Høring - Utkast til ny forskrift for behandlingen av søknader om odelsfrigjøring etter odelsloven §§ 30 til 32. Nye regler om avgjørelsesmyndighet
Høring | Dato: 12.04.2010 | Landbruks- og matdepartementet
Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut et høringsnotat med forslag til ny forskrift for behandlingen av søknader om odelsfrigjøring, og nye delegasjonsregler.
Høringsnotatet følger vedlagt, og er også lagt ut på: http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/horinger/saker_pa_horing.html?id=1995
Høringsnotatet er utarbeidet av Landbruks- og matdepartementet.
Ved lovendringene pr. 1. juli 2009 er det gitt hjemmel i odelsloven til å gi forskrift om behandlingen av odelsfrigjøringssaker etter odelsloven §§ 30 til 32. Det er ikke forskrift på dette området fra før. Landbruks- og matdepartementet foreslår at en slik forskrift blir fastsatt med sikte på å effektivisere og samordne behandlingen av saker om odelsfrigjøring i en klar og tydelig saksgang. I utkastet til ny forskrift inngår også forslag til nye regler om avgjørelsesmyndighet i disse sakene.
Forslagene er altså en oppfølging av den nye adgangen i odl. § 33 til å gi forskrift for behandlingen av odelsfrigjøringssaker. Departementet har erfaring for at det hersker en viss usikkerhet når det gjelder hvem som skal behandle og avgjøre de ulike typer odelsfrigjøringssøknader. Det kan dessuten reises spørsmål om dagens avgjørelsesmyndighet i odelsfrigjøringssakene er lagt til ”riktig” nivå. Dette gjelder særlig søknader som behandles etter odl. § 30. For disse sakene ligger fortsatt avgjørelsesmyndigheten til Kongen. Det kan også spørres om det er nødvendig å spre kompetansen på så mange forskjellige organer (Fylkesmannen, SLF, Vegvesenet, flere departementer og Kongen).
Dersom det i forbindelse med en odelsløsningssak blir søkt om odelsfrigjøring, kan den totale saksbehandlingstiden for odelsløsningssaken bli lang. Norge har fått kritikk av den Europeiske menneskerettskommisjon for lang saksbehandlingstid i en slik sak,
se Rundskriv M-6/95 punkt 4.
Et viktig mål med forskriften er å gjøre behandlingstiden for odelsfrigjøringssøknader, og dermed også odelsløsningssaker, så kort som mulig.
Arbeidet med forskriften har avdekket et behov for å endre delegasjonsreglene som gjelder odelsfrigjøringssaker. Det foreslås derfor betydelige endringer når det gjelder myndigheten til å treffe avgjørelser i odelsfrigjøringssaker.
De viktigste høringsforslagene er:
- Det må søkes om odelsfrigjøring innen to måneder regnet fra stevning i løsningssaken ble forkynt for eieren, også når det søkes om odelsfrigjøring etter §§ 30 eller 32
- Søknaden skal sendes til kommunen
- Kommunen skal vurdere om det skal tas steg til odelsfrigjøring i alle saker (dvs. om det er grunnlag for å starte ordinær saksforberedelse)
- Det framgår av forskriften hvilke vilkår kommunen skal ta stilling til når den vurderer om det skal tas steg til odelsfrigjøring
- De øvrige odelsberettigede skal gis en frist på en måned for å avgi uttalelse (dette er inntatt i loven, men gjentas i forskriften av informative hensyn)
- Fylkesmannen avgjør klage over kommunens vedtak om ikke å ta steg til odelsfrigjøring (kommunens beslutning om å ta steg til odelsfrigjøring kan ikke påklages)
- Fylkesmannen avgjør søknader om odelsfrigjøring etter odl. §§ 30 til 32 i første instans
- Statens landbruksforvaltning (SLF) blir klageinstans for Fylkesmannens avgjørelser etter odl. §§ 30 til 32.
- Når det gjelder saker etter odl. §§ 30 og 32, skal SLF innhente uttalelse fra det departement som har ansvaret for odelsfrigjøringsformålet før klagen blir avgjort
- Kongen skal ikke lenger behandle ordinære saker om odelsfrigjøring.
Odelslovens ikrafttredelses- og delegasjonsvedtak, fastsatt ved kongelig resolusjon
19. desember 1975, må endres for at Landbruks- og matdepartementet skal kunne delegere myndighet i tråd med det som er sagt over. Det finnes i dag ytterligere to vedtak fastsatt ved Kongelig resolusjon som begge delegerer myndighet etter odelsloven. Departementet mener disse bør erstattes med ett vedtak fastsatt ved Kongelig resolusjon, som bestemmer at Landbruks- og matdepartementet skal ha alle de fullmakter som etter odelsloven er lagt til Kongen eller departementet. I tillegg til myndighet i alle saker om odelsfrigjøring bør også den myndighet Kongen har etter odelsloven § 5 annet ledd overføres til Landbruks- og matdepartementet. Løsningen vil være i tråd med øvrige delegasjonsbestemmelser i landbrukslovgivningen. I samme Kongelige resolusjon vil det bli foreslått at vedtak av 12. desember 1980 om delegering av myndighet etter jordlova av 1955 blir opphevet. Dette ble ved en inkurie ikke opphevet da jordlova fra 1995 trådte i kraft.
Landbruks- og matdepartementet vil foreslå at den nye forskriften skal gjelde fra det tidspunkt den blir vedtatt. Det samme gjelder for de nye delegasjonsbestemmelsene. Ikrafttredelsen reiser to spørsmål. Det ene er hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde for en på vedtakstidspunktet allerede innkommet, men ikke avgjort søknad om odelsfrigjøring. Det andre spørsmålet er hvilket organ det er som skal avgjøre en slik søknad etter vedtakstidspunktet. Spørsmålene er drøftet i punkt 15 i høringsnotatet.
Landbruks- og matdepartementet ber om uttalelser innen 1. september 2010.
Departementene bes vurdere om høringsnotatet bør sendes til noen av deres underliggende instanser.
Uttalelsene bes sendt elektronisk til postmottaket@lmd.dep.no, eventuelt i papirversjon til Landbruks- og matdepartementet, Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo.
Med hilsen
Pål Vidar Sollie
ekspedisjonssjef
Frode Langaker
avdelingsdirektør
Departementene
Statens landbruksforvaltning
Fylkesmennene
Kommunene
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norges Skogeierforbund
Norskog (Norsk skogbruksforening)
Den norske advokatforening
Domstoladministrasjonen