for omstilling og økt produktivitet i enda sterkere grad i tiden framover.

Del II IKT-politikk for en brukerrettet og effektiv forvaltning

Digitalisering kan gi store produktivitetsgevinster. Meldingens del II omhandler hvordan regjeringen, gjennom en sterk og strategisk satsing, vil legge til rette for at offentlig sektor er i stand til å realisere disse gevinstene. Med denne meldingen varsler regjeringen et digitalt taktskifte og høyere ambisjonsnivå. Regjeringen setter brukerens behov i sentrum. Tjenester skal oppleves som helhetlige og sammenhengende.

Offentlige virksomheter har ulike utgangspunkt for sin digitalisering. Mange sektorer er kommet langt i sitt digitaliseringsarbeid, men det er mer å hente. Regjeringen varsler i meldingen en styrking av digitalt førstevalg og fortsatt arbeid i retning av digital selvbetjening og det som ofte omtales som automatisert saksbehandling. Det innebærer for eksempel at vedtak kan fattes og tjenester tilbys uten at innbyggeren må søke om å få tjenesten. Regjeringen vil at det skal arbeides systematisk for å oppnå dette. De ulike sektorene må kartlegge hvordan digitalt førstevalg best kan fullføres på deres områder og utarbeide konkrete planer for dette.

Bedre digitale tjenester forutsetter at forvaltningen styrker arbeidet med informasjonsforvaltning. Dette kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Fra å måtte spørre brukerne på nytt om informasjon de allerede har levert til forvaltningen, skal informasjon til forvaltningen kunne leveres kun én gang. For å få dette til må forvaltningen ha bedre oversikt over den informasjonen den besitter. Denne meldingen varsler flere grep for å legge til rette for dette.

Dette arbeidet forutsetter at forvaltningen også gjenbruker informasjon eller løsninger som dekker behov som flere virksomheter har. Meldingen varsler at både stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å lage brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester. Meldingen presenterer strategiske prinsipper som skal ligge til grunn for dette arbeidet. Å legge til rette for samvirke med løsninger i andre europeiske land er viktig. Dette gjøres blant annet gjennom norsk deltakelse i EU-programmet CEF Digital som understøtter etablering av en felles europeisk digital infrastruktur.

De fleste tjenestene som brukes fra offentlig sektor er kommunale. Meldingen legger derfor opp til at statlige virksomheter tar et større ansvar for å utvikle tjenester som kommunesektoren kan benytte. Difi og KS (kommunesektorens organisasjon) vil få en sentral rolle i å legge til rette for dette. Meldingen varsler også nasjonale overordnede prioriteringer og veivalg for å fremme digitale løsninger i helse- og omsorgssektoren.

Meldingen beskriver den strategiske tilnærmingen til styring og samordning av digitaliseringsarbeidet. Regjeringen vil opprettholde at den enkelte sektor har ansvar for egen virksomhetsutvikling. Samtidig skal Difi styrkes som samordningsorgan for digitalisering i offentlig sektor i samarbeid med andre viktige aktører, som KS og Brønnøysundregistrene.

Regjeringen mener det er behov for å ta nasjonale grep for å få økt digitalisering av oppgaver som løses på tvers i forvaltningen og varsler i meldingen flere tiltak som skal understøtte dette. Statlige virksomheter vil på mange fagfelt ha et større samlet kompetansemiljø og mer ressurser enn for eksempel den enkelte kommune kan ha. Statlige virksomheter har derfor bedre forutsetninger for å kunne være pådrivere og ta en koordinerende rolle i arbeidet med å lage gode digitale tjenester på tvers av forvaltningsnivåer.

Et forsiktig anslag over innkjøp av IKT i offentlig sektor i 2014 er 16,6 milliarder kroner.23 Det er viktig å sørge for at vi får best mulig nytte av disse investeringene. Å sørge for mer profesjonaliserte digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor er en viktig del av dette. Slik profesjonalisering vil også kunne gi en sterkere innovasjonsimpuls til næringslivet.

For å hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter har regjeringen fra 2016 etablert Digitaliseringsrådet. Rådet tilbyr kvalitetssikring i alle faser av digitaliseringsprosjekter og skal bidra til at færre prosjekter overskrider sine budsjetter. Fra 2016 er det også etablert en ny medfinansieringsordning for statlige digitaliseringsprosjekter. Dette er et stimuleringstiltak for å øke digitaliseringstempoet og gi reell gevinstrealisering.

Del III IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle

Del III beskriver hvordan den digitale økonomien kan bidra til vekst og sysselsetting. Regjeringen vil legge til rette for at Norge utnytter mulighetene IKT gir for verdiskaping og innovasjon gjennom tilpasning av regelverk, gode rammebetingelser og fjerning av hindringer.

Utfordringene knyttet til det digitale rom er globale og internasjonalt samarbeid er en nødvendig forutsetning for å lykkes med IKT-politikken. EU har etablert et velfungerende marked for fysiske varer og tjenester som Norge er del av. Det finnes imidlertid fortsatt en rekke hindringer for fri flyt av digitale tjenester over landegrensene. Dette er bakgrunnen for EUs arbeid med en strategi for det digitale indre markedet (DSM-strategien). EUs strategi for et digitalt indre marked er et viktig utgangspunkt for denne stortingsmeldingen.

Regjeringen legger vekt på betydningen digitalisering og digital teknologi har for samfunnets utvikling generelt, dets evne til innovasjon, og at de fremtidige mulighetene for økt produktivitet og økonomisk vekst blir utnyttet for å understøtte den omstillingen norsk økonomi må gå inn i etter oljealderen. Regjeringen vil derfor legge til rette for at vi kan utnytte og forstå datadrevet innovasjon og teknologibruk slik at vi kan hente ut gevinstene og håndtere utfordringene. Eksempler på dette er fremveksten av delingsøkonomien, viderebruk av offentlige data, bruk av stordata samt utviklingen av smarte byer.

I møte med denne utviklingen må myndighetene følge med på den raske innovasjonstakten og samtidig legge til rette for fremveksten av nye innovative tjenester og produkter. Dette gjelder ikke minst for delingsøkonomien hvor regjeringen er opptatt av å finne den riktige balansen mellom å ta hensyn til samfunnsmessig viktige verdier og å åpne opp for innovasjon. Det er i den forbindelse viktig å være varsom med å pålegge nye delingstjenester reguleringer og plikter som kan begrense potensialet for innovasjon og økonomisk vekst.

Selv om Norge har høy bruk av IKT i befolkningen, er det mange som av ulike grunner ikke får tatt del i den digitale utviklingen. Derfor er en av hovedprioriteringene i IKT-politikken økt digital kompetanse og deltakelse. Digital kompetanse skal, fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet, styrkes for å sikre deltakelse og tillit til digitale løsninger. Universell utforming av IKT bygger på tanken om at digitale tjenester skal være tilgjengelig for alle – uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå, og er et viktig element i regjeringens IKT-politikk.

For å unngå digitale skiller i befolkningen, mener regjeringen at alle kommuner bør ha et veiledningstilbud til innbyggere som har behov for hjelp til digital deltakelse. Dette kan for eksempel være en del av folkebibliotekenes generelle veiledningstilbud, kommunens servicekontor eller veiledning fra kommunale fagavdelinger. Meldingen varsler at regjeringen vil inngå en samarbeidsavtale med KS om et slikt konsept. Konseptet vil utvikles i samarbeid med KS og aktuelle statlige etater med mange innbyggerrettede tjenester. Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer. Meldingen varsler at regjeringen vil legge til rette for økt bruk av velferdsteknologi og mobil helseteknologi for å styrke brukernes mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser.

Digitalisering har hatt store økonomiske og strukturelle konsekvenser for mediebransjen. Samtidig skaper den teknologiske utviklingen nye utfordringer, for eksempel for opphavsretten og reguleringer på medieområdet hvor regjeringen har pågående prosesser.

IKT-kompetanse og -forskning er en grunnleggende forutsetning for digitalisering av Norge. Grunnopplæringen i skolen må derfor legge til rette for kunnskap både om effektiv bruk av IKT og om muligheter for å skape noe med IKT. Høy kvalitet innen IKT-forskningen er med på å sikre kompetanse og tilgang til nye ideer i næringsliv og offentlig forvaltning, og er på denne måten med på å gi grobunn for både nyetableringer og økt produktivitet.

Den digitale utviklingen utfordrer etablerte personvernprinsipper. Samtidig kan ny teknologi gi nye muligheter for styrket personvern. Personopplysninger registreres og lagres i stadig større grad. Opplysningene fremstår som mer tilgjengelige og kan enkelt kobles mot andre data. Godt personvern er en av regjeringens hovedprioriteringer. Personvern skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Regjeringen vil legge til rette for at den enkelte i størst mulig grad har råderett over egne personopplysninger. Behandling av personopplysninger skal baseres på gode forholdsmessighetsvurderinger med utgangspunkt i formålet med behandlingen.

De fleste kritiske infrastrukturer og samfunnsviktige funksjoner er i dag digitalisert. Dette medfører nye sårbarheter i samfunnet. Digitalisering har medført at flere samfunnsområder er gjensidig avhengig av hverandre og situasjonen er blitt mer kompleks. Det er derfor en forutsetning at digitale systemer er sikre og pålitelige, og at virksomheter og privatpersoner har tillit til at systemer og nettverk fungerer som de skal. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med en risikobasert tilnærming med utgangspunkt i oppdaterte trussel- og sårbarhetsvurderinger. Informasjonssikkerhet skal følges opp gjennom god internkontroll.

Del IV Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon – elektronisk kommunikasjon for økt produktivitet og en enklere hverdag

Stortinget har bedt regjeringen fremme en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon (ekomplan). Stortingets bestilling er en god anledning for regjeringen til å presentere viktige deler av ekompolitikken. Ekomplanen omhandler derfor flere tema enn det som ble etterspurt av Stortinget.

Regjeringen legger frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon som både skal skape gode vilkår for konkurranse og innovasjon og samtidig sørge for at folk over hele landet får sikre og gode tjenester. Ekompolitikken må være fleksibel nok til å takle raske endringer, samtidig som vi sikrer trygge ekomtjenester for brukerne og stabile rammebetingelser for ekomtilbyderne som hvert år investerer store summer i raskere mobil- og bredbåndsnett over hele landet.

God elektronisk kommunikasjon legger til rette for økt produktivitet og en enklere hverdag. De senere årene har det vært store endringer i måten ekomtjenester produseres på og ikke minst i hvordan folk bruker elektronisk kommunikasjon. Fasttelefonen blir raskt erstattet av mobiltelefoni og sosiale medier. Nye nettbaserte tjenester utfordrer både ekomtilbyderne og ekommyndighetene. Regjeringen vil at reguleringsprinsipper som minimumsregulering, teknologinøytralitet og forutsigbare rammebetingelser skal ligge fast, samtidig som reguleringen tar inn de store endringene som bransjen er inne i.

Internett skal fungere likt for alle. Regjeringen vil arbeide for at internett fortsatt skal være åpent og ikke-diskriminerende for alle typer kommunikasjon og innholdsdistribusjon.

Leveringsplikten på telefoni har vært en sentral del av ekompolitikken i mange år. Formålet har vært å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet et minimumstilbud av kommunikasjonstjenester. Telenor har hatt leveringsplikt på tjenester som telefoni, digital linje, betalingstelefoner, telefonkatalog og tjenester til funksjonshemmede og andre sluttbrukere med spesielle behov. Flere av de leveringspliktige tjenestene er ikke lenger etterspurt eller har blitt erstattet av nye tjenester. Regjeringen går inn for å fjerne leveringsplikten for betalingstelefoner, elektronisk telefonkatalog og nummeropplysningstjenesten. Det skal også vurderes om det er mulig å innføre bedre og mer effektive ordninger enn de som leveres i dag for grupper med ulike funksjonsnedsettelser. Planen drøfter også om leveringsplikten på tradisjonell telefoni gradvis kan erstattes av bredbåndstilgang.

Bredbåndspolitikken er viktig for at regjeringen skal nå målene som settes på en rekke samfunnsområder. Det er fortsatt stor vekst i tilgang til bredbånd og i bruk av bredbånd i både privatmarkedet og i bedriftsmarkedet. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt utbygging av mobilt og fast bredbånd. Mobilt bredbånd og bruk av ekomtjenester på kollektivtransport blir en stadig viktigere del av bredbåndspolitikken og mobiltilbyderne bygger for tiden ut bedre dekning langs vei og for togreisende.

Ekomtilbyderne bærer store verdier for andre. Ekomnettene og -tjenestene må ha god sikkerhet og være robuste mot utfall og angrep. De norske ekomnettene er i dag sikrere og har færre utfall enn tidligere, samtidig som samfunnets stadig økende behov for ekomnett og ekomtjenester gjør at sikkerhet og beredskap er en viktig del av ekommyndighetens arbeid. Endringene i ekomnettene og truslene mot kommunikasjonen må følges opp av endringer i måten vi ivaretar sikkerheten i elektronisk kommunikasjon. Videre er godt kommunikasjonsvern viktig for tilliten til ekomtjenester.

Frekvenser inngår som en avgjørende innsatsfaktor for tilbydere av mobilbaserte ekomtjenester og for annen samfunnskritisk infrastruktur. I tillegg er tilgang på frekvensressurser viktig for mange andre brukergrupper som for eksempel kulturliv, ideelle organisasjoner, industri, anleggsvirksomhet og forskning. Regjeringen vil legge til rette for en effektiv utnyttelse av frekvenser som bedrer dekningen for mobile tjenester.

Styring og forvaltning av infrastrukturen for internett blir viktigere i takt med internetts økende betydning for kommunikasjon og handel. Regjeringen vil arbeide internasjonalt for å fremme gode forvaltningsprinsipper som åpenhet, ansvarlighet, transparens, representativitet og habilitet i de organisasjoner som kontrollerer grunnleggende deler av internett.

Stadig mer av trafikken i ekomnettene går mellom automatiserte tjenester. Det finnes allerede en rekke enheter og systemer som kommuniserer med hverandre. Sensorer snakker med alarmsystemer og pulsmålere som igjen forteller mobilen din hvordan det står til med hus og kropp. Dette kalles «tingenes internett» og er et område i rask vekst. Norge er et meget digitalisert land og folk er ivrige på å ta nye løsninger i bruk. Regjeringen vil legge til rette for en god utvikling av tingenes internett i Norge.

Regjeringen har satt følgende overordnede mål for ekompolitikken fremover:

Mobil og bredbånd for vekst og deltagelse

• Innen år 2020 skal 90 prosent av husstandene ha tilbud om minst 100 Mbit/s basert på kommersiell utbygging i markedet.

• På lang sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd.

• Det skal være mobildekning der folk bor, jobber og ferdes.

• Gode ekomnett skal være en konkurransefordel for næringslivet over hele landet.

• Ekommyndigheten skal kartlegge etterspørsel etter og tilgang til infrastruktur som kan nyttiggjøres av datasentre.

• Det skal være enkelt å bygge bredbåndsnett.

• Reglene for legging av bredbåndskabel langs kommunal og fylkeskommunal vei skal være mest mulig ensartet.

• Ekomtilbyderne skal få rask tilgang til tilgjengelige frekvensressurser for sine behov.

Valgfrihet på internett

• Ekombrukere skal ha tilgang til innhold og applikasjoner over internett etter eget ønske.

• Norge skal arbeide internasjonalt for å beholde internett åpent og ikke-diskriminerende.

Sikre og robuste ekomnett

• Ekomnett og -tjenester skal være forsvarlig sikret mot uvær og feil.

• Ekomnett og -tjenester skal være forsvarlig sikret mot fysiske og logiske angrep.

• Det skal være trygt å kommunisere i ekomnettene.

• Ekomnettene skal kunne tilby framtidige tjenester for nødetatene.

• Ekommyndigheten skal veilede forvaltningen i kjøp av ekomtjenester til samfunnskritiske funksjoner.

Regulering som fremmer innovasjon og bærekraftig konkurranse

• Det skal være minst tre konkurrerende mobilnett.

• Ekombrukere skal raskt få tilgang til nye tjenester og teknologier.

• Det skal være lønnsomt å investere i ekom.

• Det skal være enkelt å være ekomkunde.