Kapitalkrav for landbrukseiendomslån

Finansdepartementet ba 2. november 2023 Finanstilsynet vurdere om EU/EØS-regelverket åpner for at nasjonale myndigheter kan differensiere risikovektingen for ulike eiendomslånssegmenter, f.eks. ved å sette en annen risikovekt for landbrukseiendomslån enn andre typer næringseiendomslån, og om risikoen ved landbrukseiendomslån tilsier at risikovektingen burde settes lavere for dette segmentet. Departementet ba også Finanstilsynet vurdere dagens grense mellom bolig- og næringseiendom som er trukket der konsesjonsplikten inntreffer, herunder om det er andre grenser enn konsesjon som kan være hensiktsmessige. Finanstilsynet oversendte sine vurderinger til departementet 30. november 2023.

Grensen mellom bolig- og næringseiendom
Finanstilsynet skriver i brevet 30. november 2023 at det ikke er rom i regelverket for å dele opp eiendommen i kapitalkravsberegningen, altså må hver eiendom anses enten som en bolig- eller næringseiendom. Finanstilsynet mener at konsesjonsgrensen fortsatt bør være utgangspunktet for om en landbrukseiendom skal anses som bolig- eller næringseiendom, men viser også til at bankene i det enkelte tilfellet, både for eiendommer over og under konsesjonsgrensen, kan vurdere hva som er landbrukseiendommens dominerende bruksformål ut fra de konkrete omstendigheter. Departementet viser til at dette vil gi bankene fleksibilitet til å kunne behandle landbrukseiendomslån ut fra eiendommens faktiske bruksformål.

Risikovekting av landbrukseiendomslån
Risikovekten for næringseiendomslån er etter EU/EØS-reglene i utgangspunktet 50 pst. for lån som er fullt ut sikret med pant i næringseiendom og som ikke overstiger 50 pst. av markedsverdien til eiendommen som er pantsatt (eller 60 pst. av pantelånsverdien), jf. CRR art. 124 og 126. I tillegg må en rekke vilkår være oppfylt. Hvis ikke er vekten 75 eller 100 pst., avhengig av om lånet kan anses som massemarkedslån eller ikke. Nasjonale myndigheter kan imidlertid øke vekten opp til 150 pst. hvis risikoen på de aktuelle lånene gir behov for det, jf. CRR art. 124 nr. 2. I Norge er denne muligheten benyttet slik at det ikke skal tas hensyn til pantesikkerhet i næringseiendom, det vil si at risikovekten uansett er 75 eller 100 pst. Kapitalkravene vil imidlertid ofte bli lavere som følge av SMB-rabatten, som senker den reelle risikovekten til ca. 57 eller 76 pst. for hhv. massemarkedslån og andre lån.

EU/EØS-regelverket åpner etter Finanstilsynets vurdering for at nasjonale myndigheter kan differensiere risikovekter for ulike segmenter innen næringseiendom. Dette kan for det første gjøres dersom tapshistorikken for de aktuelle eksponeringene og fremtidsutsiktene i markedet tilsier en differensiering av ev. økte risikovekter etter CRR art. 124 nr. 2. For det andre kan en unntaksmulighet i CRR art. 126 også benyttes for enkeltsegmenter.

Et av de sentrale vilkårene i CRR art. 126 nr. 2 for å kunne bruke 50 pst. risikovekt på et næringseiendomslån er at tilbakebetalingen av kreditten ikke kan avhenge i vesentlig grad av en ev. kontantstrøm fra eiendommen. Dette vilkåret trenger imidlertid ikke å oppfylles dersom tilsynsmyndigheten publiserer dokumentasjon som viser at markedet er velutviklet og veletablert, med tap på utlån som ikke overstiger verken 0,3 pst. av utlån med sikkerhet i næringseiendom på opptil 50 pst. av markedsverdien (eller 60 pst. av pantelånsverdien) eller 0,5 pst. av samlede utlån med sikkerhet i næringseiendom, jf. CRR art. 126 nr. 3. Finanstilsynet vurderer i brevet 30. november 2023 det tilgjengelige tallgrunnlaget per i dag som for mangelfullt til å vurdere om dette vilkåret kan fravikes for landbrukseiendomslån. Finanstilsynet viser imidlertid til at segmentet «jordbruk, skog og fiske, ekskludert fiskeoppdrett og klekkerier» over perioden 2008-2022 har lavest gjennomsnittlig tap som andel av totale utlån innen næringseiendom (0,10 pst.). For perioden 1997-2022 ligger tapet noe høyere (0,16 pst.), men fremdeles betydelig lavere enn de nevnte grenseverdiene i CRR art. 126 nr. 3.

Oppdrag
Finansdepartementet ber Finanstilsynet utarbeide det nødvendige tallgrunnlaget i henhold til CRR art. 126 nr. 3 for å kunne konstatere om tapene på landbrukseiendomslån er innenfor grenseverdiene, og vurdere om markedet for landbrukseiendom er «velutviklet og veletablert» etter CRR. I denne vurderingen bes tilsynet også se hen til fremtidsutsiktene og forventede tap for landbrukseiendom, selv om dette ikke fremgår eksplisitt av art. 126 nr. 3. En forutsetning for å benytte unntaket i CRR art. 126 nr. 3 bør etter departementets vurdering være at risikovektingen forventes å være stabil over tid, jf. bestemmelsen i art. 126 nr. 4 om at unntaket ikke lenger kan benyttes dersom tapene i et år overstiger en av grenseverdiene i art. 126 nr. 3, noe som krever en vurdering av forventede tap fremover. Departementet viser til at landbrukssektoren på dette området kan skille seg vesentlig fra andre sektorer, bl.a. pga. tilskuddssystemet og øvrige rammevilkår. Departementet ber Finanstilsynet utarbeide utkast til dokumentasjonen som det vises til i CRR art. 126 nr. 3.
Finansdepartementet ber Finanstilsynet også vurdere om landbrukseiendom kan unntas fra den økte risikovekten etter CRR art. 124 nr. 2, jf. vurderingene som det bes om over. Departementet ber Finanstilsynet i tilfelle utarbeide utkast til ny notifikasjon i henhold til CRR art. 124 nr. 2.

Finansdepartementet ber Finanstilsynet utarbeide utkast til forskriftsendringer som kan operasjonalisere det ovennevnte dersom vurderingene gir grunnlag for lavere risikovekt etter CRR art. 124 nr. 2 eller CRR art. 126 nr. 3.

Vi ber om at Finanstilsynets vurderinger og utkast oversendes departementet innen 29. februar 2023.

Med hilsen
Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

Marius Østli
avdelingsdirektør