Høring - Rapport om "Elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter"

Høringsinstanser

Høring - Rapport H-2185 om "Elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter”

Innledning
Departementet satte i juni 2004 ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere om, og eventuelt hvordan det bør innføres muligheter for å avgi stemme elektronisk ved politiske valg. Arbeidsgruppen overleverte sin utredning i rapporten ”Elektronisk stemmegivning – utfordringer og muligheter” 8. februar 2006.

Elektronisk stemmegivning reiser flere prinsipielle og til dels vanskelige spørsmål både av demokratisk, juridisk, teknisk og administrativ art. Det er derfor omdiskutert om det bør innføres mulighet til å avgi stemme elektronisk ved politiske valg. Økende bruk av informasjonsteknologi er en viktig del av samfunnets generelle utvikling. Også på valgområdet bør det vurderes om det kan være aktuelt å gjøre endringer i tidligere tilvante måter å stemme på.

Når spørsmål rundt elektronisk stemmegivning diskuteres, er én dimensjon særlig viktig, nemlig hvor stemmegivningen finner sted: i valglokalet under oppsyn av valgfunksjonærer (kontrollerte omgivelser) eller et sted der ingen kan føre kontroll med hvordan avstemningen skjer (ukontrollerte omgivelser). Det er særlig stemmegivning i ukontrollerte omgivelser som reiser prinsipielle spørsmål.

Kort om arbeidsgruppens vurderinger, konklusjon og anbefaling
Arbeidsgruppen mener det er et overordnet mål å gjøre det enklere og mindre kostnadskrevende for velgere å utøve sine demokratiske rettigheter. For å oppnå dette kan alle velgere tilbys å avgi stemme elektronisk hjemmefra.

Det er imidlertid en ufravikelig forutsetning at det stilles strenge krav til sikkerhet og at velgernes tillit til valgsystemet opprettholdes. Arbeidsgruppen mener det med dagens teknologi ikke er mulig å garantere en slik sikkerhet. Gruppens konklusjon er derfor at det ikke bør innføres elektronisk stemmegivning i stor skala nå. Teknologien er imidlertid i stadig endring, og det er viktig å høste praktiske erfaringer med ulike tekniske løsninger og velgernes tillit til disse. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det igangsettes trinnvise forsøk. I overskuelig fremtid vil elektronisk stemmegivning likevel kun være et supplement til ordinær stemmegivning ved papirstemmesedler.

Både nasjonal og internasjonal lovgivning forutsetter at myndighetene skal legge til rette for frie, rettferdige og hemmelige valg, jf. valgloven § 1-1 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen 1. tilleggsprotokoll art. 3. Hemmelig valg betyr at velger skal få avgi stemme usett og uten at vedkommende utsettes for utilbørlig påvirkning (trusler, press osv.). Hemmelig valg forhindrer kjøp og salg av stemmer.

Når stemme avgis hjemmefra, på arbeid, skole etc. er det ikke mulig for myndighetene uten videre å sikre at stemme avgis hemmelig. Flere forutsetninger er etter arbeidsgruppens vurdering nødvendige å oppfylle før elektronisk stemmegivning kan tillates:

• Elektronisk stemmegivning må innføres som et alternativ til ordinær stemmegivning, dermed må stemmegivning med papirstemmesedler opprettholdes.
• Velgeren må selv få bestemme hvordan vedkommende vil avgi stemme.
• Dersom det gis mulighet for elektronisk stemmegivning hjemmefra, må velgere som stemmer elektronisk gis mulighet til å ombestemme seg, det vil si stemme på nytt for eksempel i et valglokale for forhåndstemmegivning eller på valgtinget.
• Det bør ikke kunne avgis elektroniske stemmer i ukontrollerte omgivelser på valgdagen, siden dette i praksis sterkt begrenser eller eventuelt gjør det umulig for velgeren å stemme på nytt.

Gjennomføring av valg er ressurskrevende både med hensyn til kostnader og bruk av personell. Arbeidsgruppen mener innføring av elektronisk stemmegivning ikke medfører økonomiske besparelser på kort sikt. Den peker på at det på sikt først kan bli aktuelt med besparelser dersom det gis mulighet til elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser.

Et elektronisk valgsystem vil være teknisk mer komplisert enn et tradisjonelt system med papirstemmesedler der det er mulig for lekfolk å forstå og kontrollere det som foregår. Dette gir utfordringer ikke bare i forhold til velgerne, men også i forhold til kommunene som er satt til å administrere gjennomføringen av valg. Med et elektronisk valgsystem er det bare eksperter som har forutsetninger for å forstå alt som skjer inne i datamaskinene og i datanettet. Lekmannskontrollen må med andre ord erstattes av tillit til ekspertene – både de som har utformet og laget systemet, og de som har kontrollert at det fungerer korrekt.

Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et sentralt godkjenningsregime for kravspesifikasjoner, inkludert overvåking, kontroll og gjennomføring. Til dette hører godkjenning av virksomheter som skal gjennomføre sertifisering, godkjenning av prosedyrer og rutiner hos leverandørene og godkjenning av teknisk utstyr og løsninger.

Selv om arbeidsgruppen ikke anbefaler elektronisk stemmegivning i stor skala nå, mener den likevel at myndighetene bør sette i gang forsøk. Arbeidsgruppen peker på at det etter hvert kan oppstå et betydelig press i retning av å innføre elektronisk stemmegivning. Et slikt press kan for eksempel komme som følge av den generelle samfunnsutvikling der IKT tas i bruk på stadig flere områder, fordi det innføres i andre land eller som følge av dramatiske fall i valgdeltakelsen. For å unngå at man havner i en situasjon der elektronisk stemmegivning innføres uten forutgående utprøving, understreker arbeidsgruppen behovet for en offensiv satsing fra myndighetenes side. Arbeidsgruppen foreslår derfor en trinnvis prosess bygd på systematiske forsøk.

Høring
Arbeidsgruppens utredning sendes herved ut på bred høring. Andre virksomheter enn de som står på høringslisten kan også avgi uttalelse. Det samme gjelder enkeltpersoner eller foreninger.

Departementet inviterer høringsinstansene til å komme med synspunkter på, og gi sine vurderinger av arbeidsgruppens anbefalinger og konklusjon. Alle høringsuttalelser som kommer inn blir fortløpende lagt ut på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider.

Ett eksemplar av utredningen vedlegges. Utredningen er også tilgjengelig i elektronisk form og kan lastes ned fra departementets internettside
www.e-valg.dep.no .

Høringsfrist er 30. september 2006.

Med hilsen

Abelia
Accenture Norge
Akademikerne
Alle landets høgskoler
ANSA
Antirasistisk senter
Arbeiderpartiets sametingsgruppe
Bankenes Betalingssentral
Bankenes standardiseringskontor
Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet
Barneombudet
Bedriftsforbundet
Bekk Consulting
Brønnøysundregisteret v/seksjon for sikkerhetsportalforvaltning
By- og bygdelisteorganisasjonen
Cap Gemini
Civita
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Den Norske Dataforening
Den norske dommerforening
Den norske Helsingforskomité
Departementene
Det Norske Veritas Certification AS
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
EDB Business Partner
Elektronisk Forpost Norge
Elevorganisasjonen
ErgoGroup AS
Europabevegelsen i Norge
Fastboendes liste
Fagforbundet
Fellesforbundet
Finansforbundet
Finansnæringens hovedorganisasjon
Finnmarkslista
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkeskommuner
Fylkesmenn
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Hewlett Packard
HØYKOM, Norges forskningsråd
IBM
IKT-Norge
Innovasjon Norge
Innvandrernes landsorganisasjon
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Interne avdelinger i Kommunal- og regionaldepartementet
Kautokeino Flyttsameliste/Samer bosatt i Sør-Norge
Kommunalansattes fellesorganisasjon
Kommuner
Konkurransetilsynet
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter
Kredittilsynet
KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Longyearbyen lokalstyre
Microsoft Norge
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
Nei til EU
Nemko certification AS
Norges Bank
Norges Blindeforbund
Norges Bygdeungdomslag
Norges Døveforbund
Norges forskningsråd
Norges handelshøyskole NHH
Norges handikapforbund
Norges Informasjonsteknologiske Høyskole NITH
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
Norges juristforbund
Norsk Akkreditering
Norsk industri
Norsk journalistlag
Norsk pasientforening
Norsk pensjonistforbund
Norsk presseforbund
Norsk redaktørforening
Norsk Regnesentral
Norsk rådmannsforum
Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste AS
Norsk senter for informasjonssikring NorSIS
Norsk Studentunion
Norske samers riksforbund
NorStella
Norwegian UNIX User Group
NTNU, Fakultet for informasjonsteknologi
Næringslivets hovedorganisasjon
Oracle Norge AS
PKI-forum
Post- og teletilsynet
Posten Norge AB
Registrerte politiske partier
Registrerte politiske partiers ungdomsorganisasjon
Reliant-IDA AS
Riksantikvaren
Riksarkivet
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner c/o Norges Handikapforbund
Samefolkets parti
Sametinget
Senterpartiets sametingsgruppe
SERTIT
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Sosial- og helsedirektoratet
Sparebankforeningen
Standard Norge
Statens råd for funksjonshemmede
Statistisk sentralbyrå
Statskonsult as
Steria
Stiftelsen Liberalt Laboratorium
Studentenes Landsforbund
Symantec Norge
Sysselmannen på Svalbard
Teknologirådet
Teknologisk Institutt Sertifisering AS
TietoEnator AS
Unio
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen, Institutt for informatikk
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo, Avd. for forvaltningsinformatikk
Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk
Universitetet i Oslo, Institutt for rettsinformatikk
Universitetet i Oslo, Institutt for samfunnsvitenskap
Universitetet i Oslo, Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Tromsø, Institutt for informatikk
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
WM Data
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Åarjel Læstoe