Veiledning til lov- og regelverk for grunnskolen og videregående opplæring

Dersom du har spørsmål knyttet til lov- og regelverk for grunnskolen og videregående opplæring, kan følgende være nyttig å vite.

Dersom du har spørsmål knyttet til lov- og regelverk for grunnskolen og videregående opplæring, kan følgende være nyttig å vite:

Opplæringsloven
Den loven som regulerer grunnskolen og videregående opplæring heter opplæringsloven. Loven gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlige skoler og i lærebedrifter. Den gjelder også private grunnskoler som ikke mottar statstilskudd og privat hjemmeopplæring i grunnskolen. Loven gjelder dessuten spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og grunnskole- og videregående opplæring for voksne.

Opplæringslova fastsetter at det er kommunene som er ansvarlige for den offentlige grunnskolen og fylkeskommunene som er ansvarlige for offentlig videregående opplæring.

Loven regulerer retten og plikten til grunnskoleopplæring og retten til videregående opplæring. Loven har regler om blant annet opplæringens omfang og innhold, skoleplassering (gjelder bare for grunnskolen), undervisningsorganiseringen, tilpasset opplæring og spesialundervisning, det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet (omfatter også mobbing), elev-/foreldredeltagelse (herunder rådsorganer), skoleledelse og lærerkompetanse, skyss, fagopplæring i bedrift, klage på mangelfull oppfyllelse av rettigheter og statlig tilsyn med at lov- og regelverk blir overholdt.

Forskrift til opplæringsloven
Det er med hjemmel i loven fastsatt forskrifter som nærmere regulerer ulike sider ved opplæringen. Forskrift til opplæringsloven inneholder blant annet regler om elevvurdering og skolens tilbakemelding til elever/foreldre, klage på vurdering, sikkerheten til elevene, retten til nødvendig rådgivning om sosialpedagogiske forhold og utdannings- og yrkesrådgivning, inntak til videregående opplæring, formidling av lærlinger/lærekandidater til lærebedrifter og oppfølgingstjenesten for dem som ikke fullfører videregående opplæring.

Læreplaner
I tillegg til forskrift til opplæringslova har vi læreplanene for grunnopplæringen. Disse er vedtatt med hjemmel i loven og har status som forskrift (læreplanverket for kunnskapsløftet). I tillegg til læreplanene for fagene har det samlede læreplanverket en overbygning som består av to deler. Del 1, generell del, som utdyper formålsparagrafen i opplæringslova, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for opplæringen. Del 2, prinsipper for opplæringen, fremhever bl.a. en del prinsipper som følger av loven, for eksempel prinsippene om tilpasset opplæring, godt arbeidsmiljø og elev-/foreldredeltagelse.

Veiledninger
I tillegg til regelverket er det utarbeidet veiledninger som forklarer regelverket på enkelte områder og hvordan det kan anvendes. Følgende veiledninger foreligger:

1)Veiledning, revidert utgave 2004 - Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring – regelverk, prosedyrer og prosesser. Denne veiledningen inneholder et perspektiv på tilpasset opplæring generelt og ikke bare på spesialundervisning. Veiledningen er ikke ajourført i forhold til hele det nye læreplanverket for kunnskapsløftet, men den generelle delen er videreført fra tidligere og er således omtalt. 

2) Veileder til opplæringsloven kapittel 9a – elevenes skolemiljø, 2006. Denne veiledningen omhandler både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet i skolen.

3)Informasjons- og veiledningshefte, 2004 – Større lokal handlefrihet i grunnopplæringen: Om organisering av opplæringen (oppll. § 8-2). Denne veiledningen tar for seg opplæringslova § 8-2 om organisering av elevene i grupper, sosial tilhørighet, inkludering og kontaktlærer.

4)Veiledning – Rettigheter og plikter i den offentlige grunnskolen. Denne kortfattede veiledningen er gitt ut i samarbeid med Foreldreutvalget for grunnskolen, og den tar for seg en del sentrale rettigheter og plikter i skolen.

Nærmere om regelverket for tilpasset opplæring og spesialundervisning
Opplæringsloven fastsetter at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger (det alminnelige prinsippet om tilpasset opplæring). Innenfor rammen av de ordinære ressurser som er stilt til disposisjon – noe som kan variere – har alle i rimelig grad krav på oppmerksomhet ut fra den enkeltes behov. Dette betyr imidlertid ikke at alle har krav på en individuell opplæringsplan.

Den som ikke kan få  tilfredsstillende utbytte av den ordinære tilpassede opplæringen, har rett til spesialundervisning. Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av eget vedtak (såkalt enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven) settes i gang særskilte tiltak for et enkelt individ.

Hva tiltakene går ut på er avhengig av situasjonen. Det kan dreie seg om ekstra lærerressurser for at man skal kunne følge opplæringsmålene i læreplanene på ordinær måte. Det kan også dreie seg om at det må gjøres avvik fra de ordinære målene, men med særskilt ressurstildeling.
Det vil også karakteriseres som spesialundervisning dersom det må foretas ekstraordinære organisatoriske grep for en elev utover den ordinære organisatoriske fleksibiliteten som loven åpner for. Spesialundervisning kan gis helt og holdent innenfor rammen av den sammenholdte elevgruppen (uten organisatorisk differensiering), men det kan i større eller mindre grad også gjøres avvik fra dette. Også ved spesialundervisning skal det så langt råd er legges til rette for et inkluderende fellesskap.

I vurderingen av hva slags spesialundervisning som skal gis, skal det særskilt legges vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samlede tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven.

For å ivareta kvalitet og rettssikkerhet stilles det i loven en rekke saksbehandlingskrav i tilknytning til spesialundervisning. Lærerne plikter å følge med på om det er elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og som har krav på spesialundervisning, dersom man ikke greier å løse problemene på annen måte. Lærerne plikter også å melde fra til rektor dersom noen ikke får oppfylt lovens krav. Er det usikkerhet om dette, må saken henvises til sakkyndig vurdering.

Et vedtak der det tas stilling til om det skal gis spesialundervisning og hvordan et eventuelt slikt undervisningstilbud skal være, må bygge på sakkyndig vurdering. Det er den lovfestede pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) som har ansvaret for at slike sakkyndige vurderinger blir utarbeidet. Loven stiller også krav til innholdet i den sakkyndige vurderingen. Vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning og hva slags opplæringstilbud som skal gis. Dette er også nærmere spesifisert i loven.

Loven krever videre at eleven/foreldrene skal trekkes inn i vurderingen av behovet for spesialundervisning og hvordan undervisningsopplegget skal være. Det skal legges stor vekt på deres syn. Dersom vedtaket om spesialundervisning avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal begrunnelsen for vedtaket blant annet vise hvorfor man mener eleven likevel får en opplæring som er i samsvar med lovens krav. Ved spesialundervisning skal det utarbeides en individuell opplæringsplan. Denne planen skal evalueres hvert halvår.

Dersom noen mener at de ikke får en opplæring som gir et tilfredsstillende utbytte, har de rett til å påklage saken til fylkesmannen, som kan avgjøre saken med bindende virkning for kommunen/fylkeskommunen som skoleansvarlige.

Barn før opplæringspliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til dette. Også i slike tilfelle skal det fattes enkeltvedtak på bakgrunn av sakkyndig vurdering. Det er tilsvarende klagerett til fylkesmannen som ved spesialundervisning i skolen.

Krav til forsvarlig skolemiljø (opplæringslova kapittel 9a)
Opplæringslova fastsetter at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er fulgt opp i loven gjennom ulike bestemmelser som både gjelder aktiv forebygging og oppfølging der noe har gått galt. Skolen har for eksempel undersøkelsesplikt dersom det foreligger noe som tilsier at noen kan være utsatt for mobbing. Elevene har dessuten klagerett til fylkesmannen dersom de ikke får oppfylt sine rettigheter. Dette innebærer blant annet at dersom en elev eller forelder ber om tiltak som angår det fysiske eller psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle saken etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak (med tilhørende klagerett til fylkesmannen). Om skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vil det likevel kunne klages til fylkesmannen som om det var fattet et enkeltvedtak i saken.

Om klage og om tilsyn
I grunnskolen har elevene en generell klagerett til fylkesmannen i alle tilfeller der de mener at de ikke får oppfylt sine rettigheter etter lov og forskrift. Systemet er noe modifisert for karakterklager. Fylkesmannen kan fatte avgjørelse med bindende virkning.

Fylkesmannen er også klageinstans for noen områder i videregående opplæring. Det gjelder klager i tilknytning til spesialundervisning, på inntak til videregående opplæring, for tap av retten til videregående opplæring og for klager på det fysiske og psykososiale miljøet. For øvrig er det intern fylkeskommunal klageadgang i forhold til andre rettigheter i videregående opplæring.

Opplæringslovas regler om klage finnes i § 15-2. Disse klagereglene blir supplert av klagereglene i forvaltningsloven. For klage på elevenes skolemiljø er det i tillegg en presisering av klagereglene i kapittel 9a. En klagesak skal sendes gjennom det organet som har fattet vedtaket i første instans.

Opplæringslova (§ 13-10) fastsetter at kommunen som ansvarlig for grunnskolen og fylkeskommunen som ansvarlig for videregående opplæring, skal ha et forsvarlig system (internkontroll) for vurdering av om kravene i opplæringslova og forskriftene til loven blir oppfylt. De skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og for nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet v/ Utdanningsdirektoratet gjennomfører som ledd i sitt tilsynsansvar med om regelverket følges.

Departementet skal føre tilsyn med all virksomhet etter opplæringslova (§14-1). Dersom det blir oppdaget forhold som er i strid med opplæringslova eller forskriftene til loven, kan tilsynet gi pålegg om å rette på forholdene. Dette tilsynsansvaret er delegert fra departementet til Utdanningsdirektoratet og videre til fylkesmennene. Tilsyn kan også føres uten at det foreligger noen klage. Fylkesmennene har også fått delegert et veiledningsansvar.

Dersom du har spørsmål om regelverket som berører deg, bør du så langt som mulig i første omgang ta saken opp med skolen/opplæringsstedet du går ved, eller skal begynne ved, eventuelt deretter med skoleadministrasjonen i kommunen for grunnskolen og skoleadministrasjonen i fylkeskommunen for videregående opplæring.

Dersom du mener at du ikke har fått et tilfredsstillende svar fra kommunen eller fylkeskommunen, kan du henvende deg til fylkesmannen. Hvis fylkesmannen mener at en står overfor et tolkingsspørsmål som ikke kan besvares direkte og som krever avklaring på nasjonalt nivå, har fylkesmannen mulighet for å ta saken opp med Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet er et organ direkte underlagt Kunnskapsdepartementet, og direktoratet har fått delegert ansvaret for å gi avklaringer når det er behov for det på nasjonalt nivå.

Dersom du har spørsmål knyttet til lov og regelverk for frittstående skoler(friskoler), kan følgende være nyttig å vite:

Privatskoleloven
Den loven som regulerer frittstående grunnskoler og frittstående videregående skoler heter ’lov om frittstående skolar(friskolelova)’. Frittstående skoler er skoler som

Privatskoleloven har regler om godkjenning av private skoler med rett til statstilskudd.

For at en skole skal kunne godkjennes må den drive sin virksomhet på følgende grunnlag:

 a) religiøst, b) anerkjent pedagogisk retning, c) internasjonalt, d) særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet eller f) særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede.

Gjennom godkjenningsordningen skal staten sikre at de barn og unge som går i en slik privat grunnskole oppfyller opplæringsplikten etter opplæringsloven § 2-1, og den forpliktelse Norge har etter bl.a. barnekonvensjonen til å sikre at barn får nødvendig grunnopplæring og mulighet til å velge alternative skoler til den offentlige skolen.

Den som tar videregående opplæring ved en privat videregående skole godkjent etter privatskoleloven, tar ut den rett vedkommende har til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1.

Godkjenning etter privatskoleloven innebærer at det blir stilt krav til hvordan virksomheten blir drevet. Det følger av privatskoleloven at departementet fører tilsyn med skoler som driver i medhold av privatskoleloven. Departementets tilsynsmyndighet er delegert via Utdanningsdirektoratet til fylkesmannen i det enkelte fylke.

Det er fastsatt to forskrifter til privatskoleloven. For det første den mer generelle forskriften til loven – privatskoleforskriften. Denne forskriften inneholder blant annet mer detaljerte regler om elevvurdering, eksamen, klage og skyss. For det andre økonomiforskrift til privatskoleloven som inneholder regler om budsjett, regnskap, kontroll og revisjon for privatskoler.

Har du spørsmål om fortolkningen av privatskoleloven, rettes disse til  fylkesmannen i det fylket du bor. Fylkesmannen som statens representant i fylket er delegert ansvaret å fortolke regelverket og gi veiledning på dette området.

25.06.09