Høring - Forslag til endringer i plan- og bygningsloven om grunneierfinansiering av infrastruktur, utbyggingsavtaler mv.

Vedlagt følger høringsnotat om endringer i plan- og bygningsloven som gjelder grunneierfinansiering av infrastruktur og utbyggingsavtaler.

Bakgrunn

Høringsnotatet er en oppfølging av en tidligere høring om samme tema i 2021. Departementet mottok den gang 91 til dels omfattende og godt gjennomarbeidede høringssvar. De fleste høringsinstansene mente det er behov for et nytt verktøy for gjennomføring av infrastruktur og var positive til grunntanken i forslaget om en ny områdemodell for finansering av infrastrukturen. Flere mente imidlertid det var behov for vesentlige justeringer i lovforslaget for at modellen skulle fungere og bli tatt i bruk av kommunene. Flere uttrykte også bekymring for at planarbeidet ville blir enda mer omfattende og tidkrevende enn i dag, og at den økonomiske risikoen for kommunene ville bli for stor.

Departementet har på denne bakgrunnen utarbeidet et justert forslag til finansieringsmodell. Ettersom endringene er relativt omfattende i forhold til forslaget i 2021, er det nødvendig med en ny høring.

Nærmere om forslaget

Det overordnede målet med forslaget til ny finansieringsmodell for infrastruktur er å tilrettelegge for raskere boligbygging. Forslaget skal bedre forutsigbarheten for utbyggere og kommuner ved å synliggjøre behovet for offentlig infrastruktur og kostnadene på et tidligere tidspunkt enn etter dagens system.

Forslaget åpner for at kommunen kan vurdere behovet for offentlig infrastruktur for et større område, sørge for tidlig medvirkning fra berørte aktører, og legge til rette for at de nødvendige infrastrukturkostnadene fordeles på flere utbyggere enn i dag. Det er et siktemål å unngå dagens problem med at noen utbyggere kan bli såkalte gratispassasjerer.

Det vil være frivillig for kommunen å ta i bruk den nye finansieringsmodellen.
Følgende hovedprinsipper gjelder:

• Kommunen må angi virkeområdet for finansieringsordningen i reguleringsplan eller i arealdelen til kommuneplanen, gjennom bruk av en hensynssone i plankartet
• Kommunen må gjennom bestemmelse til hensynssonen angi hva som er nødvendig infrastruktur for utbyggingen av området
• Kommunen må beregne kostnaden til denne infrastrukturen, fordele denne på den samlede fremtidige utbyggingen og fastsette et kostnadsbidrag pr. kvm. bruksareal (BRA)
• Grunneierne og utbyggerne må betale kostnadsbidraget til kommunen når de søker om igangsettingstillatelse. 

Nærmere om hensynssone med krav om grunneierfinansering av infrastruktur

Ved utarbeidelsen av det nye forslaget er det lagt vesentlig vekt på å redusere kommunens økonomiske risiko ved forskuttering av infrastruktur. Det gir utbyggerne insitament til å starte utbyggingen tidlig for å unngå senere kostnadsøkninger. Forslaget muliggjør en bedre helhetsvurdering og styring ved utbygging av infrastruktur i området, ettersom kommunen gjennom hele utbyggingsløpet kan prioritere når, hvor og på hvilken måte infrastrukturen som er nødvendig for utbyggingen skal etableres. De viktigste endringene i forhold til høringsforslaget i 2021 er:

• Nytt navn på finansieringsordningen: Grunneierfinansiering av infrastruktur.
• Alle bestemmelser om utforming av hensynssonen er samlet i et nytt kapittel 12A i plan- og bygningsloven.
• Kommunen kan velge om den vil innføre og gi bestemmelser eller ikke til hensynssonen i kommuneplanens arealdel.
• Innbetalte kostnadsbidrag skal ikke som i det tidligere forslaget være øremerket infrastrukturen som grunneierens utbygging belaster som følge av utbyggingen. Kostnadsbidraget skal beregnes basert på de samlede estimerte kostnadene for all infrastrukturen som er nødvendig for utbyggingen i utbyggingsområdet.
• Grunneier betaler en fast sum pr. kvm bruksareal (BRA) som skal bygges. Beløpet betales til en «felleskasse» som kommunen styrer, noe som gir større fleksibilitet for kommunen til å prioritere infrastruktur innenfor hensynssonen.
• Nye bestemmelser skal sikre at kostnadsbidrag som utbyggerne må betale ikke skal fremstå som urimelig tyngende i forhold til den samlede utbyggingen, og kommunens fordeling av infrastrukturkostnadene mellom eiendommene i hensynssonen skal heller ikke fremstå som urimelig. Statsforvalteren er klageinstans for kommunens vedtak på dette punkt, og kan foreta en full prøving av skjønnet.
• Kommunen skal via kostnadsbidragene få dekket sine utgifter til planlegging av infrastrukturen, beregning av kostnadene til denne, inngåelse av avtaler om forskuttering og realopparbeidelse mv.
• Når private forskutterer for kommunal infrastruktur, skal også de få dekket sine finansieringskostnader og renteutgifter via kostnadsbidragene.
• Kommunen skal gjennomføre en periodevis oppdatering av de estimerte kostnadene for infrastrukturen hvert femte år, og nytt kostnadsbidrag skal deretter fastsettes og gjelde for de neste fem årene. Underskudd fra etableringen av infrastruktur i den foregående femårsperioden skal tas med i det nye kostnadsbidraget.
• Det er enklere regler for endring av bestemmelser til hensynssonen.
• Varigheten på finansieringsordningen forlenges fra maksimum 20 til 30 år. Adgangen til å foreta ekspropriasjon for etablering av infrastruktur med grunnlag i reguleringsplan følger varigheten av ordningen.
• Det etableres en ordning med grunneierfinansiering også ved flytting av infrastruktur for å frigjøre areal til utbyggingsformål der det i dag er f.eks. kraftledninger eller skinnegang.

Endringer som gjelder kapittel 17 i plan- og bygningsloven om utbyggingsavtaler

Departementets forslag innebærer hovedsakelig justeringer og presiseringer i reglene for utbyggingsavtaler. Forslaget innebærer imidlertid en endring når det gjelder rammene for grunneiers eller utbyggers bidrag i forslaget til ny § 17-5, og departementets mulighet til å gi samtykke til fravik etter § 17-7. Forslaget innebærer også en presisering av at vilkårene for hva en utbyggingsavtale kan inneholde er rettsanvendelsesskjønn, som kan prøves fullt ut av domstolene. I tillegg foreslår departementet noen tilføyelser i bestemmelsen om forutsigbarhetsvedtaket som må fattes av kommunen etter gjeldende plan- og bygningslov
§ 17-2.

Fristen for å sende høringssvar er 12. desember 2023.

Høringsuttalelser skal sendes inn elektronisk på regjeringen.no. Det gjøres ved å følge nettlenken nederst på denne siden. Alle kan avgi høringsuttalelse. Vi minner om at høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert på regjeringen.no.

Spørsmål om høringen kan rettes til:

Magnar Danielsen, Planavdelingen, magnar.danielsen@kdd.dep.no

Knut Fredrik Rasmussen, Bolig- og bygningsavdelingen, knut-fredrik.rasmussen@kdd.dep.no

Høringssvar skal sendes via denne nettsiden: regjeringen.no/id2992765

Med hilsen

Høringsnotat - Forslag til endringer i plan- og bygningsloven om grunneierfinansiering av infrastruktur, utbyggingsavtaler mv. (pdf)

Departementene
Statsforvalterne
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barneombudet
Bioforsk Jord og Miljø
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Deltasenteret
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Distriktssenteret
Domstolsadministrasjonen
Finanstilsynet
Finnmarkseiendommen
Fiskeridirektoratet
Folkehelseinstituttet
Forbrukerrådet
Forsvarets ingeniørhøgskole
Forsvarsbygg
Helsedirektoratet
Husbanken
Innovasjon Norge
Jernbanedirektoratet
Justervesenet
Konkurransetilsynet
Kystdirektoratet
Kystverket
Landbruksdirektoratet
Likestillings og diskrimineringsombudet
Longyearbyen lokalstyre
Mattilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Norges forskningsråd
Norges geologiske undersøkelser (NGU)
Norges institusjon for menneskerettigheter
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA)
Oljedirektoratet
Politidirektoratet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Reindriftsforvaltningen
Riksantikvaren
Sametinget
Sivilombudet
Sjøfartsdirektoratet
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statens forurensningstilsyn (SFT)
Statens helsetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning (SLF)
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens strålevern
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Sysselmesteren på Svalbard

Avinor AS
Bane NOR Eiendom AS
Bane NOR SF
Enova SF
Statkraft SF
Statnett SF
Statsbygg
Statsskog SF
Sykehusbygg HF

Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Kristiania
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskulen på Vestlandet
Samisk høgskole

OsloMet - By- og regionforskningsinstituttet NIBR
Nord Universitet
Norges Brannskole
Universitetet i Agder (UiA)
Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetet i Stavanger (UiS)
Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT)

Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole (NHH)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Havforskningsinstituttet
Institutt for samfunnsforskning (ISF)
Norges geotekniske institutt - NGI
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU
Norsk institutt for luftforskning
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Norsk Institutt for vannforskning (NIVA)
Norsk Treteknisk Institutt
Teknologisk institutt
Transportøkonomisk Institutt
Møreforskning
Nordlandsforskning
Vestlandsforskning
Østlandsforskning

Abelia
Akademikerne
Alpinanleggenes Landsforening (ALF)
AOF Norge
Arkitektenes Fagforbund
Arkitektbedriftene i Norge
Bedriftsforbundet
Betongelementforeningen
Boligbyggelaget USBL
Boligprodusentenes Forening
Byggemiljø
Byggenæringens Landsforening (BNL)
Byggmesterforbundet
Byggvareindustriens Forening
Chr. Michelsens institutt
Civitas AS
Den norske Advokatforening
Den Norske Turistforening
Den Polytekniske Forening
Det kgl.selskap for Norges vel
Det norske hageselskap
Det norske skogselskap
Direktoratet for arbeidstilsynet
Econa
Eiendom Norge
EL & IT-Forbundet
Energi Norge
Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA)
FAFO -Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
Fagforbundet
Fellesforbundet
Finans Norge
Finansforbundet
Folkeuniversitetet
Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi
Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG)
Fortidsminneforeningen
Forum for kommunale planleggere
Forum for plan- og bygningsrett
Friluftsrådenes landsforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
GeoForum
Geomatikkbedriftene
Glass og Fasadeforeningen
Greenpeace
GRID Arendal
Grønn Byggallianse
Heisleverandørenes Landsforening (HLF)
Heismontørenes fagforening
Hovedorganisasjonen Virke (HSH)
Huseiernes Landsforbund
IKT-Norge
Industri-Energi
KS
KS – Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdoms¬organisasjoner
Lavenergiprogrammet
Lyskultur
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Mesterbrevnemnda
Miljødirektoratet
Miljøstiftelsen Bellona
Miljøstiftelsen ZERO
Natur og Ungdom
Naturvernforbundet
Nelfo
NIBR - By- og regionsforskningsinstituttet, HiOA
NITO Takst
NORCE Norwegian Research Centre AS
Nordnorske Entreprenørers Service Organisasjon SA (NESO)
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Bonde- og småbrukarlag
Norges Bondelag
Norges Bygg- og eiendomdsforening (NBEF)
Norges byggforskningsinstitutt
Norges Byggmesterforbund (NBF)
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fiskarlag
Norges Geotekniske Forening (NGF)
Norges Handikapforbund
Norges Huseierforbund
Norges Hytteforbund
Norges idrettsforbund
Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Juristforbund
Norges Kulturvernforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Takseringsforbund (NTF)
Norsk Akkreditering
Norsk Anleggsgartnermesterlag (NAML)
Norsk Bergindustri
Norsk Bioenergiforening (NoBio)
Norsk Bolig- og byplanforening
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norsk botanisk forening
Norsk Brannvern forening
Norsk Byggtjeneste AS
Norsk Eiendom
Norsk Fjernvarme
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk forening for farlig avfall NFFA
Norsk Friluftsliv
Norsk Heiskontroll
Norsk huseierforening
Norsk Industri
Norsk Klimaskjerm
Norsk Kommunalteknisk forening (NKF)
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk ornitologisk forening
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Polarinstitutt
Norsk Sentrumsutvikling
Norsk solenergiforening
Norsk Teknologi (TELFO)
Norsk Vann
Norsk Varme
Norsk VA-verkforening (NORVAR)
Norsk VVS - Energi- og Miljøteknisk Forening
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL)
Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA)
Norske Murmestres Landsforening (NML)
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund
Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL)
Nye Veier AS
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL)
OBOS
Oljeindustriens Landsforening (OLF)
Polyteknisk Forening
Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL)
Rørentreprenørende Norge
Rådet for funksjonshemmede i Oslo, Helse og velferdsetaten
Rådgivende ingeniørers forening (RIF)
Sabima
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring
Samenes Folkeforbund
Samfunn og næringslivsforskning AS (SNF)
Samfunnsbedriftene
Samskipnadsrådet
SINTEF Byggforsk
Sjømat Norge
Skattedirektoratet
Standard Norge
Stiftelsen Stopp diskriminering
Tekna
Tekna Samfunnsutviklerne
Tekniske foreningers servicekontor (TFSK)
Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna)
Telenor Norge AS
TKS Heis AS
Treforedlingsindustriens Bransjeforening
Trelastindustriens Landsforening (TL)
Vegforum for byer og tettsteder
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Vellenes Fellesorganisasjon
WWF-Norge
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS