Høring – innlemmelse i norsk rett av endringer i referanseverdiforordningen

• Forskrift om endring av forskrift 18. desember 2019 nr. 1989 til referanseverdiloven

Finansdepartementet sender med dette på høring kommende EØS-regler om referanseverdier. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1011 av 8. juni 2016 (referanseverdi­forordningen, BMR) fastsetter regler om finansielle referanseverdier. I dette brevet redegjøres det for forordningens innhold, departementets foreløpige vurdering og økonomiske og administrative konsekvenser. Brevet bygger på et utkast til høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet.

Oversikt over forordning (EU) 2021/168 (endringsforordningen)
Artikkel 1 i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/168 av 10. februar 2021 gjør enkelte endringer referanseverdiforordningen. I EU trådte endringsforordningen i kraft 13. februar 2021.

Endringsforordningen gir EU-kommisjonen og nasjonale tilsynsmyndigheter adgang til å utpeke en erstatningsreferanseverdi dersom en referanseverdi skulle opphøre eller ikke lenger bli ansett som egnet. Endringen er blant annet foranlediget av at flere av de mye brukte referanserentene LIBOR fra 1. januar 2022 ikke lenger vil fastsettes. Beslutningen om å ikke lenger fastsette LIBOR-rentene ble offentliggjort av den britiske finanstilsynsmyndigheten (FCA) 5. mars 2021. Finanstilsynet oppfordret 2. juli i år norske aktører til umiddelbart å slutte å bruke LIBOR som referanserente i nye kontrakter og til å finne alternative referanseverdier i eksisterende kontrakter. Dersom kontraktspartene selv ikke blir enige om en alternativ referanseverdi, kan myndighetene etter endrings­forordningen legge til rette for bruk av egnede erstatningsreferanseverdier.

Myndigheten EU-kommisjonen får, gjelder utpeking av erstatning for enkelte kritiske referanseverdier samt referanseverdier som bygger på bidrag, og referanseverdier fra tredjeland der avvikling i alvorlig grad vil forstyrre finansmarkedene i EU. EU-kommisjonen kan for slike referanseverdier utpeke en erstatning i en kommisjons­forordning dersom tilsynsmyndigheten til referanseverdiens administrator har erklært at referanseverdien ikke lenger representerer det underliggende markedet eller den underliggende økonomiske virkeligheten. Det samme gjelder dersom referanseverdiens administrator erklærer at den vil avvikle referanseverdien, og ingen andre administratorer overtar referanseverdien. En slik erklæring om avvikling kan også komme fra administrators tilsynsmyndighet eller fra et organ med insolvens- eller oppløsningsmyndighet overfor administratoren. Et fjerde tilfelle er situasjoner der tilsynsmyndigheten trekker tilbake eller suspenderer tillatelsen til eller registreringen av en administrator, eventuelt anerkjennelsen eller godkjenningen av en referanseverdi, og ingen andre overtar referanseverdien.

I de ovennevnte tilfellene skal en erstatningsreferanseverdi utpekes hvis kontrakten eller det finansielle instrumentet ikke selv angir en reserveløsning eller reserveløsningen ikke anses egnet. Reserveløsningen anses som ikke egnet blant annet dersom den innebærer bruk av en referanseverdi som ikke reflekterer eller vesentlig avviker fra det underliggende markedet eller den underliggende økonomiske virkeligheten den opprinnelige referanseverdien var ment å måle, og dens anvendelse kan ha negativ virkning for finansiell stabilitet. Det er opp til «relevant nasjonal myndighet» å avgjøre om dette er oppfylt, men i tillegg må en av partene i kontrakten eller det finansielle instrumentet ha protestert mot den angitte reserveløsningen, og partene har ikke klart å bli enige om en erstatningsverdi senest en arbeidsdag før den opprinnelige referanseverdien skal opphøre.

Adgangen for nasjonale tilsynsmyndigheter til å utpeke en erstatningsreferanseverdi i samsvar med nasjonal rett gjelder kun for kritiske referanseverdier som bygger på bidrag der flertallet av bidragsyterne er lokalisert i samme EØS-land. Kriteriene for at utpeking skal skje, er i hovedtrekk de samme situasjonene som nevnt ovenfor.

Erstatningsreferanseverdier som er utpekt av EU-kommisjonen eller av nasjonale tilsynsmyndigheter, skal brukes i alle relevante kontrakter og finansielle instrumenter dersom partene ikke blir enige om noe annet.

EU-kommisjonen har så langt fastsatt erstatningsreferanseverdier i kommisjonsforordninger for hhv. CHF LIBOR (kommisjonsforordning 2021/1847) og EONIA (kommisjonsforordning 2021/1848).

Endringsforordningen inneholder også et unntak fra forordningen for enkelte referanseverdier som bygger på spotkurs for utenlandsk valuta. Formålet er å avhjelpe situasjoner der den aktuelle valutaen ikke flyter fritt eller ikke kan konverteres til en annen valuta, og det derfor blir problematisk å beregne en referanseverdi der disse valutaene inngår. Endringsforordningen forlenger også en overgangsordning for referanseverdier fra tredjeland fra 1. januar 2021 til 31. desember 2023 slik at disse kan brukes i EU uavhengig av om det foreligger en likeverdighetsbeslutning fra EU-kommisjonen mv. EU-kommisjonen får adgang til å forlenge overgangsordningen utover 2023.

Departementets foreløpige vurdering
Endringsforordningen er EØS-relevant og skal inntas i EØS-avtalen. Forordninger skal, når de er tatt inn i EØS-avtalen, gjennomføres i nasjonal rett «som sådan», jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Endringene som følger av forordningen, er av teknisk karakter og retter seg mot profesjonelle aktører. Etter departementets foreløpige vurdering bør forordningen gjennomføres i norsk rett ved henvisning i forskrift med hjemmel i referanseverdiloven § 1 annet ledd første punktum og fjerde ledd.

Departementet ber om høringsinstansenes ev. merknader til følgende utkast til gjennomføring i refereranseverdiforskriften ny § 1 b:

• 1 b. Gjennomføring av forordning (EU) 2021/168 artikkel 1
  EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/168 artikkel 1 (om endring av forordning (EU) 2016/1011 for så vidt gjelder unntaket for visse spotvalutareferanseverdier fra tredjeland og utvelgelse av erstatning for visse referanseverdier som opphører, og endring av forordning (EU) nr. 648/2012) artikkel 1 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen gjør endringer i forordning (EU) 2016/1011 som er gjennomført i referanseverdiloven § 1 første ledd.

Etter departementets foreløpige vurdering vil det være naturlig at Finanstilsynet får rollen som «relevant nasjonal myndighet», ettersom tilsynet er tilsynsmyndighet etter referanseverdiloven for øvrig og skal gjøre lignende vurderinger etter andre deler av referanseverdiforordningen. Departementet viser til at Finanstilsynet er utpekt som nasjonal tilsynsmyndighet i referanseverdiloven § 3 første ledd, og anser ikke at det er nødvendig å presisere Finanstilsynets kompetanse ytterligere i lov eller forskrift. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
I forordningsfortalen peker EU-kommisjonen på at flere LIBOR-renter opphører ved årsskiftet, og at dette vil kunne medføre juridisk usikkerhet og forstyrrelser i finansmarkedene dersom erstatningsreferanseverdier i medhold av endringsforordningen ikke er innført. Finansdepartementet har ikke oversikt over utbredelsen i Norge av kontrakter med referanseverdier som utgår, men antar at dette også vil kunne berøre enkelte norske aktører.

Brukere av referanseverdier vil generelt kunne bli berørt dersom myndighetene fastsetter en erstatningsreferanseverdi, men dette begrenses av at partene kan bli enige om en annen løsning enn å bruke erstatningsreferanseverdien.

Den norske referanserenten NIBOR er av EU-kommisjonen identifisert som en kritisk referanseverdi, og endringsforordningen vil dermed kunne ha relevans for ev. fastsettelse av erstatningsreferanseverdier for NIBOR dersom NIBOR skulle opphøre eller ikke lenger bli ansett som egnet. For øvrig synes ikke endringsforordningen å kunne få særlige konsekvenser for norske administratorer av referanseverdier.

Øvrige økonomiske og administrative konsekvenser av forordningen fremgår av EU-kommisjonens opprinnelige konsekvensanalyse av endringsforordningen (tilgjengelig på høringssaken på regjeringen.no). Finansdepartementet legger til grunn at de økonomiske og administrative konsekvensene av forordningen i hovedsak vil være de samme i Norge som i EU.

Frist for å avgi høringsuttalelse
Finansdepartementet ber om høringsinstansenes merknader innen 2. desember 2021. For å avgi høringsuttalelse, bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser som ligger på regjeringen.no ved å klikke «Send inn høringssvar». Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven, og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på Finansdepartementets nettsider.

Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for, og eventuelt sørger for, å forelegge høringsdokumentene for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.

Med hilsen

Geir Åvitsland  e.f.
ekspedisjonssjef

Marius Østli
avdelingsdirektør

Høringsnotat - European Commission BMR Impact Assessment Report.pdf

Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bankenes sikringsfond
Barne- og familiedepartementet
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Caritas Norge
Changemaker
Coop Norge SA
Datatilsynet
Deloitte AS
Den norske advokatforening
Den norske aktuarforening
Den norske Revisorforening
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Econa
Eiendomsmeglerforetakenes forening
Energi Norge
Equinor
EVRY
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansmarkedsfondet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forsvarsdepartementet
Forum for Utvikling og Miljø
Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen i Bodø
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Helse- og omsorgsdepartementet
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes landsforbund
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskulen på Vestlandet
Industri Energi
Initiativ for etisk handel
Juridisk rådgivning for kvinner
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
KnowledgeGroup AS
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunalbanken Norge
Konkurransetilsynet
Kpmg AS
KS
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Nasdaq OMX Oslo ASA
Nordic Association of Electricity Traders
Nordic Trustee
Norges Bank
Norges Bitcoin- og Blockchainforening
Norges Bondelag
Norges eiendomsmeglerforbund
Norges handelshøyskole
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norges takseringsforbund
Norsk Bergindustri
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Hydro ASA
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk landbrukssamvirke
Norsk olje og gass
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Sjøoffiserers Forbund
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Øko-Forum
Norske boligbyggelags landsforbund AL
Norske finansanalytikeres forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skatt
Nærings- og fiskeridepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Olje- og energidepartementet
Oslo børs
Oslosenteret
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
Plan Norge
Publish What You Pay Norway
Redd Barna
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Regnskap Norge
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Samferdselsdepartementet
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stiftelsesforeningen
Storebrand
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Støttekomiteen for Vest-Sahara
The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)
Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Utenriksdepartementet
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Virke Inkasso
Yara International ASA
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet