1. Bakgrunn

Forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på landbruksbaserte næringsmidler innførte en merkeordning for beskyttelse av produktbetegnelser på ulike landbruksbaserte næringsmidler. Ordningens formål er å gi forbrukerne mulighet til å velge i et større produktmangfold, samt bidra til økt næringsutvikling og verdiskapning i norsk matproduksjon.

Ved behandling av lovhjemmelen for beskyttede betegnelser på landbruksprodukter, uttalte Stortingets næringskomité i lnnst.O.nr. 117 (2000-2001) at produkter av innlandsfisk skulle falle innenfor ordningen. Fiskeridepartementet fulgte dette opp, og foreslo i Ot.prp. nr 39 (2002-2003) å endre lov 28. mai 1959 nr 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (fiskekvalitetsloven) for å opprette hjemmelsgrunnlag, slik at ordningen med beskyttede betegnelser også kan omfatte fisk og fiskevarer. Lovendringen trådte i kraft 1. juni 2003.

Den vedlagte forskriftsendringen endrer forskrift om beskyttede betegnelser til å gjelde for både Iandbruksbaserte næringsmidler og fisk/fiskevarer.

Tilsyns- og vedtaksmyndighet er etter forskrift om beskyttede betegnelser lagt til Statens næringsmiddeltilsyn. Forskriftsendringen medfører ingen endring i denne myndigheten. Landbruksdepartementet vil ha forvaltningsansvar etter forskriften for landbruksbaserte næringsmidler, mens Fiskeridepartementet vil ha forvaltningsansvar for fisk og fiskevarer. Klageinstans for vedtak fattet av Statens næringsmiddeltilsyn vil henholdsvis være Landbruksdepartementet for vedtak knyttet til landbruksbaserte næringsmidler og Fiskeridepartementet for vedtak knyttet til fisk og fiskevarer.

Forskriftsendringen inntar også en regel om erstatning for forsettelig og uaktsom urettmessig bruk av en beskyttet betegnelse. Dette gjøres med bakgrunn i at når merkerettigheter er krenket, kan det være vanskelig å påvise økonomisk tap og årsakssammenheng ut fra alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. For å gi merkebrukerne et sterkere vern, inntas dermed en egen erstatningsbestemmelse i forskriften. Søksmål om erstatning vil gå for de ordinære domstolene og skal ikke være en administrativ ordning.

Forskriftsendringen har vært på bred høring. Høringen gjenspeilet en generell positiv holdning blant offentlige og private organer til å inkludere fisk i merkeordningen for beskyttede betegnelser.

Lovendringen som ble gjort i fiskekvalitetsloven gir hjemmel for at all fisk kan omfattes av ordningen, ikke bare ferskvannsfisk. Næringskomitéen uttalte i Innst.O.nr. 74 (2002-2003) at vurderingen av hvilke typer fisk som skal omfattes av merkeordningen kunne foretas nærmere i prosessen med endring av merkeordningsforskriften. Ved høringen av forskriftsendringen påpekte de aller fleste høringsinstanser at alle typer fisk bør inkluderes i ordningen. Muligheten til å beskytte produktbetegnelser på fisk ble av høringsinstansene ansett som positivt både for det nasjonale og internasjonale markedet for norsk fisk og fiskeprodukter. På bakgrunn av tilbakemeldingene i høringsrunden foreslås det derfor at all fisk innlemmes i ordningen om beskyttede betegnelser.

Vederlags- og erstatningsbestemmelsen skal sikre en rettmessig bruker av en beskyttet betegnelse et minimumsvederlag ved krenkelse av den rettigheten brukeren har etter forskriften. Dette skal minst tilsvare den vinning den urettmessige brukeren har oppnådd. I tillegg skal erstatning gis for ytterligere skade som er påført den rettmessige bruker.

Det anses ikke at forskriftsendringen vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, da apparatet som forvalter ordningen for beskyttede betegnelser allerede er etablert.

Resolusjonen er utarbeidet i samråd med Fiskeridepartementet.

Landbruksdepartementet

tilrår

Forskrift om endring av forskrift 5 . juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på landbruksbaserte næringsmidler fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.