Høring – Forslag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land.

Alminnelig høring - forslag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land. Høringsfrist 27. februar 2023.

Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet sender med dette forslag til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven (pbl.) på alminnelig høring.

Departementene foreslår endringer i energiloven og plan- og bygningsloven, som gjelder prosesser for etablering av vindkraftanlegg. Forslagene følger opp Stortingets anmodningsvedtak der regjeringen bes om å fremme et forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. Øvrige endringer i regelverket eller praktisering av regelverket som er forutsatt av Stortinget i forbindelse med behandling av Meld. St. 28 (2019-2020) Vindkraft på land, omfattes ikke av dette forslaget.

Forslagene innebærer en endring i beslutningsprosessene for vindkraftanlegg. Kommunene har stort sett tatt stilling til nye vindkraftprosjekter ved høring i konsesjonsprosessen, mens den formelle planavklaringen ofte har skjedd ved etterfølgende dispensasjon eller planendring. Departementenes forslag innebærer at det skal gjøres en overordnet avklaring av arealbruken etter plan- og bygningsloven gjennom områderegulering, før det gis konsesjon. Dette vil gi mer forutsigbare rammer for utbygging av vindkraft i et område. Konsesjonsbehandlingen videreføres som en helhetlig samfunnsøkonomisk avveining av alle fordeler og ulemper ved prosjektet.

Det overordnede formålet med forslaget til lovendringer er å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av vindkraft på land. Mål om effektive og ressursbesparende prosesser som bidrar til å redusere konfliktnivået, er viktige hensyn i forslaget. Dette vil gi grunnlag for videre utbygging av vindkraft, som er viktig for å styrke kraftbalansen og nå de nasjonale klimamålene.

Departementene foreslår en endring i energiloven § 2-2 slik at konsesjon for vindkraft på land ikke lenger kan gis før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven. Hovedregelen er at dette skjer gjennom vedtak av en områderegulering, som skal være på et overordnet nivå. Den detaljerte planleggingen skjer gjennom konsesjonsbehandlingen og etterfølgende detaljplaner etter energiloven. Det stilles ikke krav om samtidig behandling av de to prosessene, men det legges opp til at slik samordning kan skje der dette er hensiktsmessig.

Departementene foreslår en endring i pbl. § 3-7 om at konsesjonsmyndigheten for vindkraft etter energiloven (Norges vassdrags- og energidirektorat), etter samråd med kommunen kan sende områdereguleringer for vindkraft på høring og legge dem ut til offentlig ettersyn. Dette er begrunnet med hensynet til effektivitet, og med at kommuner kan ha begrensede ressurser til slike saker og derfor ønsker å overlate deler av arbeidet til konsesjonsmyndigheten. Kommunen er fortsatt planmyndighet, og de vanlige regler for planlegging etter pbl. gjelder.

Videre foreslår departementene at bestemmelsen i pbl. § 6-4 siste ledd om statlig arealplan, ikke lenger skal gjelde for vindkraft på land. Endringen innebærer at Olje- og energidepartementet ikke lenger kan beslutte at konsesjon for vindkraft uten videre skal ha virkning som statlig plan. En eventuell statlig arealplan for vindkraftanlegg skal etter forslaget følge de ordinære bestemmelsene for statlig arealplan i pbl. § 6-4.

Departementene foreslår å innføre et krav om områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg på land, gjennom en endring i pbl. § 12-1. Områdereguleringen skal være overordnet, og detaljeringsnivået skal begrenses til overordnede arealmessige forutsetninger som er relevante for kommunens beslutning om arealbruk. Det kan dispenseres fra krav om områderegulering der overordnede arealmessige forutsetninger er utredet og avklart på samme detaljeringsnivå som områderegulering i annen plan, f.eks. kommune(del)plan. Der det ligger til rette for det, bør områderegulering og konsesjonsprosess samordnes i tid med felles konsekvensutredning.

Departementene foreslår en endring i pbl. § 12-2, som gir kommunene rett til å kreve at private utarbeider områderegulering for vindkraftanlegg. Etter dagens regelverk kan ikke kommunen pålegge andre myndigheter eller private å utarbeide områderegulering. Intensjonen med lovendringen er at i de tilfeller det foreligger en konkret tiltakshaver, kan kommunen be denne om å sette i gang områderegulering for å avklare om det kan gjennomføres vindkraftutbygging. Ved at reglene for private planforslag gjøres gjeldende for slike områdereguleringer, vil blant annet reglene om oppstartfasen og tidsfrister gjelde. Kommunene kan etter dette beslutte at et forslag til områderegulering for vindkraft kan stoppes allerede i oppstartfasen.

Som følge av at adgangen til å gi en vindkraftkonsesjon virkning som statlig plan oppheves, foreslås en ny § 12-18 som begrenser adgangen til å oppheve eller endre områderegulering for vindkraftanlegg der det er søkt om konsesjon etter energiloven. Begrensningen foreslås å vare til byggefristen som gjelder for konsesjonen er utløpt. I denne perioden krever oppheving eller vesentlig endring av områdereguleringen samtykke fra departementet. Dette gjelder ikke dersom det er tiltakshaver som fremmer forslag om planendring. Hensikten med forslaget er å sikre forutsigbarhet mot at en kommune skal kunne oppheve eller endre planen på vesentlig måte, etter at konsesjonsprosess er igangsatt. Forslaget vil gjelde alle områdereguleringer der konsesjonsprosess er igangsatt. Det er derfor ikke nødvendig at departementet treffer særlig vedtak for den enkelte plan om å begrense adgangen til å endre eller oppheve planen.

Det foreslås ingen endringer i adgangen til å utarbeide regionale planer for vindkraft, eller i reglene om kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Avklaring i kommune(del)plan vil som tidligere være aktuelt når kommunene ønsker å avklare om det er egnede områder for vindkraft i kommunen, og om de i så fall ønsker å legge slike områder inn i kommuneplanens arealdel. Det er ikke et krav om at kommunen avklarer vindkraft gjennom kommuneplanprosessen før områderegulering gjennomføres.

I tillegg til departementenes forslag til lovendringer knyttet til utbygging av vindkraft, fremmer Kommunal- og distriktsdepartementet forslag til endring i pbl. § 6-4 som presiserer at det ikke er klagerett på statlig arealplan. Bestemmelsen lovfester det som har vært langvarig praksis etter både gjeldende lov og plan- og bygningsloven av 1985, og innebærer ingen endring av rettstilstanden.

Det er gjennomført et første konsultasjonsmøte med Sametinget, og det er gjort endringer og tilførsler i høringsnotatet på bakgrunn av dette. Det er imidlertid ikke konsultert ferdig med Sametinget om lovforslaget, og departementene vil fortsette konsultasjonene under og etter høringen.

Frist for å gi høringsuttalelse er 27. februar 2023.

Høringsuttalelser skal gis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» på www.regjeringen.no/id2958919. Der ligger også høringsnotat og høringsliste.

Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova, og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

Høringsinstansene bes vurdere om saken bør legges fram for eller sendes videre til underliggende organ eller organisasjon som ikke står på høringslisten.

Eventuelle henvendelser om høringen kan rettes til avdelingsdirektør Knut Grønntun i Kommunal- og distriktsdepartementet, tlf. 22 24 56 66, eller underdirektør Tollef Taksdal i Olje- og energidepartementet, tlf. 22 24 61 71.

Med hilsen
Jarle Jensen (e.f.)
ekspedisjonssjef

Knut Grønntun
avdelingsdirektør

 

Høringsnotat - Forslag til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven (pdf)

Departementene (alle)

Andre statlige organer:

Bane NOR

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Distriktssenteret

Domstoladministrasjonen

Forbrukerrådet Forsvarsbygg

Fiskeridirektoratet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Husbanken Konkurransetilsynet Kystverket Landbruksdirektoratet

Likestillings og diskrimineringsombudet

Mattilsynet Miljødirektoratet

Norges geologiske undersøkelser (NGU) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

 

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Norsk Polarinstitutt

Nye Veier AS Oljedirektoratet Politidirektoratet Regelrådet Regjeringsadvokaten

Reindriftsstyret

Riksantikvaren Sjøfartsdirektoratet Statens helsetilsyn Statens kartverk

Statens naturoppsyn

Statistisk sentralbyrå

Statens vegvesen – Vegdirektoratet Statens strålevern

Statkraft SF Statnett SF Statsbygg Statskog SF

Statsforvalterne (alle)

 

Særskilte statlige organer:

Sametinget

 

Organ under Stortinget:

Sivilombudet

Fylkeskommunale organer (alle) Kommunale organer (alle)

Utdannings-, forsknings- og kompetanseinstitusjoner:

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Fafo – Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Fridtjof Nansens institutt

Fortidsminneforeningen

GRID-Arendal Havforskningsinstituttet Høgskolen i Innlandet Høgskulen på Vestlandet Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold

Institutt for samfunnsforskning (ISF)

International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) Møreforskning AS

Nordlandsforskning Norges forskningsråd

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norwegian Research Centre AS (NORCE) OsloMet – storbyuniversitetet

Samisk høgskole Sintef Byggforsk

Transportøkonomisk institutt Universitetet i Agder Universitetet i Bergen

Nord Universitet Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Vestlandsforskning

Østlandsforskning

 

Næringsorganisasjoner, fagforeninger, interesseorganisasjoner og andre:

Advokatforeningen Akademikerne

Arkitektenes fagforbund Arkitektbedriftene i Norge Avinor AS

Bane NORD Eiendom BA-nettverket

Bedriftsforbundet Bellona

Birdlife Norge

Bivdu-sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjonen

Boligbyggelaget USBL

Boligprodusentenes Forening Borgerrettsstiftelsen Stopp diskriminering Byggenæringens Landsforening (BNL) Byggmesterforbundet

Den Norske Turistforening

Det Kongelige Selskap for Norges Vel Det norske hageselskap

Distriktsenergi

EDL – Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd

Energi Norge

Energiforsyningens Fellesorganisasjon (Enfo) Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) Fagforbundet

Fellesforbundet Finansforbundet Finans Norge Fortidsminneforeningen

Finnmark sjølaksefiskeforening

Finnmarkseiendommen

Fornybar Norge

Forum for natur og friluftsliv

Framtiden i våre hender

Friluftsrådenes landsforbund

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

GeoForum

Geomatikkbedriftene Greenpeace

Granbygda utmarkslag

Grønn byggallianse Hovedorganisasjonen Virke Huseiernes Landsforbund IKT-Norge

Innovasjon Norge KS

Kontaktutvalget for tamreinlagene i Sør-Norge

KS – Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS) Landsorganisasjonen i Norge (LO)

KS Bedrift

La Naturen Leve

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Landssamanslutninga av vasskraftkommunar

Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK)

Motvind Norge

Natur og Ungdom Naturvernforbundet Norges Bondelag

NHO

NHO Reiseliv

Norges Bondelag

Norges Bygg- og eiendomsforening Norges Eiendomsmeglerforbund Norges Fiskarlag

Norges Fjellstyresamband

Norges Handikapforbund Norges Hytteforbund

Norges idrettsforbund

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) Norges Jeger- og Fiskerforbund

Norges Jordskiftekandidatforening Norges Juristforbund

Norges Kulturvernforbund Norges Kvinne- og familieforbund Norges Miljøvernforbund

Norges Naturvernforbund Norges skogeierforbund Norges Takseringsforbund Norsk Bergindustri

Norges Televisjon AS

Norkring AS

Norsk Bolig- og byplanforening

Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Eiendom

Norsk Byggtjeneste AS

Norsk fjernvarme

Norsk Friluftsliv

Norsk Friluftsliv

Norsk Huseierforening Norsk Industri

Norsk Hydro ASA

Norsk Kommunalteknisk Forening Norsk Landbrukssamvirke

Norsk olje og gass

Norsk Sentrumsutvikling Norsk teknologi/NELFO Norsk Vann

Norske arkitekters landsforbund (NAL) Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Norske Landskapsarkitekters forening Norske Reindriftssamers Landsforbund Norske Samers Riksforbund

OBOS BBL

Polyteknisk Forening

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)

SAFO

Samarbeidande Kraftfylke

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Samenes Folkeforbund

Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift)

Samskipnadsrådet

Senter for nordlige folk

Singsås Fjellstyre

Sjømat Norge Standard Norge Telenor AS

Småkraftforeninga

Statkraft AS

Statnett SF

Statskog SF

Sør-Varanger sjølaksefiskarlag

Tana- og omegn sjølaksefiskeforening

Teknisk-naturvitenskapelig forening (TEKNA)

Utmarkkommunenes Sammenslutning (USS)

Vegforum for byer og tettsteder Vellenes Fellesorganisasjon

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) WWF-Norge

Zero Emission Resource Organisation (ZERO)

 

Reinbeitedistrikter i Vest-Finnmark

Reinbeitedistrikt 19 Sállan/Sørøy

Reinbeitedistrikt 20 Fálá/Kvaløy

Reinbeitedistrikt 21 Gearretnjárga

Reinbeitedistrikt 22 Fiettar

Reinbeitedistrikt 23 S/N gr. A Valgenjárga

Reinbeitedistrikt 23 S/N gr. B Girenjárga

Reinbeitedistrikt 23 S/N gr. C Jalgon

Reinbeitedistrikt 23 S/N gr. D

Reinbeitedistrikt 24A Oarje-Sievju/ Seiland Vest

Reinbeitedistrikt 24B Seiland Øst

Reinbeitedistrikt 25 Stierdná/Stjernøy

Reinbeitedistrikt 26 Lákkonjárga

Reinbeitedistrikt 27 Joahkonjárga

Reinbeitedistrikt 28 Cuokcavuotna/ Bergsfjord

Reinbeitedistrikt 29 Seakkesnjárga ja

Reinbeitedistrikt 32 Silvetnjárga

Reinbeitedistrikt 33 Spalca

Reinbeitedistrikt 34 Ábborášša

Reinbeitedistrikt 35 Fávrrosorda

Reinbeitedistrikt 42 Beahcegealli

Reinbeitedistrikt 36 Cohkolat ja Biertavárri

Reinbeitedistrikt 37 Skárfvággi

Reinbeitedistrikt 39 Árdni/Gávvir-Arnøy/Kågen

Reinbeitedistrikt 40 Orda

Reinbeitedistrik 41 Beaskáđas

Reinbeitedistrikt 19/32T

Reinbeitedistrikt 33T Ittunjárga/Rendalen

Reinbeitedistrikt 11T Reinøy

Reinbeitedistrikt 30A Vestre sonestyre/Oarjjabealli

Reinbeitedistrikt 30B Midtre sonestyre/ Guovdajohtolat

Reinbeitedistrikt 30C Østre sonestyre/ Nuorttabealli

 

Reinbeitedistrikter i Øst-Finnmark

Reinbeitedistriktene 1. 2 og 3 - Nuortat Matta Varjjat/Østre Sør-Varanger

Reinbeitedistriktene 4/5 B – Cizášnjarga-Sállan/Spurvneset/Skogerøya:

Reinbeitedistriktene 5A og 5C - Beahceveai/Pasvik

Reinbeitedistriktene 6 og 5 D - Varjjatnjarga/Varangerhalvøya

Reinbeitedistrikt 7—Rákkonjárga

Reinbeitedistrikt 9- Čorgas/Oarje Deatnu

Reinbeitedistrikt 13 — Siskit Čorgas ja Lágesduottar

Reinbeitedistrikt 14 – Spiertanjarga/Børselvfjellet

Reinbeitedistrikt 14A-Spiertagáisa

Reinbeitedistrikt 16

Reinbeitedistrikt 17

 

Reinbeitedistrikter i Troms

Gielas reinbeitedistrikt

Roabat/Grovfjord reinbeitedistrikt

Bassevuovdi/Helligskogen reinbeitedistrikt

Stállonjárga/Hjerttind reinbeitedistrikt

Linnásuolu / Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt

Kongsvikdalen reinbeitedistrikt

Sállir/Kvaløy reinbeitedistrikt

Ivgoláhku Lakselvdal/Lyngsdal reinbeitedistrikt

Meavki/Stuoranjárga/Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt

Nuorta Sážžá/Nord-Senja Deavddis/Dividalen reinbeitediistrikt

Ruobbá/Rebbenesøy reinbeitedistrikt

Ráidná/Reinøy reinbeitedistrikt

Ittunjárga/Rendalen reinbeitedistrikt

Ráneš/Ringvassøy

Oarjjit Sážžá/Sør-Senja reinbeitedistrikt

Dielddasuolu/Tjeldøy reinbeitedistrikt

Várdná/Vannøy reinbeitedistrikt

 

Reinbeitedistrikter i Nordland

Balvatn reinbeitedistrikt

Byrkije reinbeitedistrikt

Duokta reinbeitedistrikt

Frostisen reinbeitedistrikt

Hestmannen/ Strandtindene reinbeitedistrikt

Ildgruben reinbeitedistrikt

Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt

Røssåga/Toven reinbeitedistrikt

Saltfjellet reinbeitedistrikt

Skjomen reinbeitedistrikt

Stájggo-Hábmer reinbeitedistrikt

Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt

 

Reinbeitedistrikter i Trøndelag/Hedmark

Tjåehkere sijte (Østre Namdal reinbeitedistrikt)

Åarjel Njaarke sijte (Vestre Namdal reinbeitedistrikt)

Njaarke sijte Nord-gruppen (Fosen reinbeitedistrikt)

Fovsen Njaarke sijte Sør-gruppen (Fosen reinbeitedistrikt)

Låarte sijte (Luru reinbeitedistrikt)

Snåsa Skækhere sijte (Skjækerfjell reinbeitedisitrikt

Gasken Laante sijte (Feren reinbeitedistrikt

Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt)

Gåebrien sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt)

Fæmund sijte (Femund reinbeitedistrikt)

Svahken sijte (Elgå reinbeitedistrikt)

Trollheimen sijte (Trollheimen reinbeitedistrikt)

Svein Bjørk, plankonsulent Nord-Trøndelag reinbeite