Høring - Læringsmiljøbestemmelse i Lov om fagskoleutdanning

Høringsinstanser

HØRING – LÆRINGSMILJØBESTEMMELSE I LOV OM FAGSKOLEUTDANNING

Innledning

Lov om fagskoleutdanning av 20. juni 2003 nr. 56 omfatter korte og yrkesrettede utdanningstilbud på nivå over videregående opplæring. Loven regulerer både private og offentlige utdanningstilbud. For å bli godkjent etter loven må utdanningstilbyder søke om godkjenning av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). I forbindelse med Stortingets behandling av Ot. prp. nr 32 (2002-2003) Om lov om fagskoleutdanning, ble følgende vedtak fattet, jf. Innst. O. nr. 78 (2002-2003):

Vedtak nr 443 (2002-2003)

” Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om arbeidsmiljøbestemmelser med tilsynsfunksjon for studenter ved fagskolene”

Departementet har vurdert alternative løsninger for læringsmiljøbestemmelse i Lov om fagskoleutdanning, og fremlegger her forslag til bestemmelser.

2. Prinsipper i lovforslaget

Lovforslaget legger opp til en bestemmelse som i all hovedsak er tilsvarende læringsmiljøbestemmelsen i universitets- og høgskoleloven (§ 44). Studenter som tar fagskoleutdanning har samme status som studenter ved universiteter og høgskoler i den forstand at disse utdanningene ikke er rettighetsfestet. En tilsvarende tilsynsbestemmelse og -ordning som for universiteter og høgskoler vil etter departementets syn fremme likhet og konsekvens i lovverket. En tilsvarende bestemmelse er også på høring som et forslag til læringsmiljøbestemmelse i lov om folkehøyskoler av 6. desember 2002 nr. 72.

Forslaget inneholder bestemmelser om krav til arbeidsmiljøet, bestemmelse om ansvarsforhold og studentorgan og bestemmelser om tilsynsordning, herunder tilsynsorgan og sanksjoner.

Det foreslås at kravet til læringsmiljøet skal omfatte både krav til det fysiske arbeidsmiljøet og det psykiske arbeidsmiljøet. Forslaget legger opp til at Arbeidstilsynet får tilsynsansvaret. Styret, som er det øverste ansvarlige styringsorgan ved utdanningsinstitusjonen, jf. lov om fagskoleutdanning § 3, pålegges det overordnede ansvaret for læringsmiljøet.

Tilsynsmyndighet

Departementet har vurdert alternative løsninger for en uavhengig tilsynsordning med studentenes læringsmiljø ved fagskoleutdanninger, og fremlegger forslag om at Arbeidstilsynet får tilsynsansvaret. Dette synes naturlig siden Arbeidstilsynet allerede fører tilsyn med mesteparten av studentenes fysiske læringsmiljø i relasjon til tilsynet med de ansattes arbeidsmiljø. Videre har Arbeidstilsynet innarbeidede rutiner for tilsyn med utdanningsinstitusjoner i og med at det allerede fører tilsyn ved statlige universiteter og høgskoler.

Arbeidstilsynets overordnede mål er å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte. Det er arbeidsgiverne, og dermed virksomhetene selv, som har ansvaret for å etterleve kravene til og nå målene for arbeidsmiljøet i Norge. Myndighetene skal informere, veilede og kontrollere virksomhetene i dette arbeidet. Arbeidstilsynets over­ordnede strategi er derfor å medvirke aktivt til at virksomhetene tar sitt ansvar på alvor, og arbeider systematisk og målrettet med dette for øye. I dette arbeidet benytter etaten ulike virkemidler, som tilsyn, herunder informasjon og veiledning, regelverksutvikling og samarbeid med andre sentrale aktører. Hovedvirkemidlet er tilsyn med virksomhetenes systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll). I dag når Arbeidstilsynet ca 8 pst. av virksomhetene årlig gjennom tilsynsbesøk. Det er derfor et viktig element i etatens strategi at tilsynet skal risikobaseres. Dette innebærer at tilsynet først og fremst rettes mot bransjer og virksomheter hvor risikoen for helseskade er stor, og/eller hvor gevinsten er størst for flest mulig arbeidstakere. Arbeidstilsynets tilsyn med læringsmiljøet ved institusjoner som tilbyr fagskoleutdanning vil således også vurderes og prioriteres opp mot risikoforholdene i andre bransjer og virksomheter.

I det foreliggende endringsforslaget foreslås det at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med både de fysiske og de psykiske krav til læringsmiljøet, jf. formuleringen ”kravene i nr. 2 overholdes”. De fysiske kravene til læringsmiljøet spesifiseres nærmere i § 4a nr. 2 litra a-i. Det er naturlig å forstå de psykiske krav til læringsmiljøet noe annerledes enn tilsvarende begrep i arbeidsmiljøloven § 12, tatt i betraktning at studentene har en annen tilknytning til institusjonene enn arbeidstakere har til arbeidsplassen i arbeidsmiljølovens forstand. Departementet mener at kjerneområdet for de psykiske krav, og som Arbeidstilsynet hensiktsmessig vil kunne ta ansvar for tilsyn med, vil være forhold knyttet til mobbe- og trakasseringssaker relatert til studiesituasjonen. Arbeidstilsynet vil ikke ha kapasitet eller kompetanse til å gå inn som konfliktløsere i enkeltsaker, eller kunne anvise konkrete løsninger ved personkonflikter eller i andre typer arbeidsmiljøsaker. Arbeidstilsynet kan undersøke forholdene rundt en konflikt og vurdere pålegg til lærestedet om å ta konkret ansvar for å gjøre noe med saken eller om tiltak for generell forbedring av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

Studierelaterte forhold, for eksempel forhold vedrørende organisering av eksamen, undervisningstilbudet og pedagogisk opplegg, samt progresjon i studiet, utgjør en viktig del av studentenes læringsmiljø også for det psykiske elementet, men det vil etter departementets syn ikke være hensiktsmessig at Arbeidstilsynet fører tilsyn med dette.

Når det gjelder sanksjoner som vil være til rådighet for Arbeidstilsynet i tilfelle der læringsmiljøet ikke oppfyller de materielle krav, så foreslås det at Arbeidstilsynet får tilsvarende sanksjonsmyndighet som i arbeidsmiljøloven. Det foreslås en tilsvarende sanksjonsbestemmelse som i universitets- og høgskoleloven § 44. De sanksjoner som da står til rådighet er pålegg, tvangsmulkt og mulighet til å stenge institusjonen (eller deler av den) for kortere perioder, jf. arbeidsmiljøloven §§ 77 og 78.

Forslag til lovtekst

En naturlig plassering av bestemmelsen er i forbindelse med studentenes rettigheter, som er regulert i fagskoleloven § 4. Læringsmiljøbestemmelsen foreslås plassert som ny § 4a.

§ 4a.Læringsmiljø

1. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentorgan dersom et slikt er opprettet i samsvar med § 4, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.
   
2. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for:
   
   a. at lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives.
   
   b. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.
   
   c. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.
   
   d. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.
   
   e. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.
   
   f. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse.
   
   g. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.
   
   h. at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn.
   
   i. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.
   
   Departementet kan fastsette forskrift
   
3. Tilbyder av fagskoleutdanning skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.
   
4. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i nr. 2 overholdes. Arbeidsmiljølovens kapittel XIII om tilsyn og tvangsmidler m.v. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan fastsette forskrift.
   

Merknader til forslaget

Til nr. 1

Forslaget legger ikke opp til krav om lovpålagt utvalg eller studentorgan for behandling av læringsmiljøspørsmål. Etter gjeldende regler skal studentene ha representanter med møte-, tale- og forslagsrett i alle tilfeller der styret behandler saker av betydning for gjennomføringen av fagskoleutdanningen, se Lov om fagskoleutdanning § 3. Utformingen av læringsmiljøet vil typisk være slike saker. Studentene kan også benytte seg av retten til å opprette et studentorgan, der læringsmiljøspørsmål kan behandles, se § 4. Studentene vil således gjennom deltagelse i disse fora ha anledning til å påvirke arbeidet med, og utformingen av læringsmiljøet ved institusjonen.

Til nr. 2

Etter departementets vurdering er det nødvendig at formuleringen «så langt det er mulig og rimelig» er med i lovteksten. Dette gjør det mulig for institusjonene å følge lovens krav innenfor de begrensninger dagens bygningsmasse setter. Det må understrekes at formuleringen «så langt det er mulig og rimelig» innebærer at institusjonenes styre har et vidtrekkende ansvar. Hva som er mulig, vil begrenses av bygningsmasse og lignende faktiske forhold, og ikke i hvilken grad styret prioriterer å sette av midler til vedlikehold og forbedring av det fysiske arbeidsmiljø.

Økonomiske og administrative konsekvenser

For utdanningstilbyder medfører bestemmelsen ikke økonomiske og administrative konsekvenser, utover de forhold som allerede er lovfestet.

Beregningen av de økonomiske og administrative konsekvensene for Arbeidstilsynet må vurderes i lys av at Arbeidstilsynet fører tilsyn med store deler av de gjeldende arealer knyttet til tilsynet med de ansattes arbeidsmiljø. På den annen side vil utvidelsen av tilsynsansvaret innebære at Arbeidstilsynet får større arealer og flere personer som må omfattes på sine tilsynsbesøk. Tilsynsformen vil også være en annen når det er tale om tilsyn rettet mot studenter og ikke arbeidstakere. Det vil være behov for å utarbeide informasjonsmateriell slik at brukerne får kjennskap til Arbeidstilsynets rolle. Etter endringens ikrafttreden må det erfaringsmessig påregnes en del henvendelser, både konkrete og generelle, rettet direkte til Arbeidstilsynet.

Høringsfrist m.m.

Det bes om at eventuelle merknader til forslaget blir oversendt Utdannings- og forskningsdepartementet innen 23. april 2004. Fristen er satt kortere enn 3 måneder fordi departementet på bakgrunn av Stortingets vedtak i Innst. O. nr. 78 (2002-2003) ønsker å fremme en lovproposisjon i vårsesjonen 2004.

Kontaktpersoner i departementet:

Fredrik Wildhagen tlf: 22 24 76 91 e-post: wtw@ufd.dep.no
Nina Rieker tlf: 22 24 76 08 e-post: nir@ufd.dep.no

Med hilsen

Vedlegg: Liste over høringsinstanser

Vedlegg – liste over høringsinstanser

Akademikerne
Arbeidstilsynet
Departementene
Det norske maskinistforbund
Elevorganisasjonen
FAIT – Forum for autoriserte IT-skoler
Forum for tekniske fagskoler
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkeskommunene
Fylkesmennene v/utdanningsavdelingen
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Kommunenes sentralforbund
Kristne Friskoler Forbund
Landsorganisasjonen i Norge
Maritimt Utdanningsforum
NAVO
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
Norges helse- og sosialforbund
Norsk forbund for fjernundervisning
Norges Rederiforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Norske privatskolers landsforbund
Næringslivets hovedorganisasjon
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet
Sametinget
Sjøfartsdirektoratet
Studentorganisasjonene
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund