Høring - NOU 2008:4: Fra ord til handling

Høringsbrev - NOU 2008:4 ”Fra ord til handling – Bekjempelse av voldtekt krever handling”

Justisdepartementet sender med dette Voldtektsutvalgets utredning NOU 2008:4 ”Fra ord til handling – Bekjempelse av voldtekt krever handling” på høring. Utredningen ble overlevert til justisministeren den 24. januar 2008.

Før Justisdepartementet tar endelig stilling til utredningens anbefalinger, ønsker departementet å motta høringsinstansenes synspunkter på de foreslåtte tiltak og eventuelle merknader til rapportens innhold.

Høringsfristen er 16.06.2008.

Høringsuttalelsene sendes til Justisdepartementet, Politiavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Det er ønskelig at høringsuttalelsene i tillegg til vanlig papirversjon oversendes på e-post til adressen postmottak@jd.dep.no.

En liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber om at adressatene vurderer om det er behov for å legge utredningen frem for underordnede etater og organer som ikke står oppført på høringslisten. Eventuelt bes høringsinstansene om å konferere med underliggende etater og inkludere deres synspunkter i høringsuttalelsen.

Høringsbrevet og høringsnotatet med vedlegg er også tilgjengelig på Justisdepartementets internettsider: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd.html?id=463.

Bakgrunn
Ved kongelig resolusjon av 1. september 2006 oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle utrede tiltak for å sikre bedre oppfølging av personer som blir utsatt for voldtekt. Utvalgets mandat har videre vært å kartlegge omfanget av voldtekt, identifisere faktorer som fører til at voldtekt ikke anmeldes, foreslå tiltak for å øke anmeldelseshyppigheten, samt vurdere behovet for kompetansehevende tiltak for politiets gjennomføring av sporsikring og bevissikring i straffesaker.

Utvalget fikk også i oppdrag i å se nærmere på hvordan det offentlige apparatet møter ofre for voldtekt, herunder foreslå tiltak for å styrke oppfølgingen av voldtektsutsatte der hvor dagens tilbud ikke er tilstrekkelig. Utvalget ble i denne sammenheng bedt særskilt om å vurdere situasjonen for grupper som i liten grad oppsøker hjelpeapparatet etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep (personer med ulike typer funksjonshemming, menn, ungdom og personer med minoritetsbakgrunn).

I henhold til mandatet har utvalget vurdert om tilrettelagt dialog mellom den voldtektsutsatte og gjerningspersonen kan være et virkemiddel i den voldtektsutsattes rehabiliteringsprosess, både som et tilbud i tillegg til rettslig behandling og som et tilbud til den som ikke ønsker rettslig behandling.

Utvalget ble bedt om å fremme forslag som kan forebygge voldtekt, især tiltak rettet mot ungdom. Endelig skulle utvalget se nærmere på i hvilken grad dagens støtte- og erstatningsordninger ivaretar voldtektsutsattes behov for økonomisk bistand. Tiltakene er vurdert i et kjønnsperspektiv.

Arbeidsgruppen har vært bredt sammensatt med representanter fra politiet, påtalemyndigheten, forskningsmiljøer, helsevesenet, øvrig hjelpeapparat og selvhjelpsgrupper.

Nedenfor følger en oversikt over sentrale anbefalinger i utredningen.

Nærmere om utredningens innhold og hovedanbefalinger

1.Generelt
I rapporten belyses omfanget av voldtekt og anmeldelseshyppighet. Det utdypes hvilke problemstillinger en støter på i dette arbeidet, især rettes oppmerksomhet mot mørketalls-problematikk og forhold som er avgjørende for om voldtekt anmeldes eller ikke.

Videre beskrives dagens situasjon når det gjelder forebygging av voldtekt (ungdom omtales særskilt), voldtektsutsattes behov for ulike typer bistand og eksisterende hjelpetiltak, og politi- og påtalemyndighetens håndtering av voldtektssaker. Kompetanse og kunnskap er en forutsetning for best mulig behandling og oppfølging. Ifølge utvalget foreligger det et betydelig forbedringspotensial innenfor samtlige sektorer, og med hensyn til bedre utnyttelse av faglige ressurser på tvers av sektorer. På denne bakgrunn foreslår utvalget tiltak knyttet til en rekke samfunnsområder for å bedre voldtektsofres stilling og for å forebygge voldtekt.

2.Rettsapparatets behandling
Utvalgets hovedanbefaling er opprettelse av en landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold - Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold (SEPOL). Det foreslås at enheten skal være operativ 24 timer i døgnet i et nært samarbeid med landets politidistrikter. Politidistriktet som mottar anmeldelsen skal, ved obligatorisk og umiddelbar innrapportering til enheten, oppnå kontakt og motta veiledning. I tillegg til å bidra til profesjonell behandling av og kvalitetssikring av enkeltsaker er tanken at SEPOL vil sikre nødvendige rutiner for informasjonsutveksling, bearbeiding og analyse.

Enheten skal ved utrykning og/eller konferanse med det aktuelle politidistriktet sørge for at etablerte og kontinuerlig oppdaterte dreiebøker (sjekklister) for voldtektssaker blir fulgt. Utvalget foreslår også at det utarbeides en nasjonalt tilgjengelig elektronisk dreiebok for voldtektssaker.

Et annet av utvalgets forslag er at det i alle politidistrikt opprettes et team med ansvar for etterforsking av seksuelle overgrep(SO-team). I de minste politidistriktene foreslår utvalget at man i stedet for SO-team vurderer en løsning med SO-koordinator.

Et annet sentralt forslag fra utvalget er kompetanseheving i rettsapparatet. Forslaget omfatter oppgradering av formalkunnskapene til aktørene på ulike stadier av rettsvesenets behandling av voldtektssaker: etterforskerne som skal gjennomføre avhør, ordenspolitiet, påtalemyndigheten, domstolene og bistandsadvokatene.

Andre tiltak som foreslås er obligatorisk opptak av avhør av fornærmede, prøveprosjekt hvor sivilt ansatte skriver ut avhørene og forskning på omfanget av korrekt henlagte voldtektsanmeldelser.

3. Forebyggende tiltak
Utvalget foreslår en rekke forebyggende tiltak, både tiltak særskilt rettet mot ungdom og andre tiltak. Tiltakene rettet mot ungdom kan igjen deles i kategoriene tiltak i skolen og andre tiltak. Som tiltak rettet mot skolen foreslår utvalget blant annet at temaet seksuelle overgrep tas systematisk inn i undervisningen i grunn- og videregående skole. Under kategorien andre tiltak rettet mot ungdom foreslås det at helsesøster skal kunne nås via SMS eller e-post utover fast kontortid. I tillegg foreslås det utvikling av minst ett tilbud for systematisk behandling av unge overgripere.

Blant tiltakene som ikke spesielt retter seg mot ungdom, hører forslaget om at det i introduksjonsprogrammet for innvandrere tas inn spesifikk opplæring om voldtekt, herunder holdninger, grensesetting og norsk kultur i et kjønnsperspektiv. Dessuten foreslås det en nettportal hvor man kan finne informasjon om overgrep, drøfte spørsmål knyttet til sex og grenseoverskridelser, og informasjon om hvordan man kommer i kontakt med bistandsadvokat.

Ytterligere tiltak som etter utvalgets oppfatning bør iverksettes er å ta inn temaet voldtekt i rammeplanene for aktuelle grunn- og videreutdanninger på høyskolene og behandle temaet i forbindelse med militær førstegangstjeneste. Det bør videre avsettes midler til mer utvikling av og forskning på primærforebyggende tiltak og forskning om sedelighetsdømte. Dessuten bør politiet samarbeide med kommunen om planleggingen av lokalmiljøer med tanke på kriminalitetsforebyggende infrastruktur i strøk der det har forekommet flere voldtekter.

4. Hjelpetiltak
Utvalget foreslår at Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK)får som oppgave å gå inn i en landsdekkende støttefunksjon for voldtektsofre, uavhengig av om en sak anmeldes eller ikke. Spesielt mener utvalget det er viktig at kontorene kan ivareta behovene til voldtatte med spesielle behov (voldtatte med handikap, minoritets-bakgrunn eller prostitusjonserfaring).

Utvalget anbefaler at hjelp knyttet til mottak og oppfølging av voldtekt skal være kostnadsfri for offeret, hertil at nødvendig oppfølging hos psykolog/psykiater skal være kostnadsfri i ett år utover akuttfasen, og uavhengig av om hjelpen ytes av spesialist med eller uten avtale med det offentlige.

Utvalget presenterer flere tiltak knyttet til overgrepsmottakene som etter deres syn vil heve nivået på dette tilbudet.

Ytterligere forslag som skal bidra til å styrke hjelpetilbudet er å stille kvalifikasjonskrav til leger som utfører rettsmedisinske undersøkelser i forbindelse med voldtektssaker. Videre bør det utarbeides en veileder for det psykososiale arbeidet med voldtatte og for å styrke samarbeidet om de voldtatte. Det bør også etableres et kontaktforum mellom justis- og helsemyndigheter.

Når det gjelder sporsikring, foreslår utvalget at sporsikringsmaterialet i fremtiden skal oppbevares i seks måneder i påvente av en eventuell anmeldelse (i motsetning til tre måneder som er dagens ordning).

5. Tilrettelagt samtale
Utvalget er av den oppfatning at tilrettelagt dialog mellom offer og gjerningsperson i voldtektssaker aldri kan erstatte en rettslig behandling. Etter utvalgets syn foreligger det imidlertid ikke tungtveiende grunner mot å etablere en ordning med tilrettelagt dialog mellom offer og gjerningsmann der hvor begge parter ønsker det, men en slik dialog bør i så fall foregå uavhengig av en eventuell straffesak. Utvalgets flertall mener at et eventuelt tilbud om tilrettelagt samtale mellom offer og gjerningsmann i voldtektssaker må forankres i helsevesenet og ikke i justisvesenet (dvs. ordningen bør ikke forankres i konfliktrådene). Dersom et slikt tilbud skal opprettes, er det mest aktuelt å legge et prøveprosjekt til et av de store overgrepsmottakene.

6. Erstatning og bistandsadvokat
Utvalget foreslår at både skadelidte og skadevolder i erstatningssaker i forbindelse med voldtekt skal ha rett til fri sakførsel og fritas for rettsgebyr. Utvalget anbefaler dessuten at departementet utreder mulighetene for å fjerne risikoen for saksomkostningsansvar.

Utvalgets flertall fremmer forslag om at kravet til bevis for å få voldsoffererstatning endres til vanlig sannsynlighetsovervekt (fra klar sannsynlighetsovervekt). Samtidig forelås utvalget at regress søkes kun i tilfeller hvor skadevolder er dømt (i en straffesak) til å betale erstatning.

I forbindelse med saker der voldtekten fant sted i utlandet foreslås det at reglene for oppnevnelse av bistandsadvokat presiseres, slik at det fremgår at en vil ha rett til bistandsadvokat dersom saken etterforskes av norsk politi. I tillegg foreslår utvalget at det i saker hvor overgrepet fant sted i utlandet gis adgang til å få oversatt sakens dokumenter, samt gis adgang til å få dekket reise og opphold i forbindelse med en eventuell rettssak.

Bistandsadvokater bør i følge utvalget oppfordres til å kompetanseheving i form av kurs i erstatningsrett og straffeprosess, spesialtilpasset deres oppgaver.

7. Øvrige merknader
I tillegg til høringsinstansenes syn på de ovennevnte anbefalingene ser departementet gjerne at høringsinstansene sender inn synspunkter på andre deler av utvalgets utredning.

Departementet oppfordrer høringsinstansene til å følge samme systematikk som den som er benyttet ovenfor, i utformingen av sine uttalelser. Dette vil bidra til å sikre en mer hensiktsmessig og effektiv oppfølging av høringsuttalelsene i departementets videre arbeid.

Med hilsen

Karen Alette Melander
ekspedisjonssjef

Grethe Kleivan
avdelingsdirektør

• NOU 2008: 4

Alternativ til Vold, Drammen

Alternativ til Vold, Oslo

Alternativ til Vold, Telemark

Alternativ til Vold, Asker og Bærum

Amnesty International Norge

Antirasistisk Senter

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner

Norsk Organisasjon for Asylsøkere

Organisasjon mot offentlig diskriminering

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

SOS Rasisme

Ungdom mot vold

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Norges lensmanns- og politilederlag

Politiembetsmennenes landsforening

Avdeling for kvinnerett, Universitetet i Oslo

Barneombudet

Krisesentersekretariat

Norsk krisesenterforbund

Den Norske Advokatforening

Den norske dommerforeningen

Den norske jordmorforening

Den norske lægeforening

DIXI ressurssenter for voldtatte

Domstoladministrasjonen

Elevorganisasjonen i Norge

Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)

Forum for Menn og Omsorg

FOKUS - forum for kvinner og utviklingsspørsmål

Forsvarerforeningen av 1977

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Fylkeslegene

Høyesterett

Human Rights Service

Incestsenteret for menn

Innvandrernes landsorganisasjon

Institutt for klinisk sexologi og terapi

Institutt for kiminologi og rettssosiologi

Institutt for menneskerettigheter

Juridisk rådgivning for kvinner

Juss-buss

Kirkens ressurssenter for mishandlede kvinner

Kirkens Bymisjon

Kommunenes Sentralforbund

Krise- og rådgivningstelefonen for menn

Krisesentersekretariatet

Krisesenteret i Sauda

Krisesenteret i Sarpsborg

Kvinnefronten

Kvinnegruppa Ottar

Kvinneuniversitetet i Nord

Kvinneuniversitetet på Løten

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

Landsforeningen for voldsofre

Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Mental Helse Norge

NIBR

Nordisk Institutt for kvinne- og kjønnsforskning

Norges forskningsråd

Norges Juristforbund

Norges Kvinne- og familieforbund

Norges Røde Kors

Norsk Folkehjelp

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Fagforbundet

Utdanningsforbundet

Norsk Psykologforening

Norsk Sykepleierforbund

Norske Kvinners Sanitetsforening

NORUT Samfunnsforskning AS

PION Prostituertes interesseorganisasjon

Politidirektoratet

Politidistriktene og særorganene

Politiets fellesforbund

Redd Barna

Regionale helseforetak:

• Helse Nord
• Helse Midt-Norge
• Helse Vest
• Helse Sør
• Hetse Øst

Regionssentrene for barn og unges psykiske helse

Regjeringsadvokaten

Rettspolitisk forening

Riksadvokaten

NAV drift og utvikling

Sametinget

Senter for kvinne- og kjønnsforskning

Senter for kvinneforskning, NTNU

Senter for kvinneforskning, Universitetet i Bergen

Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo

Senter for kvinneforskning, Universitetet i Tromsø

Sivilombudsmannen

SOS Rasisme

Statsadvokatene

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Foreningen mot seksuelle overgrep

Krisesenteret i Trondheim

Ungdom mot vold

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Trondheim

Utlendingsdirektoratet (UDI)

Voksne for Barn

Oslo legevakt

Yngre legers forening

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Regionale ressurssentre om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre

Departementene