Instruks om samarbeid mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetsstjeneste

Instruks om samarbeid mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetsstjeneste


Fastsatt ved kgl. res. 13. oktober 2006 med hjemmel i Kongens instruksjonsmyndighet. Fremmet av Forsvarsdepartementet.

§ 1. Instruksens formål

Formålet med instruksen er å

  1. fremme samarbeid mellom Etterretningstjenesten (E) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), heretter samlet benevnt tjenestene, på områder av felles interesse,
  2. bidra til at tjenestene med deres samlede ressurser og gjennom informasjonsutveksling, samhandling og arbeidsdeling effektivt skal kunne møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer,
  3. bidra til overordnede myndigheters forebygging og bekjempelse av slike trusler og utfordringer,
  4. bidra til overordnet koordinering og samordning av tjenestenes virksomhet, samt
  5. sikre klare ansvarsforhold og rutiner mellom tjenestene.

§ 2. Virkeområde mv

Samarbeidet mellom tjenestene skal skje innenfor rammen av de respektive overordnede rettsgrunnlag som gjelder for tjenestene.

Instruksen gjelder i fred, krise og krig med mindre annet bestemmes.

Instruksen gjelder ikke for Es støtte til tollvesenet eller til andre politimyndigheter enn PST. For å sikre Es kilder og metoder kan Es støtte til disse myndigheter likevel kanaliseres gjennom PST i samsvar med bestemmelsene i instruksen her.

§ 3. Prioriterte samarbeidsområder

Prioriterte områder for gjensidig informasjonsutveksling og annet samarbeid i samsvar med instruksen her er

  1. terrorisme,
  2. spredning av masseødeleggelsesvåpen,
  3. fremmed etterretningsvirksomhet og
  4. andre prioriterte forhold som berører viktige norske interesser.

§ 4. Generelt om samarbeidet

Forholdene skal legges til rette for et nært og tillitsfullt samarbeid generelt og i konkrete saker. Nærmere rutiner for samarbeidet skal avtales skriftlig mellom sjefene for tjenestene.

Tjenestene skal søke å holde hverandre generelt orientert om utviklingen innen relevant teknologi, sikkerhetstiltak og metoder, samt på andre områder av felles interesse.

Sjefene for tjenestene kan i fellesskap beslutte å opprette samarbeidsprosjekter og lignende tiltak på avgrensede områder.

Tjenestene skal så langt mulig legge forholdene til rette for at den enkelte tjeneste effektivt kan utføre sin virksomhet, samt treffe nødvendige tiltak for å beskytte hverandres virksomhet mot kompromittering eller andre trusler.

§ 5. Koordinering av eksterne relasjoner

Tjenestene skal i nødvendig utstrekning søke forbindelse med andre lands sikkerhets- og etterretningstjenester. På de områder disse forbindelser berører mer enn en av tjenestene, skal kontaktene koordineres mellom tjenestene.

§ 6. Forbindelses- og hospitantordninger mv.

Tjenestene skal ha forbindelsesledd.

Tjenestene kan etablere en permanent og gjensidig ordning som åpner for at personell i en tjeneste kan tjenestegjøre for en begrenset tidsperiode i den andre tjenesten.

Tjenestene skal støtte hverandre gjennom at personell i en tjeneste i relevant utstrekning kan delta på kurs, utdanning og annen kvalifisering for personell i den andre tjenesten.

Nærmere bestemmelser fastsettes i fellesskap av sjefene for tjenestene.

§ 7. Bistand i konkrete saker

Tjenestene skal så langt mulig bistå hverandre i konkrete saker gjennom informasjonsinnhenting, utveksling av informasjon (herunder overskuddsinformasjon, jf. § 9 første ledd tredje punktum) og vurderinger, analysebistand eller ved annen støttevirksomhet, herunder ved utlån av utstyr eller annen teknisk bistand.

Slik bistand må alltid skje etter en vurdering av om den enkelte tjenestes eget rettsgrunnlag, jf. § 2 første ledd, og andre overordnede styringsdokumenter tillater det. En slik vurdering må foretas selv om bistanden skjer etter anmodning fra den andre tjenesten, og selv om den anmodende tjeneste etter sitt rettsgrunnlag selv kunne ha utført handlingen.

Anmodning om bistand i konkrete saker skal normalt være godkjent av sjefen for den anmodende tjeneste, og tilsagn og bistand skal normalt være godkjent av sjefen for den bistandsytende tjeneste. Ved rutinemessig bistand innenfor etablert praksis kan dette delegeres. I hastesaker kan anmodning fra og godkjennelse av tjenestenes sjefer unnlates, dog slik at sjefene skal orienteres snarest mulig. Saker av særlig viktighet eller prinsipiell karakter skal på forhånd forelegges respektive departementer for beslutning. I hastesaker kan dette unnlates, dog slik at departementenes beslutning skal innhentes snarest mulig.

§ 8. Samarbeid om vurderinger av sikkerhetstrusler mv

Den ene tjenesten skal uten opphold varsle den andre tjenesten om mulig nært forestående sikkerhetstruende virksomhet som kan tenkes å berøre dennes ansvarsområder.

Tjenestene skal tilstrebe felles definisjoner og begrepsbruk for vurdering av trusselnivå og øvrig fremstilling i trusselvurderinger.

Tjenestene skal så langt mulig samarbeide og utveksle informasjon med sikte på å unngå unødvendig etterretningsinnsamling og analyse vedrørende samme forhold.
Tjenestene skal utarbeide vurderinger og angi trusselnivå innenfor sine respektive ansvarsområder. Tjenestene skal støtte hverandre gjennom å utveksle informasjon og analyser, og samarbeide direkte om utarbeidelsen der dette fremstår som hensiktsmessig.

Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet kan i fellesskap beslutte å opprette, samt gi nærmere bestemmelser om, en felles enhet mellom tjenestene som blant annet skal kunne legge forholdene til rette for produksjon av koordinerte trusselvurderinger og øvrige etterretningsanalyser i relasjon til internasjonal terrorisme.

§ 9. Nærmere om utveksling av informasjon

Tjenestene skal, innenfor rammen av ”need to know” og hensynet til å beskytte sensitive kilder og metoder, så langt mulig utveksle informasjon (vurderinger, analyseprodukter og ubearbeidede opplysninger) av felles interesse. Det samme gjelder overskuddsinformasjon som den ene tjenesten besitter og som åpenbart er av interesse for den andre tjenesten. Med overskuddsinformasjon menes informasjon om forhold som ligger utenfor vedkommende tjenestes ansvarsområde, men som tjenesten likevel kommer i besittelse av som følge av dens virksomhet rettet mot forhold innenfor ansvarsområdet.

Informasjon utlevert fra den ene tjenesten til den andre tjenesten kan ikke gis videre til tredjepart uten at utleverende tjeneste på forhånd har samtykket til det.

Utlevering av informasjon fra E til tollvesenet eller til andre politimyndigheter enn PST kan kanaliseres gjennom PST. Det kan oppstilles vilkår om hva mottakeren kan bruke informasjonen til. PST skal på anmodning fra E sørge for tiltak som hindrer at mottakeren får kjennskap til at informasjonen stammer fra E.

Utveksling av informasjon skal skje i henhold til etablerte rutiner som vektlegger hensynet til notoritet og ettersporbarhet.

§ 10. Utfyllende bestemmelser

Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet kan i fellesskap gi utfyllende bestemmelser til og foreta mindre endringer i instruksen her.

§ 11. Ikrafttredelse

Instruksen trer i kraft straks.