Hurdalsplattformen om utenrikspolitikk: En tryggere, mer rettferdig og grønnere verden

Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i Nato, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Regjeringen vil arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet. Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde.

Ved inngangen til 2020-tallet preges verden også av mer uro, og uforutsigbarhet. Spenningene mellom stormaktene tiltar. Globale pandemier og klimaendringer skaper utfordringer i både innenriks- og utenrikspolitikken. Nedrustningsavtaler undergraves og sies opp. Demokratiske verdier utfordres.

Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser, sikkerhet og verdier i en verden preget av mer uro og uforutsigbarhet. Regjeringen vil prioritere å bekjempe klimatrusselen, utvikle nordområdene, gode handelsrelasjoner og kamp mot globale forskjeller og for global matsikkerhet.

Utenrikspolitikken må evne å balansere, bygge nye allianser og møte dagens avgjørende hovedutfordringer: sikre geopolitisk stabilitet og den globale klimatrusselen.

Det er både et uttrykk for solidaritet og i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker må leve i ufrihet og nød.

Fred og sikkerhet

Regjeringen vil føre en robust, balansert og tydelig formulert sikkerhetspolitikk for å ivareta Norges trygghet og handlefrihet, våre interesser og verdier. Fred og sikkerhet sikres best gjennom et forutsigbart internasjonalt samarbeid basert på folkeretten og fredelig tvisteløsning. Samvirket med våre Nato-allierte er fundamentet for vår militære sikkerhet. Norsk sikkerhetspolitikk er også tjent med å ha flere bein å stå på, blant annet gjennom et sterkere nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Norge må ta vår del av ansvaret for å bekjempe alle former for ekstremisme. Regjeringen vil styrke Norges bidrag til å forebygge, dempe og løse konflikter.

Regjeringen vil:

• Styrke og videreutvikle Nato-alliansen og samtidig forsterke samarbeidet med våre nordiske naboer, Tyskland, Storbritannia og andre nærstående land.
• Ta nye initiativ for å videreutvikle havretten og internasjonal folkerett.
• Være en pådriver for å styrke FN-systemet, gjøre det mer effektivt og representativt, og arbeide for nordisk samordning og en tydeligere nordisk stemme i FN.
• Bruke medlemskapet i FNs sikkerhetsråd i 2021–22 til å forsterke folkeretten, og til å løfte klimaspørsmål, beskyttelse av sivile og barns rettigheter i krig og konflikt, og kvinners rettigheter.
• Øke norske bidrag til FNs fredsoperasjoner.
• Samarbeide med Kina langs en nordisk og europeisk linje, om felles interesser, og stå opp for norske samfunnsverdier og de internasjonale menneskerettighetene.
• Styrke norsk innsats for konfliktløsning og forsoning gjennom målrettede fredsinitiativ med særlig vekt på Europas ustabile nabolag i sør.
• Bringe det internasjonale våpenkontroll- og nedrustningsarbeidet videre, etterse at forbudene mot klasevåpen og landminer overholdes, og ta nødvendige initiativ for å regulere utviklingen av selvstyrte våpensystemer.
• Forankre norsk deltakelse i internasjonale operasjoner i FN-pakten eller artikkel 5 i Nato traktaten.
• Øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor Nato for en verden uten atomvåpen.
• At Norge deltar som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen.

Internasjonalt klimaarbeid

Klimaendringene påvirker konfliktmønstre, allianser og styrkeforhold. Fattige rammes først og hardest. En mer rettferdig verden må bygges på ren energi, lavere klimautslipp, matsikkerhet og bedre forvaltning av sårbar natur. Parisavtalen legger opp til balansert finansering av utslippskutt og klimatilpasning. Klimaomstillingen skaper også store internasjonale muligheter for norsk verdiskaping.

Regjeringen vil:

• Gjøre fornybar energi til en viktig satsing i norsk utviklingspolitikk.
• Fornye den norske regnskogsatsingen ved å kritisk gjennomgå situasjonen i dagens mottakerland og behovet for støtte til vern av regnskog i nye land.
• Sørge for at Norge leder an i det internasjonale klimaarbeidet på områder hvor vi har fortrinn og som også kan bidra til aktivitet og arbeidsplasser, som i utviklingen av karbonfangst og -lagring, fornybar kraft og grønn skipsfart, i arbeidet for bærekraftige verdenshav og kartlegging av havbunnen.
• Ta internasjonalt lederskap ved å etablere en klimasatsing som fremskynder finansieringen og utbyggingen av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og fremvoksende økonomier med store utslipp fra kullkraft og hvor kapitalkostnadene er høye.
• Gjøre Norge til en pådriver for en ambisiøs internasjonal avtale som sikrer mer bærekraftig forvaltning av naturen etter modell av Parisavtalen for klima.
• Sørge for at miljøhensyn vektlegges sterkere i våre relasjoner med andre land.

En ny giv i nordområdene

Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Regjeringen vil jobbe for en ny giv i nordområdepolitikken med vekt på godt og konkret samarbeid med andre land og særlig fokus på økt aktivitet på land i Norge. Regjeringen vil fornye og forsterke innsatsen og har store ambisjoner for utviklingen i nord. Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst, gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling, ha større ringvirkninger og fremme nye initiativ for samarbeid med våre naboer.

Regjeringen er opptatt av å sikre norsk eierskap til viktig infrastruktur, eiendom og nasjonal kontroll over naturressurser.

En ny giv i nordområdene vil innebære en kraftfull satsing på tvers av flere sektorer, som utdanning og forskning, ressursforvaltning, næring og samferdsel. Svalbard har stor strategisk betydning for Norges muligheter i nordområdene og Arktis, og svalbardpolitikken er derfor en viktig del av regjeringens nordområdepolitikk. Regjeringen vil opprettholde norsk bosetting på Svalbard.

Regjeringen vil:

• Bidra til lavspenning i våre nærområder gjennom norsk tilstedeværelse og ved å opptre tydelig, forutsigbart og beroligende.
• Styrke den utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen i nord og etablere felles møteplasser for å diskutere sikkerhetspolitiske utfordringer.
• Forsterke folk–til–folk-samarbeidet gjennom Barents-samarbeidet og Barents-sekretariatet.
• Styrke det institusjonelle samarbeidet mellom landene og folkene i nord, som Arktisk råd og Barentsrådet.
• Ta initiativ til et internasjonalt klimasamarbeid mellom landene som har boreal barskog.
• Bidra til mer kunnskap og videre kartlegging av havsokkelen lengst mot nord sammen med andre arktiske stater,
• Videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Russland i nord med særlig vekt på samarbeidet om hav, ressurser, klima og kystrelaterte spørsmål i Barentshavet og Arktis.
• Videreutvikle Svalbard-politikken på en måte som sikrer norske interesser og norsk bosetting, og ivaretar en bærekraftig utvikling i Arktis.

Norden og Europa

Regjeringen vil utvikle og fordype det nordiske samarbeidet på en rekke felt. Nordiske og europeiske land er Norges viktigste politiske og økonomiske partnere. Regjeringen vil stå tydelig opp for verdiene av et åpent og samarbeidende Europa i en tid hvor autoritære krefter, nasjonalisme og fremmedfrykt er på fremmarsj.

EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa. Regjeringen skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen, og handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane.

Regjeringen vil:

• Utvide og fordype nordisk samarbeid innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, økonomi, teknologi, klimapolitikk og infrastruktur.
• Føre en aktiv Europa-politikk på et bredt felt for å ivareta norske interesser.
• Ta aktivt del i og påvirke Europas klimaarbeid og bidra til at norsk næringsliv kan posisjonere seg best mulig for å utnytte mulighetene det gir.
• Gjennomføre en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år. I den forbindelse skal det blant annet utredes erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU
• Så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke
• Videreutvikle samarbeidet med Storbritannia i utenriks- og sikkerhetspolitikken og beholde et bredt samarbeid over Nordsjøen.
• Bidra til et forsterket justispolitisk samarbeid i Europa for bedre å kunne bekjempe digital og annen grensekryssende kriminalitet.
• Øke satsingen på å fremme norsk kultur i utlandet som et ledd i kulturløftet.
• Gjennomgå effekten av EØS-midlene som bevilges til sosial og økonomisk utvikling i EØS, i lys av de senere års økning i bevilgning. 

Folkestyre, rettigheter og likestilling

Respekt for alle menneskers grunnleggende rettigheter ligger til grunn for Regjeringens internasjonale engasjement. De siste årene har demokratiet i verden vært i tilbakegang. Også i Europa utfordres demokrati og rettsstatsverdier. En rettferdig verden er også en likestilt verden.

Regjeringen vil i sitt internasjonale likestillingsarbeid prioritere kvinners rett til selv å bestemme over egen kropp.

Regjeringen vil:

• Arbeide mot innskrenking av folkestyret og menneskerettighetene og kjempe mot folkeretts og menneskerettsbrudd uansett hvor de måtte finne sted, med særlig vekt på ytrings-, tros og forsamlingsfrihet.
• Styrke demokratiets stilling i verden gjennom å støtte opp under uavhengige domstoler, frie medier, fagforeninger og øvrig sivilsamfunn.
• Gjøre aktivt bruk av trepartssamarbeidet og vektlegge arbeidstakerrettigheter i arbeidet for å fremme menneskerettigheter.
• Bidra til samarbeid mellom norske kunstnere og kunstnere i land der menneskerettigheter og ytringsfriheten er under press.
• Øke Norges kapasitet til å straffeforfølge alvorlige forbrytelser mot menneskeheten.
• Støtte opp om internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold.
• Bekjempe forfølgelse og diskriminering av mennesker basert på seksuell legning. 

Utviklingspolitikk

Regjeringens utviklingspolitikk er forankret i FNs bærekraftsmål, klimamålene og menneskerettighetene. Utviklingspolitikk skal bidra til samfunnsendring og vi må derfor være mer strategiske i valg av satsingsområder og prioriteringer. Regjeringen vil prioritere seks satsingsområder i utviklingspolitikken. Vi vil bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Erfaringene fra byggingen av vår egen velferdsstat skal brukes i videreføringen av Norges pådriverrolle for helsetjenester til alle og inkluderende utdanning, ikke profittstyrte løsninger, med mål om å bekjempe ulikhet og fremme likestilling. Regjeringen vil bidra til kraftigere internasjonalt helsesamarbeid og styrket global helseberedskap slik at verden kan forebygge, tidlig oppdage og raskt respondere på nye eller vedvarende infeksjonstrusler og resistensutvikling.

Regjeringen vil samordne med andre aktører og styre norsk innsats slik at den får størst mulig effekt og kritisk gjennomgå bruken av globale fond for å sikre mer effektiv utviklingsbistand.

Sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge og mottakerland er både viktige partnere og bistandskanaler.

Regjeringen vil respektere inngåtte politiske forpliktelser og demokratiske prioriteringer i mottakerland.

Regjeringens vil:

• Forene klima- og utviklingspolitikken og prioritere fornybar energi, en fornying av regnskogsatsingen og midler til klimatilpasning. Vi vil gjøre ren energi til en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk ved å omgjøre programmet «Olje for utvikling» til «Energi for utvikling» og samle norske energiaktører i en koordinert og ambisiøs satsing.

• Gjøre kamp mot sult og matsikkerhet til et satsingsområde i utviklingspolitikken med fokus på bærekraftig småskalaproduksjon og klimasmart landbruk.
• Bekjempe ulikhet. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling. Et velfungerende skattesystem og en god offentlig sektor kan levere helse, utdanning og velferd.
• Styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Regjeringen vil forsterke norsk innsats, etablere nye allianser og øke støtten til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter.

• Stille opp med humanitær nødhjelp. Norge skal stille opp for å lindre nød etter sykdomsutbrudd og natur- og menneskeskapte katastrofer. Regjeringen vil sikre en tettere sammenheng mellom humanitær nødhjelp og langsiktig bistand og er åpne for forsøk med nye metoder og tilnærminger innen humanitær nødhjelp.
• Bekjempe smittsomme sykdommer. Regjeringen vil bidra til finansiering, utvikling og likeverdig fordeling av vaksiner og annen helseteknologi som markedet ikke leverer alene. Gjennom politisk lederskap, diplomati og økonomisk støtte skal Norge fortsatt være en aktiv pådriver for et rettferdig globalt samarbeid om pandemihåndtering og helseberedskap. 

Handel og internasjonal økonomi

Et åpent og regulert handelssystem skaper forutsigbarhet og er en forutsetning for rettferdig handel, særlig for et land som Norge med viktige eksportnæringer, en åpen økonomi og behov for trygge rammevilkår for hjemmebaserte næringer. Skatteunndragelse svekker tilliten til nasjonale skattesystemer, fører til urettferdig konkurranse mellom bedrifter, høyere skattebelastning for folk og dårligere evne til å finansiere velferd. Et økt skattegrunnlag er også en forutsetning for å stabilisere sårbare stater og gjøre utviklingsland uavhengige av bistand.

Det er en viktig norsk interesse at norsk næringsliv lykkes i utlandet og bidrar til norsk verdiskaping.

Derfor vil regjeringen gjøre fremme av norsk verdiskaping og norsk næringsliv i utlandet til en viktig oppgave i utenriks- og handelspolitikken.

Regjeringen vil:

• Forsvare prinsippet om et regelstyrt handelssystem, basert på et gjensidig forpliktende avtaleverk i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
• Arbeide for at regionale og flernasjonale handelsavtaler sikrer grunnleggende standarder, klima- og miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter, basert på den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs kjernekonvensjoner, som også kan bygges inn i globale handelsavtaler i regi av WTO.
• Sørge for at Norge inntar en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse.
• Styrke bærekraftige skattesystemer og drive institusjonsbygging gjennom «Skatt for utvikling»-programmet.
• Arbeide for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet.
• Støtte opp om etableringen av internasjonale mekanismer for effektiv og rettferdig håndtering av statlige gjeldskriser.
• Styrke utenrikstjenestens arbeid med å fremme norsk næringsliv i utlandet, i et tett samspill med virkemiddelapparatet for øvrig.
• Øke satsingen på norsk kultureksport og næringsfremme på det europeiske og globale markedet.
• Sikre gjennomføring av ILOs kjernekonvensjoner.
• Arbeide for at handels- og investeringsavtaler ivaretar det nasjonale og lokale folkestyret, og råderetten over naturressursene.