Klar for 55-pakken lagt fram
Rapport | Dato: 14.07.2021 | Utenriksdepartementet
Av Tom O. Johnsen, miljøråd ved Norges delegasjon til EU.
I dag la Europakommisjonen fram en pakke med tolv lovforslag som skal bidra til at EU når sitt oppdaterte klimamål for 2030. Pakken kalles Fit for 55 (Klar for 55) ettersom EUs stats- og regjeringssjefer 11. desember 2020 ble enige om å øke EUs klimamål for 2030 fra minst 40 prosent reduserte utslipp til minst 55 prosent reduserte nettoutslipp, sammenlignet med 1990.
Europakommisjonen har i dag lagt fram forslag til:
- Revisjon av EUs kvotesystem (EU ETS), inklusive forslag til utvidet virkeområde
- Revisjon av LULUCF-forordningen (land use, land use change and forestry) som omhandler opptak og utslipp fra arealer og skogbruk
- Revisjon av innsatsfordelingsforordningen (effort sharing regulation) for det som ofte kalles ikke-kvotepliktige utslipp (transport, jordbruk, bygg m.m.)
- Revisjon av forordningen om typegodkjente CO2-utslipp for produsenter av person- og varebiler
- Revisjon av direktivet om infrastruktur for alternative drivstoff
- Forslag til forordning om opptak av fornybare og lavkarbondrivstoff i maritim sektor (FuelEU Maritime)
- Forslag til forordning om opptak av bærekraftige alternative drivstoff i luftfarten (RefuelEU Aviation)
- Revisjon av fornybardirektivet
- Revisjon av energieffektiviseringsdirektivet
- Revisjon av energiskattedirektivet
- Forslag til forordning om karbongrensejusteringsmekanisme (Carbon border adjustment mechanism (CBAM))
- Forslag om forordning som etablerer et sosialfond for klimainnsats (Social Climate Fund)
Kommisjonen har i dag sendt regelverksforslagene til Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet. Først vil Rådet og Europaparlamentet utforme egne posisjoner. Deretter vil de, sammen med kommisjonen, avholde såkalte trilogforhandlinger hvor partene skal bli enige om endelig EU-regelverk. Et unntak er energiskattedirektivet som omhandler skatt- og avgiftspolitikk der medlemsstatene er mer suverene. Det er ikke uvanlig at beslutningsprosesser som dette tar mer enn to år, selv om enkeltforslag kan tas stilling til raskere. Deretter vil norske myndigheter måtte foreta en vurdering av blant annet EØS-relevans av de vedtatte regelverkene. Etter dette vil det eventuelt bli en prosess knyttet til innlemmelse av regelverk i Norges avtaleverk med EU.
Les klima- og miljødepartementets og samferdselsdepartementets nyhetssaker om pakken.