I-12/99 Om alkoholloven § 1-7c styrer og stedfortrederer - ikrafttredelse og forskrift om dokumentasjon av kunnskaper
Om alkoholloven § 1-7c styrer og stedfortrederer - ikrafttredelse og forskrift om dokumentasjon av kunnskaper
Reglement | Dato: 11.12.1997 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Sosial- og helsedepartementet
Rundskriv I-12/99
Om alkoholloven § 1-7c styrer og stedfortreder - ikrafttredelse og forskrift om dokumentasjon av kunnskaper
linkdoc030005-990698#docForskrift om endring av forskrift av 11. desember 1997 nr 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk m v (Del I) fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 18. februar 1999 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v § 1-7c
Lov av 16. mai 1997 nr 28 om endringer i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v trådte i hovedsak i kraft 1. januar 1998, jf Rundskriv I-5/98.
For salgs- og skjenkebevillingenes vedkommende medførte lovendringene blant annet en omlegging av bevillingssystemet. Loven gikk bort fra det personlige bevillingssystemet og over til et system hvor bevillingen skal gis til den for hvis regning virksomheten drives. For hver bevilling skal det som hovedregel utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Disse er ansvarlig for at salget eller skjenkingen foregår i samsvar med alkoholloven og bevillingsvedtaket.
For å kunne godkjennes som styrer eller stedfortreder må en person være over 20 år og ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Det er videre et krav at styrer og stedfortreder må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den, jf alkoholloven § 1-7c tredje ledd. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter § 1-6 tredje ledd og ambulerende bevilling etter § 4-5.
Bestemmelsen i § 1-7c tredje ledd om dokumentasjon av kunnskaper om alkoholloven trådte ikke i kraft 1. januar 1998. Årsaken til utsettelsen var behovet for å forberede forskrift om innholdet i og dokumentasjon av kunnskapskravet, og arbeidet med tilrettelegging av en praktisk gjennomføring av ordningen.
Ved Regjeringens resolusjon av 18. februar 1999 ble det besluttet at § 1-7c tredje ledd første punktum om dokumentasjonskravet trer i kraft fra 1. juli 1999. Det ble videre bestemt at ordningen trer i kraft 1. juli 2000 for styrere og stedfortredere i virksomhet som har eller har søkt om bevilling før 1. juli 1999, d v s ett års overgangsordning. Se nærmere om overgangsordningen nedenfor.
Sosial- og helsedepartementet fastsatte 18. februar 1999 forskrift om avleggelse av kunnskapsprøve. Forskriften blir nytt kap. 12 i forskrift av 11. desember 1997 nr 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk m v (Del I). Forskriften er utformet med sikte på å gi bevillingsmyndigheten frihet til å organisere ordningen hensiktsmessig ut fra lokale forhold, samtidig som det legges vekt på at kunnskapskravene formelt og reelt blir de samme i hele landet.
Den løpende administrasjonen av ordningen er delegert til Rusmiddeldirektoratet som er ansvarlig for utarbeiding, produksjon og distribusjon av prøvemateriell, d v s oppgavesett og rettemaler. Dette materialet stilles til disposisjon for bevillingsmyndigheten. Rusmiddeldirektoratet vil jevnlig foreta oppdateringer og opptrykk av materiell, samt ha nødvendig kontakt med kommuner og fylkesmenn. Bevillingsmyndighetene vil motta informasjon og materiell i løpet av våren og således få tid til å gjøre nødvendige forberedelser før ordningen trer i kraft 1. juli 1999.
Merknader til bestemmelsene:
Til § 12-1
Forskriftens § 12-1 presiserer at styrer og stedfortreder skal avlegge og bestå en prøve som dokumentasjon for nødvendige kunnskaper om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Dette følger også av alkoholloven § 1-7c tredje ledd. Forskriftens § 12-1 annen setning presiserer at kunnskapskapskravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve etter bestemmelsene i forskriftens kap. 12.
Til § 12-2
I henhold til forskriftens § 12-2 første ledd er den kommunen hvor en virksomhet er lokalisert, i utgangspunktet ansvarlig for å avholde prøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling. Dette betyr at det er bevillingsmyndigheten for den virksomhet som vedkommende har tilknytning til, som er ansvarlig for å avholde prøve.
I henhold til § 12-2 annet ledd er fylkesmannen ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til skip og til Forsvarets befalsmesser etter alkoholloven § 5-3 første ledd. Med skip menes skip som er kollektive transportmidler, d v s går i rute på bestemte strekninger til fastsatte tider og er åpne for publikum. Dette vil primært omfatte skip som driver rutegående persontransport. Bestemmelsen omfatter også cruiseskip som kjører turer som varer over flere dager.
Når det gjelder ansvaret for å avholde prøver i tilknytning til statlige skjenkebevillinger til tog, fly og til Forsvarets befalsmesser som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgraderte, er dette lagt til Rusmiddeldirektoratet, jf
§ 12-2 tredje ledd. Det understrekes at sikkerhetsgraderte opplysninger ikke må medfølge søknad om avleggelse av prøve i tilknytning til bevilling gitt til Forsvarets befalsmesser.
Kravet til bestått kunnskapsprøve er i utgangspunktet knyttet til styrer og stedfortreder for den enkelte bevilling. Etter § 12-2 fjerde ledd gis imidlertid også kandidater uten tilknytning til, eller et ansettelsesforhold i, en virksomhet med bevilling, mulighet til å avlegge prøven. Det er naturlig at disse kandidatene henvender seg til og avlegger prøven i bostedskommunen. Den enkelte kommune er etter forskriften ikke forpliktet til å avholde prøver for interesserte kandidater. Etter departementets syn vil det kunne være i kommunens interesse at de som måtte ønske det, særlig hvis de er ansatt i bransjen eller ønsker å satse på slik ansettelse, tilegner seg de kunnskaper og kvalifikasjoner som ligger i bestått prøve. I en situasjon hvor styrer eller stedfortreder slutter ved en virksomhet og ny eventuelt nye personer skal godkjennes, vil det være av stor verdi både for bevillingsmyndigheten og bevillingshaver at flere ansatte har bestått prøven, eller at det finnes arbeidssøkende kandidater med bestått prøve.
Departementet vil likevel legge til at det på grunn av stor pågang på kommunene i overgangsperioden eventuelt vil kunne være vanskelig å tilby de som måtte ønske det adgang til å avlegge prøve.
Forskriften fastslår hvem som i utgangspunktet er ansvarlig for å arrangere prøvene, men det presiseres at bestemmelsen likevel gir mulighet for samarbeid om felles gjennomføring av prøver, jf § 12- 2 femte ledd. Som et eksempel kan nevnes at en kommune etter avtale kan avholde prøver for, eller sammen med, andre kommuner og fylkesmenn. Departementet antar at slike avtaler i flere sammenhenger kan være praktiske og ressursbesparende.
Til § 12-3
Den enkelte bevillingsmyndighet står som hovedregel fritt med hensyn til om prøver skal avholdes regelmessig eller etter forespørsel.
Forskriftens § 12-3 pålegger imidlertid bevillingsmyndigheten å avholde prøve innen to måneder fra det tidspunktet bevillingsmyndigheten har mottatt melding om at prøve ønskes avlagt. Begrunnelsen for bestemmelsen er behovet både hos bevillingsmyndigheten og næringen for at det arrangeres prøver regelmessig.
Denne fristen vil imidlertid ikke gjelde for de som ønsker å avlegge prøve, men ikke har tilknytning til bevillingspliktig virksomhet, jf § 12-2 fjerde ledd. Begrunnelsen for dette er at disse kandidatene ikke har samme behov for at prøven blir avholdt innen en fastsatt frist.
To måneders fristen vil heller ikke gjelde de som omfattes av overgangsordningen, d v s for styrere og stedfortredere i virksomhet som har eller har søkt om bevilling før 1. juli 1999. Begrunnelsen for dette er at overgangsordningen er fastsatt for å legge til rette for en praktisk gjennomføring av ordningen for bevillingsmyndighetene. Det må legges til rette for at prøvene kan avholdes i god tid før overgangsordningens utløp, d v s før 1. juli 2000.
I de tilfellene hvor styrer eller stedfortreder slutter i en virksomhet, kan vedkommende virksomhet drive videre uten at ny styrer eller stedfortreder med avlagt kunnskapsprøve umiddelbart tiltrer. Begrunnelsen for dette er at det må gis en rimelig tid for prøveavleggelse. Det forutsettes at det for personer som trer inn midlertidig eller som ansettes, umiddelbart sendes inn melding til bevillingsmyndigheten om at prøve ønskes avlagt.
En bevillingssøknad kan behandles selv om styrer og stedfortreder ikke er endelig godkjent fordi prøven ikke er bestått. Bevillingen kan imidlertid ikke utøves før styrer og stedfortreder er endelig godkjent av bevillingsmyndigheten.
Til § 12-4
Forskriften § 12-4 fastsetter prøveform, prøvetid og hvilke bestemmelser i alkoholloven med forskrifter kandidaten skal ha kunnskap om eller kjennskap til.
I følge bestemmelsen er kunnskapsprøven en flervalgsprøve, d v s at kandidaten skal velge mellom flere svaralternativ til hvert spørsmål, hvorav kun ett er korrekt. Prøvetiden er fastsatt til 45 minutter.
Kunnskapskravene og prøvene er ulike for henholdsvis salgs- og skjenkebevilling. Det skilles mellom hvilke av lovens bestemmelser samt forskrifter som kandidaten skal ha kunnskaper om d v s kunne, og hvilke av lovens bestemmelser og forskrifter som det bare kreves at kandidaten kjenner til.
Nødvendige kunnskaper om relevant regelverk vil styrere og stedfortredere kunne skaffe seg gjennom å lese loven med tilhørende forskrifter, jf lov 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v, forskrift 11. desember 1997 nr 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk m v og forskrift 30. november 1995 nr 937 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk
m v. Det kan også vises til Rundskriv I-6/98 av 18. mars 1998 som kan bestilles fra Akademika AS og som dessuten er tilgjengelig på følgende internettadresse: http://www.dep.no/shd/publ/rundskriv/199806/
Dersom en kandidat ikke består prøven, er det ikke adgang til å påklage dette vedtaket, jf alkoholloven § 1-16. Prøve kan imidlertid avlegges på nytt.
Til § 12-5
§ 12-5 fastslår at det ved bestått prøve skal utstedes et bevis som dokumentasjon for at kunnskapskravet er oppfylt. Beviset skal utstedes av den myndigheten som har avholdt prøven.
Det er prøvemyndigheten som avgjør hvilke opplysninger det er nødvendig å føre. Beviset bør inneholde opplysninger om kandidatens navn, fødselsnummer, prøvedato og bevillingstype. Departementet kan opplyse at Rusmiddeldirektoratet vil lage et utkast til bevis for bestått prøve som vil bli sendt bevillingsmyndighetene.
Det anbefales dessuten at det føres et register over de kandidatene som har vært oppe til prøve. Dette kan være nødvendig blant annet for å forhindre at de som ikke består prøven ved første forsøk, får utdelt samme prøvesett ved et eventuelt senere forsøk. Et register vil også sikre at kandidater som har bestått prøven og som senere måtte ha mistet beviset, ved henvendelse til prøvemyndigheten kan få utstedt et nytt bevis. Et register vil også være en kilde for bevillingsmyndigheten til å få verifisert at prøven er bestått.
Rusmiddeldirektoratet har fremmet en søknad til Datatilsynet om en standardkonsesjon for alle prøvemyndighetene. Slik konsesjon gir tillatelse til å føre særskilt register etter behov. Det er likevel opp til bevillingsmyndigheten selv å vurdere behovet for føring av et eget register på dette området.
Til § 12-6
Forskriftens § 12-6 fastsetter at det skal betales et gebyr på kr 300 for avleggelse av prøve eller forsøk på slik avleggelse. Gebyret skal betales på forhånd og vil ikke bli refundert dersom kandidaten ikke består prøven. Det skal betales gebyr for hver gang prøven forsøkes avlagt. Gebyret skal dekke bevillingsmyndighetens utgifter i forbindelse med avvikling av prøven blant annet lokalleie, vakthold, retting, sikker oppbevaring av prøver og bevis, utsendelse av bevis m v.
Særlig om overgangsordningen
For å legge til rette for en praktisk gjennomføring av ordningen i større kommuner, er det fastsatt en overgangsordning fram til 1. juli 2000 for styrere og stedfortredere i virksomhet som har eller har søkt om bevilling før 1. juli 1999. Denne datoen er m a o avgjørende for om overgangsordningen kommer til anvendelse. I virksomhet som har eller har søkt om bevilling før 1. juli 1999, vil overgangsperioden også omfatte ev. skifte av styrer og stedfortreder før 1. juli 2000. En søknad som er datert og sendt fra et salgs- eller skjenkested senest 30. juni 1999, og som bevillingsmyndigheten mottar de nærmeste dagene deretter, vil være fremmet før datoen. Styrere og stedfortredere som kommer inn under denne ordningen må ha bestått prøven innen 1. juli 2000.
Overgangsordningen kommer likevel ikke til anvendelse hvis det unntaksvis skulle være åpenbart at en søknad f eks er tilbakedatert eller ufullstendig, d v s tar sikte på å omgå regelverket.
Når det gjelder nye bevillingssøknader (herunder fornyelser) som er datert og sendt inn etter 1. juli 1999, gjelder kravene om bestått prøve for styrer og stedfortreder, jf § 12-3 ovenfor. Bevillingssøknaden kan behandles, men bevillingen kan ikke tas i bruk for prøven er bestått og styrer/stedfortreder er endelig godkjent. Det er viktig at forholdene legges til rette for raskest mulig avleggelse av prøve.
Informasjon til bevillingshaverne
Departementet ber den enkelte bevillingsmyndighet, d v s kommunene, fylkesmennene og Rusmiddeldirektoratet om å gjøre sine bevillingshavere
(jf § 12-2) kjent med forskriften så snart som mulig slik at nødvendige forberedelser blir gjort før ordningen trer i kraft.
Oslo, 22. mars 1999
Ellen Seip e.f.
Inger Gran
Vedlegg
Adresseliste:
Landets kommuner
Landets fylkesmenn
Nærings- og handelsdepartementet
Kommunenes Sentralforbund
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon
Norges Dagligvarehandels Forbund
Norges Kooperative Landsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Reiselivsbedriftenes Landsforening
Forsvarets Overkommando
Rusmiddeldirektoratet