Instruks om behandling av søknad om oppholdskort fra familiemedlemmer av norske borgere som har utøvd rettigheter etter direktivet om fri personbevegelighet i Storbritannia

1. Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til departementets alminnelige instruksjonsadgang etter utlendingsloven (ul.) § 76 annet ledd siste punktum, som innebærer at departementet kan gi generelle instrukser om lovtolking, skjønnsutøving og prioritering av saker. Denne instruksen erstatter AI-04/2020.

Formålet med instruksen er å gi føringer for behandlingen av søknader om oppholdskort fra familiemedlemmer av norske borgere som har utøvd rettigheter etter direktivet om fri personbevegelighet 2004/38/EF i Storbritannia før utløpet av overgangsperioden, 31. desember 2020.

2. Bakgrunn og vurdering

Direktivet om fri personbevegelighet 2004/38/EF (direktivet) er gjennomført i utlendingsloven og -forskriften i henholdsvis kapittel 13 og kapittel 19. Familiemedlemmer til norske borgere kan få opphold i samsvar med EØS-reglene dersom de følger eller slutter seg til en norsk borger som returnerer til Norge etter å ha utøvd retten til fri personbevegelighet etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen i et annet EØS- eller EFTA-land, jf. utlendingsloven § 110 annet ledd siste punktum. Dette er en rettighet som ikke fremgår av EØS-avtalens hoveddel (primærretten), men har blitt utviklet i EU-domstolens rettspraksis og har blitt fulgt av EFTA-domstolen. Utlendingslovens bestemmelse kodifiserer denne praksisen.

Separasjonsavtalen om borgernes rettigheter, inngått 28. januar 2020 mellom EØS/EFTA- landene og Storbritannia (separasjonsavtalen), gir på nærmere vilkår rett til fortsatt opphold og arbeid i EØS/EFTA for britiske statsborgere og deres familiemedlemmer som har opparbeidet seg rettigheter etter direktivet om fri bevegelighet før overgangsperiodens utløp. Tilsvarende rettigheter gjelder for EØS/EFTA-borgere og deres familiemedlemmer som har opparbeidet seg rettigheter etter direktivet i Storbritannia før overgangsperiodens utløp. Separasjonsavtalen regulerer ikke egne statsborgeres rettigheter ved retur til hjemstaten. Avtalen speiler utmeldingsavtalen EU har inngått med Storbritannia, og det er derfor relevant å se hen til Kommisjonens uttalelser knyttet til utmeldingsavtalen.

Kommisjonen (Questions and Answers, s. 10 i MEMO, 1. juli 2022) uttaler at utmeldingsavtalen gir rettigheter til borgere fra EU og Storbritannia som har utøvd retten til fri bevegelighet i en annen medlemsstat enn sin egen hjemstat. Utmeldingsavtalen gjelder ikke for egne statsborgere, uavhengig av om de returnerte hjem før eller etter overgangsperioden. Returtilfellene må derfor løses etter den ordinære EU/EØS-retten. Kommisjonen viser til EU-domstolens rettspraksis knyttet til returtilfellene, som innebærer at en EU-borger som har utøvd retten til fri bevegelighet i en annen medlemsstat i mer enn tre måneder i tråd med direktivets artikkel 7 (1), kan påberope seg rettigheter etter EU-retten også ved retur til hjemstaten. Kommisjonen uttaler at det ikke har noen betydning om medlemsstaten EU-borgeren flyttet til, ikke lenger er en EU-stat.

Departementet mener det er hensiktsmessig å endre instruksen slik at norske borgere som var bosatt i Storbritannia før utløpet av overgangsperioden får tilsvarende rettigheter som EU-borgere har i EU.

3. Instruks

Norske borgere og deres familiemedlemmer som returnerer til Norge etter å ha utøvd retten til fri bevegelighet i samsvar med direktivet om fri personbevegelighet før utløpet av overgangsperioden 31. desember 2020, kan få opphold etter EØS-reglene i utlendingsregelverket. Det er en forutsetning at etterfølgende opphold i Storbritannia har vært reelt og sammenhengende før hjemreisen.

I henhold til gjeldende praksis skal tredjelands familiemedlemmer av returnerende nordmenn komme sammen med eller i naturlig forlengelse av den norske borgerens retur til Norge, og fremme søknad om oppholdskort innen tre måneder etter ankomst, jf. utlendingsloven § 118.
Departementet instruerer UDI om å behandle søknader om oppholdskort fra familiemedlemmer av norske borgere som returnerer fra Storbritannia på følgende måte:

• Familiemedlemmer til norske borgere som utøvde rettigheter etter EØS-regelverket om fri personbevegelighet i Storbritannia før utløpet av overgangsperioden 31. desember 2020, kan søke om oppholdskort etter EØS-regelverket i utlendingsloven og -forskriften. Det er en forutsetning at den norske borgerens opphold i Storbritannia har vært reelt og sammenhengende uten avbrytelse etter overgangsperioden, og at familien returnerer direkte fra Storbritannia.

Departementet viser til Instruks i saker om familiegjenforening etter EØS-regelverket, AI-1/2022 for nærmere klargjøring av gjeldende praksis og dokumentasjonskrav.

Departementet opphever instruks AI-04/2020. Søknader som er avslått etter instruks AI-04/2020 eller med den begrunnelse at Storbritannia ikke lenger er medlem av EU, skal vurderes på nytt av Utlendingsdirektoratet dersom søkeren ber om det.

Instruksen trer i kraft straks.

Med hilsen
Einar Skancke (e.f.)
ekspedisjonssjef

Cathrine Opstad Sunde (e.f.)
avdelingsdirektør

Kopi: 
Justis- og beredskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Utlendingsnemnda
Politidirektoratet