Kommunal- og distriktspolitikk: Tjenester nær folk

Regjeringen vil gjennom en helhetlig politikk overfor kommunesektoren sikre at oppgaver løses på lavest mulig hensiktsmessige forvaltningsnivå. Alle innbyggere, uansett bosted, skal ha et godt tjenestetilbud i sitt nærmiljø. Regjeringen vil legge til rette for at folk kan bo der de vil, gjennom å sikre gode grunnleggende tjenester i hele landet. Kommunene må sikres ressurser og handlefrihet til å løse velferdsoppgaver. Kommunesektoren spiller også en viktig rolle for å nå våre ambisiøse klimamål.

Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvilke utfordringer de står overfor, og det er kommunene selv som er best i stand til å vurdere hva som trengs mest i deres kommune. Det kommunale selvstyret gir rom for skreddersydde løsninger for hvert enkelt lokalsamfunn. Derfor skal kommunesektoren i all hovedsak være rammefinansiert og hovedsakelig gis frie midler. Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvar for.

Det lokale demokratiet må utvikles gjennom desentralisering av oppgaver til kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen vil vurdere å overføre statsforvalternes oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, til fylkeskommunene. Jordvern skal være unntatt.

Kommunenes inntektssystem skal brukes til å utjevne de økonomiske forskjellene mellom kommunene, og inntektssystemet til kommunene skal sikre at forholdet mellom inntekter og faktiske oppgaver samsvarer bedre.

Fylkeskommunen har ansvar for mange viktige tjenester for folk og lokalsamfunn, som blant annet videregående skoler, fylkesveier, kultur, kollektivtransport, tannhelse, skoleskyss og transport av funksjonshemmede. I tillegg har fylket ansvar for utviklingen i regionen gjennom blant annet overordnet planarbeid, næringsutvikling og miljøoppgaver. Et velfungerende folkestyre på regionalt nivå er viktig, og regjeringen ønsker å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler.

Regjeringen vil:

• Sørge for at det kommunale inntektssystemet sikrer et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.
• Legge til rette for et økt kommunalt selvstyre med større grad av innovasjon.
• Videreutvikle kommunenes verktøykasse i natur og klimaarbeidet.
• Styrke kommunenes frie inntekter.
• Gjennomgå og forbedre Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling av ordningen.
• Innføre et nytt kriterium i inntektssystemet for kommunene med et grunntilskudd på 500 000 kroner per grunnskole.
• Gjennomføre en helhetlig gjennomgang av kommunenes og fylkenes inntektssystem.
• Sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft.
• Beholde eiendomsskatten som en kommunal skatt og at maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom, og næringseiendom videreføres på dagens nivå. Eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med kommunene.
• Kompensere kommunene for inntektstapet knyttet til kuttet i eiendomsskatten på verk og bruk (maskinskatten).

Fylkes- og kommunestruktur

Det skal være tre folkevalgte nivåer i Norge. Eventuelle sammenslåinger skal være basert på frivillighet og eventuelle folkeavstemminger skal være rådgivende for nye fylkeskommuner og kommuner.

Den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges, og det skal i løpet av 2021 settes i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold basert på en søknad fra fylkestinget i Viken.

Regjeringen vil:

• Videreføre tre direkte folkevalgte forvaltningsnivåer.
• Oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner som sender søknad etter vedtak i fylkestinget innen 1. juli 2022.
• Oppløse tvangssammenslåtte kommuner som sender søknad etter vedtak i kommunestyret innen 1. juli 2022.
• Fjerne delene i inntektssystemet som straffer kommuner som ikke slår seg sammen.
• Sette ned et ekspertutvalg som skal gå gjennom fylkeskommunenes inntektssystem, når fylkesstruktur er avklart.

En bedre distriktspolitikk

Distriktspolitikken må forsterkes og fornyes. Regjeringen vil føre en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet der by og land går hand i hand. Vi vil sette i gang nye tiltak for å skape optimisme og fremtidstro i hele Norge. I regjeringens distriktspolitikk er arbeid og velferd det aller viktigste. Hvis folk skal bo i og flytte til distriktene, må viktige tjenester som barnehage, skole og helsetilbud være i nærheten. Alle innbyggere skal ha tilgang til bredbånd og god kritisk infrastruktur som vei og ferge.

For å utnytte mulighetene i nord må befolkningsnedgang snus til befolkningsvekst. De personrettede tiltakene i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms må evalueres, og et program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken blir særlig viktig for denne landsdelen.

Regjeringen vil legge frem en melding for Stortinget om distriktspolitikk, der anbefalinger gitt av Norman- og Brandtzæg-utvalgene blir fulgt opp. Regjeringen vil også gjennomgå dagens distriktspolitiske virkemiddelapparat for å sikre at det fungerer best mulig. Et hovedvirkemiddel i distriktspolitikken er den differensierte arbeidsgiveravgiften, og vi vil videreføre og jobbe for å utvide ordningen.

Regjeringen vil innføre en pilotordning med bygdevekstavtaler. Dette skal være et nytt distriktspolitisk virkemiddel for utvikling, vekst og langsiktige rammer som styrker næringsliv og bosetting i Distrikts-Norge. Dette skal være langsiktige avtaler mellom staten og distriktskommuner med særlig behov for støtte til næringsutvikling. Piloten skal bestå av én til to avtaler per fylke.

Regjeringen vil også utvikle regionvekstavtaler mellom staten, kommuner og fylker, som skal sikre utvikling og vekst i hele landet og langsiktige rammer for næringsliv, transport, bosetting, utdanning og velferd.

Det skal innføres en regel om distriktspolitiske konsekvensanalyser av alle reformer, og kravene om å vurdere distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående i offentlig forvaltning.  

Regjeringen vil:

• Gjennomgå og styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken.
• Videreføre og utvikle den differensierte arbeidsgiveravgiften.
• Evaluere og øke kunnskapen om personrettede tiltak i distriktspolitikken.
• Etablere et program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken, med sikte på arbeid, velferd og utvikling. Dette kan for eksempel være personrettede tiltak.
• Styrke utdanningstilbud og etter- og videreutdanning i distriktene.
• Legge til rette for at statlige ansatte kan jobbe desentralisert gjennom å innføre nærhetsprinsipper for statlig styring:
• Statlige virksomheter skal organiseres slik at kompetansen ligger så nært innbyggerne som mulig.
• Nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, med mindre helt åpenbare grunner tilsier noe annet. Veksten innenfor eksisterende statlige arbeidsplasser skal fordeles mer rettferdig mellom by og land.
• Det skal bygges sterke kompetansemiljøer i hele landet gjennom en jevnere fordeling av offentlige arbeidsplasser.
• Ingen vedtak om nedleggelser av statlige tjenestesteder skal gjøres i neste stortingsperiode med mindre det er avgjørende for å ivareta viktige nasjonale interesser.
• Iverksette arbeidet med bygdevekstavtaler på utvalgte steder i landet.
• Utvikle regionvekstavtaler mellom staten, kommuner og regioner, som skal sikre utvikling og vekst i hele landet og langsiktige rammer for næringsliv, transport, bosetting, utdanning og velferd.
• Igangsette et pilotarbeid i form av nærtjenestesentre, for økt tilgang til statlige tjenester, eksempelvis utstedelse av pass og førerkort, og kort vei til tjenester som juridisk rådgivning gjennom etablering av lokale servicetorg.
• Gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.

Bypolitikk

Gapet i levekår mellom fattige byområder og resten av landet øker. Regjeringen vil ta tak i utfordringer knyttet til levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom i byene. Gode fellesskapstjenester som er tilgjengelig for alle skal redusere forskjeller og forebygge ensomhet.

Flere myke trafikanter i byene bidrar til renere luft og lavere utslipp, og regjeringen vil gjøre det enklere for fotgjengere og syklister. Både unge og gamle må ha tilgang på grøntområder og arenaer for fysisk aktivitet.

Vi vil ivareta byenes rolle som regionale motorer, og løfte frem de mellomstore byenes rolle i utviklingen av Norge.

Regjeringen vil:

• Utvikle storbyområdene med boliger og arbeidsplasser slik at økningen i persontransporten kan gjennomføres til fots, på sykkel eller med kollektivtrafikk.
• Knytte infrastruktur til boligbygging og øke boligbygging rundt kollektivknutepunktene i storbyene.
• Sikre grøntområder og bidra til bedre overvannshåndtering.
• Forsterke og utvide områdesatsingene i de store byene.
• Utjevne forskjeller i levekår, sikre sosial mobilitet og forebygge barnefattigdom.
• Tilby kommunene å øke det statlige bidraget til 70 prosent i prosjektene som i dag finansieres 66/34 av utbyggingskostnadene i store kollektivprosjekter i og rundt de store byene.

Boligpolitikk

Regjeringen har fire satsinger for en aktiv boligpolitikk. Vi vil at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring. Klimakravene til byggenæringen må skjerpes samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig.

Vi vil gi Husbanken en større rolle enn i dag og et bredere samfunnsoppdrag for at alle skal bo godt og trygt. Husbanken skal hjelpe flere med å skaffe seg og beholde eget bosted, og regjeringen skal også jobbe for å sikre rettigheter og boforhold for leietakere. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, der kommunene vil få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet.

Regjeringen vil styrke Husbankens distriktsrettede arbeid og fornye Husbankens prosjekt om boligetablering i distriktene for å stimulere til ulike typer boliger i kommuner med usikkert boligmarked. Det er et mål å få fart på boligbyggingen i distriktene.

Regjeringen vil:

• Utvide Husbankens samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer.
• Gi kommunene sterkere verktøy for å hjelpe folk inn i boligmarkedet.
• Utrede en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale tomtekjøp.
• Legge til rette for at kommunene i samarbeid med aktører som boligbyggelagene kan bygge boliger til folk med begrenset egenkapital.
• Fryse BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) på 27 500 kroner i året og 300 000 kroner totalt og begrense ordningen til å gjelde førstegangs boligkjøp.
• Koordinere offentlige innsigelser i byggeprosesser bedre.
• Opprette en ny tilskuddsordning for boligetablering i distriktene.
• Bruke offentlig innkjøp til å stille høye miljøkrav.
• Stimulere til mer energieffektivisering, gjenvinning og ombruk av byggematerialer i byggeprosesser.
• Gjøre nødvendige grep slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og renovering.
• Etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg.
• Ta initiativ til et eldreboligprogram.
• Vurdere Husleieloven som forbrukerlov og sikre leietakere mer stabile leieforhold.
• Styrke lovgivningen for å hindre uheldig seksjonering av leiligheter i sameie.
• Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 bygde boliger i året.

Arealpolitikk og planlegging

Regjeringen vil legge til rette for bosetting og verdiskaping i hele landet. Vi vil føre en kunnskapsbasert arealpolitikk som bidrar til vekst og utvikling i både små og store lokalsamfunn. Det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet, og kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges. Samtidig skal allemannsretten sikres, og det skal være en streng politikk i pressområdene i strandsonen.

Statlige føringer i areal- og transportpolitikken må evalueres og gjennomgås for å sikre tilpasning til lokale forutsetninger. Muligheten til å utvikle både små og store lokalsamfunn og bo- og livskvalitet må ligge til grunn for prinsipper for fortetting og lokalisering.

Kommunen har et stor ansvar for bærekraftig planlegging som ivaretar sosiale, miljømessige og økonomiske behov for innbyggere, natur og næringsliv. Det lokale selvstyret er viktig, og statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. Statlige innsigelser må bli færre og samordnes bedre. Likebehandling og forutsigbarhet er viktig for næringslivet og lokale myndigheter.

Regjeringen vil:

• Ha en mer differensiert forvaltning av strandsonen, med økt handlefrihet og større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten i strandsonens sone 3.
• Sørge for at skog som vernes på privateid grunn, skal være frivillig vern.
• Styrke jordvernet.
• Påse at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging praktiseres slik at de er tilpasset regionale og lokale forhold.
• Evaluere de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og sikre at det legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Planretningslinjene skal ikke bidra til raskere nedbygging av dyrket mark. Alle kommuner skal ha mulighet til å utvikle små og store lokalsamfunn.
• Forenkle plan- og bygningsloven slik at planprosessene går raskere og vurdere å redusere antall søknadspliktige byggetiltak.
• Sikre at geologisk informasjon og kompetanse blir utnyttet bedre i arealplanleggingen.
• Ivareta hensynet til natur og klima i plan- og bygningsloven.
• Påse at statsforvalteren samordner innsigelser godt nok, på en måte som sikrer åpenhet, forutsigbarhet og effektive prosesser.

Offentlig sektor

Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Grunnleggende velferdstjenester skal ikke kommersialiseres, og en ny regjering skal kraftig redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden. Et strengt regelverk skal sørge for at drift av offentlig finansierte velferdstjenester ikke er attraktivt for kommersielle konserner, og sikre bedre demokratisk styring og kontroll.

Regjeringens mål i fornyelsen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Alle skal ha tilgang til tilpassede velferdstjenester av god kvalitet gjennom det offentlige.

Regjeringen vil:

• Gjennomføre et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor.
• Kutte i konsulentbruk i staten ved å utvikle egen kompetanse.
• Kraftig redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal slike tjenester som hovedregel ikke benyttes.
• Fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser og effektivitetsmål.
• Sikre at statlige og kommunale anbud er utformet slik at lokale og regionale leverandører kan delta i konkurransen om hele eller deler av oppdraget.
• Øke kunnskapen om funksjonshemmedes rettigheter blant ansatte i staten og kommunene.
• Jobbe for at offentlige virksomheter går foran og arbeider aktivt for rekruttering av ansatte med flerkulturell bakgrunn.
• Teste ut en ordning med frie innovasjonsmidler for fornyelse i offentlig sektor.

Tillitsreform

En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante.

Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene. Tillitsreformen innebærer at regjeringen ikke vil sette i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder fra beslutningstaker til de som står i klasserommet eller på sykehjemmet for å utføre jobben. Samtidig vil regjeringen gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne.

Regjeringen vil:

• Legge frem en strategi for offentlig sektor som tar brukerorganisasjonene, de tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter med på en forpliktende prosess for hvordan tillitsreformen skal utformes på det enkelte område med følgende formål:
• Redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten.
• Styrke trepartssamarbeidet og rettighetene ansatte har til å bli involvert i alle viktige prosesser, både i staten og i kommunene.
• Sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor styres på en ny og bedre måte basert på tett involvering av brukere og ansatte, og ved å bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester.
• Sikre at offentlige ledere har opplæring i den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet.

Det offentlige som arbeidsgiver

De ansatte er vår viktigste ressurs for å gjøre offentlig sektor enda bedre. Gjennom skolering, tillit og inkluderende rammebetingelser vil vi invitere alle offentlig ansatte med i dette arbeidet. Endringer skal skje i kontakt og samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Regjeringen vil:

• Begrense midlertidighet og bruk av deltid i offentlig sektor.
• Sikre betingelsene for at god tillitsstyring er til stede, blant annet gjennom stedlig ledelse.
• Lage nye retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjøring for ledere i staten, som bidrar til reduserte lønnsforskjeller.
• Sikre at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke overskrider det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet.

Urfolk og minoriteter

Staten Norge er etablert på territoriet til to folk: nordmenn og samer. Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter. Vi vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Norsk og samisk språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani som Norge har ansvar for, utgjør rammen for kulturuttrykk i det norske samfunnet.

Et sterkt folkevalgt organ i Sametinget er viktig for den demokratiske posisjonen til urfolk nasjonalt og for å løfte spørsmål som berører urfolk, i internasjonale fora . Sametinget må tilføres tilstrekkelige ressurser for å ivareta denne rollen. Kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene.

Regjeringen vil:

• Gjennomføre et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft.
• Bidra til å utdanne flere samisktalende lærere, førskolelærere og helsearbeidere og sikre nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet.
• Øke antallet samiske barnehageplasser.
• Jobbe for å styrke barnehustilbud for samiske barn.
• Føre en aktiv språkpolitikk som gjør at norsk eller samisk forblir det foretrukne språket i alle deler av norsk samfunnsliv.
• Sikre at arbeidet med kvensk språk og kultur har gode rammevilkår.
• Forbedre etablerte refusjonsordninger og etablere nye ordninger til kommunene for å styrke samisk språkopplæring og øke antall språkbærere.
• Sikre at de eksisterende rettighetene til fiske i sjøsamiske områder er reelle.

Teknologi, åpenhet og offentlighet

Regjeringen vil beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning og stille strengere krav til private selskapers deling av data. Økt digitalisering gir store personvernutfordringer, og den teknologiske utviklingen kan utfordre viktige personvernhensyn. God tilgang på informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet. Lovverket skal bidra til økt samfunnssikkerhet, innenfor rammene av menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper. 

Regjeringen vil:

• Sette ned et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og at norske data gir verdiskaping i Norge.
• Føre en politikk for mer åpenhet og samarbeid for å sikre personvernet, datadeling og rettferdig konkurranse.
• Bidra til økt kunnskap om kritisk medieforståelse, kildekritikk og personvern i befolkningen.
• Utarbeide en nasjonal strategi og retningslinjer for personvern og digitalt privatliv.
• Sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter.
• Sikre at den økende bruken av personopplysninger i både offentlig og privat sektor skjer innenfor rammen av det europeiske personvernregelverket (GDPR).
• Utvikle en nasjonal tiltaksplan for cybersikkerhet i næringslivet.
• Videreføre forsøk med regulatorisk sandkasse.