Opprettelse av Bjørnøya naturreservat på Svalbard

OPPRETTELSE AV BJØRNØYA NATURRESERVAT PÅ SVALBARD

Sammendrag

Miljøverndepartementet foreslår å opprette Bjørnøya naturreservat på Svalbard. Verneforslaget omfatter hele øyas landareal, unntatt et mindre område rundt stasjonen på nordsiden. Vernet omfatter også sjøarealet ut til fire nautiske mil. Reservatet utgjør ca 177 km ²> landareal (inkl. ferskvann), samt ca 605 km ²> marint areal.

Innledning

Forslag om vern av Bjørnøya (74 ⁰> 30’ N – 19 ⁰> 01’ Ø) er en oppfølging av Regjeringens framlegg i St. meld. nr. 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard og Stortingets behandling av denne, jf Innst. S. Nr. 11 (1995-96) fra energi- og miljøkomiteen. På grunnlag av høring hos berørte parter, og en vurdering av hvilke konsekvenser et vern kan få for ulike typer virksomhet på øya og omkringliggende havområder, tar Regjeringen sikte på å vedta vern av Bjørnøya, inkludert territorialfarvannet ut til 4 nautiske mil, som naturreservat, jf St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard. Bjørnøya foreslås vernet i medhold av lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) av 15. juni 2001 nr. 79 § 12.

Verneverdier

Formålet med fredningen av Bjørnøya er å ta vare på en tilnærmet uberørt og i verdenssammenheng unik isolert øy, med særegent økologisk system, storslått natur, spesiell geologi, flora og fauna, særegne landformer og en representativ konsentrasjon av kulturminner fra alle hovedepokene i Svalbards historie. En rekke vel dokumenterte natur- og kulturminnekvaliteter med svært høy verneverdi, herunder Bjørnøya som nøkkelområde for sjøfugl, øyas villmarkspregede landskap, komplekse innsjøsystem, samt torvavsetningen på toppen av fuglefjellene er sårbare, og vil kunne påføres betydelig skade eller bli ødelagt uten et tilstrekkelig vern mot ulike former for menneskelig påvirkning.

Det biologiske mangfoldet på og rundt Bjørnøya er uløselig knyttet til det produktive marine økosystemet i Barentshavet. Gruntvannsområdene omkring Bjørnøya er blant de mest produktive delene av Barentshavet, blant annet fordi de sterke strømmene ved Bjørnøya både gir sterk vertikalblanding av vannmassene og stor tilførsel av næringssalter, samt at de grunne bankene gir gode lysforhold. Dette gir forutsetninger for en høy produksjon av planteplankton, som igjen gir spesielt store konsentrasjoner av krill og andre krepsdyr som er føde for blant annet fisk og fugl. Bjørnøya med tilgrensende gruntvannsområder utgjør også et særskilt naturgeografisk element, som ikke er representert i noen av de eksisterende verneområdene på Svalbard. For å sikre et helhetlig og effektivt vern inkluderes derfor sjøområdene ut til fire nautiske mil i naturreservatet.

Andre interesser

De viktigste andre interessene på Bjørnøya er i dag knyttet til forskning og vitenskapelig arbeid ved stasjonsområdet i nord og på øya generelt. Videre er fiskeriaktiviteten i havområdene utenfor territorialgrensen betydelig, og det er viktig å kunne benytte områdene nær øya som nødhavn og for oppankring i dårlig vær. Mineralprospektering/bergverksdrift, leteboring etter gass og olje, samt drift av petroleumsfelt i havområdene rundt øya, er registrert som potensielle interesser. I den forbindelse vil det være ønskelig å kunne bruke øya til beredskaps- og sikkerhets-operasjoner. Det er for øvrig en noe økende frekvens av turister som besøker øya.

Verneplanen er utformet slik at den i stor eller rimelig grad imøtekommer disse interessene med unntak av mineralprospektering/bergverksdrift. Ut fra den dokumentasjon som er fremkommet gjennom verneplanarbeidet anses gruvedrift som lite realistisk, og dessuten uforenelig med et vern av øya.

Saksbehandling

Sysselmannen på Svalbard informerte våren 1996 grunneier (Staten v/ A/S Bjørnøen) og rettighetshavere i brevs form om oppstart av verneplanarbeidet, og ba om innspill og synspunkter på forhold som kunne være relevante i forbindelse med planarbeidet. Øvrige ble informert gjennom kunngjøring i pressen. Sysselmannen mottok skriftlig tilbakemelding fra aktuelle parter og avholdt møter med lokale institusjoner før et endelig forslag om vern av Bjørnøya ble utarbeidet. Sysselmannen foretok også en kort befaring til Bjørnøya.

Verneplanforslaget ble sendt til faglig godkjenning i Direktoratet for naturforvaltning (DN), og i denne forbindelse også forelagt Det interdepartementale polarutvalg. Sysselmannen sendte 8. april 1997 utkast til verneplan på lokal høring til åtte instanser med høringsfrist 22. mai 1997. Høringsdokumentene ble også lagt ut til offentlig ettersyn på Sysselmannens kontor. Før Sysselmannens oppsummering og merknader etter høringen ble oversendt DN, ble det gjennomført en omfattende feltbefaring på Bjørnøya (juni 1997), hvor representanter fra Sysselmannen, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt og Miljøverndepartementet deltok. Det ble i forbindelse med befaringen avholdt møter med A/S Bjørnøen og Det norske meteorologiske institutt (DNMI), som er hovedbruker. Sysselmannen gjorde ingen endringer etter lokal høring og befaring med hensyn til verneform og avgrensning, men foreslo mindre justeringer i forslaget til fredningsforskrift.

DN sendte i samråd med Riksantikvaren utkastet til sentrale høringsinstanser 30. oktober 1997. DN forutsatte at denne sentrale høringen i tilstrekkelig grad ville klarlegge potensielle brukerkonflikter.

Høringene avdekket behov for nærmere avklaring av, i første rekke, de statlige interessene som kunne bli berørt dersom øya ble vernet. Miljøverndepartementet innkalte derfor aktuelle departementer til møte 19. august 1998, hvor det ble opprettet en arbeidsgruppe på direktoratsnivå bestående av Oljedirektoratet, Bergmesteren for Svalbard, Det norske meteorologiske institutt og Direktoratet for naturforvaltning. Gruppen skulle søke å avklare hvordan ulike behov og hensynet til andre aktiviteter kunne tilpasses innenfor rammen av verneplanen. Dette omfattet arealbehov for forskningsvirksomhet rundt stasjonsområdet, prospektering og eventuell bergverksdrift, framtidig oljevirksomhet, samt beredskaps-, sikkerhets-, navigasjons- og kommunikasjonssystemer. Gruppens konklusjoner er tematisk innarbeidet under merknader til verneforslaget.

Fiskeridepartementet ønsket etter den sentrale høringen nærmere drøftinger med Miljøverndepartementet om problemstillinger reist i sin høringsuttalelse. Et møte ble avholdt 7. oktober 1998, hvor det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Direktoratet for naturforvaltning for å drøfte verneformålet og eventuelt forklare og presisere dette nærmere. Arbeidsgruppen la fram et omforent forslag, som ble sendt Miljøverndepartementet.

Det interdepartementale polarutvalg er holdt løpende informert om gruppenes arbeid.

Behandlingen av den sentrale høringen, direktoratsgruppenes memorandum og konklusjoner, samt den endelige oppsummering og tilråding er gjort av Direktoratet for naturforvaltning.

Hovedtrekkene i verneplanen ble presentert i St.meld. nr.9 (1999-2000) Svalbard. Ved behandlingen av meldingen (Innst. S. nr 196 (1999-2000)) stilte stortingsflertallet seg positivt til verneplanforslaget slik dette ble fremlagt i meldingen.

Et utkast til kgl. res. vedlagt forskriftsutkast og kart ble forelagt berørte departementer høsten 2001. Flere departementer hadde ingen merknader til saken. Utenriksdepartementet, med støtte fra Justisdepartementet, mente at den kgl resolusjonen ikke burde fremmes før svalbardmiljølovens ikrafttreden, og at verneforslaget burde hjemles i denne loven. Miljøverndepartementet tok dette til etterretning, og utsatte derfor vern av Bjørnøya til svalbardmiljøloven var trådt i kraft. Svalbardmiljøloven trådte i kraft 1. juli 2002, og verneforslaget som nå fremmes er hjemlet i denne loven. De øvrige merknader fra foreleggelsen for berørte departementer er ivaretatt i forslaget slik det fremmes nå.

Sentrale endringer i verneplanforslaget under planprosessen

Avgrensning

Som følge av høringsuttalelsene og befaring er arealet rundt den meteorologiske stasjonen nord på øya, som ikke vil inngå i naturreservatet, utvidet. Det vil si at mesteparten av det arealet DNMI leier av statsselskapet A/S Bjørnøen unntas fra fredningen. Ferdselsforbudssonen (15. juni til 31. august) nord på øya er vesentlig redusert i lys av nye undersøkelser og vurderinger av islom (hekking mv). Noen justeringer er også foretatt av ferdselsforbudssonen i sør.

Verneform

Naturreservat har helt siden verneplanprosessen startet opp, vært vurdert som den mest aktuelle verneformen.

Forskrift

Med utgangspunkt i høringsuttalelsene, supplerende utredningsarbeid (direktoratsgruppene), andre innhentede opplysninger, samt befaringer, er det gjort mindre endringer i forskriften. Også foreleggelsen for berørte departementer av utkast til kgl res vedlagt forskriftsutkast og kart resulterte i mindre justeringer i forskriften. Det er foretatt enkelte endringer for å tilpasse forskriftsteksten til lovteksten i ny lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) av 15. juni 2001 nr. 79, som er vedtatt og som trådte i kraft 1. juli 2002. Blant annet er utrykket ”tilnærmet uberørt” føyd til i karakteristikken av området i formålbestemmelsen. Denne presiseringen er gjort fordi lovteksten krever at områder som fredes som naturreservat må være uberørt eller tilnærmet uberørt.

I forbindelse med høringen, ble det avdekket et mulig behov for å bruke en del av det foreslåtte verneområdet øst for stasjonsområdet til lagring av sikkerhets- og beredskapsutstyr, og til etablering av styringssystemer for oljeproduksjon i forbindelse med eventuell fremtidig leteboring/drift av petroleumsfelt i havområdene utenfor Bjørnøya. For å ivareta hensynet til en eventuell fremtidig oljevirksomhet i havområdene rundt Bjørnøya, er det åpnet for at forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon fra fredningsbestemmelsene til nødvendige installasjoner for beredskap, sikkerhet og styringssystemer i et område på ca. 3 km ²> langs kysten øst for stasjonsområdet, gjennom en hjemmel for dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. Det må, dersom dette skulle bli aktuelt, også vurderes om det er nødvendig å endre vernegrensene for å gi plass for slik virksomhet. Miljøverndepartementet ønsker ikke på dette tidspunkt, med bakgrunn i den usikkerhet som hersker vedrørende fremtidige behov, å endre de foreslåtte grensene for naturreservatet. Det er ikke aktuelt å etablere noen supplybase på øya.

Restriksjoner på marine fiskeriaktiviteter innenfor reservatet vil inntil videre, som i dag, bli regulert etter forskrifter gitt av Fiskeridepartementet (jf. St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, Innst. S. Nr. 196 (1999-2000) og Stortingets behandling av denne).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det forventes ikke utgifter til erstatning. Statsselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S har 19 utmål på Bjørnøya. Disse dekker hele øya. Bjørnøya vernes uten andre unntaksområder enn stasjonsområdet, og uten særskilte bestemmelser som åpner for prospektering eller mineralutvinning i noen del av verneområdet. Dette ble meddelt selskapet i brev fra Miljøverndepartementet 10. januar 2000. Selskapet skriver i brev til Miljøverndepartementet datert 24. oktober 2000 følgende:

"Selskapet har beholdt utmålene av hensyn til den pågående verneprosessen. Ved utgangen av 2002 vil utmålene gå i det fri dersom ikke selskapet blir anmodet om å holde disse videre. I løpet av den perioden selskapet har holdt utmålene er det betalt

1,7 mill. kroner i utmålsavgift til staten. Selskapet gjør for ordens skyld oppmerksom på at vern av utmålene på Bjørnøya uten erstatning bare kan aksepteres på bakgrunn av det historiske grunnlaget for utmålene, og vi støtter naturligvis forslaget om opprettelse av naturreservatet."

Forvaltningen av Bjørnøya naturreservat vil inngå i Sysselmannen på Svalbard sin generelle forvaltning av vernede områder på øygruppen. Det må forventes en økning i behov for forvaltningsmidler til dette. Gitt øyas isolerte beliggenhet vil det være naturlig å innlede et samarbeid med den meteorologiske stasjonen og kystvakten om bistand i den daglige forvaltningen. Dette vil bli klarlagt nærmere i forbindelse med utarbeidelse av en forvaltningsplan for naturreservatet.

Høring

I forbindelse med den lokale høringen fikk 8 høringsinstanser saken til uttalelse, hvorav samtlige ga skriftlig uttalelse. Ved sentral høring fikk 64 instanser saken til uttalelse. 35 av disse ga skriftlig uttalelse.

Av de i alt 43 høringsuttalelsene stiller 18 seg positive til verneforslaget, eller har ingen merknader til forslaget.

I tillegg til aktuelle departementer har følgende instanser hatt saken til uttalelse:

A/S Bjørnøen v/ Kings Bay Kull Compani A/S, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, Bergmesteren for Svalbard, Svalbardrådet, Svalbard Næringsutvikling, Svalbard Næringsforening, Fiskeridirektoratet, Forsvarets overkommando, Forsvarets bygningstjeneste, Forsvarets Tele- og Datatjeneste, Statens kartverk, Bergvesenet, Norges Geologiske Undersøkelser, Telenor A/S, Luftfartsverket, Norges vassdrags- og energiverk, Oljedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Statens forurensningstilsyn, Statens naturforvaltningsråd, Statens kulturminneråd, Statsbygg, Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes forbund, NORTRA (Norges Turistråd), Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, World Wide Fund for Nature – International Arctic Programme, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norsk Geologiråd, Prosessindustriens landsforbund, Fortidsminneforeningen, Greenpeace Norge, Stiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Norsk Limnologforening, Biologenes Interesseorganisasjon, Norsk Entomologisk Forening, Kulturminnevernets fellesorganisasjon, Akvaplan-Niva, Det norske meteorologiske institutt, Havforskningsinstituttet, JORDFORSK, Norges Fiskerihøgskole (NFH), Norges forskningsråd, Den norske nasjonalkomite for polarforskning, Norges landbrukshøyskole, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning (Fiskeriforskning), Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norsk institutt for naturforskning (NINA-NIKU), Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.

Norsk Polarinstitutt (NP) er ikke ordinær høringsinstans, da instituttet har vært med på å utarbeide det faglige grunnlaget for verneplanen. NP har likevel bidratt med kommentarer i lys av nye feltundersøkelser foretatt på Bjørnøya sommeren 1997.

I det følgende sammendraget er uttalelser og merknader til verneplanutkastet referert i forkortet form og organisert under sentrale tema i saken. Kommentarer som ikke har med selve vernevedtaket å gjøre er ikke referert. Heller ikke høringsinstanser som ikke har hatt merknader til forslaget er referert.

Generelt om vern av Bjørnøya

Svalbardrådet stiller seg i utgangspunktet positiv til vern av Bjørnøya. Også Det norske meteorologiske institutt (DNMI) ser meget positivt på forslaget om opprettelse av Bjørnøya naturreservat, og utrykker at de på alle mulige måter vil være behjelpelige overfor de ansvarlige myndigheter med fremtidig forvaltning av Bjørnøya naturreservat. Statens forurensningstilsyn (SFT) støtter også forslaget om å opprette et naturreservat for å sikre øyas særegne økosystem, nøkkelrollen for viktige sjøfuglbestander og de mange kulturminnene. Norsk Polarinstitutt uttaler at de er tilfreds med planen for vern av Bjørnøya, og anser vernet for å være et betydelig skritt i retning av bevaring av øygruppens biologiske mangfold. Havforskningsinstituttet (HI) skriver at de er positive til at den unike isolerte oseaniske øya får et varig vern, og ser dette som en naturlig oppfølging av "Rovaniemiprosessen" og arbeidet innenfor CAFF-programmet under Arktisk Råd. Også Universitetet i Oslo gir støtte til forslaget om vern av Bjørnøya. Det pekes blant annet på at en vil få en bedre beskyttelse av verdifulle lokaliteter, særlig sjøfuglområdene, med de selv i verdensmålestokk enorme sjøfuglpopulasjonene, og på at øya er et sterkt isolert økosystem som vil være særdeles verdifullt for fremtidige studier. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) uttaler at forslaget om å verne Bjørnøya har støtte i NTNUs fagmiljøer. Norges Fiskerihøgskole (NFH) skriver at de er enige i fredningsforslaget, og at de støtter forslaget om opprettelse av Bjørnøya naturreservat. NORTRA (Norges Turistråd) mener at det fra turistnæringens synsvinkel er av vesentlig betydning at Norge bevarer sine unike naturområder, og har med grunnlag i dette ingen innvendinger mot høringsnotatet. Norsk Zoologisk Forening skriver i sin høringsuttalelse at Bjørnøya er unik i europeisk-arktisk sammenheng, at verneverdiene er svært store og at de støtter forslaget om å verne øya som naturreservat. Foreningen peker spesielt på den store betydningen havområdene rundt øya og forvaltningen av disse har for økosystemet på land. Også Norsk Botanisk Forening støtter opprettelse av naturreservat på Bjørnøya. Norges Naturvernforbund skriver at de hilser med glede forslaget om opprettelse av Bjørnøya som naturreservat, og understreker at det er svært viktig at Bjørnøya blir bevart mest mulig intakt slik den ligger i dag. World Wide Fund for Nature (WWF International) – Arctic Programme støtter også forslaget om opprettelse av Bjørnøya naturreservat, og skriver at de ser det som spesielt viktig at fredningen inkluderer de nære kystområdene rundt øya. Organisasjonen ser opprettelsen av Bjørnøya naturreservat som en viktig og naturlig del av arbeidet med å la Barentshavet få status som biosfærereservat. WWF Verdens Naturfond – Norge støtter forslaget om opprettelse av Bjørnøya naturreservat og minner om at Kontaktutvalget for Nordområdene i 1993 la fram et forslag om å la Barentshavet få status som biosfærereservat. WWF Verdens Naturfond – Norge uttaler at vern av Bjørnøya er en viktig og naturlig del av en prosess som vil gjøre dette mulig.

Universitetet i Tromsø påpeker i sin uttalelse at Bjørnøya er en viktig observasjonsplattform for geofysiske vitenskaper. De ønsker i den sammenheng en naturfredning av øya velkommen – forutsatt enkelte mindre unntak.

Både Kommunal- og regionaldepartementet og Oljedirektoratet skriver i sine uttalelser at de er innforstått med viktigheten av å verne miljøet på Bjørnøya.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S er enig i at øya som nøkkelområde for store sjøfuglkonsentrasjoner tilsier vernevedtak, men mener at dette kan ivaretas gjennom et områdebegrenset fuglereservat på den søndre delen av øya. Heller ikke Bergmesteren for Svalbard ønsker et generelt vern av hele Bjørnøya, men går inn for et begrenset vern av de områdene som trenger det med tanke på for eksempel fuglelivet.

Fiskebåtredernes Forbund mener at det generelt ikke kan aksepteres at naturreservatet også skal dekke havområder, men påpeker samtidig at fisket innenfor fire nautiske mil rundt øya er minimalt. Fiskeridepartementet har ingen innvendinger til at landområdene på Bjørnøya blir vernet som naturreservat, forutsatt at vernet ikke hindrer fiskeflåtens adgang til å gjøre værobservasjoner og å søke nødhavn.

Merknader til grunnlaget for vern

Svalbard Næringsutvikling A/S mener at verneinteressene er grundig utredet. Også Norges Fiskerihøgskole (NFH) mener det er gjort et grundig og godt grunnlagsarbeid for å fremme saken.

Svalbardrådet mener at høringsdokumentene og utredningen fra Norsk Polarinstitutt gir en god dokumentasjon av Bjørnøyas verneverdi, men at trusselbildet er dårlig beskrevet. Også Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) etterlyser en begrunnelse for hva/hvilke trusler Bjørnøya skal vernes mot, og viser til at eksisterende regelverk, kombinert med at SNSK sitter med utmålsrettighetene, gjør at staten har gode nok virkemidler til å verne Bjørnøya mot uønsket virksomhet.

Bergvesenet mener at det er dokumentert et behov for å verne områder i sør og nord og at dette bør ivaretas ved opprettelse av områdebegrensede fuglereservater. De uttaler at behovet for vern av hele øya må utredes bedre, da dagens situasjon synes å ivareta verneformålet på en tilstrekkelig måte.

Fiskebåtredernes forbund finner ikke saklige grunner for å opprette et marint verneområde ettersom fisk og sjøpattedyr beveger seg fritt i havet og at det marine livet rundt øya ikke er unikt i den forstand. Forbundet kjenner heller ikke til at det marine livet i dette området er truet på noen som helst måte, samt at argumentasjonen som er brukt for å verne naturen på Bjørnøya ikke kan legges til grunn for vern av sjøområder.

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning (Fiskeriforskning) stiller spørsmål ved den overordnede betraktning av Bjørnøya som en i verdenssammenheng unik og isolert øy med særegent økologisk system. De mener at påstanden er plausibel når det gjelder de terrestriske systemene på øya, men at den ikke uten videre kan sies å gjelde for de marine økosystemene. Fiskeriforskning er av den oppfatning at en ikke kan konkludere med at livet i havet rundt Bjørnøya har noen spesielle særtrekk som i vesentlig grad skiller området fra andre marine miljøer i denne del av Arktis.

Bergmesteren for Svalbard omtaler Sysselmannens faglige vurderinger av natur- og kulturmiljøet på Bjørnøya som udokumenterte påstander, og vier størstedelen av sin uttalelse til "å kunne tilbakevise en del av de påstandene Sysselmannen fremsetter som begrunnelse for vern". Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) støtter prinsipielt uttalelsene til Bergmesteren for Svalbard om at forslaget om vern ikke er godt nok begrunnet og at det er viktig med god dokumentasjon før beslutning tas. Spesielt vises det til, med henvisning til Bergmesterens uttalelser, at det er lite som tilsier at landskapet er unikt på Bjørnøya, og at flere av landskapsformene allerede er ivaretatt innenfor andre verneområder.

Sysselmannen på Svalbard bemerker at det er klart ønskelig å sikre Bjørnøya selv om det ikke synes å foreligge aktuelle, umiddelbare trusler, og at det er ønskelig å avklare miljøverninteressene og tiltak før konkrete konfliktsituasjoner er tilstede. Sysselmannen er av den oppfatning at de miljøfaglige verdier/egenskaper Bjørnøya inneholder er godt nok utredet og dokumentert, og viser for øvrig til Innst. S. Nr. 11 (1995-96), hvor "Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for vern av Bjørnøya".

Direktoratet for naturforvaltning støtter Sysselmannens vurdering, og presiserer for øvrig at føre var-prinsippet og Norges forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner og miljøvernavtaler også begrunner vern av Bjørnøya.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknadene fra Direktoratet for naturforvaltning, og viser for øvrig til at Regjeringen har presentert motivene og grunnlaget for vern av Bjørnøya i St. meld. nr.9 (1999-2000), der det ble slått fast at Regjeringen tar sikte på å vedta vern av Bjørnøya, inkludert territorialfarvannene, som naturreservat. Stortinget ga sin tilslutning til dette ved behandlingen av meldingen.

Merknader til verneform

Utenriksdepartementet etterlyser en grundigere drøfting av hvilken verneform som er mest adekvat ut ifra de ulike hensyn som gjør seg gjeldende.

Norsk Polarinstitutt mener verneverdiene og verneformålet tilsier at naturreservat er den naturlige verneform.

Sysselmannen på Svalbard opprettholder sitt forslag om verneformen naturreservat etter den lokale høringsrunden.

Direktoratet for naturforvaltning understreker at de naturverdier som skal ivaretas, restriksjonsnivået som er påkrevet, nasjonal praksis, samt forholdet til internasjonale avtaler tilsier at naturreservat er den mest aktuelle verneformen for Bjørnøya.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknadene fra Direktoratet for naturforvaltning, og viser for øvrig til at spørsmålet om verneform er avklart gjennom arbeidet med St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, der det heter at "Regjeringen tar sikte på å vedta vern av Bjørnøya, inkludert territorialfarvannene, som naturreservat." Stortinget ga sin tilslutning til dette ved behandlingen av meldingen.

Merknader til interessekonflikter - konsekvensvurderinger

Olje- og energidepartementet (OED) skriver at utbygger eller ansvarlig departement utarbeider omfattende konsekvensutredninger om alle aspekter ved planlagt aktivitet i saker som gjelder åpning av nye områder på kontinentalsokkelen for leting etter olje og gass, planer for utbygging/drift av petroleumsfelt og etablering av landanlegg. OED skriver videre at slik utredning ikke er foretatt i forhold til forslaget om opprettelse av Bjørnøya naturreservat. OED mener at det er flere uavklarte forhold knyttet til vern av øya, særlig forhold angående Bjørnøyas sentrale beliggenhet i forhold til alle typer operasjoner i Barentshavet. OED legger til grunn at det utføres en konsekvens-utredning før vern vurderes nærmere. Også Oljedirektoratet (OD) peker på at Bjørnøya kan få stor betydning med hensyn til økonomiske og teknisk rasjonelle løsninger dersom petroleumsproduksjon startes i Barentshavet. OD ønsker konsekvensvurderte løsninger som i størst mulig grad forener de ulike interessene, og anbefaler at det foretas en konsekvensvurdering av i hvilken grad følgende forhold/behov for petroleumsvirksomheten kommer i konflikt med verneplanforslaget: beredskapstiltak av betydning for sikkerheten, montering av kommunikasjons- og/eller navigasjonsutstyr, landbaserte styringsanlegg, mellomlager for teknisk utstyr, samt geologiske feltundersøkelser. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) anbefaler, på bakgrunn av innspill fra Oljedirektoratet, og ut fra sitt ansvar for sikkerhet og arbeidsmiljø, at det foretas en konsekvensutredning av slike forhold for å få kartlagt om de er i konflikt med verneforslaget. KRD ønsker konsekvensvurderte løsninger som i størst mulig grad forener de ulike interessene.

Nærings- og handelsdepartementet skriver at de savner en redegjørelse for antatte konsekvenser av fredningsforslaget i forhold til annen virksomhet, og ser det som hensiktsmessig at det gjennomføres en konsekvensutredning etter hovedtrekkene i plan- og bygningsloven, selv om loven ikke er gjort gjeldende for Svalbard, for nærmere å få klarlagt hvilke konsekvenser verneforslaget har for miljø, naturressurser og samfunn.

Justisdepartementet viser til høringsbrevet, hvor det forutsettes at den sentrale høringen i tilstrekkelig grad vil klarlegge potensielle brukerkonflikter, og til at dagens lov og regelverk på Svalbard ikke stiller krav om konsekvensutredning i forbindelse med etablering av verneområder. Departementet peker dernest på uttalelsene fra Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, samt Fiskeridepartementet og stiller med bakgrunn i disse uttalelsene spørsmål om verneforslaget kunnet vært bedre utredet med sikte på å legge til rette for at beslutningsgrunnlaget blir best mulig.

A/S Bjørnøen v/Kings Bay Kull Compani A/S viser til at konsekvensvurdering for framtidig næringsvirksomhet ikke er planfaglig avveid i forhold til verneinteressene og anmoder om at dette blir gjort som en del av utredningsarbeidet og fagavveiningene før verneplanforslaget legges fram. Svalbardrådet forutsetter at blant annet konsekvensene for oljeleting og andre næringsvirksomheter vurderes av andre instanser.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S ber om at Bjørnøyas næringsmessige og nasjonalstrategiske betydning utredes, slik at det kan gjøres en helhetlig betraktning rundt avveiingen mellom verneinteresser og strategiske, vitenskapelige og næringsmessige interesser. SNSK skriver at dette ikke er vektlagt i dokumentasjonen, og at det er sterkt ønskelig å fremskaffe grunnlag for en helhetlig vurdering av alle sektorinteressene. Bergmesteren for Svalbard mener mineralforekomstene på øya bør bli gjenstand for nærmere undersøkelser for å vurdere grunnlaget for drift, samt behovet for å benytte Bjørnøya som base for petroleumsleting og eventuell utvinning. Bergvesenet mener at den utredning som er gjort i forbindelse med verneplanen er svært mangelfull, og at alle relevante forhold bør vurderes når arealbruken skal endres vesentlig, også de som ikke knytter seg direkte til natur og kulturminner. Bergvesenet mener videre at den fremlagte dokumentasjonen er mangelfull når det gjelder utredning av de forhold Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) peker på, samt at det er viktig at SNSK har alle bergverksrettighetene (utmål) på øya, hvilket begrenser annen aktivitet og reduserer mulighetene for inngrep.

Svalbard næringsutvikling (SNU) påpeker at næringsinteressene ikke er utredet og beskrevet, og foreslår konkrete forutsetninger for næringsaktørene innarbeidet i planforslaget. Svalbard Næringsforening beklager sterkt at det ikke er foretatt en behovsprøving av vernet ut fra de konsekvenser vernevedtaket vil ha for eventuell framtidig næringsaktivitet.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) fremhever at det er viktig å kartlegge det som vernes. De skriver videre at dette i prinsippet innebærer en vanlig konsekvensanalyse, men at forholdene på Bjørnøya er så spesielle at kravene til en konsekvensanalyse muligens bør reduseres.

Sysselmannen på Svalbard viser til at de innvendingene og innspill som er framkommet vedrørende avveining mot næringsinteresser er av overordnet karakter, og legger til grunn at disse spørsmål blir avklart etter sentral høring.

Direktoratet for naturforvaltning viser til at dagens lov og regelverk på Svalbard ikke stiller krav om konsekvensutredning for nye verneforslag, og at de viktigste potensielle brukerkonfliktene, som i hovedsak er statlige, ble klarlagt gjennom den sentrale høringen. Videre viser DN til at det med utgangspunkt i høringen ble oppnevnt to arbeidsgrupper på direktoratsnivå for å utrede nærmere ulike behov knyttet til eksisterende og framtidig virksomhet på Bjørnøya, samt gjøre en nærmere avklaring av fiskeriaktiviteter innenfor foreslåtte vernegrenser. DN mener at en gjennom dette har framskaffet etterspurt informasjon i forhold til ulike næringsaktiviteter, ytterligere identifisert interessemotsetninger, vurdert disse og derigjennom imøtekommet ønsker om vurdering av konsekvenser og avveining av interessekonflikter.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknadene fra Direktoratet for naturforvaltning, og viser til at alle vesentlige spørsmål som gjelder ivaretakelse av andre brukerinteresser er avklart i forbindelse fremleggelsen av med St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og Stortingets behandling av denne.

Merknader til arealomfang og avgrensning

Areal for forskning og vitenskapelige installasjoner

Statens kulturminneråd ber om at det blir vurdert om ikke også landområdet omkring stasjonen bør med i naturreservatet og henviser til Kulturminnelovens § 21.

Universitetet i Tromsø (UiTø) skriver at en betingelse for vitenskapelig så vel som annen virksomhet på Bjørnøya er en base med tilstrekkelig infrastruktur, og påpeker at grensene rundt baseområdet (stasjonen) er trukket på snevrest mulig måte. UiTø skriver videre at de foreslåtte grensene for unntaksområdet rundt stasjonen ikke gir rom for en dynamisk utvikling, men vil hemme utvikling og virksomhet ved stasjonen. UiTø anfører at Værvarslinga for Nord-Norge disponerer et areal på 1,5 km ²> og at det ville være hensiktsmessig om dette arealet ble unntatt fra naturreservatet for å gi arbeidsrom for vitenskapelige formål. Også Det norske meteorologiske institutt (DNMI) ber om at hele arealet som institusjonen leier – ca 1,5 km ²> (1500 da) blir unntatt fra fredningen. DNMI begrunner dette i fremtidig arealbehov for meteorologisk utstyr, kommunikasjonsinstallasjoner og eksterne vitenskapelige prosjekter. DNMI skriver videre at det kan bli behov for endringer i infrastruktur for å opprettholde driften av stasjonen – for eksempel er eksisterende brønn i ferd med å gå tørr, og ny brønn må etableres, samt at det er behov for uttak av masse til vedlikehold av eksisterende veinett. Videre bemerker DNMI at det for tiden ikke er behov for utvidelse av dagens bebyggelse. Statsbygg støtter DNMI vedrørende behov for unntak fra fredningen for hele festetomten på 1,5 km ²> for å sikre handlefrihet i forhold til vedlikehold og drift av stasjonen, herunder også handlefrihet med hensyn til alternativ vannlokalisering.

Norsk Polarinstitutt (NP) anser avgrensningen av reservatet som hensiktsmessig og naturlig. NP skriver at hensynet til vern av liggeområder for hvalross og leveområder for islom må veie tungt ved eventuelle endringer (utvidelse) av unntaksområdet rundt den meteorologiske stasjonen.

Norges Naturvernforbund skriver at de forstår og aksepterer arealunntaket for den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya, men at de forventer at dette arealet ikke blir større enn strengt tatt nødvendig. Naturvernforbundet viser til Stortingets behandling av Svalbardmeldingen, hvor så vel komite- som plenumsbehandlingen ga klare føringer for et sterkest mulig vern av Bjørnøya.

Sysselmannen på Svalbard skriver at en fredning avgrenset som foreslått best ivaretar Bjørnøya som en økologisk enhet omfattende en rekke dokumenterte særegne natur- og kulturminnekvaliteter geografisk spredt over det meste av øya. Sysselmannen mener at det arealet som er foreslått unntatt fra reservatet bør være tilstrekkelig med hensyn til å betjene eksisterende installasjoner i forbindelse med stasjonens virksomhet, og opprettholder sitt forslag til avgrensning.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) tilrår med basis i utredningsarbeidet foretatt etter høringene at størstedelen av arealet (ca 1200 da) som DNMI i dag leier av statsselskapet A/S Bjørnøen ikke innlemmes i naturreservatet, men reserveres vitenskapelig virksomhet i regi av DNMI og andre vitenskapelige institusjoner. Dette betyr samtidig at det verken er ønskelig eller kan påregnes å få dispensasjon til å etablere større vitenskapelige innretninger andre steder på øya. Den nordvestre delen av leiearealet (ca 300 da) med Hvalrossbukta og Gravodden må inngå i naturreservatet, og det understrekes at unntaksområdet vil omfattes av naturvernforskriften for Svalbard (nå: svalbardmiljøloven), og at all arealbruk må behandles i forhold til denne. Fortsatt uttak av masse i naturreservatet til vedlikehold av eksisterende veinett i unntaksområdet må behandles som dispensasjonssak etter forskriftens § 13.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknadene fra Direktoratet for naturforvaltning, og viser til at avgrensningen av arealet på ca 1200 da omkring den meteorologiske stasjonen som foreslås unntatt fra vernet er i samsvar med verneforslaget slik det er presentert i St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, og som Stortinget har gitt sin tilslutning til.

Marint areal

Norsk Polarinstitutt (NP) påpeker at verneverdiene på Bjørnøya er spesielt knyttet til de omkringliggende marine områdene, og at det derfor er nødvendig at reservatet også omfatter territorialfarvannet for å sikre et effektivt vern. Dette samsvarer også med avgrensningen av eksisterende større verneområder på Svalbard. For øvrig peker NP på at større områder utenfor territorialgrensen, som ikke omfattes av verneforslaget, er av vital betydning for opprettholdelse av de store sjøfuglforekomstene på øya. Også World Wide Fund for Nature (WWF International) – Arctic Programme peker på at de omfattende sjøfuglforekomstene i området er avhengig av kystnære havområder og åpent farvann for næringssøk og ungeoppfostring, og at det derfor er meget viktig at vernet også omfatter de foreslåtte havområdene. Også WWF Verdens Naturfond – Norge skriver at det er spesielt viktig at fredningen også omfatter de nære kystområdene rundt øya. WWF Norge ber om at det foreslåtte verneområdet ikke reduseres, verken på land eller til vanns. De minner om at de omfattende sjøfuglforekomstene i området er avhengig av å ta til seg næring, og at fredningen derfor også må gjelde de foreslåtte havområdene. WWF viser til det 42000 km ²> store verneområdet på og rundt Frans Josefs Land som bekrefter et russisk syn på viktigheten av å verne havet rundt arktiske øyer.

Også Universitetet i Oslo skriver at det er viktig at også sjøområdene omkring øya blir vernet, da dette er meget viktig som næringsområde for sjøfuglene.

Norsk Zoologisk Forening (NZF) påpeker at økosystemet på Bjørnøya har en sterk kobling til økosystemet i havområdene som omgir øya. NZF skriver videre at bare de nære havområdene innenfor territorialgrensen er inkludert i verneforslaget og at det er nødvendig å sikre langt større havområder rundt øya for å gi sjøfuglene, som kan fly minst 60 nautiske mil ut fra øya, et helhetlig vern. NZF mener at utnyttelsen av aktuelle fiskeressurser må underlegges et forvaltningsregime som tar hensyn til sjøfuglenes fødebehov, og at det er behov for tiltak i forhold til oljevirksomhet og skipstrafikk.

Fiskeridepartementet (FiD) uttaler at de legger til grunn at hensikten med å foreslå vern av sjøområdene rundt Bjørnøya er å sikre livsgrunnlaget for sjøfuglene, følgelig at det ikke er et marint verneområde som foreslås opprettet. FiD mener at dette bør legge en begrensning på vernets styrke og størrelsen på sonen. 77 % av det foreslåtte reservatet er sjøareal, og FiD stiller spørsmål ved om det er nødvendig å inkludere så store sjøarealer i verneområder for å oppnå formålet med vernet og etterlyser dokumentasjon på det.

Fiskebåtredernes Forbund mener generelt at det ikke kan aksepteres et forbud mot fiske og fangst innenfor reservatet. Forbundet viser til at det allerede er forbud mot fiske innenfor 20 nautiske mil av grunnlinja til Bjørnøya, med unntak for reketrål og skjellskraping. Forbundet skriver at fisket innenfor fire nautiske mil er minimalt, og at motstanden mot verneforslaget først og fremst er begrunnet ut fra de prinsipielle innvendinger som nevnt.

Direktoratet for naturforvaltning viser til at nyere undersøkelser viser at Bjørnøya representerer et eget og heller unikt marint element når det gjelder store bentiske (fastsittende) organismer, ulikt fra både Svalbard og Finnmarkskysten. Videre fremheves den nære sammenhengen mellom livet på land og i sjøen, og at vernet tar sikte på å bevare denne helheten.

Miljøverndepartementet viser til at avgrensningen av det marine arealet er i samsvar med det som ble framlagt i St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, og som Stortinget har gitt sin tilslutning til. I tråd med uttalelse fra Fiskeridepartementet og Utenriks-departementet ved foreleggelse av utkast til kgl res er avgrensningen av sjøarealet satt til 4 nautiske mil i stedet for territorialgrensen som tidligere foreslått. Det vises til planene for å utvide territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil.

Merknader til prospektering - mineralutvinning

I forbindelse med oppstart av verneplanarbeidet ble det 4. desember 1996 avholdt et møte mellom Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet hvor det ble klargjort at dersom det var ønskelig med ytterligere undersøkelser (prospektering) så skulle næringen selv bekoste og forestå disse før vern, slik at det ikke ville forsinke prosessen. Slike undersøkelser er ikke gjennomført.

Bergmesteren for Svalbard uttaler at gjenværende kullforekomster på Tunheim er lite interessante, men at undersøkelser gjort av bly, sink og barytt i et område syd på øya er såpass lovende at videre undersøkelser bør gjennomføres. Bergmesteren ser for seg tre mulige alternativer for å gjennomføre videre prospektering; i) et avgrenset område med kjente mineraliseringer unntas fra verneområdet, ii) et område dekkes av utmål hvor verneforskriften ikke gjøres gjeldende og utmålshaver får en 5 års frist for å gjøre undersøkelser – utmålene slettes og innlemmes i verneområdet dersom drivverdige funn ikke gjøres, iii) tilsvarende men uten tidsfrist.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har ikke arbeidet på Bjørnøya, men støtter seg på rapporter og undersøkelser fra Norsk Polarinstitutt og SNSK, og uttaler at det hittil ikke er kjente ressurser av verdi tilknyttet løsmasser, samt at det er lite realistisk å se for seg en økonomisk utnyttelse av de kjente mineralske ressursene på Bjørnøya. NGU uttaler at mineralproduktet barytt kan ha et økonomisk potensial, men at det er tvilsomt om karbonater på Bjørnøya har noe økonomisk potensial. Videre uttaler de at bly og sink er mineraler som er forholdsvis lavt priset og at mulighetene for økonomisk drift i et område uten infrastruktur er svært liten.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til utredningen som direktoratsgruppen har framlagt og presiserer at en potensiell bergverksdrift/sulfidmalmgruve sør på Bjørnøya er helt uforenlig med verneplanen og at videre kartlegging (prospektering) skrinlegges. DN presiserer at uansett vern ville etablering/drift av en sulfidmalmgruve sør på Bjørnøya, hvor blant annet de store sjøfuglkoloniene holder til, med store inngrep i uberørt arktisk natur, samt andre miljøkonsekvenser som avrenning og tungmetallforurensning, være uforenlige med Stortingets miljømål for Svalbard.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknadene fra Direktoratet for naturforvaltning, og viser til at det med den dokumentasjon som er fremkommet gjennom verneplanprosessen er avklart at framtidig gruvevirksomhet på Bjørnøya er uaktuelt. Dette er også lagt til grunn for fremleggelsen av verneforslaget i St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, og Stortingets tilslutning til denne. Det vil imidlertid fortsatt være mulig å gjennomføre vitenskapelige, herunder geologiske, undersøkelser i området.

Merknader til petroleumsvirksomhet

Det er ikke utlyst blokker og det foreligger pr i dag ingen konkrete planer om å starte leting etter olje og gass i det nordlige Barentshavet. Åpning av felt for leteboring og senere produksjon ligger således langt fram i tid. Det vises for øvrig til St. meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav, hvor det heter at Barentshavet ikke skal åpnes for ytterligere petroleumsvirksomhet før det er foretatt en konsekvensvurdering av helårig petroleumsaktivitet i havområdet fra Lofoten og nordover. Videre heter det at det ikke er Regjeringens intensjon å med dette starte en prosess for å åpne Barentshavet Nord for petroleumsaktivitet.

Oljedirektoratet (OD) presiserer at arealbehovet på Bjørnøya knyttet til en eventuell framtidig oljevirksomhet omfatter landbaserte styringsanlegg for petroleumsvirksomhet til havs (styring/stenging av brønner) og etablering av mellomlager for petroleumsteknisk utstyr. OD gjør det klart at det ikke er snakk om noen supplybase på Bjørnøya. OD har spesifisert hvilke installasjoner mv som kan bli aktuelle, og argumenterer ut i fra dette for et unntaksområde i størrelsesorden ca 3000 da (3 km ²>) – langstrakt og kystnært. Unntaksarealet som Det norske meteorologiske institutt (DNMI) får reservert for egen bruk og andre forskningsinstitusjoners virksomhet er etter ODs mening ikke tilstrekkelig for å imøtekomme eventuelle framtidige behov knyttet til oljevirksomhet. DNMI ønsker heller ikke at dette unntaksarealet skal benyttes til oljevirksomhet. OD skisserer også mulige behov knyttet til sikkerhet og beredskap, samt oppgradering av kommunikasjons- og navigasjonssystemer.

Norges Naturvernforbund vil bestemt motsette seg disponering av arealer utover de for den meteorologiske stasjonen – for eksempel til plassering av utstyr for eventuell oljevirksomhet i området.

Norsk Zoologisk Forening trekker fram interessen for å benytte øya som forsyningsbase i forbindelse med petroleumsvirksomhet i Barentshavet og mener at en realisering av dette forslaget, avhengig av aktivitetstype og omfang, kan medføre betydelig fare for negative effekter på øyas naturmiljø.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) er innforstått med betydningen av beredskap og sikkerhet knyttet til eventuell leteboring eller produksjon av olje og gass i havet rundt Bjørnøya, og mener det kan være fornuftig å forhåndslagre utstyr for å korte ned reaksjonstiden ved havari og oljesøl. Landbasert styring og overvåking av oljebrønner fra land kan også samlet sett ha miljømessige fordeler. DN mener imidlertid at et arealkrav i den størrelsesorden som OD anfører ikke harmonerer med den aktivitet og behov for installasjoner som er skissert, blant annet fordi anførte behov knyttet til beredskaps- og sikkerhetsaktiviteter, kommunikasjons- og navigasjonssystemer trolig i stor grad vil kunne dekkes ved hjelp av den infrastruktur som allerede finnes innenfor unntaksområdet rundt stasjonen, eller vil måtte oppføres andre steder på øya (dispensasjon). DN mener et mindre område for miljøsikkerhet, beredskap og styringssystemer bør kunne innpasses øst for stasjonsområdet forutsatt at utfyllende naturfaglige undersøkelser gjennomføres og legges til grunn for plassering og arrondering. DN fraråder at en avgrenser et areal som tas ut av verneplanen nå. Dersom et slikt behov skulle oppstå i fremtiden, vil nødvendige inngrep måtte vurderes i forhold til dispensasjonshjemmelen i forskriftens § 13. Hvorvidt dette skal løses ved hjelp av dispensasjon fra verneforskriftene eller ved grenseendring må en ta stilling til ut fra inngrepets størrelse og art.

Miljøverndepartementet viser til St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, der det heter at "For å ivareta hensynet til en eventuell fremtidig oljevirksomhet i havområdene rundt Bjørnøya, vil det i verneforskriftene bli åpnet for at forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til nødvendige installasjoner for beredskap, sikkerhet og styringssystemer i et område på ca. 3 km ²> langs kysten øst for stasjonsområdet." Dette gir rammen for hvordan et eventuelt behov for slike installasjoner vil bli ivaretatt. I forskriftens § 13 er behovet for slike installasjoner nevnt som eksempel på særlig grunn for å gi dispensasjon. En eventuell plassering og utforming av installasjoner skal så langt mulig tilpasses hensynet til verneverdiene i området. En forutsetning for at det skal kunne dispenseres til slike installasjoner i medhold av dispensasjonshjemmelen er at det ikke strider mot fredningsforskriftens formål eller ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Dersom det foreligger slik motstrid vil det være nødvendig å unnta det aktuelle området fra verneforskriften ved kgl res.

Merknader til fiskeriaktiviteter

Havforskningsinstituttet (HI) mener fiske bør reguleres med utgangspunkt i redskapstyper og ikke etter arter. Det vil si at alle passive redskaper som line og ruser som ikke skader bunnen, samt aktive redskaper som benyttes pelagisk, bør tillates i den aktuelle perioden (1. september - 31. mars). Aktive redskapstyper som bunntrål, snurrevad og skjellskraper som slepes langs bunnen, bør ikke tillates brukt innenfor verneområdet.

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning (Fiskeriforskning) skriver at kartleggingsundersøkelsene av haneskjell på 1980-tallet viste at forekomsten av denne arten innenfor territorialgrensen rundt Bjørnøya var ubetydelig, og at det er lite tenkelig at dette området vil bli av interesse for kommersielt fiske etter haneskjell. De skriver videre at det heller ikke foregår noe regulært fiske så nært øya at den foreslåtte (frednings-) sonen vil skape problemer, men at det, både tidligere og i de senere årene, har foregått fiske etter torsk med juksa, garn og snurrevad så nært øya at det kan komme i konflikt med det foreslåtte verneområdet. Garnfiske i nærheten av store fuglekolonier kan innebære at en del fugl tas i garnene, mens dette ikke er et problem i fiske med juksa og snurrevad. Fiskeriforskning foreslår at det i stedet for et generelt forbud mot fiskeaktiviteter innenfor 4-mils grensen heller bør innføres et forbud mot garnfiske.

Fiskeridepartementet (FID) viser til at det er sterke restriksjoner i mulighetene til å drive næringsmessig fiske i området ved Bjørnøya, fastsatt ved forskrifter hjemlet i Lov om Norges økonomiske sone og Svalbardloven. Både i territorialfarvannet (4 nautiske mil fra grunnlinjen) rundt Bjørnøya og i fiskevernsonen, mellom 4 og 20 nautiske mil, er alt annet enn rekefiske og skraping av skjell forbudt. Begge bestemmelsene er begrunnet i å beskytte oppveksten av ungfisk og sikre rekruttering til bestandene. Territorialfarvannet er i hovedsak grunnere enn 50 meter og det er ikke aktuelt å drive rekefiske her, selv om dette er tillatt. Skraping etter haneskjell foregår også

hovedsakelig på dypere vann enn 50 meter. Det skrapes for tiden ikke etter haneskjell ved Bjørnøya. FID motsetter seg å innføre strenge restriksjoner på fiskeriene, da de mener at en faglig begrunnelse for dette ikke er dokumentert. FID stiller videre spørsmål ved om det av hensyn til sjøfugl er nødvendig med så strenge restriksjoner som det er lagt opp til i den marine delen av reservatforslaget, og er kritisk til at forskriften inneholder redskaps- og tidsbestemmelser for fiskeriene, da slike bestemmelser bør fastsettes av fiskeriforvaltningen. FID mener tiltak for å sikre mattilgangen for sjøfugl mer hensiktsmessig kan innarbeides i fiskeriforvaltningen, da det er stor grad av sammenfall mellom formålet beskyttelse av oppvekst av ungfisk, sikre rekruttering og å sikre livsgrunnlaget for sjøfugl. FID mener det vil oppstå en uheldig situasjon dersom det gjennom forskrifter fastsatt av Miljøverndepartementet innføres restriksjoner på fiskerivirksomheten som går på tvers av forskrifter fastsatt av Fiskeridepartementet. FID finner det naturlig at en avventer resultatene av den evaluering av vernetiltakene på Svalbard som er annonsert i St. meld. nr. 22 (1994-95) før en eventuelt vedtar vern av sjøområdene rundt Bjørnøya. FID tilrår at naturreservatet enten begrenses til å gjelde landområdene på Bjørnøya, eller at reservatet inkluderer sjøområdene ut til 4 nautiske mil, men at det gjøres unntak for fiskerivirksomhet i vernebestemmelsene.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener at det er et viktig prinsipp at alle aktiviteter som kan ha betydning for vernets formål, skal omfattes av verneforskriften. Hensikten med vernet er å sikre Bjørnøya som et meget verdifullt naturområde gjennom varig vern. Stabilitet og forutsigbarhet i bestemmelsene som kan ha betydning for vernets formål er derfor svært viktig. FIDs forskrifter er dynamiske og ikke spesielt innrettet mot generelt og varig vern. Det vises også til FIDs høringsuttalelse, der det framgår at fiske allerede er forbudt eller også uaktuelt innenfor 4 nautiske mil. DN anser en regulering av forholdene av betydning for vernets formål kun gjennom FIDs forskriftsverk som utilstrekkelig til å sikre et varig vern av Bjørnøya og tilliggende havområder, og mener forvaltningsmyndigheten for verneområdet må ha kontroll med disse forholdene som berører reservatet innenfor territorialgrensen. DN viser også til at arbeidsgruppen, som skulle se nærmere på regulering av fiskeriaktiviteter i forbindelse med verneforslaget, anbefalte at verneforskriften burde omfatte de restriksjoner som er nødvendige av hensyn til ivaretakelse av formålet med vernet.

Miljøverndepartementet viser til St.meld.nr.9 (1999-2000) Svalbard, der det slås fast at det ikke er noe akutt behov for ytterligere restriksjoner på fiskeriaktivitet innenfor reservatet, og at fiskeriaktivitet derfor, slik som i dag, inntil videre vil bli regulert etter forskrifter gitt av Fiskeridepartementet.

Merknader til forskrift om fredning av Bjørnøya naturreservat på Svalbard

Generelt

Utenriksdepartementet anfører at de foreslåtte fredningsbestemmelsene i stor grad er forbeholdsløse i sin form, og reiser spørsmål om et slikt regelverk tar tilstrekkelig hensyn til eventuelle endrede behov vedrørende ressursutnyttelsen i havområdene rundt Bjørnøya.

Direktoratet for naturforvaltning peker på at forskriften nødvendigvis må forby/regulere tiltak og virksomhet som ikke er forenlig med verneformålet. Dersom behovene skulle endre seg når det gjelder utnyttelse av ressursene i havområdene rundt Bjørnøya, må dette vurderes i forhold til den generelle dispensasjonshjemmelen. Det kan i den forbindelse også bli aktuelt å vurdere grenseendringer, dersom behovet for ressursutnytting veier tyngre enn hensynet til naturverdiene.

Miljøverndepartementet viser til at spørsmålet om hvordan hensynet til eventuelle endrede behov vedrørende ressursutnyttelsen i havområdene rundt Bjørnøya skal ivaretas i hovedtrekk er avklart gjennom St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og behandlingen av denne. Forslaget til fredningsforskrift er i samsvar med dette.

Statens kulturminneråd foreslår at kulturminner nevnes eksplisitt i overskriften i kap II (Fredningsbestemmelser), samt at kulturmiljø innarbeides i teksten under.

Direktoratet for naturforvaltning viser til at kulturminner er fredet i henhold til svalbardmiljøloven kap V, og at det er henvist til dette i fredningsforskriftens § 6. Det kan likevel tenkes at inngrep, som foretas utenfor et automatisk fredet kulturminne med sikringssone, vil forringe et kulturmiljø hvor de ulike kulturminnene sees i sammenheng. Direktoratet har derfor valgt å endre bestemmelsen i tråd med forslaget fra Statens kulturminneråd og antar at innføringen av begrepet "kulturmiljø" i forskriftens kap II § 4 ikke vil få stor selvstendig betydning da inngrep og tiltak i de aller fleste tilfellene ikke vil være lovlig ut fra hensynet til naturmiljøet. Endringene samsvarer også med formuleringen i formålbestemmelsen.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknaden fra Direktoratet for naturforvaltning.

Statens kartverk mener at det i fredningsforskriften bør innarbeides at vernegrensenes knekkpunkter koordinatfestes.

Direktoratet for naturforvaltning tilrår at endringsforslaget fra Statens kartverk tas inn i forskriften.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknaden fra Direktoratet for naturforvaltning.

Motorisert ferdsel

Svalbardrådet foreslår å gi de fastboende tillatelse til motorisert ferdsel på snødekt mark der dette ikke kommer i strid med verneformålet.

Det norske meteorologiske institutt (DNMI) viser til at de har praktisert en meget restriktiv bruk av motoriserte kjøretøy. De to snøscooterne har i hovedsak vært benyttet til transport av brensel og forsyninger til hyttene på øya. Denne praksisen ønskes oppretthold. For vedlikehold av Telenors installasjoner for kommunikasjon vises det til at stasjonen er avhengig av å bruke snøscooter om vinteren. DNMI mener det må gis en generell tillatelse til å ilandføre personell, utstyr og proviant andre steder (enn stasjonsområdet) dersom dette er nødvendig på grunn av værforholdene.

Sysselmannen på Svalbard anfører at DNMI klart har gitt utrykk for at de ikke ønsker motorisert ferdsel på øya i rekreasjonsøymed og ser ingen grunn til å innarbeide slik ferdsel i fredningsforskriften. Mulighet for bruk av snøscooter til transport av brensel og forsyninger til etablerte bygninger, samt i forbindelse med vedlikehold av installasjoner utenfor stasjonsområdet er ivaretatt i forslaget til fredningsforskrift gjennom mulighet for særskilt tillatelse. Sysselmannen kan ikke se at forslaget til forskrifter innebærer reguleringer som vil være til hinder for ilandføring av forsyninger og personell andre steder (enn stasjonsområdet).

Direktoratet for naturforvaltning støtter Sysselmannens vurdering, og gjør oppmerksom på at forskriftens § 8 fjerde ledd hjemler bruk av snøscooter for transport av forsyninger til stasjonen dersom værforholdene skulle medføre at skip må anløpe annet sted enn ved stasjonen.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknaden fra Direktoratet for naturforvaltning.

Nødhavn

Fiskeridepartementet forutsetter at vernet ikke hindrer fiskeflåtens adgang til å gjøre værobservasjoner og å søke nødhavn.

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning (Fiskeriforskning) mener at båndlegging av områder med ferdselsforbud vil innskrenke muligheten for fartøyer som opererer i området til å gå helt innunder land ved dårlig vær, hvilket skjer rimelig ofte i dette havområdet. Ferdselsforbudet vil derfor medføre en økt risiko for fiskeflåten ved at de ikke kan søke nødhavn under land ved Bjørnøya. Det foreslås at ferdselsforbudet på havet settes lik det som en har for fuglereservatene på Svalbard, noen hundre meter.

Fiskebåtredernes Forbund viser til at det er vanlig, særlig for mindre båter, å gå i le av øya når værforholdene er dårlige og forutsetter at dette fortsatt må være tillatt. Forbundet forutsetter videre at begrepet nødhavn må kunne tolkes slik at det ved varsel om dårlig vær må være anledning til å ankre opp også i områder med ferdselsforbud. Det vises her spesielt til Sørhamna. Mannskapet på fartøy som søker nødhavn må også få anledning til å gå i land på øya.

Direktoratet for naturforvaltning er klar over øyas strategiske betydning for fiskeriflåten og annen skipstrafikk i forbindelse med uhell og dårlig vær. Dette tilsier at det i særskilte tilfeller bør være mulig å søke nødhavn og å ankre opp også innenfor ferdselsforbudssonen sør på øya, selv om Sørhavna, som ligger utenfor ferdselsforbudssonen, antagelig vil være et naturlig førstevalg. Direktoratet foreslår derfor å endre forskriften for å gi adgang til å bruke området som nødhavn.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknaden fra Direktoratet for naturforvaltning, og viser til at forskriften er endret for å gi adgang til å bruke ferdselsforbudssonen sør på øya som nødhavn, jf § 9 annet ledd bokstav b).

Temporært ferdselsforbud - nordlig område

Norsk Polarinstitutt erkjenner at grunnlagsinformasjonen om islomens forekomst og utbredelse på Bjørnøya fortsatt er mangelfull - også etter undersøkelser sommeren 1997, men at det er hevet over tvil at de nordøstligste delene av øya er viktige for arten. Instituttet anbefaler derfor at avgrensningen av området med temporært ferdselsforbud av hensyn til islom opprettholdes inntil videre, og tas opp til revisjon når antall hekkende par, reirlokaliteter, områder for næringssøk og oppvekstområder for unger er godt nok kartlagt.

Det norske meteorologiske institutt (DNMI) har ansvaret for løpende oppsyn og vedlikehold av Telenors installasjon "midtpunktet" som ligger innenfor det nordlige ferdselsforbudsområdet. DNMI er avhengig av å benytte opparbeidet sti fra stasjonen til dette punktet. Vinterstid brukes snøscooter.

Sysselmannen på Svalbard foreslår endring av forskriften som ivaretar behovet for oppsyn og vedlikehold av "midtpunktet".

Direktoratet for naturforvaltning har på bakgrunn av nye innhentede opplysninger fra forskningsmiljøene ved Zoologisk museum, Oslo og Norsk Polarinstitutt (mai 2000) foreslått å innskrenke området med ferdselsforbud. Installasjonen "midtpunktet" faller etter dette utenfor forbudsområdet. DN forutsetter en meget streng dispensasjons-praksis for ferdselsforbudsområdet, samt at areal og avgrensning senere revideres i lys av nye vitenskapelige undersøkelser av islomens utbredelse (hekking mv).

Miljøverndepartementet slutter seg til merknaden fra Direktoratet for naturforvaltning.

Temporært ferdselsforbud - sørlig område

Norsk Polarinstitutt (NP) mener ferdselforbudet i den sørvestre delen også bør inkludere Kapp Harry rett sørvest for Ellasjøen, da dette er en viktig hekkelokalitet for polarmåke, samt at grensene ved Kapp Heer burde trekkes litt lenger nord i nordøst for å inkludere den lille halvøya med hekkende sjøfugl. NP ser behov for å innføre hastighetsbegrensninger for båttrafikken for å unngå at båter skader fugler som ligger tett sammen, samt at det sørges for informasjon til båtfolk om at strender og øyer/staurer omfattes av ferdselsforbudet.

Norges Fiskerihøgskole (NFH) viser til at det vedlagte kartet antyder at grensen i vest i Sørhamna mot området med ferdselsforbud går mot spissen av Kapp Malmgren. Nær spissen her ligger en stor hule (> 200 m lang) med åpning i sjøoverflaten, som er et attraktivt mål for dykkerekspedisjoner. NHF anbefaler at grensen for ferdselsforbudssonen trekkes mot huleåpningen på Kapp Malmgren, slik at hulen blir liggende utenfor sonen og slik blir tilgjengelig.

Fiskeridepartementet mener ferdselsforbudsonen i sør normalt ikke vil skape problemer for fiskeriene, men forutsetter at forbudet ikke er til hinder for at sjøfarende kan søke le i vanskelige situasjoner.

Direktoratet for naturforvaltning mener forslagene fra Norsk Polarinstitutt om en mindre utvidelse av ferdselsforbudsonen for å inkludere Kapp Harry og den lille halvøya nord for Kapp Heer er å regne som mindre vesentlige endringer og tilrår at disse imøtekommes. Likeledes kan en mindre justering foretas slik at sjøhulen ved Kapp Malmgren holdes utenfor ferdselsforbudssonen og blir tilgjengelig. DN mener videre at det faglig sett kunne være ønskelig at ferdselsforbudssonen også omfattet blant annet de store torvavsetningene på Hambergfjellet og Fuglefjellet. DN vil imidlertid ikke tilrå en slik utvidelse nå, men vil dersom det synes å være behov for det, foreslå endringer i forskriften på et senere tidspunkt.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknadene fra Direktoratet for naturforvaltning. Avgrensningen av ferdselsforbudssonen sør på øya er gjort i samsvar med DNs tilråding.

Dispensasjoner fra verneforskriftene

Beredskap, sikkerhet, kommunikasjon og navigasjon

Luftfartsverket påpeker at det i fremtiden kan bli behov for utskiftninger og endringer av installasjoner for navigasjon og kommunikasjon, og at vernebestemmelsene må gi adgang til dette.

Samferdselsdepartementet viser til høringsuttalelsen fra Luftfartsverket, som presiserer at de har to installasjoner på Bjørnøya; en VHF stasjon og et radiofyr. Luftfartsverket har behov for rask adkomst til installasjonene for å kunne utføre feilrettinger og nødvendig vedlikehold og ber om at et eventuelt ferdselsforbud ikke må legge hinder på tilgjengelighet til installasjonene med motorisert kjøretøy, snøscooter, traktor og unntaksvis helikopter.

Direktoratet for naturforvaltning viser til at det i fredningsforskriften allerede foreligger dispensasjonsadgang til slike formål.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknaden fra Direktoratet for naturforvaltning.

Forskning og vitenskapelige undersøkelser

Oljedirektoratet mener studier av geologien på Bjørnøya er av stor ressursmessig betydning for selskaper som deltar i petroleumsvirksomheten i Barentshavet, for sikkerheten og for vitenskapen generelt. Muligheten til å gjennomføre geologiske feltekspedisjoner må derfor sikres dersom naturreservat etableres.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) mener det bør åpnes adgang i vernebestemmelsene til å prøveta bergarter og sedimenter for forskning og vitenskapelige undersøkelser. Den sedimentære lagrekken på Bjørnøya har stor verdi som referanseområde, og muligheten for fremtidig feltarbeid og prøvetaking bør tas med i eventuelle verneforslag. I forhold til paleoklima-forskning er det behov for undersøkelser som NGU har vanskeligheter med å se for seg at kan gjennomføres ved vern av øya og havområdet omkring.

Universitetet i Oslo har ingen innvendinger til opprettelse av et naturreservat på Bjørnøya forutsatt at lovverket praktiseres rimelig liberalt i forhold til gjennomføring av geologisk feltarbeid og undersøkelser. Øya er et viktig referanseområde ("kalibreringspunkt") for geologien i området.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) understreker ønskeligheten av å kunne dispensere for vitenskapelige undersøkelser, og mener det vil være nødvendig å gjennomføre ytterligere forskning på Bjørnøya for bedre å kunne dokumentere berettigelsen av vernet. NTNU stiller videre spørsmål ved om ikke vitenskapelige undersøkelser bør sidestilles med andre bestemte formål hvortil en kan få dispensasjon.

Universitetet i Tromsø stiller spørsmål om mulighetene for geofysiske observasjoner i fremtiden og bruk av mindre (størrelse) vitenskapelige installasjoner i reservatet.

Den norske nasjonalkomite for polarforskning og Norges forskningsråd foreslår en omformulering av fredningsforskriftens generelle dispensasjonsadgang for å hindre at forskriftens intensjon misforståes og for å understreke at "vitenskapelig undersøkelser" ikke er underlagt kravet "når formålet med fredningen krever det".

Sysselmannen på Svalbard anfører at installasjoner i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser i reservatet omfattes av dispensasjonshjemmelen i § 13.

Direktoratet for naturforvaltning har endret den generelle dispensasjonshjemmelen slik at bestemmelsen samsvarer med formuleringene i dispensasjonshjemmelen i ny lov om miljøvern på Svalbard. Det er ingen vesentlige endringer i forhold til den formuleringen som ble sendt på høring, og det fremgår klart hvilke minimumskrav som må være tilstede for at en dispensasjon skal kunne innvilges.

Miljøverndepartementet viser til merknaden fra Direktoratet for naturforvaltning. Den generelle dispensasjonshjemmelen gir adgang til å dispensere fra fredningsbestemmelsene når vitenskapelige eller særlige grunner for øvrig taler for det, såfremt dette ikke strider mot fredningsforskriftens formål eller vil påvirke verneverdiene vesentlig. Som følge av merknader fra Olje- og energidepartementet og Fiskeridepartementet i forbindelse med foreleggelsen av kgl res for berørte departementer er det inntatt i dispensasjonsbestemmelsen noen eksempler på hva som kan falle innenfor "særlige grunner". Listen med eksempler er ikke uttømmende.

Jakt og fiske

Det norske meteorologiske institutt (DNMI) og Svalbardrådet tar opp spørsmålet om mulighetene for de fastboende på Bjørnøya til å fiske i ferskvann og å drive sjøfugljakt.

Sysselmannen på Svalbard mener at den forstyrrelse og påvirkning som jakt kan ha på dyrelivet, særlig fugl, er lite forenlig med intensjonen bak opprettelse av reservatet. Bjørnøya er for øvrig en viktig mellomlandingsplass for flere gåsearter på trekk i deler av den tiden som ville vært mest aktuell i forbindelse med jakt. Ut fra en samlet avveining mellom prinsipielle og faktiske forhold mener Sysselmannen at jakt i utgangspunktet ikke bør tillates på Bjørnøya. Sysselmannen vil likevel se nærmere på muligheten for jakt på kortnebbgås i stasjonens nærområde i forbindelse med utarbeidelse av en forvaltningsplan. Forskriften innebærer at alt dyreliv fredes, i tråd med svalbardmiljølovens bestemmelser. Kunnskapen om røye på Bjørnøya er imidlertid mangelfull og Sysselmannen mener det kan være hensiktsmessig å bruke stasjonsbetjeningen til å utøve et visst fiske som kan inngå som del av forvaltnings- og forskningsrettede undersøkelser.

Direktoratet for naturforvaltning ønsker ikke å åpne for jakt i Bjørnøya naturreservat. Når det gjelder stasjonsbetjeningens forhold til eventuell eggsanking i stasjonens nærområde, samt fiske etter røye, kan dette eventuelt vurderes i forbindelse med dispensasjonssøknad etter § 13 i fredningsforskriften.

Miljøverndepartementet slutter seg til merknaden fra Direktoratet for naturforvaltning.

Forurensning

Statens forurensningstilsyn (SFT) foreslår en endring i teksten i § 7 for å gjøre denne klarere og mindre kategorisk. Verneforskriften må ikke hindre opprydning av tidligere etterlatenskaper og forurenset grunn, og det foreslås at det inkluderes en bestemmelse vedrørende tillatelse til nødvendig opprenskning av forurenset grunn i forskriftens § 12 (særskilt tillatelse).

Direktoratet for naturforvaltning har justert § 7, første ledd, i samsvar med forslaget fra SFT. Siste ledd er opprettholdt, da dette omfatter stoffer og gjenstander som ikke kan betegnes som "avfall". Det er videre innarbeidet en hjemmel for tillatelse til nødvendig opprensking av forurenset grunn i forskriftens § 12 bokstav c).

Miljøverndepartementet slutter seg til merknaden fra Direktoratet for naturforvaltning.

Operativ virksomhet

Forsvarets bygningstjeneste har koordinert sin høringsuttalelse med Forsvarets overkommando. De redegjør for etablerte og lovfestede rutiner for virksomhet på sjøen og ved kysten. Forsvaret utøver forvaltningsfunksjoner knyttet til Bjørnøya og havet omkring, dels som bistand til Sysselmannen, dels som bistandsoppdrag for Sjøfartsdirektoratet og dels etter lov (Saltvannsfiskeloven).

Direktoratet for naturforvaltning viser til at denne type operativ virksomhet er hjemlet i fredningsforskriftens § 11.

Miljøverndepartementet viser til merknaden fra Direktoratet for naturforvaltning.

Merknader til forvaltning

Direktoratet for naturforvaltning har bedt Sysselmannen på Svalbard starte opp arbeidet med å utarbeide en forvaltningsplan for Bjørnøya naturreservat.

Miljøverndepartementet

t i l r å r :

Bjørnøya med sjøområdet ut til 4 nautiske mil fredes som naturreservat i samsvar med vedlagte forskrift og kart, i medhold av lov av 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 12.