Kultur- og kirkedepartementet
Postboks 8030 Dep.
0030 Oslo

Oslo, 3. oktober 2002

Deres ref. 2002/3223 ME/ME3 chr:elt

Forbehold og forutsetninger i søknad om radiokonsesjon

Det vises til Deres brev av 30. september d.å.

Når det gjelder våre forutsetninger tar vi til etterretning at Kultur- og kirkedepartementet (heretter "departementet") har merket seg våre vurderinger i forhold til de føringer som ligger i den någjeldende radiokonsesjon og de gjeldende vilkår.

I flere av våre møter de siste månedene med representanter fra ulike politiske partier og andre, er P4 blitt forespurt om hvilke konkrete juridiske argumenter som ligger til grunn for vårt syn på spørsmålet om fornyelse. I utgangspunktet har vi rådført oss med vår faste advokatforbindelse, advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech, men vi har også anmodet om en ekstern vurdering av disse forhold. I juni anmodet vi professor dr. juris Jon Bing om en juridisk betenkning rundt de rettslige føringer som, sett fra hans ståsted, påhviler departementet ved tildeling av P4-konsesjonen. Vi har tidligere valgt å ikke offentliggjøre denne betenkningen, men siden det åpenbart er stor interesse for de juridiske aspektene rundt konsesjonstildelingen, oversendes herved Jon Bings betenkning.

Når det gjelder de forbehold som er inntatt i vår søknad er disse i stor grad et resultat av at det foreligger uavklarte forhold på søknadstidspunktet som kan få stor betydning for P4 i neste konsesjonsperiode. Vi mener å ha gjort det tilstrekkelig klart at disse forbehold ikke kan tolkes som noen forutsetning for søknaden som sådan. Det vi imidlertid har etterlyst er en viss forutberegnelighet i forhold til de prognoser som ligger til grunn for vår videre virksomhet. Vi ber om forståelse for at et krav om NOK 160 millioner som et engangsvederlag med betaling ett år før tiltredelse av konsesjonsperioden, innebærer et behov for størst mulig klarhet om hvilke vilkår, herunder konkurransevilkår, som P4 må forholde seg til i den neste perioden.

P4 aksepterer ved søknaden konkurranse fra P5 så lenge konkurransen skjer på sammenlignbare vilkår hvor man bl.a. ser hen til konsesjonsavgift og dekningsgrad. P4 kan derimot ikke akseptere en konkurranse på vilkår som diskriminerer P4 i forhold til nye aktører. Etter vårt syn går våre forbehold ikke lenger enn det som uansett følger av forvaltningsrettslige prinsipper om likebehandling av kommersielle aktører.

Når det gjelder forbehold om endring av vilkår merker vi oss at departementet hevder at det er "redegjort konkret for planene for utlysing av ytterligere en radiokonsesjon." Vi merker også at det vil bli stilt program- og vederlagskrav i denne forbindelse. Vi har også registrert at nivået både på dekningsgrad og vederlag er konkretisert. Det eneste vi har anmodet om en klargjøring av i søknaden er at disse konkrete planer og uttalelser vil stå ved lag. Vi innser på den annen side at departementet nødvendigvis selv må ta forbehold for endringer "som følge av endrede politiske eller tekniske forhold". Vi oppfatter ikke dette dithen at departementet på egen hånd vil foreta endringer som vil gi P5 et fortrinn i konkurransen med P4 ut over det som er redegjort for, og som ligger til grunn for våre analyser og vurderinger.

Når det gjelder de vilkår som blir stilt til den riksdekkende konsesjonen aksepteres det at P4 på linje med andre aktører på mediefeltet må forholde seg til mulige endringer i rammevilkårene. Vårt poeng er at TV2 og P4 her er i en særstilling. Begge har drevet sin kommersielle kringkastingsvirksomhet under konsesjonsvilkår fra myndighetene i lengre tid. Begge aktører har søkt om fornyet konsesjon, basert på en fremtid som ikke avviker vesentlig fra dagens situasjon og fra de vilkår som er redegjort for i utlysingsdokumentet. Vesentlige endringer i rammevilkår for kommersiell kringkasting i Norge vil påvirke både P4 og TV2 (og etterhvert P5) på en helt annen måte enn øvrige aktører. Begge de to riksdekkende aktører har basert seg på at det ikke skjer vesentlige endringer i de generelle rammevilkårene. Av særlig betydning er det fremhevet at NRK ikke skal kunne sende reklame.

Både departementet, P4 og andre søkere til konsesjonen har beregnet og vurdert konsesjonsavgiftens kommersielle forsvarlighet ut fra den situasjon som foreligger på utlysnings- og søknadstidspunktet. Departementet har ikke gitt noen signaler om kommersialisering av NRK i den kommende konsesjonsperioden. Vi legger til grunn at departementet ville gitt slike signaler dersom dette hadde vært aktuelt. Vi har forståelse for at departementet må forholde seg til politiske endringer som kan gjøre det aktuelt med en viss kommersialisering av NRK. Dersom dette skulle bli aktuelt er det imidlertid helt naturlig at de eksisterende kommersielle kringkastere gis rett til å reforhandle konsesjonsvilkårene slik at disse tilpasses den nye kommersielle virkelighet. Departementets nøye beregnede konsesjonsavgift, og vår aksept av denne, er basert på dagens forhold, konkrete opplysninger om endringer av vilkår, omdisponeringer av sendenett og konkrete opplysninger og beregninger om en ny konkurrerende konsesjonær. Dersom myndighetene velger å gjennomføre andre endringer i konsesjonsperioden, må enhver konsesjonær ut fra alminnelige avtale- og forvaltningsrettslige prinsipper ha rett til å ta forbehold om endringer som antas å ha vesentlig betydning for den aktuelle konsesjonær.

Dette samsvarer for øvrig med vilkårene for TV 2 konsesjonen (jf. § 2-5). Vi kan ikke se noen grunn til at riksdekkende kringkastingskonsesjonærer skal forskjellsbehandles på dette punkt. Dersom departementet mot formodning ikke skulle dele denne oppfatning eller være uenige i de konkrete forbehold som tas, må dette presiseres og begrunnes overfor søkerne slik at disse får en mulighet til å ta hensyn til de endrede forutsetningene for søknaden og konsesjonsavgiften.

Når det gjelder sendenettet setter vi vår lit til at departementet ikke foretar endringer utover det som er nødvendig. Vi har påpekt både overfor Post- og teletilsynet og departementet at P4 ikke har noen "overflødig" dekning, og at de endringer som er diskutert vil ramme lytterne i områder der mange lytter til P4. Våre innvendinger går ikke på at myndighetene ønsker å tildele P5 nødvendig frekvenskapasitet utfra de rammer som er gitt, men på at det vil være uheldig dersom P4's eksisterende lyttere rammes av dette. Når Post- og teletilsynet i sitt brev av 14. august 2002 anbefaler en løsning som nettopp vil ivareta disse hensyn, antar vi at departementet også vil velge den mest optimale løsning for lytterne.

Når det gjelder våre forbehold knyttet til vilkårene fra Norkring AS vil vi ta dette opp med Norkring AS, og om nødvendig med Samferdselsdepartementet og Konkurransetilsynet.

Vi er for øvrig kjent med de øvrige forhold som er nedfelt i søknadsdokumentet.

På bakgrunn av det ovenstående vil P4 nok en gang presisere at våre forbehold ikke er formulert slik at de kan tolkes som forutsetninger for å ønske å få tildelt konsesjonen. P4 bekrefter med dette at søknaden skal stå ved lag også etter departementets redegjørelse i brevet av 30. september 2002. På den annen side har ikke P4 ved dette fraskrevet seg noen rettigheter som måtte følge av de alminnelige rettsregler.

Med vennlig hilsen
P4 Radio Hele Norge ASA

Rune Brynhildsen
Ansvarlig redaktør / administrerende direktør