Mandat for utvalget som skal evaluere Norges helhetlige innsats i Afghanistan i perioden 2015–2021

1. Bakgrunn for og avgrensning av mandatet

Den 15. august 2021 tok Taliban over kontrollen i Kabul. Uttrekket av de internasjonale styrkene i august 2021 markerte slutten på en 20 år lang internasjonal militær innsats i landet. Maktovertakelsen avsluttet et langvarig forhandlingsløp med Taliban og markerte et veiskille for det internasjonale samfunns engasjement for å bygge sikkerhet og stabilitet. Norge har siden 2015 vært omfattende engasjert i politiske prosesser, gjennom militære styrkebidrag og med sivil bistand.

Regjeringen har besluttet å nedsette ved kongelig resolusjon et uavhengig utvalg som skal utforme en helhetlig evaluering av Norges engasjement i Afghanistan i perioden 2015–2021. Utvalget vil bestå medlemmer som oppnevnes av utenriksministeren og forsvarsministeren. Utvalget kan kontakte andre relevante norske og internasjonale eksperter ved behov.

2. Utvalgets oppgaver

Utvalget skal gjennomføre en helhetlig evaluering av den totale norske innstasen i perioden 2015–2021, herunder uttrekkingen av det norske styrkebidraget, evakueringsoperasjonen fra Kabul i august 2021 og Norges freds- og forsoningsarbeid. Utvalget skal utarbeide en offentlig rapport som vil supplere Afghanistanutvalgets rapport (2016). Rapporten skal peke på lærdommer som kan benyttes til planlegging, organisering og gjennomføring av Norges fremtidige bidrag til internasjonale operasjoner, organisering av kriseberedskap for større hendelser, fred- og forsoningsarbeid samt bistand og annen sivil innsats. Rapporten skal ta utgangspunkt i vurderingene og konklusjonene i Afghanistansutvalgets rapport og belyse den videre utvikling etter 2015. Utvalget skal således kartlegge og vurdere Norges engasjement i Afghanistan i tidsrommet 2015–2021. Det omfatter følgende hovedtemaer:

Internasjonale spørsmål

• Utvikling av den overordnede internasjonale strategien og målsettingen for Afghanistan, inkludert forløpet av forhandlingene med Taliban og forhandlingsforløpets betydning for det norske engasjementet.
• Utforming av Natos strategi og planer og Norges handlingsrom, deltakelse i, og påvirkning av denne prosessen.
• Effekten av Natos og afghanske styrkers samlede engasjement, også i lys av utviklingen i styrkeforholdet mellom Taliban og afghanske styrker og det afghanske folkets oppslutning om Afghanistans politiske ledelse.
• Den internasjonale konteksten for evakueringsoperasjoner og norsk måloppnåelse under evakueringen sammenlignet med andre land.

Nasjonale spørsmål

• Utformingen og videreutviklingen av Norges militære og sivile bidrag, herunder militære bidrag til Nato, deltakelse i Operation Resolute Support, støtte til FNs UNAMA-misjon, utviklingsbistand, bilateralt så vel som gjennom multilaterale kanaler som UNDP og Verdensbanken.
• Innretting av den norske militære og sivile innsatsen i lys av den overordnede internasjonale strategi, pågående forhandlingsprosesser og intensjonen om militært uttrekk fra Afghanistan.
• Effekten av norsk sivil og militær bistand, herunder hvorvidt den understøttet de overordnede politisk vedtatte mål for Norges engasjement i Afghanistan.
• Hvorvidt det norske sivile og militære engasjementet har vært gjennomført på en kostnadseffektiv måte.
• Hvorvidt sikkerheten til norsk militært og sivilt personell, samt lokalt ansatte personell, ble ivaretatt, herunder rekruttering og forberedelse til utreise.
• Norges fredsdiplomati og kontakt mot Taliban, også sett opp mot den overordnede internasjonale strategien for Afghanistan og andre lands nasjonale tilnærminger.
• Håndtering av forberedelser, planlegging og gjennomføring av uttrekket av militære styrker fra Afghanistan, også sett opp mot andre lands tilnærming.
• Den samlede håndteringen av nedstegningen av ambassaden i Kabul, evakueringen av egne ansatte og utreisebistand til norske borgere og personer med oppholdstillatelse, også sett opp mot andre lands håndtering.
• Oppfølgingen av norsk sivilt og militært personell og deres pårørende etter avsluttet tjeneste i Afghanistan.

3. Rammer for arbeidet og tilgang til informasjon

• Utenriksministeren og forsvarsministeren utnevner utvalgsleder og inntil ni utvalgsmedlemmer med relevant kompetanse for utvalgets mandat. Utvalget tildeles et budsjett og administrativ støtte som fordeles likt mellom UDs og FDs ordinære budsjetter.
• Utvalget kan knytte til seg eksperter på ad hoc basis som kan bistå i evalueringsarbeidet.
• Utvalgets medlemmer må være sikkerhetsklarerte og autoriserte for Hemmelig. Utvalget skal gis klausulert tilgang (forskerinnsyn) til gradert materiale. Slikt materiale vil måtte gjennomgås i de departementene hvor materiale befinner seg, og kan ikke bringes med ut av departementene.
• Det legges til grunn at taushetsplikt utledet av erklæring eller avtale med staten som arbeidsgiver ikke vil være til hinder for at utvalget gis opplysninger om ulike aspekter ved Norges sivile og militære engasjement i Afghanistan.
• Utvalget iverksetter sitt arbeid så snart som mulig etter at rammene for gjennomføring av oppdraget er lagt og leverer en endelig rapport til utenriksministeren og forsvarsministeren ett år etter oppstart.
• Sluttrapporten skal kunne offentliggjøres i sin helhet og skal ikke inneholde gradert informasjon eller informasjon som gjør det mulig å identifisere militært personell.
• Oppdragsgiverne skal forelegges utkastet til manuskriptkontroll av samme type som gjennomføres når forskere gis tilgang til gradert materiale, for å sikre at rapporten ikke inneholder slik informasjon.