§ 2-1 tiende ledd: Beregningsperioden for tillatte oppholdsdager i Norge - skatteloven (ettårsregelen)

Vi viser til din e-post datert 23. desember 2008. Vi beklager at det har tatt lang tid å besvare henvendelsen.

Du har tatt opp spørsmålet om hvilken beregningsperiode som skal anvendes når det skal tas stilling til om det tillatte antallet oppholdsdager i Norge oppfyller betingelsene i skatteloven § 2-1 tiende ledd (ettårsregelen).

Etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a) kommer regelen til anvendelse når arbeidsoppholdet i utlandet har en sammenhengende varighet på minst tolv måneder. Bokstav b) i samme bestemmelse fastslår at kortvarige opphold i Norge ikke avbryter den sammenhengende utlandsoppholdet når disse ikke overstiger gjennomsnittlig 6 dager pr hele måned. I tillegg fremgår det av FSFIN § 2-1-4 ledd 5. punktum siste setning at tillatte opphold i Norge kan tas ut samlet, bare det ikke tas ut som en avslutning av utlandsoppholdet.

Ordlyden i disse bestemmelsene som nevnes ovenfor tilsier at beregningen av de tillatte oppholdsdagene i Norge må vurderes med utgangspunkt i den totale perioden som utlandsoppholdet varer.

Det er først når utlandsoppholdet er endelig avsluttet at det er mulig å vurdere om ettårsregelens betingelser er oppfylt med hensyn til oppholdsdager i Norge. Ligningen for hver av inntektsårene som inngår i utlandsoppholdet må gjennomføres deretter. Dette kan medføre at ligningene for de enkelte inntektsår som inngår i utlandsoppholdet må endres dersom det i noen av disse årene er innrømmet skattenedsettelse som skattyteren ikke har hatt krav på, eller det ikke er innrømmet skattenedsettelse som skattyteren har hatt krav på.

Med hilsen
Odd Hengsle  e.f.
ekspedisjonssjef
                                               Johanne Rian
                                               lovrådgiver

Kopi: Skattedirektoratet v/ Elisabet Landmark