Forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 10. desember 2013 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 5-12 femte ledd.

                                                               I

I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:

§ 5-11-10 med overskrift skal lyde:

§ 5-11-10. Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester

Utgiftsgodtgjørelse for kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester er skattepliktig for den del som faller på privat bruk. Det skattepliktige overskudd beregnes ved å anvende reglene i §§ 5-12-20 og 5-12-21 tilsvarende så langt de passer, dog slik at overskuddet ikke skal settes høyere enn beløpet som er godtgjort.

Dersom arbeidstaker også disponerer elektronisk kommunikasjonstjeneste som naturalytelse, skal summen av overskudd etter første ledd og fordel etter § 5-12-21 ikke overstige 4392 kroner.

Deloverskrift C skal lyde:

C. Fordel ved arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester

§ 5-12-20 skal lyde:

§ 5-12-20. Virkeområde
Bestemmelsene i § 5-12 C gjelder fastsettelse av skatteplikt for arbeidstakers fordel ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon, når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Videre gis det særlige bestemmelser om den skattemessige behandlingen av fellesfakturerte varer og tjenester m.v.

Elektronisk kommunikasjonstjeneste skal forstås slik begrepet er definert i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1-5.

§ 5-12-21 skal lyde:

§ 5-12-21. Fastsettelse av fordelen
Fordel ved adgang til privat bruk av en eller flere tjenester som nevnt i § 5-12-20 fastsettes til 4392 kroner. Det gis ikke fradrag for arbeidstakers egenbetaling mv.

Arbeidstaker som får fordel beregnet etter denne bestemmelsen kan i tillegg få dekket andre varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten etter forbruk (fellesfakturert) eller inngår i abonnementskostnaden (tilleggstjeneste) inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en fordel.

§ 5-12-23 første punktum skal lyde:
Sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste anses ikke å gi noen skattepliktig fordel.

                                                              II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.