Finans: Trygg økonomisk styring og rettferdig fordeling

Målet for den økonomiske politikken skal være en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat som er uavhengig av folks lommebok og bosted. Regjeringen skal føre en finanspolitikk i tråd med Parisavtalen og Norges forpliktelser om utslippskutt. Det skal innføres et årlig forpliktende budsjett for utslipp av klimagasser som del av det ordinære statsbudsjettet. Norges gjenværende karbonbudsjett skal legge føringer for vurderinger av politiske tiltak og satsinger. Utvikling av og rapportering etter klimautslippsbudsjettet skal gjennomføres samtidig med prosessen for statsbudsjettet.

Finanspolitikken skal brukes til å jevne ut svingningene i økonomien for å holde arbeidsledigheten nede og øke sysselsettingen, og bidra til stabil økonomisk utvikling. Målet om å ta hele landet i bruk skal være gjennomgående i regjeringens prioriteringer og avgjørelser. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes for å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting i hele Norge. Vi legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken.

Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i. En lønnsom privat sektor i godt samspill med det offentlige er grunnlaget for en sterk velferdsstat. En omfordelende skatte- og avgiftspolitikk, gode offentlige tjenester, infrastruktur og satsing på teknologi, omstillingsevne og kunnskap er nødvendig for å sikre bosetting og bedrifter i hele landet.

I denne plattformen legger vi frem våre felles mål for politikken de neste fire årene. I hvor stor grad vi lykkes med å nå målene, vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet.

Regjeringen vil:

• Føre en økonomisk politikk som reduserer de økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i samfunnet, og rapportere på ulikhetsutviklingen årlig.
• Bruke finanspolitikken aktivt for å sørge for høy sysselsetting, økt verdiskaping og nødvendig omstilling.
• Gjennomgå mandatet og sammensetningen til utvalget for klimavennlige investeringer, med mål om å stimulere grønne investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, vannkraft og grønn skipsfart. På bakgrunn av dette skal det gjennomføres en grønn skattereform for næringslivet. Utvalget skal også se på hvordan man kan sikre at fellesskapet får sin del av den fremtidige gevinsten ved investeringer som er muliggjort av statens bidrag til grønn omstilling.
• Sørge for at avgiftssystemet bidrar til en klimaomstilling som er effektiv, og både sosialt og geografisk rettferdig. CO2-avgiften skal gradvis økes til om lag 2000 kroner frem mot 2030. Det skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for særskilt berørte grupper og næringer og tas hensyn til næringenes konkurransekraft.
• Innrette miljø- og klimaavgifter sosialt rettferdig, og differensiere disse geografisk der det er mulig og hensiktsmessig.

En rettferdig skatte og avgiftspolitikk

Målene for skatte- og avgiftspolitikken er rettferdig fordeling, vekst og verdiskaping, og finansiering av velferden vår. Skatte- og avgiftssystemet skal bidra sterkere til sosial og geografisk omfordeling og være forutsigbart for enkeltpersoner og bedrifter.

Vi vil at skatte- og avgiftspolitikken skal stimulere til arbeid og fremme investeringer i klimavennlig teknologi og industri. Næringslivet skal ha stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår. Kampen mot skatteunndragelser skal skjerpes. Et bredt og solid skatte- og avgiftsgrunnlag gir mulighet for lavere satser.

Regjeringen vil:

• Holde det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter uendret.
• Redusere avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift og drivstoffavgifter, herunder differensiert veibruksavgift. Avgiftsnivået på biodrivstoff skal reduseres.
• Føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet og holde selskapsskatten på 22 prosent gjennom hele stortingsperioden.
• Gjøre skattesystemet mer sosialt og geografisk omfordelende. Regjeringen vil redusere inntektsskatten for de med inntekter under 750 000 kroner og øke skatten for andre. Fagforeningsfradraget skal dobles og pendlerfradraget økes.
• Gjøre formuesskatten mer rettferdig, ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfradraget økes. Aksjer og næringseiendom m.m. skal verdsettes til 80 prosent i tråd med skatteforliket i 2016.
• Ikke kompensere de kommunene som velger å nedjustere satsen i formuesskatten.
• Utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå slike utilsiktede tilpasninger.
• Videreføre maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskatten på dagens nivå. Metoden for verdsetting av dyre eiendommer gjennom SSBs sjablongmodell må oppdateres for å reflektere eiendommenes reelle verdi. Øvrige eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med kommunene.
• Sørge for en rettferdig klimapolitikk ved at det betales merverdiavgift på beløpet over 600 000 kroner ved kjøp av nye elbiler.
• Innføre en omsetningsavgift for å forhindre todeling av helsevesenet og redusere bruken av private helseforsikringer.
• Kutte overprisede gebyrer.
• Ikke innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser.
• Sikre lokalsamfunn innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for verdiskaping, og at lokalsamfunn og fellesskapet får en rettferdig del av verdiene som skapes.
• Intensivere Norges innsats i det internasjonale arbeidet for rett beskatning av multinasjonale selskaper og gjennomføre nasjonale tiltak for å beskytte skattegrunnlaget bedre, hindre monopoldannelser og sørge for at flernasjonale selskaper betaler riktig skatt til Norge.
• Utrede en egen omsetningsavgift på digital virksomhet og omvendt kredittfradrag for å bekjempe overskuddsflytting i multinasjonale selskap.
• Innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap.
• Bekjempe skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet, samt motvirke skatteomgåelse, blant annet gjennom å styrke Skatteetaten, Økokrim og Arbeidstilsynet og lage en plan for utfasing av skatteamnestiordningen for å stimulere til raskere hjemflagging av store formuer.
• Skjerpe kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser og utrede om offentlige innkjøpere bør sette offentlig land-for-land-rapportering som vilkår i større anbuds- og anskaffelsesprosesser.
• Utrede hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.

Finansmarkedene

Regjeringen vil omstille Norge til en verdiskapende og konkurransedyktig lavutslippsøkonomi. En robust finanssektor er avgjørende for en vellykket omstilling. Vi skal kartlegge og redusere klimarisiko for norsk økonomi gjennom å stressteste offentlige finanser og nasjonalformue for klimarisiko. Vi legger vekt på at reguleringene av finansmarkedet skal være helhetlige, og på å sikre et sterkt finanstilsyn med myndighet og kapasitet til å overvåke hele finanssektoren. Gjennom kapitalkrav og ulike sikringsordninger vil vi sikre innskyterne og bidra til finansiell stabilitet.

Regjeringen vil legge til rette for økonomisk vekst i hele landet. Lokalbankers kjennskap til lokalt næringsliv øker tilliten mellom prosjekteier og långiver og bidrar til effektiv allokering av kapital og næringsutvikling i Distrikts-Norge. Vi vil legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke skal påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav. Det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker og mellom norske og utenlandske banker.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for effektive finansmarkeder og finansiell stabilitet i norsk økonomi.
• Sikre en robust finanssektor og integrere stresstesting av klimarisiko som et verktøy i arbeidet med finansiell stabilitet i norske finansinstitusjoner.
• Ha en provenynøytral omlegging av finansskatten og fjerne forhøyet arbeidsgiveravgift.
• Legge til rette for et mangfoldig bankmarked med kjennskap til lokalt næringsliv, blant annet gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen og utvide rabatten for små og mellomstore bedrifter (SMB-rabatten).
• Jobbe for å gjøre banktjenester enkle og rimelige for vanlige folk, blant annet gjennom å gjøre det enklere å bytte bank og sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester.
• Opprettholde den norske innskuddsgarantien på minimum to millioner kroner
• Jobbe for at gjeldsregisteret inneholder alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet.
• Videreføre regulatorisk sandkasse for finansnæringen som bidrar til raskere behandling av nye, innovative løsninger for finansielle tjenester.

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland (SPU) er den felles finansformuen til det norske folk – både nåværende og fremtidige generasjoner. Forvaltningen av fondet skal ha bred legitimitet og være i tråd med interessene og verdiene til det norske folk og de etiske retningslinjene for fondet. Forvaltningen skal bygge på økonomisk ansvarlighet, åpenhet og langsiktighet og ivareta menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. SPU skal styrke sitt arbeid med etikk og redusere negative helse- og miljøpåvirkninger gjennom både forvaltning, investeringer og eierskapsutøvelse.

Regjeringen vil gjøre SPU til det ledende pensjonsfondet i verden innen ansvarlig forvaltning, og håndtering av klima- og naturrisiko. Fondets mål skal fortsatt være høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko.

SPU skal legge til grunn et langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet har investert i. Forvaltningen av SPU skal være gjenstand for stor grad av stabilitet, og det skal legges stor vekt på at endringer relatert til fondet skal forankres bredt i Stortinget.

Regjeringen vil:

• Skjerpe reglene for når SPU skal trekke seg ut av selskaper, spesielt selskaper som bryter menneskerettigheter og ILO-konvensjoner for arbeidstakerrettigheter.
• Åpne for at SPU kan investere mer i infrastruktur for fornybar energi og annen klimateknologi innenfor målsettingen om høyest mulig avkastning til moderat risiko.
• Bruke statens eierskap og SPU for å fremme god skatteetikk.