EU-delegasjonens halvårsrapport om arbeids- og sosialsaker våren 2024
Rapport | Dato: 15.07.2024 | Utenriksdepartementet
En ny lovgivningsperiode i EU er i støpeskjeen. Vil arbeidslivs- og sosialpolitikken fortsette å spille en viktig rolle?
Hva skal være de viktigste prioriteringene for en ny Kommisjon fra høsten 2024? Hvordan skal EUs sosiale søyle tas videre i en ny lovgivningsperiode?
Gjennom våren har spørsmål som dette vært diskutert med engasjement og temperament i Brussel. I arbeidsministerkollegiet er det ulike syn. Mens noen medlemsstater argumenterer for at en effektiv sosialpolitikk er en forutsetning for styrket konkurranseevne og økonomisk vekst i Europa, advarer andre mot flere sosiale ambisjoner og byrder for næringslivet.
I april kom denne konfliktlinjen tydelig frem da Sverige og Østerrike, sammen med arbeidsgiverne i Business Europe, nektet å signere den såkalte La Hulpe-erklæringen om fremtiden til EUs sosiale søyle.
Enighet om plattformarbeiderdirektivet
Dette halvåret ble det enighet om et direktiv som skal bedre arbeidsforholdene for personer som arbeider for digitale plattformer. Direktivet inneholder også de aller første arbeidslivsspesifikke EU-reglene om bruk av algoritmer og kunstig intelligens.
De fleste personene som jobber i plattformøkonomien, er selvstendig næringsdrivende. Ett mål med direktivet er å avklare personens status som arbeidstaker eller oppdragstaker på en mer korrekt måte.
Europakommisjonen hadde opprinnelig foreslått en arbeidstakerpresumpsjonsregel med fem kriterier som skulle være felles for alle medlemslandene i EU. I det endelige kompromisset blir det imidlertid opp til hvert medlemsland å få på plass en effektiv prosedyre for å avklare arbeidstakerstatus. Prosedyren skal hensynta nasjonal lovgivning, tariffavtaler, nasjonal praksis og rettspraksis fra EU-domstolen.
Et stramt arbeidsmarked med knapphet på arbeidskraft
Situasjonen på europeiske arbeidsmarkeder fortsetter også dette halvåret å være stram. Sysselsettingsandelen i EU steg til 75,4 prosent i andre kvartal i 2023. Sammenlignet med før pandemien er dette en fremgang på 2,5 prosentpoeng, eller 6,2 millioner flere mennesker i jobb.
Stadig flere virksomheter har utfordringer med å rekruttere arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft er særlig stor i sektorene bygg- og anlegg, ingeniøryrker, helse og IKT. I yrker som tungtransportsjåfør, spesialistsykepleier, lege, elektriker, taktekker, kelner og anleggsarbeider vurderes bristen på arbeidskraft som alvorlig og akutt.
Fra belgisk til ungarsk formannskap
Belgia hadde formannskapet i Rådet første halvår 2024. En styrket agenda på sosiale- og helseområdet var én av seks hovedprioriteringer, i et formannskap som var preget av at Europaparlamentsvalget i juni.
Under belgisk ledelse ble det fremforhandlet enighet om direktiver om plattformarbeid og om nye verktøy for personer med nedsatt funksjonsevne, samt rådskonklusjoner om adekvate pensjoner.
Under mottoet «Make Europe Great Again» overtok Ungarn EU-formannskapet 1. juli, og vil lede arbeidet i Rådet frem til 31. desember 2024. På arbeids- og sosialområdet fremhever Ungarn brist på arbeidskraft som den største utfordringen for europeisk arbeidsliv.