Handlingsplan for økt inntak av lærlinger i forsvaret 1997

Plan/strategi | Dato: 01.10.1997 | Forsvarsdepartementet

Handlingsplan for økt inntak av lærlinger i forsvaret 1997

INNHOLD

1. Innledning

I tråd med Regjeringens retningslinjer har Forsvarsdepartementet intensivert arbeidet for å styrke fagopplæringen og øke inntaket av lærlinger i Forsvaret. Denne handlingsplanen synliggjør prioriterte satsningsområder og tiltak for å tilpasse Forsvaret som en opplæringsbedrift. En større satsing på fagopplæring skal bidra til å sikre rekrutteringen av yrkesfaglig kompetanse til Forsvaret.

Det stilles krav til reduserte driftsutgifter for å få mest mulig midler til helt nødvendige materiellinvesteringer. En kvantitativ reduksjon av krigsorganisasjonen må så langt som mulig kompenseres med kvalitet. Samtidig vil fremtidens stridsmiljø, utnyttelse av stadig mer avansert teknologi og kravet til en effektiv og funksjonell forvaltning sette høye krav til fagkompetanse for Forsvarets personell. På bakgrunn av dette er det et behov for en økt tilpasning og tilrettelegging av lærlingplasser i tilknytning til Reform 94 og ny Lov om offentlig fagopplæring i arbeidslivet. På lik linje med andre statsetater vil Forsvaret intensivere arbeidet for å utdanne fagarbeidere med en kompetanse som også kan fremme omstillingsevne og mobilitet.

Ved å utvikle fremtidsrettede utdanningsordninger innenfor alle fagområder, skal Forsvaret opprettholde sin tradisjon med å gi livslang læring. Reform 94 og ny Lov om offentlig fagopplæring skaper et godt grunnlag for å få til denne utviklingen. For Forsvaret er det viktig å arbeide for at de militære utdanningsmodellene så langt det er mulig, er tilpasset de sivile utdanningsinstitusjonene på en mest mulig rasjonell måte. På den måten vil opplæringen og kompetanseoppbyggingen i Forsvaret dra størst mulig nytte av den utdanningen som det sivile utdanningssystemet gir og som den enkelte tar med seg inn i Forsvaret.

På lik linje med det sivile skoleverk var Forsvarets opplæringsmodeller mindre fleksible før Reform 94 ble lagt frem. For de med yrkesfaglig kompetanse og fagbrev var veien fram til å få adgang til krigsskole, universiteter og høgskoler lang og vanskelig. Gjennom nye tiltak er det et mål å skape mer fleksible utdanningsmodeller på lik linje med Reform 94, der muligheten for faglige karriereveier er sentral. Forsvarets intensiverte satsning på lærlinger etter Reform 94, er også viktig for å sikre rekrutteringen og den yrkesfaglige kompetanseoppbyggingen som i sin tur også vil gi personell mulighet til videre utdanning på militære skoler, universiteter og høgskoler.Det er et håp at ulike modeller for inntak av lærlinger vil gjøre Forsvaret til en konkurransedyktig og attraktiv opplæringsbedrift.

Satsningen på å tilpasse Forsvaret som en opplæringsbedrift bedrer ikke bare rekrutteringen av yrkesfaglig kompetanse, men det viser seg også at flere kvinner søker seg til Forsvaret. Av de ungdommene som i dag har lærekontrakt med Forsvaret er det i alt 78 kvinner (19 %). Dette er en positiv utvikling som bidrar til å nå målene for en økt kvinneandel i Forsvaret.

Ungdom som gjennomfører førstegangstjenesten setter større krav til soldatutdanningen enn tidligere. De er opptatt av at undervisningsmålene nås og at de etter endt førstegangstjeneste er i stand til å løse sine oppgaver i mobiliseringsforsvaret. Forsvarets arbeid med å se på ulike ordninger for å kombinere førstegangstjenesten og fagopplæring har som mål å gi førstegangstjenesten et forsterket og mer meningsfylt innhold. Dette vil ikke svekke den militærfaglige utdanningen, men tvert i mot kunne bedre motivasjonen for den daglige tjenesten. I tillegg vil soldatene stå bedre rustet til å få arbeid etter dimisjon.

Departementet har gjennom sin kontakt med de ulike avdelingene i Forsvaret erfart at viljen til å tegne intensjonsavtaler med fylkeskommunene i stor grad avhenger av økonomisk dekning. Avklaring av de budsjetttekniske sidene og informasjon om de nye tilskuddsordningene skal prioriteres i 1997 slik at hver enkelt militær avdeling blir klar over og ser hvilke muligheter Reform 94 og ny lærlingordning gir.

Tilbakemeldinger fra de avdelinger i Forsvaret som har lang erfaring med å føre lærlinger fram til fagprøve, viser at lærlinger sikrer rekrutteringen av kvalifisert fagkompetanse og gir en økt produksjon etter relativt kort tid. I tillegg tilfører en lærling avdelingen ferske impulser innenfor det enkelte fagområde. Dette fører igjen til at de tilsatte skjerper seg for å holde vedlike og utvikle sin egen kompetanse.

Tilrettelegging av lærlingplasser i tilknytning til Reform 94 vil sikre Forsvaret viktig kompetanse samtidig som opplæringen i større grad enn tidligere kan kombineres med det sivile utdanningssystem og en videre militær utdanning for de som måtte ønske å kvalifiserer seg til dette.

Som ansvarlig for Regjeringens tilpasning av Reform 94 innen Forsvaret vil jeg med denne handlingsplanen bidra til en målrettet fremdrift som skal ivareta Forsvarets behov for lærlinger som fokuserer på mulighetene i ny utdanningsmodell for yrkes- og fagopplæring.

Jørgen Kosmo
Forsvarsminister

Statens lærlingforum

Det er etablert et Statens lærlingforum som er et samarbeidsforum mellom Hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag og Administrasjonsdepartementet som representerer arbeidsgiversiden i Staten. Forumet skal være et organ der partene kan drøfte:

overordnede prinsipper for fagopplæring i staten,
informasjon og opplæring,
rekruttering og inntak av lærlinger,
etablering av nye fag,
omgjøring av etatsfag til lærlingfag,
gjennomføring av fellestiltak som partene er enige om.

Forsvarets lærlingforum

Forsvarets lærlingforum er etablert som et samarbeidsforum hvor Forsvarets arbeidstakerorganisasjoner er representert sammen med respresentanter fra Forsvarets ledelse (FO/P, HST, LST og SST). Forsvarets lærlingforum er gitt følkoordinere

Forsvarets innsats for å øke antall lærlingplasser,

gi råd til Forsvarets øverste ledelse vedrørende tilpasningen av lærlingordningen til

Forsvaret,

foreslå sentrale direktiver etter behov,
foreslå tiltak for å informere og veilede de selvstendige administrative enhetene om det nye systemet for fagopplæring (Reform 94),
foreslå retningslinjer for tildeling av lærlingmidler til avdelingene,
foreslå tiltak for opplæring av instruktører/faglig ansvarlige,
ta i bruk aktuelle fag for Forsvaret (lærlinger para 20),
analysere behovet for framtidige fag,
holde kontakt med FD, AD, KUF og andre eksterne instanser og organisasjoner på sentralt nivå.

2. Bakgrunn

Nye modeller for yrkes- og fagopplæringen ved økt bruk av lærlinger i bedrift (Reform 94) har skapt et økt behov for samarbeid mellom Forsvaret, sivile utdanningsmyndigheter og bedrifter. Samtidig har det nye videregående opplæringssystemet hvor fagopplæringen i arbeidslivet inngår som en integrert del, skapt en unik mulighet for Forsvaret til å være med å påvirke utanningen ved å ta inn flere lærlinger. Endringene i økonomiske vilkår og ny modell for yrkes- og fagopplæring har også skapt et stort behov for å gi Forsvarets avdelinger større kunnskap om og innsikt i hvilke muligheter og rammer som ligger i Reform 941 .

3. Mål

Forsvarsdepartementet har som mål at denne planen skal klargjøre prioriterte tiltak og oppgaver for å tilpasse Forsvaret som en opplæringsbedrift i tilknytning til Reform 94.

Det er først og fremst et mål å opprette lærlingplasser innenfor de fagområder hvor Forsvaret har et behov. I tillegg er det en prioritert oppgave å tilpasse ulike utdanningsmodeller på en fleksibel måte slik at de bidrar til å sikre rekrutteringen og den yrkesfaglige kompetanseoppbyggingen i Forsvaret. Denne tilpasningen skal i sin tur gi personell mulighet til videre utdanning på militære skoler, universiteter og høgskoler.

Det er et mål at tiltakene for å tilpasse Forsvaret som en opplæringsbedrift vil føre til en betydelig økning av antall lærlingkontrakter etter ulike modeller. Denne planen vil bli revidert i løpet av høsten 1997 hvor måltall og nye eller endrede tiltak for 1998 innarbeides.

Målsettingen for 1997 er å stille til disposisjon totalt 710 lærlingplasser (inklusive militære lærlinger med avtale) innen 1 oktober 1997 (d.v.s over 340 nye lærlingplasser).

4. Ansvars- og oppgavefordeling

Forsvarsdepartementet har gitt Forsvarets overkommando (FO) ansvaret for den praktiske oppfølgingen og samordningen av arbeidet med å tilpasse Forsvaret som en opplæringsbedrift. FO har etablert et sentralt ledd under Personellstaben, Forsvarets lærlingforum. Det har som hovedoppgave å samordne all virksomhet knyttet til tilpasningen av Forsvaret som en opplæringsbedrift. Ansvaret for å styre tilretteleggelsen ligger hos sjefen for Personellstaben i Forsvarets overkommando. Det er opprettet en prosjektstilling for å ivareta den daglige ledelse av lærlingarbeidet og som samtidig skal være sekretær for Forsvarets lærlingforum. Forsvarets overkommando samordner og bistår også de andre etatene som er underlagt Forsvarsdepartementet når det gjelder lærlingspørsmål. Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando deltar på Statens lærlingkonferanser hvor de sentrale avtalepartene i staten møtes for å utveksle erfaringer ved tilpasningen av staten som en opplæringbedrift til Reform 94.

Forsvaret overkommando vil vurdere organiseringen av lærlingtilpasningen med sikte på å få til en ytterligere samordnet tilrettelegging. Dette arbeidet skal være sluttført innen utgangen av 1997.

5. Ulike kategorier lærlinger

Forsvaret arbeider nå for å etablere fire kategorier lærlinger i Forsvaret etter Reform 94. For det første vil Forsvaret fortsatt ta inn sivile lærlinger som tegner en lærekontrakt for hele læreløpet fram til avleggelse av fagprøven (sivile lærlinger - LÆ). I tillegg vil Forsvaret tegne lærekontrakt for hele læreløpet med militære lærlinger hvor førstegangstjenesten inngår som en del av læreløpet. I tillegg til den sivile lærekontrakten tegnes en militær kontrakt som presiserer de særskilte forhold som gjelder for Forsvaret i hele læretiden fram til fagprøven ( militære lærlinger med kontrakt - LK). Militære lærlinger med kontrakt vil være underlagt militær kommandomyndighet i hele læretiden. Den tredje kategorien lærlinger som Forsvaret ønsker å legge forholdene til rette for er lærlinger som tegner lærekontrakt med et sivilt opplæringskontor/bedrift hvor en del av kontrakten gjennomføres i løpet av førstegangstjenesten ( militære lærlinger med avtale - LA). Den siste kategori for militære lærlinger som Forsvaret ønsker å etablere, er en kombinasjon av befalsskole og lærlingkontrakt (LB) hvor elevene, i tillegg til å få en befalsutdanning, føres fram til fagprøve. I tillegg til disse fire nevnte kategoriene, vil Forsvaret fortsatt tilrettelegge for at arbeidstakere med lang praksis i et lærefag kan ta fagbrev som § 20-kandidater/privatister i henhold til Lov om fagopplæring i arbeidslivet.

6. Formidling av lærlinger til Forsvaret

Det er den enkelte fylkeskommune ved yrkesopplæringsnemda som formidler lærlinger til de selvstendig administrerte enheter i Forsvaret (SAE). Formidlingen skjer på bakgrunn av inngåtte intensjonsavtaler med fagopplæringskontoret i fylket (Sekretariat for Yrkesopplæringsnemda -YN).

På bakgrunn av at Forsvarets organisasjon ikke harmoniserer med fylkeskommunenes geografiske inndeling har Forsvaret valgt ulike modeller for å formidle søknader. En prioritert oppgave for Forsvaret vil være å komme tidlig inn med informasjon/rekrutteringsarbeid på de ulike skolene.

Alle avdelinger skal innen 31 desember hvert år ha tegnet intensjonsavtaler for hvor mange lærlinger avdelingen kan ta inn neste år. En liste over avtalte læreplasser vil så i løpet av januar formidles til skolene via yrkesopplæringsnemdene. Elevene har søknadsfrist 1 mars. Den enkelte avdeling (SAE) får deretter tildelt en formidlingsliste over antall søknader fordelt på navn og fag. Forsvaret skal innen 10 mai, i likhet med alle andre lærebedrifter, gi tilbud om læreplass til de elevene de selv ønsker. For søker som skal tegne lærekontrakt som militær lærling (LK), må de i tillegg til lærekontrakt undertegne Forsvarets kontrakt. Alle militære lærlinger må før kontrakten undertegnes tilfredsstille alle krav til stillingen i henhold til Forsvarets kravkatalog, Bestemmelser om utskrivning og verneplikt i Norge(BUV), del V.

7. Ny tilskuddsordning for inntak av lærlinger i 1997

Dagens tilrettelegging av fagopplæring gjør det økonomisk mer gunstig for Forsvaret å ha lærlinger enn det var tidligere. Opplæringstiden i bedrift er kortere og tilskuddsordningene fra det offentlige er vesentlig øket (nye satser fra og med 1. januar 1997).

Avdelinger i Forsvaret som gir opplæring i samsvar med Reform 94, får nå et basistilskudd på 60 000 kroner pr lærling for kontrakter som inngås med reformlærlinger som avsluttet videregående kurs I fra og med våren 1996 og som inngår kontrakt etter 1.1.1997. Når lærlingen har bestått fag- eller svenneprøven, får Forsvaret i tillegg et kvalitetssikringstilskudd på 7 500 kroner pr lærling for hvert år av læretiden. Maksimumsbeløpet er 15 000 kroner. Totalt vil en avdeling motta 75 000 kroner i tilskudd pr. lærling 1 2 . For militære lærlinger med avtale (LA) vil det være små kostnader for Forsvaret. Netto lønnskostnader til militære lærlinger med kontrakt (LK) vil med utgangspunkt i gjeldende retningslinjer2 3 utgjøre 50 % av fagarbeiderlønn det andre året i læretiden. Ved kontraktstidens første del (førstegangstjenesten) gis LK betingelser på lik linje med øvrige mannskaper som er inne til førstegangstjeneste.

For 1997 innføres det også en tilskuddsordning som stimulerer til etablering av læreplasser ved Forsvarets avdelinger som ikke tidligere har vært godkjent som opplæringsbedrift. Det gis et særlig tilskudd på 25 000 kroner til avdelinger som ikke tidligere har vært godkjent lærebedrift og som tegner lærekontrakt for første gang i 1997.

I tillegg gis det et tilskudd til de avdelingene som øker antall løpende lærekontrakter. For å stimulere eksisterende lærebedrifter til å ta flere lærlinger gis det nå et tilskudd på 18 000 kroner for hver lærekontrakt som innebærer en økning i lærebedriftens løpende lærekontrakter fra 1996 til 1997. Betingelsene for tilskuddene er at avdeling/opplærings-kontor tegner lærekontrakt med søker som avsluttet videregående kurs I våren 1996 eller 1997. Det forutsetter at søkeren ikke har startet opp avsluttende opplæring i skole, og at kontrakten inngås før 1. september 1997. Telletidspunktet for tilskuddsordningene vil være 1.oktober 1997.

8. Status

Forsvaret hadde pr. november 1996 408 lærlinger fordelt på 37 forskjellige fag. Av disse var omlag 150 såkalte rettighetselever (R-94). Omlag 90 var militære lærlinger med kontrakt (LK) og ca 60 militære lærlinger med avtale (LA). De største lærefagene i Forsvaret har til nå vært transporttekniske fag, kokk- og flyfag. Disse fagene forventes å være de største lærefagene også i framtiden.

Foreløpig har Forsvaret identifisert 310 intensjonsavtaler for inntak av lærlinger i 1997 (se tabell i margen).Tiltak knyttet til innføring av lærlinger innen kontorfaget, en kombinert befalsutdanning med fagbrev i Luftforsvaret og en økt tilrettelegging av militære lærlinger med avtale i Hæren, tilsier en vesentlig økning av antall intensjonsavtaler fram mot mars måned 1997.

9. Prioriterte oppgaver og tiltak

Forsvarsdepartementet vil prioritere følgende tiltak for å tilpasse Forsvaret som en opplæringsbedrift ved økt inntak av lærlinger etter ny lov for offentlig fagopplæring i arbeidslivet.

9.1 Gjennomføring av en nyttekostnadsanalyse

Endringene i økonomiske vilkår og ny modell for yrkes- og fagopplæring har skapt et behov for å vurdere hvilken nytte Forsvaret har av å øke inntaket av lærlinger. Samtidig har også arbeidet med å endre utdanningsmodeller og å endre etablerte administrative rutiner skapt et behov for å kartlegge hvilke kostnader som må tas med ved budsjetteringen av ulike prosjekter knyttet til et økt inntak av lærlinger.

Forsvaret vil i løpet av 1997 gjennomføre en nyttekostnadsanalyse knyttet til endringene i de økonomiske vilkårene og et økt inntak av lærlinger i Forsvaret. Det vil bli foretatt en analyse hvor fokus settes på om tilpasningen er lønnsom for Forsvaret eller ikke og om resssursene brukes godt slik at det videre tilpasningsarbeidet kan gjøres riktig.

Analysen skal også bidra til en økning av antall lærlingkontrakter innenfor de fagområder der Forsvaret har et behov.

9.2 Inntak av lærlinger ved Forsvarets tekniske verksteder

Forsvarets tekniske verksteder har lange tradisjoner med å drive opplæring av lærlinger innenfor tekniske fag. Ved innføringen av Reform 94 vil kostnadene knyttet til å ta inn lærlinger ved de tekniske verkstedene bli vesentlig redusert, etter hvert som lærlingene på "gammel" ordning går opp til fagprøve og nye lærlinger tas inn etter Reform 94 og Ny lov om offentlig fagopplæring. Dette gir Forsvaret en mulighet til å øke rammetallet for antall lærlinger ved verkstedene (65 stk). Forsvaret vil derfor våren 1997 foreta en vurdering hvor stor økningen av antall lærlinger kan bli ved å benytte samme kostnadsramme som tidligere til lærlinger ved de tekniske verkstedene.

Målsettingen er å øke antall lærlingkontrakter ved de tekniske verkstedene der det er et behov og hvor det er praktisk mulig. Inntil videre skal antall lærlinger ved Forsvarets tekniske verksteder opprettholdes på dagens nivå.

9.3 Inntak av lærlinger i kontorfaget

Forsvarsdepartementet og Luftforsvaret har fra høsten 1996 tatt inn en lærling hver i kontorfaget. Målet er å bidra til at flere selvstendig administrerte enheter i Forsvaret tar inn lærlinger i kontorfaget fra og med høsten 1997.

Forsvarets overkommando vil i løpet av våren 1997 kartlegge potensialet for inntak av lærlinger i kontorfaget. Det vil bli gjennomført en orientering om hvilke praktiske forberedelser som skal til for at en avdeling kan ta imot en kontorlærling. Målsettingen for 1997 er å ta inn 1-2 lærlinger innen kontorfag ved de største selvstendig administrerte enhetene i Forsvaret. Det tas sikte på å ta inn lærlinger i kontorfaget i en større skala fra og med høsten 1998. Dette forutsetter imidlertid at de avdelingene som har kapasitet og behov for rekruttering av kontorfaglærte tar høyde for dette i budsjettdialogen for 1998.

9.4 Forbedre systemet for innkalling til sesjon og mobiliseringsplassering

Vernepliktsverket har ansvaret for innrullering, klassifisering, fordeling og innkalling til førstegangstjeneste. Etter fullført førstegangstjeneste og eventuelt kontraktsbundet tjeneste som følger etter fullført førstegangstjeneste, tilbakeføres mannskapene til vernepliktsforvaltningen som har ansvaret for den menige delen av mobiliseringsstyrken.

Forsvarets intensjon er å innkalle rett person på rett plass. Med rett person på rett plass menes at den enkelte blir fordelt til den forsvarsgren og tjenesteområde/fag som på best mulig måte ivaretar og bygger videre på den enkeltes realkompetanse. Lærlingordningen og retten til tre års videregående opplæring etter Reform 94 har økt behovet for at Vernepliktsverket legger forholdene til rette for at enkelte mannskaper kan innkalles etter avtale (bundet fordeling) litt tidligere enn praksis har vært før reformen. I tilknytning til denne fordelingen av vernepliktige mannskaper er det behov for å bedre planleggingen og rutinene i forbindelse med innkalling til førstegangstjeneste, slik at Forsvaret i større grad enn i dag sikrer rett person på rett plass.

Forsvaret vil derfor avklare mulighetene for at Vernepliktsverket kan benytte individdata fra Statistisk sentralbyrå på alle elever og lærlinger i den videregående opplæring både i offentlige og i private utdanningsinstitusjoner, samt studenter på universitet og høgskoler. Dette vil gjøre det mulig å innkalle og fordele et større antall mannskaper til tjenestestillinger som gir mu-lighet for å kombinere førstegangstjenesten med læretid (LA).

9.5 Inntak av lærlinger med bakgrunn i helse- og sosialfag ved Forsvarets sanitet

Forsvarets overkommandos Utdanningsavdeling har oversendt læreplanene for Omsorgsarbeider- og ambulansefaget, studieretning for helse- og sosialfag til Sanitetsregimentet Lahaugmoen. Fagavdelingen ved regimentet vil vurdere disse læreplanene opp mot utdanningen av sykevoktere og ambulansepersonell som i dag benyttes ved regimentet. De første elevene i ambulansefaget vil bli uteksaminert fra VK I ved Våler videregående skole våren 1997.

9.6 Rapportering

Forsvarets overkommando er pålagt å rapportere status på antall lærlinger fordelt på tjenestevilkår til Administrasjondepartementet via Forsvarsdepartementet til fastlagte tidspunkt, eller når Forsvarsdepartementet ber om det. For å kunne gi en så riktig rapport som mulig er det viktig at alle tjenestestillinger som godkjennes for lærlinger, uansett tjenestevilkår (LÆ, LB, LK og LA), blir merket i oppsetningsplanen (OPL) med riktig tjenestevilkår.

Forsvaret trenger imidlertid ikke stillingshjemler for å ta inn lærlinger og en lærling er ikke underlagt tjenestemannsloven. Når lærlingen har bestått fagprøven, opphører arbeidsgivers forpliktelser overfor lærlingen.

9.7 Voksenopplæringens rolle

Reform 94 og lærlingordningen i Forsvaret setter krav til økt samarbeid med Voksenopplæringen i Forsvaret. Lærlinger under førstegangstjeneste har de samme rettigheter til voksenopplæring som øvrige vernepliktige. Andreårslærlinger med kontrakt med Forsvaret antas å ha stort sett de samme rettigheter som vervede har i dag, dvs på linje med vernepliktige. Sivile lærlinger i Forsvaret vil ha samme muligheter i Voksenopplæringen som andre sivilt tilsatte, dvs deltakelse på ledig plass og muligheter for oppdrag.

Tilbud om generell og individuell yrkes- og studieveiledning gjelder like mye for lærlinger som for andre innen Voksenopplæringens primære målgruppe.

Lærlinger forutsettes å delta på individuelt rettede tiltak som for andre innen målgruppen. Spesielle tiltak for lærlinger kan dessuten være påbygging til generell studiekompetanse eller opplæring med sikte på å forbedre eller ta opp tidligere fag.

Voksenopplæringen har god kontaktflate mot ulike utdannings- og arbeids- markedsinstanser, herunder fylkenes fagopplæringskontorer. Forsvarets overkommando vil derfor i løpet av 1997 nærmere utrede hvordan Voksenopplæringen ytterligere kan bidra i arbeidet med å øke inntaket av lærlinger i Forsvaret.

9.8 Hæren

Generelt

Hæren har i dag ca 150 lærlingkontrakter. Tradisjonelt har Hæren vært en stor opplæringsbedrift hvor de tekniske verkstedene har hatt lærlinger innenfor mekaniske fag.

Status

Hæren har til nå gjennom et prøveprosjekt sett på mulighetene for å kunne kombinere ordinær førstegangstjeneste med læretid 1 . I tillegg har Hæren ved 6. Divisjon gått sammen med Troms fylkeskommune om et prosjekt for å klargjøre mulighetene for et samarbeid mellom fylkeskommunen, Vernepliktsforvaltningen Nord-Norge og 6. Divisjon. Hæren vil i dette prosjektet være en av flere opplæringsbedrifter som sammen skal føre lærlingen fram til fagprøve. Det forutsettes at lærlingen samtidig avtjener førstegangstjenesten i den tiden vedkommende er i Forsvaret (Militær lærling med avtale, LA).

Treninspektørens prosjekt, kokker og yrkessjåfører totalt 30 mannskaper, startet inntak allerede sommeren 1995 for å stå sterkest mulig faglig rustet til sommeren 1996. Sommeren 1996 avsluttet de første elevene etter Reform 94 VK I yrkesfaglig studieretning og de skulle så formidles til lærebedrift for to år i lære, et opplæringsår og et verdiskapningsår.

Treninspektøren (nå også 6. Divisjon) knytter til seg lærlinger som har undertegnet lærekontrakt med sivil bedrift/opplæringskontor før innrykk. Disse mannskapene tjenestegjør i 12 måneder og tilbakeføres deretter til lærebedriften hvor lærekontrakten ble tegnet. Godkjenning av opplæringstid og verdiskapningstid for mannskaper som avtjener førstegangstjeneste er forskjellig innen de enkelte fag.

6. Divisjons prøveprosjekt, som hadde første innrykk i august 1996, har startet med de erfaringer som er oppnådd gjennom prosjektene til Treninspektøren og Sjøforsvaret siste år. Prosjektet viderefører modellen med 12 måneders førstegangstjeneste kombinert med sivil lærekontrakt. Prosjektet har begrenset antall fag til tre og geografisk begrensning til Nordland, Troms og Finnmark. Innkallingen av mannskapene har skjedd i nært samarbeide mellom Vernepliktsforvaltning Nord-Norge og fagopplæringskontorene i de tre fylkene med Troms som ansvarlig koordinator. For å sikre at flest mulig fortsetter direkte i lære etter fullført førstegangstjeneste, søker fagopplæringskontorene etter samarbeidende bedrifter. Alle mannskapene i årets prøveprosjekt er garantert en avtale som fører dem fram til fagprøven.

Voksenopplæringen står sentralt i gjennomføringen av prosjektet og er planlagt å inneha en ledende koordinerende og kontrollerende myndighet i den nye organisasjonen når prosjektet går over i driftsfasen i 1997.

Tiltak

Under forutsetning av at VPV er i stand til å endre hovedfordelingen og gjennomføre manuell innkalling (bundet fordeling), kan Hæren i samsvar med 6. Divisjons prosjekt etablere flere læreplasser for kategorien LA sommeren 1997. Alle mannskapene i årets prosjekt, som for neste års prosjekt, kalles inn til førstegangstjeneste etter fullført VK I. Rekrutteringen vil omfatte alle landets fylker.

Fra sommeren 1998 er det så langt planlagt med mange nye fag, og antall militære lærlinger med avtale (LA) i Hæren vil kunne øke utover et antall på 300. For militære lærlinger i kategorien LA vil Hæren fra 1998, i hovedsak tilby læreplass i læretidens andre år.

Hæren forutsetter at det lokale voksenopplæringskontor (VO), bør være bindeleddet mellom avdelingen/soldaten og de sivile skolemyndigheter/opplæringskontor.

9.9 Sjøforsvaret

Generelt

Sjøforsvaret prioriterer arbeidet med å nyttiggjøre de muligheter Reform _94 representerer. Etter at førstegangstjenesten i Sjøforsvaret ble redusert fra 15 til 12 måneder, har Sjøforsvaret arbeidet for å øke den operative tilgjengeligheten for våre fartøyer. Sjøforsvaret mener at en økt satsning på fagopplæring ved å nytte nye modeller knyttet til Reform 94, vil kunne bidra til å bedre kontinuitet og kompetansehevingen på fartøyer, som videre vil være et vesentlig bidrag til å øke den operative tilgjengeligheten.

Sjøforsvaret har lang erfaring med å gi sivile lærlinger (LÆ) den nødvendige praksis fram mot fagbrev. Sjøforsvaret vil også i framtiden etablere læreplasser for sivile lærlinger der dette er formålstjenlig. I tillegg til de sivile lærlingene har Forsvaret etablert læreplasser for to nye kategorier lærlinger der reformelevene kan kombinere førstegangstjenesten med det sivile læreløpet.

Status

Sjøforsvaret har opprettet et landsdekkende Opplæringskontor for militære lærlinger. Sjøforsvarets Opplæringskontor (SOK), lagt til Haakonsvern, er registrert i Hordaland fylke og rekrutterer militære lærlinger fra hele landet. Sjøforsvarets fartøyer, fort og avdelinger er pr nov. 1996 godkjent for følgende fagområder: Kokk-, motormann- og matrosfaget.

SOK er inntil 31 juli 1997 en del av Prosjekt Reform 94, men skal innen denne dato være integrert i linjen, organisert under Vestlandets sjøforsvarsdistrikt/Personellavdelingen.

SOK er et samarbeidsorgan mellom Sjøforsvarets avdelinger, fort og fartøyer, som sammen påtar seg et lærlingansvar ovenfor militære lærlinger i Sjøforsvaret. Lærlingene tegner kontrakt med opplæringskontoret og vil deretter bli fordelt til de avdelinger, fort, eller fartøy som har meldt inn behov for lærlinger. Lærlingene kan også beordres til andre avdelinger under læreperioden dersom dette er hensiktsmessig.

SOK er et landsdekkende opplæringskontor som rekrutterer alle militære lærlinger inn i Sjøforsvaret for avtjening av førstegangstjenesten i kombinasjon med fagopplæring innen aktuelle fagområder. Opplæringskontoret gir informasjon om Sjøforsvarets lærlingtilbud til aktuelle skoler i samarbeid med aktuelle yrkesopplæringsnemder/fagopplæringskontorer i fylkene. SOK gjennomfører intervju av tildelte lærlinger fra fylkene, og initierer ovenfor Vernepliktsverket (VPV) at lærlingene sesjoneres og innkalles til rekruttskole 07 på KNM Harald Haarfagre hvert år. SOK tegner kontrakt med lærlingen og har et oppfølgingsansvar ovenfor lærlingen og bedriftenes fagansvarlige i løpet av lærlingens læretid i Sjøforsvaret. Opplæringskontoret melder lærlingene opp til fagprøve.

Tiltak

Sjøforsvaret har erfaring med inntak av 17 militære lærlinger (1995) i institusjonskokkfaget, gammel lærlingordning og har i 1996 rekruttert og utplassert ytterligere 20 institusjonskokk-, 15 matros- og 15 motormennlærlinger etter ny lærlingordning, reform'94. Sjøforsvarets behov, de økonomiske retningslinjer for lærlinger og Vernepliktsverkets (VPV) vilje til manuelle rutiner for innkalling av lærlinger til førstegangstjeneste, tilsier at antallet nye lærlinger fra skoleåret 96/97 kan økes betraktelig.

Sjøforsvaret ønsker å legge forholdene til rette for alle kategorier lærlinger innenfor de fagområder hvor det er formålstjenlig. Etter avsluttet læretid vil Sjøforsvaret etter behov tilby lærlingene vervingskontrakt eller en kvalifisering for befalsutdanning. Sjøforsvaret har ikke kommet langt nok i å utrede hvordan dette skal gjøres i praksis ennå. Men Sjøforsvaret vil legge forholdene til rette for videre utdanning og tjeneste for de som Sjøforsvaret ønsker å satse på. Arbeidet med å tilrettelegge en videre karriere for disse lærlingene vil bli prioritert i 1997.

10. Luftforsvaret

Generelt

Luftforsvaret ser på inntak av lærlinger som en ressurs. Spesielt innen teknisk bransje gir lærlingordningen en mulighet for å bedre personellsituasjonen. Forsvarsgrenen har i dag totalt 130 lærlingkontrakter hvorav 67 lærlinger innen flyfag. Luftforsvaret vil i framtiden etablere læreplasser for sivile der dette er hensiktsmessig. I tillegg vil Luftforsvaret arbeide for å etablere lærlingplasser innenfor de andre tre kategoriene som er nevnt i pkt. 5.

Status

Luftforsvaret har lagt opp til en sentral styring av antall lærlingplasser i det den enkelte avdeling (SAE) gjennom styringsdialogen vil bli pålagt å ta inn et bestemt antall lærlinger pr. år. Det er lagt opp til at alle kostnader forbundet med ordningen vil bli dekket sentralt og alle tilskudd vil derfor bli overført Luftforsvarsstaben.

Tiltak

Luftforsvaret arbeider konkret med å etablere en ny utdanningsmodell for den tekniske befalsskolen der det vil bli gitt anledning til å gjennomføre en befalsskole i kombinasjon med en lærlingkontrakt. Det er foreløpig for tidlig å si noe om hvor stort antall av elevene ved den tekniske befalsskolen i Luftforsvaret som vil kunne tegne en lærlingkontrakt. Dette vil imidlertid kunne tallfestes så snart arbeidet med godkjenning og tilpasning av fagplaner er ferdigstilt i løpet av våren 1997.

Lagt inn 5 februar 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen