Høring: Endring i konservesordningen for bær til bearbeiding

• Fastsettelser av endring i konservesordningen for bær til bearbeiding.pdf

Endring i konservesordningen for bær til bearbeiding
Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut høring av forslag til endringer i forskrift av 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative nedsettelser av tollavgiftssatser for landbruksvarer (heretter FAT).

Forslaget innebærer endringer i konservesordningen for bær til bearbeiding i industri. Gitt de siste årenes svingninger i den norske produksjonen av jordbær og bringebær til industri, ser departementet at det er behov for å etablere en mer fleksibel innretning av kvoteordningen for disse to bærslagene. Departementet foreslår å innføre hjemmel for å kunne fastsette en tilleggskvote for jordbær og bringebær som kan fordeles når det er avvik mellom produk-sjonsmålet for bær til industri og faktisk norsk produksjon. Med «produksjonsmålet» menes i denne sammenheng prognoser over framtidig norsk produksjon basert på innhentede oversikter fra produsentmiljøene.

Det foreslås at tilleggskvantumet blir satt lik forskjellen mellom produksjonsmålet og faktisk produksjon for det enkelte bærslag. Tilleggskvantumet vil bli lagt til de nasjonalt bestemte kvotene. Dersom norsk produksjon er lik eller høyere enn produksjonsmålet vil det ikke kunne innvilges tilleggskvoter.

Industrien har ikke uttrykt behov for en større kvote for solbær og kirsebær, disse kvotestørrelsene er derfor ikke vurdert.
Det tas sikte på at endringene trer i kraft 1. juli 2023.

Det bes om at høringsinnspill sendes Landbruks- og matdepartementet innen 29. mai 2023.

Høringsdokumentene er publisert på: https://www.regjeringen.no/no/id2975857/

Vi ber om at høringssvar sendes digitalt ved bruk av skjema for høringssvar på regjeringen.no.

1. Bakgrunn
Konservesordningen reguleres i FAT §§ 18b til 18d. Formålet med ordningen er å legge til rette for at norske primærprodusenter i frukt- og grøntsektoren skal få avsatt innenlands produsert frukt, grønnsaker og bær til bearbeidingsindustrien. Konservesordningen tilgodeser derfor norske bearbeidingsbedrifter som benytter norskproduserte råvarer i sin produksjon, ved fordeling av importkvoter. Bakgrunnen for ordningen er et landbrukspolitisk mål om at det skal legges til rette for norsk råvareproduksjon til konservesindustrien, samtidig som man sikrer industriens konkurransekraft mot importerte ferdigvarer.

Konservesordningen for bær er regulert i FAT § 18d. Gjennom konservesordningen får norsk bearbeidingsindustri i dag tollavgiftsfrie kvoter på bær. Av første ledd fremgår det at foretak som har kjøpt inn og bearbeidet norske jordbær, bringebær, solbær eller kirsebær i foregående kvoteperiode fra 1. juni-31. mai, kan innrømmes andel av tollkvotene i vedlegg 6b. Kvotene fordeles til foretak som kjøper norske bær og som bruker disse til egen bearbeiding, eller som i inneværende periode kan dokumentere at de har inngått bindende avtale om kjøp av bær til bruk i egen bearbeidingsvirksomhet. Fordelingen av tollkvotene for bær reguleres av FAT § 18d andre ledd. Kvoteandeler for kommende kvoteperiode fordeles ut fra foretakenes andel av totalforbruket av norsk råvare til bearbeiding i perioden 1. juni - 31. mai, innenfor hver enkelt av gruppene jordbær, bringebær og solbær/kirsebær.

Det totale forbruket fratrukket tollavgiftsfri kvote gir rom for norsk produksjon. Størrelsen på de tollavgiftsfrie kvotene for bær til bearbeidingsindustrien angir dermed også en forventet norsk produksjon av røde bær til industrien. Det enkelte foretaks andel av tollkvoten bestemmes av foretakets avtak av norske bær i det foregående kvoteåret. Foretak som avtar en stor andel av tilgjengelige norske bær, får en større andel av kvoten enn foretak som avtar mindre norske bær. Kvotene er omsettelige mellom foretak som oppfyller vilkårene. Dette innebærer at alle foretak som skal benytte kvoter, må ha brukt norske bær i sin produksjon eller forpliktet seg til avtak i inneværende sesong.

Konservesordningen for bær ble sist revidert i 2022. På bakgrunn av de siste årenes utvikling i norsk produksjon av industribær, så departementet behov for å gjøre en fornyet vurdering av kvotestørrelsene for bær. Departementet fant at det var grunnlag for å øke den nasjonalt fastsatte kvoten for jordbær med opprinnelse alle land med 350 tonn til 2 050 tonn. Basert på prognosene for produksjon av norske bringebær, kom departementet frem til at det ikke ville være grunnlag for å øke den nasjonalt bestemte tollkvoten for bringebær til industriformål. Departementet videreførte også eksiterende kvotemengder for solbær/ kirsebær. Det ble i denne sammenheng vist til at det ikke har kommet noen signaler fra markedsaktørene om behov for en kvoteøkning.

Figur 1: Gjeldende kvotestørrelser for jordbær og bringebær til industriformål

Produksjonen for jordbær var nedadgående før pandemien, mens bringebær hadde et stort fall under pandemien. Produksjonen har tatt seg litt opp i 2022 sammenliknet med 2021, men både jordbær og bringebær er fortsatt et stykke unna produksjonen før pandemien.

Figur 2: Norsk produksjon av bær til industri (angitt i tonn)

På bakgrunn av den nedadgående trenden i norsk produksjon og sesongvariasjoner, foreslo Konservesfabrikkenes landsforening under høringen at det blir etablert en fleksibel tilleggskvote for jordbær og bringebær. De foreslo at denne tilleggskvoten kunne tilpasses det som faktisk er norsk produksjon, slik at kvoter og norsk produksjon dekker industriens behov. Hvis norsk produksjon og dagens kvotestørrelser ikke dekker industriens behov, så kan en tilleggskvote som dekker forskjellen mellom industriens behov og norsk produksjon og de faste kvotene fastsettes.

I fastsettelsesbrevet av 21. juni 2022 sluttet departementet seg til at det kan være grunnlag for å se på mulighetene for å etablere en mer fleksibel innretning av kvoteordningen, gitt de siste årenes svingninger i produksjonstallene. Det ble samtidig understreket at dette ville kreve grundige utredninger, og dersom det skulle bli aktuelt å endre innretningen av ordningen ville dette kreve en ny offentlig høring for å sikre at alle berørte parter kan ivareta sine interesser.
Industrien har ikke uttrykt behov for en større kvote for solbær og kirsebær, disse kvotestørrelsene er derfor ikke inkludert i dette arbeidet. Det ble også foretatt en tydeliggjøring av regelverket ved at de ulike kvotestørrelsene, både de nasjonalt fastsatte kvotene med opprinnelse alle land samt kvoter bundet til EU og Storbritannia, nå fremgår særskilt av vedlegg 6b. Videre ble det gjort en tydeliggjøring av bestemmelsene om omsetning av kvoteandeler og ordningen for individuelle tollnedsettelser for bærpulp og -konsentrat.

2. Departementets vurdering
Tollkvotene for jordbær og bringebær er inntatt i FAT vedlegg 6b. Av vedlegget fremgår om kvotene er bundet i frihandelsavtaler med EU og Storbritannia eller om de er nasjonalt fastsatt med opprinnelse alle land. Den samlede størrelsen på tollkvotene for de ulike bærslagene er fastsatt med utgangspunkt i industriens antatte totalbehov for bær, fratrukket forventet norsk produksjon, inkludert en viss sikkerhetsmargin.
Produksjonen av jordbær og bringebær til industri kan variere mellom sesongene, som illustrert i figur 2. Nedgang i produksjon under pandemien og sesongvariasjon har ført til økt sannsynlighet for at produksjonsmålene ikke blir nådd. Produksjonsmålene er i dag satt til 320 tonn for jordbær og 810 tonn for bringebær. Opplysninger innhentet av Landbruks-direktoratet viser at årets produksjon av jordbær til industri antas å ligge mellom 220-310 tonn. For bringebær til industri antas produksjonen å komme på mellom 500-650 tonn.

På bakgrunn av de siste årenes svingninger i den norske produksjonen av jordbær og bringebær til industri, foreslår departementet å etablere en mer fleksibel innretning av kvoteordningen for disse to bærslagene. Det foreslås å innføre hjemmel til å kunne fastsette tilleggskvoter for jordbær og bringebær i kvoteår der det er et ikke ubetydelig avvik mellom produksjonsmålet og faktisk norsk produksjon. Tilleggskvantumet vil bli satt lik forskjellen mellom produksjonsmålet og faktisk produksjon for det enkelte bærslag, og vil bli lagt til den nasjonalt bestemte tollkvoten for det aktuelle bærslaget. På denne måten sikres næringsmiddelindustriens råvarebehov uten at det forringer avsetningen av norsk produksjon.
Departementet vil understreke at hovedformålet i konservesordningen er at primærprodu-sentene i frukt- og grøntsektoren skal få avsatt norskprodusert frukt, grønnsaker og bær til den norske bearbeidingsindustrien. Gitt at denne målsetningen er oppfylt, kan industrien få importere supplerende råvarer til redusert tollavgiftssats, gjennom kvantumsbegrensede tollfrie importkvoter og individuelle tollnedsettelser. Virkemidlene er altså utformet slik at de skal gi bearbeidingsindustrien en preferanse i tollavgiftssatsen dersom de kjøper inn og bearbeider norske råvarer. Selv om departementet nå foreslår at det åpnes opp for å fastsette tilleggskvoter, er det fortsatt en grunnleggende forutsetning at industrien avtar den norske produksjonen av jordbær og bringebær. Dersom norsk produksjon er tilnærmet lik eller høyere enn produksjonsmålet vil det ikke være aktuelt å innvilge tilleggskvoter.

For å kunne å kunne forvalte en ordning med tilleggskvoter er Landbruksdirektoratet avhengig av pålitelige tall for norsk produksjon av jordbær og bringebær til industri. Landbruksdirektoratet må innhente tall fra både produsentene og industrien for å sikre et korrekt tallgrunnlag for å kunne vurdere om det er grunnlag for å fastsette tilleggskvoter. Uten et tilstrekkelig tallgrunnlag kan Landbruksdirektoratet risikere å sette størrelsen på en tilleggskvote for høyt eller for lavt. Blir tilleggskvoten satt for høyt, kan det påvirke den norske produksjonen av bær til industri negativt.

Basert på informasjon innhentet av direktoratet legges det til grunn at norsk produksjon kan tallfestes rundt oktober hvert år, og at de norske bærene i all hovedsak er avtatt av industrien rundt årsskiftet. Departementet mener derfor at det er hensiktsmessig å innhente tall på norsk produksjon og avtak av norsk produksjon i medio januar. For å gi forvaltningen tilstrekkelig tid til å innhente og kvalitetssikre tall på norsk produksjon og avsetningen av norsk produksjon, anser departementet det hensiktsmessig at eventuelle tilleggskvoter fast-settes ultimo mars. Det foreslås derfor å regelfeste at tilleggskvoter kan tildeles innen 1. april.

Gjennom handelsavtaler har Norge forpliktet seg til å legge til rette for handel med land-bruksvarer, og import gjennom tollkvoter er en del av dette. Vi er derfor forpliktet til å ta hensyn til utnyttelsen av kvotene med opprinnelse EU og Storbritannia når det skal vurderes om det er grunnlag for å innvilge en tilleggskvote. Departementet foreslår å sette et mål for kvoteutnyttelse som må ligge til grunn for at tilleggskvote kan innvilges når produksjonsmålet ikke er nådd. Det foreslås at kravet om kvoteutnyttelse gjelder samlet for kvotene med opprinnelse EU og Storbritannia for hvert bærslag. Ved fastsettelsen av kravet til kvoteutnyttelse må det tas hensyn til at det 1. april er over tre måneder igjen av kvoteåret, og det kan derfor ikke kreves full kvoteutnyttelse. På den annen side må kravet settes høyt nok til at det oppfyller Norges internasjonale forpliktelser. Slik departementet ser det, vil et krav om 65 prosent kvoteutnyttelse per 15. mars utgjøre en god avveining av disse hensynene. I praksis ville dette bety det at den samlede kvoteutnyttelsen på kvotene for jordbær må være minimum 65 prosent for at tilleggskvote for jordbær kan bli fordelt. Importstatistikk viser for inneværende år at importen innenfor kvotene for jordbær og bringebær ligger på om lag 65 prosent i midten av mars. Denne utnyttelsen synes å reflektere hva som vil være tilfelle i normalår, men det vil naturlig nok være variasjoner fra kvoteår til kvoteår. Etter departe-mentet syn, er det derfor hensiktsmessig å overlate vurderingen av om det er tilstrekkelig kvoteutnyttelse i det enkelte kvoteår til Landbruksdirektoratets skjønn. Departementet vil likevel understreke at utnyttelsen bør ligge på om lag 65 prosent.

Departementet forslår at tilleggskvoten fordeles til de aktørene som søkte og fikk tildelt en andel av de nasjonale kvotene for jordbær og bringebær ved kvoteårets start. Tilleggskvoten vil dermed fordeles etter samme fordelingsnøkkel som den opprinnelige nasjonale kvoten. Tilleggskvoten kan legges til den eksisterende kvoten de allerede ble tildelt ved kvoteårets start. Aktørene får da en større kvotemengde tilgjengelig til disposisjon i det elektroniske systemet til Landbruksdirektoratet. Dette kan administrativt løses av Landbruksdirektoratet uten at aktørene trenger å søke om en ny kvoteandel. Tilleggskvotene vil være omsettelige under de samme forutsetningene som de ordinære bærkvotene.

Med hilsen
Henrik Einevoll (e.f.)
avdelingsdirektør

Siv Tanja Durteste
seniorrådgiver

• Forslag til - Endring i konservesordningen for bær til bearbeiding.pdf

• A/S Lisa, Ringeriksveien 173, 1339 VØYENENGA
• ANS Peder Jacobsen Saft og Konservesfabrikk, Lundenvegen 34,  6770 NORDFJORDEID
• AS Røra Fabrikker, Stasjonsveien 21, 7670 INDERØY 
• Askim Frukt- og bærpresseri, Osloveien 93, 1815 ASKIM
• Balholm AS, Villaveien 14, 6899 BALESTRAND
• Danica Foods AS, Årabrotsvegen 21F, 5515 HAUGESUND
• Epleblomsten AS, Sauheradsvegen 716, 3812 AKKERHAUGEN
• Finansdepartementet, Postboks 8008 Dep, 0030 OSLO
• Gartnerhallen SA, Postboks 111, Alnabru, 0509 OSLO
• Hennig Olsen Is AS, Postboks 432, 4664 KRISTIANSAND S
• Konkurransetilsynet, Postboks 439 Sentrum, 5805 BERGEN
• Konservesfabrikkenes Landsforening, Roald Amundsensgate 2, 0160 OSLO
• Kontraktdyrkernes landslag, Schweigaards gate 34c, 0191 OSLO
• Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 STEINKJER
• Lerum AS, Postboks 159, 6851 SOGNDAL
• NHO Mat og Drikke, Postboks 5469 Majorstuen, 0305 OSLO
• Norges Bondelag, Postboks 9354 Grønland, 0135 OSLO
• Norges Bærdyrkerlag, Høyangerveien 40, 2322 RIDABU
• Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund, Håndverksveien 31, 1405 LANGHUS
• Norrek Dypfrys AS, Helgeroveien 892, 3267 LARVIK
• Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Akersgata 41, 0158 OSLO
• Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt. 34F, 0191 OSLO
• Norsk Landbrukssamvirke, Postboks 9347 Grønland, 0135 OSLO
• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Postboks 8719 Youngstorget, 0028 OSLO 
• Nærings- og fiskeridepartementet, Postboks 8090 Dep, 0032 OSLO
• Orkla Foods Norge AS, Drammensveien 149A, 0277 OSLO
• Rogaland Konservesfabrikk AS, Hervikneset 51, 5566 HERVIK
• Synnøve Finden AS, Postboks 1542 Vika, 0117 OSLO
• TINE SA, Postboks 25, 0051 OSLO
• Tolletaten/ Tolldirektoratet, Postboks 2103 Vika, 0125 OSLO
• Utenriksdepartementet, Postboks 8114 Dep, 0030 OSLO
• Valldal Safteri AS, Syltegata 15, 6210 VALLDAL