Høring om Net-zero Industry Act

Nærings- og fiskeridepartementet ber om høringsinstansenes syn på hvilke konsekvenser forordningen for produksjon av nullutslippsteknologier (NZIA) kan ventes å ha for norske aktører i ulike sektorer. Det gjelder framfor alt hvis forordningen innlemmes i EØS-avtalen, men også hvis forordningen ikke tas inn.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 28.10.2024

Vår ref.: 24/6151

Høringsbrev om Net-zero Industry Act

En ny forordning 2024/1735/EU om etablering av en ramme for tiltak til å styrke Europas økosystem for produksjon av nullutslippsteknologiprodukter og om endring av forordning (EU) 2018/1724 ble publisert i EUs Lovtidende (Official Journal) den 28. juli 2024, og trådte i kraft dagen etter. [1] Forordningen er også kjent som Net-zero Industry Act (NZIA), og kalles på norsk forordning for produksjon av nullutslippsteknologier.

Europakommisjonen la fram forslaget til forordning i mars 2023. Den endelige versjonen av forordningen er endret på en rekke punkter sammenlignet med det opprinnelige forslaget. I tråd med utredningsinstruksen pkt. 3-3 blir den endelige versjonen av forordningen herved sendt på høring i Norge.

Nærings- og fiskeridepartementet ber om høringsinstansenes syn på hvilke konsekvenser denne forordningen for produksjon av nullutslippsteknologier (NZIA) kan ventes å ha for norske aktører i ulike sektorer. Det gjelder framfor alt hvis forordningen innlemmes i EØS-avtalen, men også hvis forordningen ikke tas inn.

Høringsdokumentene er tilgjengelige her. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige, og vil bli publisert på regjeringens hjemmesider. Høringsuttalelser sendes inn elektronisk ved å bruke den digitale løsningen for høringsuttalelser på departementets nettsider under «Send inn høringssvar». Alternativt kan høringsinnspillene sendes postmottak@nfd.dep.no . 

Fristen for å sende inn høringsuttalelse er onsdag 23. oktober 2024

Departementet vil også holde et digitalt høringsmøte mandag 7. oktober 2024 kl. 12:00 – 13:30. Deltakere kan be om å få holde innlegg på tre minutter, som supplement til skriftlige høringsinnspill. Meld deg på innspillsmøte via skjema i denne saken.

Bakgrunn 

I mars 2023 la Europakommisjonen fram forslag til ny forordning om et felles EU-rettslig rammeverk for industriell produksjon av «nullutslippsteknologier». Forslaget fikk navnet Net-zero Industry Act (NZIA). Forordningen gjelder teknologivarer som benyttes i produksjon, transport og lagring av fornybar energi og kjernekraft, som for eksempel solceller, battericeller, rotorblader til vindmøller, varmepumper og elektrolysører til hydrogenproduksjon. I tillegg kommer teknologivarer som benyttes for fangst, transport, lagring og bruk av CO2 . NZIA omfatter i alt 19 kategorier teknologier.

Formålet med NZIA er å legge til rette for en rask økning i produksjonskapasiteten av nullutslippsteknologier i EU, for å øke selvforsyningsgraden av disse teknologiene til minst 40 prosent innen 2030. Denne ambisjonen skal oppnås gjennom å etablere et felles regelverk i det indre marked for produksjon av nullutslippsteknologier, med tiltak på områder som offentlige godkjennelsesprosesser, offentlige anskaffelser, kompetansebygging og innovasjon. Disse tiltakene skal på et mer overordnet nivå bidra til å styrke det indre markeds industrielle konkurransekraft og forsyningskjeder, og omstille energisystemene i EU (se fortalens punkt 2). Det skal også etableres et marked for CO2-lagring i EU. NZIA setter et EU-mål om injeksjonskapasitet på minst 50 mill. tonn CO2 årlig innen 2030.

NZIA kan med fordel sees i sammenheng med forordningen om kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act (EU) 2024/1252, ‘CRMA’. De to rettsaktene ble foreslått av Europakommisjonen samtidig og er begge en del av verdikjeden for ren  energiproduksjon. De har samme overordnede formål; å legge til rette for økt produksjon og selvforsyningsgrad i EU av hhv. nullutslippsteknologivarer og kritiske råvarer, ved å etablere et felles regulatorisk rammeverk i EU på de to områdene.

NZIA og CRMA utgjør en sentral del av EUs Grønne Industriplan fra februar 2023 (Green Deal Industrial Plan). Planen er ment å skape et mer gunstig investeringsklima og gi insentiver til å oppskalere EUs produksjonskapasitet for de teknologiene som trengs for å nå EUs energi- og klimamål. EUs Grønne Industriplan anses også som EUs respons på den amerikanske klimastøttepakken Inflation Reduction Act.

EØS-notat for NZIA er publisert på regjeringen.no, se her, og gir en oversikt over struktur og hovedinnhold i rettsakten. Notatet inneholder også noen foreløpige vurderinger av rettsaktens konsekvenser for berørte aktører, og lenker til informasjon av relevans. 

Vennlig hilsen

Fredrik Norman (e.f.)
avdelingsdirektør 

Margrethe Bergmål 
seniorrådgiver 

 

[1] Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2024/1735 af 13. juni 2024 om fastlæggelse af en ramme for foranstaltninger til styrkelse af Europas økosystem for fremstilling af nettonulteknologiprodukter og om ændring af forordning (EU) 2018/1724EØS-relevant tekst.

Vi tar også gjerne imot uttalelser fra andre enn dem som står som høringsinstanser her.

 

Statsforvalterne

Sametinget

Fylkeskommunene

Oslo kommune

KS - Kommunesektorens organisasjon

LO – Landsorganisasjonen i Norge

Industri Energi

EL og IT

Fellesforbundet

Styrke (IE&FLT)

Norsk Arbeidsmandsforbund

NHO

Abelia

Civita

NHO Byggenæringen

Fornybar Norge

NHO Elektro

NHO Transport

NHO Sjøfart

Norsk Industri

Offshore Norge

Norsk Bergindustri

YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Hovedorganisasjonen Virke

Unio

Det norske maskinistforbund

Akademikerne

Tekna

Samfunnsbedriftene

Maskinentreprenørenes forbund

Norsk sjømannsforbund

Norsk sjøoffisersforbund

Norske Skipsverft

Norske Maritime Eksportører

Norges Rederiforbund

Maritimt Forum

Kystrederiene

Bedriftsforbundet (SMB Norge)

Boligprodusentenes Forening

Byggevareindustriens landsforbund

Norske Boligbyggelag Landsforbund SA

Huseiernes landsforbund

DistriktsEnergi

Elektroforeningen (EFO)

Norsk Hydrogenforum

Solenergiklyngen

Norsk Solenergiforening

Norsk Varmepumpeforening

Norsk Bioenergiforening - NoBio

Norsk Fjernvarme

Biogass Norge

Verdikjeden Skog og Tre

Norwegian Offshore Wind

H2Cluster - The Norwegian Hydrogen Cluster

Proptech Innovation

GCE Blue Maritime Cluster

GCE NODE

GCE Ocean Technology

NCE Energy Valley

NCE Maritime CleanTech

NCE Eyde

Eyde Cluster

Kongsberg Technology Cluster

Mo Industripark AS

Arctic Cluster Team ACT

Norsk Hydro ASA

Yara

Heidelberg Materials Sement Norge AS

Westcon Group

Elkem

Nel Hydrogen ASA

Statsbygg

Statkraft AS

Statnett SF

Gassnova SF

Gassco AS

Equinor ASA

TotalEnergies EP Norge AS

DNV AS

Eviny AS

Cicero - senter for klimaforskning

Zero Emission Resource Organisation

Miljøstiftelsen Bellona

Norsk klimastiftelse

Skift – næringslivsdrevet klimainitiativ

Framtiden i våre hender

Naturvernforbundet

WWF

Norges Miljøvernforbund

NTNU

NORCE

SINTEF AS

NMBU

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Sør-øst Norge

Universitetet i Tromsø

Nord Universitet

IFE

Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO

Havforskningsinstituttet

Fridtjof Nansen Institute

Senter for Europarett (UiO)

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

NUPI

Statistisk Sentralbyrå

Brønnøysundregistrene

Standard Norge

Klagenemnda for offentlige anskaffelser - KOFA

Utdanningsdirektoratet

HK-dir

NOKUT

Regelrådet

Norges forskningsråd

Innovasjon Norge

Eksfin

SIVA

Miljødirektoratet

Riksantikvaren

Enova SF

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat

NGU - Norges geologiske undersøkelse

Sjøfartsdirektoratet

Havindustritilsynet

Sokkeldirektoratet

Petoro AS