Fremje av norske interesser i utlandet

Innleiing

Russlands angrepskrig mot Ukraina utgjer eit tidsskilje. Europa står overfor den mest alvorlege tryggingspolitiske krisa sidan 2. verdskrig. Vi må ta høgd for at det kan bli verre. Tryggleiken vår og det felles verdigrunnlaget vårt er trua. Noregs strategiske betydning har auka. Auka mat- og energiprisar som følgje av det russiske overfallet, har globale konsekvensar.

Verda står i dag òg i ei naturkrise der både klimaendringane og tap av natur utgjer fundamentale utfordringar for livet på kloden. Vi har berre få år igjen for å nå berekraftsmåla, og mange land har sakka akterut. Innsatsen for sosial, økonomisk og miljømessig berekraft er derfor viktigare enn nokosinne. Den grøne omstillinga som alle land må gjennom, er ein viktig «motor» i dette arbeidet.

Utviklinga internasjonalt er meir uføreseieleg. Auka geopolitiske spenningar utfordrar òg rammeverket for ein regelstyrt internasjonal orden.  Mange konfliktar finn ikkje løysinga si. Krig og konflikt driv stadig fleire menneske på flukt. Svolt og matmangel, fattigdom og klimaendringar fører til aukande sosial uro og migrasjonsstraumar. Det er ei urovekkjande utvikling i retning av sterkare autoritære trekk i ei rekkje statar. Fakta, fagkunnskap og integritet blir utfordra. Presse- og ytringsfridom blir innskrenka og handlingsrommet til sivilsamfunns-organisasjonar blir innsnevra.

Noreg blir påverka av det som skjer utanfor grensene våre. I ein meir uroleg og samansett verd må fremje av norske interesser styrkjast. For å oppnå dette må sentralforvaltninga samarbeide betre, ressursar må utnyttast meir effektivt og det må prioriterast tydelegare.

Utanrikstenesta blir styrt av Utanriksdepartementet, men det er uteapparatet til heile sentralforvaltninga. Utanrikstenesta utfører oppgåver som er pålagde eller delegerte gjennom lov og forskrift, mellom anna på konsulær- og utlendingsfeltet. Desse oppgåvene har grenseflater opp til dei fem prioriteringane under.

Dette dokumentet legg grunnlaget for eit meir strategisk framme av norske interesser.

Fem prioriteringar

1. Trygge Norges tryggleik og suverenitet

Det er eit hovudmål å vareta Noregs suverenitet, territoriale integritet og politiske handlefridom. Målet blir sikra gjennom eit breitt sett av politiske, militære, folkerettslege, diplomatiske og økonomiske verkemiddel. Nato og den transatlantiske tryggingsfellesskapen er berebjelken i norsk tryggingspolitikk. Viktige pilarar er føreseieleg internasjonalt samarbeid baserte på folkeretten, bidrag til fredeleg tvisteløysing, samvirke med Nato-allierte, utanriks- og tryggingspolitisk samarbeid i Norden og med EU. I ei usikker verd må vi vere best mogleg førebudde på uventa hendingar. Beredskap på samfunnskritiske område er derfor eit nøkkelpunkt.

Viktige tema på dette feltet er:

• Norske forsvars- og tryggingspolitiske interesser, transatlantisk og europeisk tryggingspolitisk verdibasert samarbeid og samhald i alliansen
• Motstandsdyktigheit mot samansette truslar og påverknadsoperasjonar
• Forsyningstryggleik og helse- og pandemiberedskap
• Noregs interesser i nordområda
• Digital tryggleik
• Kontroll ved ytre grenser og handtering av migrasjonsstraumar.

2. Sikre Norges økonomiske interesser og trygge velferd

Noregs opne økonomi er avhengig av internasjonal marknadstilgang for å sikre økonomiske utvikling og velferd. Eksport bidreg til verdiskaping i Noreg. Det er viktig å sikre gode rammevilkår i utlandet for norsk næringsliv og investeringar, og sikre internasjonale normer og reglar for handel og investeringar gjennom WTO. EØS-avtalen ligg til grunn for forholdet vårt til EU. Vi skal jobbe meir aktivt for å fremje norske interesser innanfor rammene av EØS-avtalen. Gjennom handel, investeringar, FoU-samarbeid og internasjonale partnarskapar blir sikra arbeidsplassar, eksportinntekter og omlegging til meir berekraftig produksjon. Som energinasjon har Noreg òg store moglegheiter som teknologi- og kompetanseleverandør, og er i godt posisjonerte for å bidra til energiforsyning og grøn omstilling internasjonalt.

Viktige tema på dette feltet er:

• Strategisk, målretta og offensivt eksportfremjearbeid
• Frihandelsavtalar og multilateralt avtaleverk i EØS og WTO. Energieksport og energiomlegging
• Grøn omstilling, grøn industriutvikling og EUs grøne giv
• Forsking, utdanning, teknologiutvikling og innovasjon

3. Bevare internasjonal rettsorden, framme demokrati, rettsstatsprinsipp og menneskerettar

Demokrati og menneskerettar er føresetnader for fred, stabilitet og utvikling. Forsvar av folkeretten og respekt for alle menneskes grunnleggjande rettar ligg til grunn for Noregs internasjonale engasjement. Dei siste åra har demokratiet i verda vore i tilbakegang. Ytringsfridom og kunstnarisk fridom er under press fleire stader i verda. Òg i Europa blir demokrati og rettsstatsverdiar utfordra. Ei rettferdig verd er òg ei likestilt verd. Menneskerettane, likestilling og rettsstatsprinsippa gir vern mot maktmisbruk, og er grunnleggjande byggjesteinar i eit demokratisk samfunn. Demokratiutvikling basert på respekt for menneskerettar, likestilling og rettsstatsprinsipp bidreg til stabilitet, tryggleik og berekraftig utvikling.

Viktige tema på dette feltet er:

• Internasjonalt samarbeid basert på folkeretten
• Rettsstatsprinsipp, rettstryggleik og uavhengige domstolar
• Menneskerettar, likestilling, ytringsfridom, frie og uavhengige medium og fri kunst og kultur, akademisk fridom, organisasjonsfridom, sivilsamfunn og minoritetsrettar
• Demokrati og godt styresett
• Freds- og forsoningsprosessar
• Førebygging og kamp mot internasjonal og organisert kriminalitet
• Forvaltning av kulturarv, språk og identitet

4. Bevare eit stabilt klima, naturmangfald og miljø

Ei hovudutfordring framover er å stanse klimaendringane, hindre tap av natur og avgrense forureining. Noreg skal møte desse utfordringane gjennom å arbeide for ambisiøse mål i globale forhandlingsprosessar innan klima, miljø og natur. Parisavtalen under FNs klimakonvensjon dannar ramma for den globale klimainnsatsen.

Viktige tema på dette feltet er:

• Internasjonalt rammeverk for samarbeid om klima, natur og forureining
• Reduserte klimagassutslepp, bidrag til teknologiutvikling og kapasitetsbygging ute, klimatilpassing, rein energi og biologisk mangfald
• Berekraftig forvaltning av verdshava, verne det marine miljøet, plastforureining

5. Kjempe i mot fattigdom og sikre berekraftig utvikling.

Målet for utviklingspolitikken er å bidra til samfunnsendring gjennom å få bukt med ulikskap og fremje økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Hovudvegen ut av fattigdom går gjennom berekraftig økonomisk vekst, utdanning, jobbskaping, eit velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling. Menneske i nød må sikrast nødvendig vern og assistanse i tråd med humanitære prinsipp.

Viktige tema på dette feltet er:

• Redusere fattigdom, nedkjempe ulikskap og svolt, styrke mattryggleiken i verda
• Humanitær hjelp
• Framme likestilling og inkludering, jobbskaping og næringsutvikling
• Global helse; nedkjempe smittsame sjukdommar og pandemiar og styrke beredskap, førebygging og respons

Styring og samhandling

Gode samhandlingsmekanismar er viktig for målretta bruk av forvaltningas og den totale kompetansen og kapasiteten til utanriksstasjonane.

Det blir etablert halvårlege styringsmøte på høgt embetsnivå der ramma departement vil drøfte og koordinere internasjonale satsingar og prioriteringar. Vidare vil arbeidet med å involvere ramma departement i verksemdsplanlegginga til utanriksstasjonane blir styrkt ytterlegare. Dette vil mellom anna innebere å utarbeide ein meir spesifikk målstruktur for utanriksstasjonane basert på dette dokumentet, systematisk informasjonsdeling og forbetringar både i utforminga og oppfølginga av arbeidet til utanriksstasjonane.

Desse tiltaka sest i samanheng med allereie eksisterande tverrdepartementale møteplassar og forum.