Høring - EU-kommisjonens forslag til endringer i pakkereisedirektivet

Barne- og familiedepartementet sender med dette på høring EU-kommisjonens forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer direktiv (EU) 2015/2302 om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer. Endringsdirektivet skal gjøre beskyttelsen av reisende mer effektiv og forenkle og klargjøre visse aspekter av direktivet.

Forslaget ble lagt frem av EU-kommisjonen 29. november 2023. Forslaget er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Direktivforslaget følger vedlagt i dansk og engelsk versjon, med vedlegg.

Departementet ber om høringsinnspill for å få et bedre grunnlag for å vurdere betydningen av forslaget og mulige konsekvenser. Vi ber om at høringssvar sendes inn ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert.

Høringsfristen er 19. april 2024.

Om gjeldende direktiv om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer (EU) 2015/2302 (pakkereisedirektivet)

Pakkereisedirektivet ((EU) 2015/2302) er gjennomført i norsk rett ved pakkereiseloven og ‑forskriften. Både pakkereiser og sammensatte reisearrangementer er arrangementer som består av to ulike reisetjenester for samme reise eller ferie. De fleste artiklene i direktivet gjelder pakkereiser. Direktivet stiller krav til opplysninger som skal gis den reisende før avtale om pakkereise inngås, og til innholdet i pakkereiseavtalen. Direktivet inneholder regler om adgang til å endre avtalen og til å avslutte avtalen før pakkereisen begynner. Det er regler om pakkereisearrangørens bistandsplikt dersom den reisende kommer i vanskeligheter under en pakkereise, og regler om arrangørens ansvar for mangler ved pakkereisen.

Det er også regler om reisegaranti. Det er et vilkår for å kunne selge pakkereiser, at det er stilt reisegaranti, slik at den reisende får dekket innbetalt forskudd ved arrangørens konkurs, og også får dekket losji og returreise, dersom arrangøren går konkurs etter at gjennomføringen av en pakkereise er startet, og disse tjenestene faller bort.

Reglene i pakkereisedirektivet er totalharmonisert, det vil si at statene i sin gjennomføring ikke kan velge strengere eller lempeligere regler. De nasjonale reglene i de ulike EØS-landene skal derfor være like. Statene står likevel fritt i hvordan de vil organisere kravet om reisegaranti, så lenge den reisende er sikret full dekning ved arrangørens konkurs.

Bakgrunn for endringsdirektiv

En evaluering av pakkereisedirektivet av 2015 og ulike utfordringer som oppstod som følge Thomas Cook-konkursen i 2019 og Covid-pandemien, har avdekket behov for forbedring og forenkling av direktivet. Det er avdekket utfordringer knyttet til medlemsstatenes gjennomføring av direktivet, noe som har resultert i ulik forbrukerbeskyttelse i statene. Det er oppdaget at enkelte definisjoner i direktivet er kompliserte, og at direktivet mangler regulering av enkelte forhold. Det overordnede formålet ved en revisjon av pakkereisedirektivet av 2015 er å styrke forbrukerbeskyttelsen, også ved større kriser, samt å forbedre systemet og dermed tilliten til pakkereiser i det indre markedet.

Covid-pandemien førte til at svært mange pakkereiser ble innstilt. Etter regelverket skal reisende ha tilbake sine forskuddsinnbetalinger innen 14 dager fra pakkereiseavtalen opphørte. Kravet om full tilbakebetaling til de reisende satte arrangørene i en likviditetsskvis. Ofte hadde arrangørene forskuddsbetalt underleverandører for deres tjenester som skulle inngå i pakkereisen. Mange reisende fikk ikke tilbakebetalt, eller betydelig senere enn etter 14 dager. Det ble lagt til grunn at tilbakebetalingskravet som oppstod før arrangøren gikk konkurs, ikke var omfattet av stilt reisegaranti. Enkelte arrangører tilbød de reisende tilgodebevis (vouchers), som kunne anvendes til å kjøpe ny pakkereise på et senere tidspunkt. Det ble lagt til grunn at heller ikke disse bevisene var dekket ved konkurs.

Om innholdet i EU-kommisjonens forslag til revisjon av pakkereisedirektivet

Tilsvarende pakkereisedirektivet av 2015 er forslaget om revidert pakkereisedirektiv et fullharmonisert direktiv, dvs. medlemsstatene kan ikke ha verken strengere eller lempeligere nasjonale regler.

Forslaget inneholder regler som regulerer visse forhold mellom pakkereisearrangør og underleverandør/tjenesteyter. Det foreslås regler som begrenser pakkereisearrangørens adgang til å kreve forhåndsbetaling av en pakkereise. Nærmere bestemt foreslås det at det som hovedregel ikke skal kreves mer enn 25% forhåndsbetaling før 28 dager før avreise/pakkereisen starter. Det foreslås bestemmelser som skal sikre reisendes refusjon av forhåndsbetaling ved avbestillinger og avlysninger, også ved ekstraordinære omstendigheter. Det foreslås at ved avlysning eller avbestilling av pakkereise skal underleverandør refundere mottatt beløp til pakkereisearrangør for tjenester som ikke blir levert, innen syv dager. Det foreslås regler om vouchers (tilgodebevis), og regler som beskytter vouchers og tilbakebetalingskrav ved arrangørens senere konkurs. 

Det foreslås at direktivet skal evalueres fem år etter at det er tredd i kraft.

Nærmere om foreslåtte endringer i pakkereisedirektivet av 2015:

I artikkel 1 foreslås det inntatt et tillegg, slik at visse aspekter ved kontrakter mellom pakkereisearrangører og underleverandører omfattes av direktivet.  

I artikkel 2 foreslås det inntatt en bestemmelse om at direktivet også omfatter rettighetene pakkereisearrangører har overfor underleverandører i tilfelle avlysning eller avbestilling eller ikke-levering av en tjeneste som inngår i pakkereisen.

I artikkel 3 (2) er det foreslått endring i definisjonen av pakkereise i bokstav b). Endringen skal også rette opp en overlapp i definisjonene av pakkereiser og sammensatte reisearrangementer. (Artikkel 3 (5) bokstav a) er derfor foreslått fjernet.) Det er tatt inn et alternativ om at kjøp av reisetjeneste nr. 2 fra et utsalgssted innen tre timer fra kjøp av første reisetjeneste, kan utgjøre en pakkereise. Det fremgår at ved kjøp av reisetjeneste gjennom lenket online bestillingsprosess, anses reisetjenestene å utgjøre en pakkereise dersom den næringsdrivende, som den reisende har inngått en avtale med, overfører den reisendes andre personlige opplysninger til en annen næringsdrivende.

En pakkereise utgjøres altså av minst to ulike reisetjenester kjøpt for samme reise eller ferie. Dersom den ene av disse er "andre reisetjenester". (direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav d), må denne reisetjenesten utgjøre en betydelig andel av den samlede verdien, for at kombinasjonen skal utgjøre en pakkereise. I fortalen nr. 18 til pakkereisedirektivet er dette forholdstallet anslått til 25%. Nå er det foreslått å innta kravet om 25% i direktivet i artikkel 3 (2) andre ledd bokstav a.

Bestemmelsen om sammensatte reisearrangementer (linked travel arrangements) i artikkel 3 nr. 5 foreslås forenklet og i sin helhet erstattet med ny tekst. Det innebærer at oppdelingen i bokstav a og b opphører.

Artikkel 5 (om forhåndsopplysninger)

I  nr. 1 d) er det lagt til "i samsvar med artikkel 5a".

I bokstav g) har bestemmelsen har fått et tillegg, slik at det av forhåndsopplysningene også skal fremgå at den reisende som følge av uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter som spesifisert i artikkel 12 (2), kan si opp/avlyse en pakkereisekontrakt uten å måtte betale avbestillingsgebyr. 

Ny artikkel 5a begrenser adgangen til å kreve forskuddsbetaling til 25% for pakkereiser som inngås før 28 dager før pakkereisen skal starte. Det kan imidlertid kreves høyere forskuddsbetaling dersom det er nødvendig for å sikre organiseringen og gjennomføringen av pakkereisen.

Artikkel 7

Nr. 2 bokstav b foreslås endret, slik at det fremkommer at det også skal fremgå av forhåndsinformasjon og av innhold i kontrakten at pakkereisearrangøren er ansvarlig for refusjoner som skyldes opphør eller endringer av kontrakten. Det fremgår at den reisende også skal informeres om at vedkommende også kan kontakte arrangøren via forhandleren, hvis aktuelt.

Det foreslås et nytt nr. 2a hvor det skal fremgå at relevant informasjonsskriv i Annex I skal være vedheftet kontrakten. Og at kontrakten skal inneholde en tydelig referanse til det informasjonsskjemaet.

Artikkel 12 gjelder opphør av pakkereise.

Nr. 2 utvider området for uunngåelige eller ekstraordinære omstendigheter som kan medføre at den reisende ikke skal betale avbestillingsgebyr.

Det foreslås inntatt en ny nr. 3a som begrenser retten for den reisende til å avbestille uten krav om avbestillingsgebyr. Dette er blant annet dersom det er gitt offisielle advarsler mot å reise til bestemmelsesstedet, eller at man der, eller etter hjemreise, vil bli utsatt for vesentlige restriksjoner.

I nr. 4 er det lagt til at avbestillingsgebyret skal være forsvarlig. Det er også inntatt en bestemmelse om at refusjon/tilbakebetaling skal gjøres innen 14 dager, uavhengig av om den reisende spesifikt ber om refusjon.

Et nytt andre ledd i nr. 4 inneholder en bestemmelse for de tilfelle at medlemsstater introduserer eller opprettholder mekanismer som sikrer at refusjon gjøres i tide. I så fall skal kommisjonen og kontaktpunktene i andre medlemsstater informeres om disse mekanismene. Det fremgår at det er begrenset adgang for medlemsstatene til å finansiere slike mekanismer.

Artikkel 12a er ny og gjelder en rekke bestemmelser om vouchers/tilgodebevis. Det skal blant annet være frivillig for den reisende å akseptere et slikt bevis, og arrangøren skal skriftlig informere den reisende klart og tydelig om at den reisende har rett til full refusjon innen 14 dager, at vedkommende ikke er forpliktet til å akseptere tilgodebeviset, etc.

I artikkel 17 som gjelder insolvensbeskyttelse, foreslås nr. 1 første ledd utvidet til å omfatte tilbakebetalingskrav og vouchers/tilgodebevis.

I nr. 2 er det tatt inn at sikkerheten skal være tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved refusjoner, returreiser og tilgodebevis, til alle tider. Dekningen skal ta hensyn til perioder med høyest omsetning og endringer i salgsvolumene.

Nytt innhold i nr. 3 (som forskyver innholdet i nr. 4 og nr. 5) gjelder at medlemsstatene må ha tilsyn med insolvensgarantiarrangementet for arrangører etablert på deres territorium, ha tilsyn med markedet som tilbyr insolvensbeskyttelse, og må, hvis nødvendig, kreve et sekundært beskyttelsesnivå. Det fastslås at medfinansiering fra medlemsstatene bare er mulig under eksepsjonelle og behørig begrunnede omstendigheter og skal være betinget av godkjenning i henhold til EUs statsstøtteregler.

I nr. 6, som erstatter gjeldende artikkel 17 nr. 5, foreslås det at refusjon av betalinger som er påvirket av arrangørens insolvens skal skje til den reisende innen tre måneder etter at den reisende har oversendt nødvendige dokumenter, slik at kravet kan undersøkes.

I en ny nr. 7 foreslås det at i visse tilfelle kan det kreves at forhandlere som mottar betalinger skal stille insolvensbeskyttelse i tillegg til arrangørene.

Artikkel 18 nr. 2 har i første setning fått et tillegg som gjelder utveksling av informasjon om insolvensbeskyttelse og om innførte mekanismer som skal sikre effektiviteten av refusjoner for opphørte pakkereisekontrakter.

Artikkel 19 gjelder insolvensbeskyttelse for sammensatte reisearrangementer. Etter ny ordlyd er den næringsdrivende som "tilrettelegger" for sammensatt reisearrangement ("facilitate") erstattet med den som "inviterer" en reisende til å inngå kontrakt. Denne skal fortsatt stille insolvensbeskyttelse for betalingen vedkommende mottar. Det fremgår at kontrakten med ny næringsdrivende skal gjelde en annen type reisetjeneste, selv om dette fremgår av definisjonen av sammensatte reisearrangementer i artikkel 3(5), som det også vises til. Den som er ansvarlig for transport, er erstattet med den som er ansvarlig for returreise. 

Artikkel 22 har fått et nytt andre ledd. Her fremgår det at dersom en tjenesteyter avlyser en tjeneste som inngår i en pakkereise, eller unnlater å levere den, skal tjenesteyteren innen syv dager refundere pakkereisearrangøren alle betalinger som arrangøren har gjort for denne tjenesten. Syvdagersperioden starter dagen etter dagen tjenesten ble avlyst/kansellert, eller den dagen tjenesten skulle vært levert, om det var tidligere.

Det foreslås å endre innholdet i direktivets vedlegg I og II.

Med hilsen

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Direktivforslag - engelsk.pdf

Vedlegg til direktivforslaget - engelsk.pdf

Direktivetforslag - dansk.pdf

Vedlegg til direktivforslaget - dansk.pdf

Departementene

Lagmannsrettene

Tingrettene

Høyesteretts kontor

Fylkeskommunene

Bergen kommune

Oslo kommune

Stavanger kommune

Trondheim kommune

Den norske advokatforening

Den norske dommerforening

Den norske Turistforening

Domstoladministrasjonen

Finans Norge

Finansforbundet

Finansieringsselskapenes forening

Finansklagenemnda

Forbruker Europa

Forbrukerklageutvalget

Forbrukertilsynet

Forbrukerrådet

Forbruksforskningsinstituttet SIFO

Framtiden i våre hender

Norges naturvernforbund

Hovedorganisasjonen Virke

Konkurransetilsynet

Konkursrådet

Landsorganisasjonen i Norge

Markedsrådet

NHO Luftfart

NHO Reiseliv

NHO Transport

Norges Juristforbund

Norges Rederiforbund

Norsk Reiselivsforum

Regelrådet

Regjeringsadvokaten

Reisegarantifondet

Sivilombudet

UNIO – Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede

Universitetet i Bergen

UiT Norges arktiske universitet

Universitetet i Oslo

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund