Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2016
Rapportering fra faggruppen for IA-avtalen, juni 2016.
Rapport | Dato: 29.06.2016 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Arbeids- og sosialdepartementet
Andelen sysselsatte i befolkningen har hatt en svakt avtakende tendens de siste årene. Siden IA-avtalen ble inngått har seniorene økt sin yrkesdeltakelse, mens sysselsettingsandelen for unge under 30 år har hatt en nedgang. Sykefraværet har vist en jevnt nedadgående trend i årene etter 2009, og har holdt seg om lag uendret siden 2012. Dette viser en ny rapport fra faggruppen som har vurdert status og utvikling av målene for IA-avtalen.
Siden 2001 har andelen sysselsatte 55-61-åringer økt med fem prosentpoeng, mens veksten i aldersgruppen 62-66 år utgjorde hele 14 prosentpoeng. En del av denne økningen skyldes pensjonsreformen fra 2011, men også andre forhold som økt levealder, høyere utdanningsnivå og mer positive holdninger til seniorer i arbeidslivet kan ha hatt betydning.
Totalt er andelen sysselsatte i befolkningen redusert med 2 prosentpoeng i løpet av avtaleperioden.
Svekkelsen på arbeidsmarkedet de siste årene har medført at sysselsettingsveksten blant eldre har avtatt. Utsiktene på arbeidsmarkedet kan gjøre det vanskeligere å oppnå IA-målet som er satt for forlenget yrkesaktivitet for personer over 50 år.
Redusert sysselsettingsandel blant unge
Sysselsettingsandelen blant unge har hatt en underliggende nedadgående trend gjennom IA-perioden fra 2001 fram til i dag. Nedgangen henger bl.a. sammen med at flere velger å ta utdanning og at færre kombinerer utdanning med deltidsarbeid, samt at det er høy konkurranse om jobbene som følge av fortsatt høy innvandring.
Rapporten peker på at det synes å være en økt utfordring å inkludere ungdom og andre utsatte grupper i arbeidslivet. Andelen unge registrert med nedsatt arbeidsevne har økt de siste årene samtidig som det har vært en moderat vekst i andelen unge menn i alderen 25-29 år, som står utenfor både skole og arbeidsliv. Utviklingen må ses i sammenheng med at det fortsatt er høyt frafall fra videregående utdanning. Rapporten presenterer forskning som viser at mange unge og andre grupper uten arbeidserfaring og utdanning, har store problemer med å komme i arbeid etter en lengre periode på arbeidsavklaringspenger. Det er derfor viktig å ha høy oppmerksomhet på denne gruppen i tiden framover.
Stabilt sykefravær siden 2012
Et sentralt mål i avtalen er å oppnå en reduksjon i sykefraværet i forhold til nivået i 2001 på 20 prosent. På grunn av innføring av nytt registergrunnlag for sysselsettingsstatistikk har vi ikke mulighet for å måle sykefraværsprosenten for 2015. SSBs tall over andelen sykmeldte viser imidlertid at sykefraværet har holdt seg stabilt det siste året. I 4. kvartal 2014 var fraværet 11,5 prosent lavere enn i 2001. Dette er blant de laveste nivåene i IA-perioden, og betyr at vi er vel halvveis til å oppnå IA-målet. Innen flere næringer og fylker har nedgangen vært på 20 prosent eller mer.
Arbeidsmiljøets betydning for sykefraværet
I avtaleperioden 2014-2018 er arbeidsmiljø løftet fram i målformuleringen til IA-avtalen. Arbeidsmiljøet i Norge vurderes som godt i de fleste internasjonale sammenligninger. Ni av ti sysselsatte er tilfredse, motiverte og engasjerte i jobben. Samtidig er det enkelte næringer og yrker der arbeidsmiljø- og helseutfordringene er større enn i andre næringer. Dette gjelder særlig enkelte mannsdominerte yrkesgrupper innenfor bygge-anleggsvirksomhet, transport/lagring, jord-/skogbruk/fiske, og i enkelte kvinnedominerte yrkesgrupper innenfor helse- og sosialtjenester og overnatting. Innenfor disse yrkene er forebyggingspotensialet stort.
Les rapporten
