Kapittel 10: Reglene for partssammensatt utvalg ved parlamentarisk styreform

Brevdato: 5. april 2024

Svar på spørsmål om partssammensatt utvalg (administrasjonsutvalg)

Kommunal- og distriktsdepartementet viser til e-post 26. februar 2024 fra Nordland fylkeskommune ved Lars Erik Lillefloth. I e-posten ber dere om departementets vurdering av kommunelovens regler for partssammensatt utvalg i et parlamentarisk system. Dere ber om en vurdering av om kommuneloven åpner for å velge fylkesrådsmedlemmer som arbeidsgivers representant. Dere er også i tvil om oppnevnelse av fylkestingsmedlemmer er formålstjenlig for overordnet dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i et partssammensatt utvalg i en parlamentarisk styrt fylkeskommune.

Kommunal- og distriktsdepartementet kan ikke ta stilling til den enkelte saken i Nordland fylkeskommune, men kan gi generell veiledning om vår forståelse av regelverket.

Reglene om partssammensatt utvalg følger av kommuneloven § 5-11. Det er ikke egne regler for sammensetning av partssammensatte utvalg for parlamentarisk styrte fylkeskommuner. Det vil si at reglene for partssammensatt utvalg følger av kommuneloven § 5-11 også for kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme.

Bestemmelsens andre ledd slår fast at fylkestinget selv velger kommunens representanter fra arbeidsgiversiden. Fylkestinget står i utgangspunktet fritt til å velge enhver representant, så lenge kandidaten er valgbar og ikke utelukket fra valg etter reglene i §§ 7-2 og 7-3. I fylkeskommuner med formannskapsmodell betyr det at kommunedirektøren, som leder den samlete administrasjonen og som har det løpende personalansvaret, er utelukket fra å bli valgt, se § 7-3 første ledd bokstav b jf. § 7-2 første ledd bokstav b. Lovens normalordning er altså at arbeidsgivers representanter i det partssammensatte utvalget ikke kan bestå av personen som har det løpende personalansvaret. Dette er ikke i seg selv et problem, siden det overordnete arbeidsgiver- og personalpolitiske ansvaret ligger hos fylkestinget. Det partssammensatte utvalget skal behandle saker på et overordnet og strategisk nivå, og kan ikke fatte vedtak i saker som gjelder enkeltpersoner som vil gripe inn i den myndigheten som ligger hos kommunedirektøren etter § 13-1.

Som dere viser til i e-posten til oss, følger det av § 10-2 tredje ledd at medlemmer av fylkesrådet skal fratre sine øvrige kommunale eller fylkeskommunale verv i funksjonsperioden. I parlamentarisk styrte fylkeskommuner er det altså ikke anledning til å ha andre verv i fylkeskommunen i den perioden personen er fylkesrådsmedlem, og dette inkluderer medlemskap i partssammensatte utvalg. Fylkesrådet har tilsvarende lederansvar for den samlete administrasjonen i fylkeskommunen som kommunedirektøren har etter formannskapsmodellen, inkludert det løpende personalansvaret. Dette betyr at lovens normalløsning om at lederen av administrasjonen ikke kan velges inn i det partssammensatte utvalget, også gjelder for fylkeskommuner med parlamentarisme.

Det er flere forskjeller mellom formannskapsmodell og parlamentarisk styreform som kan ha betydning for fylkestingets posisjon i fylkeskommunen. Styringsmodellen legger for eksempel til rette for at store deler av fylkeskommunens virksomhet besluttes av fylkesrådet og at fylkestinget (og eventuelle utvalg) dermed får en mindre framtredende rolle. Departementet kan imidlertid ikke se at dette i seg selv har betydning for hvordan reglene om partssammensatt utvalg skal forstås. Det overordnete arbeidsgiveransvaret ligger som nevnt fremdeles hos fylkestinget også i parlamentarisk styrte fylkeskommuner.

Departementet viser ellers til at kommuneloven åpner for at partssammensatt utvalg kan erstattes med andre ordninger hvis minst 3/4 av de ansatte ønsker det, jf. § 5-11 første ledd andre punktum. Forarbeidene til kommuneloven 1992 forutsetter at en annen ordning kan være at administrasjonsledelsen ivaretar rollen som arbeidsgiver som ellers ligger hos folkevalgte, se Ot.prp. nr. 58 (1995–1996) punkt 3.3.1 side 27. Vi kan ikke se at det har vært meningen å fravike denne forståelsen med kommuneloven 2018. Bestemmelsen om partssammensatt utvalg er i all hovedsak en videreføring fra 1992-loven, jf. Prop. 46 L (2017–2018) side 359.

Dette betyr at det er en åpning i loven for at også administrasjonsledelsen kan ivareta arbeidsgiverrollen i utvalget, men bare så lenge minst 3/4 av de ansatte ønsker det. Departementet antar dette må gjelde også for kommuner med parlamentarisk styreform, altså slik at fylkestinget kan beslutte en annen ordning hvor fylkesrådsmedlemmer ivaretar arbeidsgiverrollen hvis 3/4 av de ansatte gir sin tilslutning til det. Vi kan ikke se at det er særlige regler i kapittel 10 om parlamentarisk styreform eller i § 5-11 om partssammensatte utvalg som tilsier at det skal være ulike regler. 

Med hilsen

Ragnhild Spigseth (e.f.)
avdelingsdirektør

Siri Sand Kaastad
seniorrådgiver