Innledning

Handlingsplanen for små bedrifter "Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge" ble fremlagt høsten 1998 og gjelder perioden 1999-2002. Planen er ment å være starten på et langsiktig arbeid for å fremme entreprenørskap og bedre forholdene for de små bedriftene i Norge.

Dette dokumentet gir en oversikt per oktober 2000 over status for arbeidet med tiltakene som er skissert i handlingsplanen. Tilstøtende tiltak og prosjekter omtales ikke i dokumentet.

Rapporteringsdokument blir i planperioden utarbeidet halvårlig per mai og oktober.

Igangsatte aktiviteter
Ovennevnte dugnad er iverksatt med Statskonsult som prosjektleder. Del 1 "Kartlegging" er ferdigstilt. Kartleggingsmaterialet er gjennomgått for kvalitetssikring og avdekking av områder hvor det er behov for videre arbeid. Så langt ser det ut til at antallet sentrale forskrifter er stabilt, og en første tendens til nedgang kan observeres.

Det er viktig å være realistisk når det gjelder hvor raskt en kan få resultater. Endringer i forskriftsverket er en tidkrevende prosess. Mer omfattende resultater vil derfor først vise seg mot slutten av prosjektet. Det er viktig at det opprettholdes en høyere bevissthet om god forskriftsstruktur også etter at prosjektet er avsluttet. Prosjektet legger derfor stor vekt på kompetanse-oppbyggende tiltak for forvaltningen - kurs, seminarer og veiledningsmateriale.

Målsettingen for 1. halvår 2000 om å oppheve de forskriftene som er identifisert som "forskrifter som lett kan og bør oppheves som uaktuelle, foreldet m.v. og å rydde opp i ulike delegasjonsvedtak er for en stor del gjennomført. Det er så langt funnet færre "enkle" områder for opprydding enn forventet, særlig var omfanget av ikke-kunngjorte forskrifter mindre enn forventet.

Det er arbeidet særskilt med opprydding i lokale forskrifter De fleste forskriftene er fastsatt sentralt (departement, direktorat/etat eller fylkesmann). En mindre andel er fastsatt av kommunale organer. Hovedtyngden i prosjektet er derfor lagt på de landsomfattende forskrifter og med departementene og deres ytre etater som de største aktørene.

Planlagte aktiviteter
Resten av prosjektperioden går til å gjennomføre arbeidsplanene for fase II "Gjennomgang av forskriftenes struktur og form med sikte på opprydding og forenkling". Departementenes planer viser et betydelig potensiale for opprydding og forenkling. Noen større prosjekter (innen sjøfartssektoren og jernbanesektoren) gjennomføres med økonomisk støtte fra prosjektet.

Igangsatte aktiviteter
Det er ikke nødvendigvis det enkelte skjema som skaper store administrative byrder for den enkelte bedrift, men den samlede mengden rapporteringsplikter. Forenklinger i hvert enkelt skjema kan imidlertid bidra til å redusere det totale omfanget.

NHD har fått relativ god respons på et brev datert 9. mars 2000 hvor alle departementer og etater ble bedt om å gjennomgå sine skjema m/spørsmål som kreves innrapportert fra næringslivet. Målsettingen med gjennomgangen er å gjøre disse enklere, mindre omfattende og bedre tilpasset data bedriftene likevel utarbeider til eget bruk.

Planlagte aktiviteter
NHD vil på bakgrunn av resultatene fra ovennevnte kartlegging, sammen med informasjonen fra bedriftsprosjektet "ELMER" (jf. punkt 3.4.3), vurdere lov- og forskriftsrevisjoner med sikte på å redusere det totale omfanget av innrapporteringer fra næringslivet.

Igangsatte aktiviteter
NHD gjennomførte i 1998 en kartlegging av bedriftenes kostnader med å etterleve regelverk innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø. Kartleggingen viste bl.a. at små bedrifter brukte gjennomsnittlig langt mer av sin tid til å etterleve regelverket enn større bedrifter. Statistisk Sentralbyrå la i september 1999 frem en rapport som omhandler denne kartleggingen.

Planlagte aktiviteter
Arbeidet var en del av en større kartlegging i regi av OECD. I henhold til OECD planlegges en internasjonal sammenstilling ferdigstilt i løpet av år 2000.

Det vil bli foretatt en tilsvarende kartlegging i Norge i 2002.

Iverksatte aktiviteter
En interdepartemental arbeidsgruppe utarbeidet vinteren 1998/99 et utkast til revisjon av daværende Utredningsinstruks. I arbeidet ble det lagt vekt på å klargjøre forvaltningens plikt til også å vurdere konsekvensene for næringslivet ved regelendringer.

En revidert utgave av Utredningsinstruksen ble vedtatt 18. februar 2000.

Planlagte aktiviteter
NHD gjennomfører inneværende år, med hjelp fra Statistisk Sentralbyrå, et pilotprosjekt med bruk av såkalte "business test panel". 950 bedrifter blir forelagt et sammendrag av tre lov- og forskriftsforslag, og besvarer på bakgrunn av disse et kort spørreskjema om forventede endringer i administrativ belastning. Dette er en metode som kan bidra til en bedre kartlegging av næringslivets konsekvenser ved innføring av nytt regelverk.

På bakgrunn av erfaringene fra piloten, vil det ved årsskiftet bli tatt stilling til om bruk av testpanel skal gjøres permanent.

Det blir viktig å se ovennevnte prosjekt i sammenheng med utarbeidelsen av en veileder til bruk ved næringsøkonomiske konsekvensvurderinger, se pkt. 3.2.3.

Iverksatte aktiviteter
Oppgaveregisteret skal etter gjeldende forskrift være høringsinstans i saker som kan medføre nye eller endrede oppgaveplikter for næringslivet. Det er viktig at rutiner for dette innarbeides i den statlige forvaltningen slik at nytt eller endret regelverk blir utformet på en måte som genererer minst mulig skjemabelastning for næringslivet.

NHD arrangerte 24. februar 2000 og 21. juni 2000 egne temadager om Oppgaveregisteret for berørte departementer og etater. Registerets rolle som høringsinstans ble presisert ved ulike innlegg. I forbindelse med den første temadagen ble det utgitt en informasjonsfolder om Oppgaveregisteret som også omtaler registerets rolle som høringsinstans.

Planlagte aktiviteter

Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans er presisert i en veileder til bruk ved vurdering av konsekvenser for næringslivet ved regelendringer, jf. punkt 3.2.3.

Det er fremdeles mange departementer/etater som ikke sender regelforslag som kan medføre endringer i bedriftenes oppgavebyrde på høring til Oppgaveregisteret. NHDs arbeid for å bevisstgjøre departementer og etater om registerets rolle er fremdeles påkrevd og vil derfor bli videreført.

Igangsatte aktiviteter
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra FIN, KRD, AAD og NHD utarbeidet et utkast til en veileder som kan være til hjelp når næringsøkonomiske konsekvenser skal vurderes. Som et utgangspunkt for arbeidet analyserte og evaluerte ECON Senter for økonomisk analyse fire allerede innførte lover/lovendringer.

Planlagte aktiviteter
Veilederen er nå ferdigstilt. Det vil i løpet av 2. halvår 2000 bli etablert et opplegg som sikrer at veilederen på en god måte kommer til anvendelse ved bl.a. regelverksarbeid i ulike fagdepartementer/etater.

Igangsatte aktiviteter
Som et første ledd i kartleggingen av kommunale oppgaveplikter gjennomførte Oppgaveregisteret våren 1999 en forundersøkelse i de kommuner som deltar i prosjekt Næringsvennlige kommuner, jf. pkt. 10.1.4. Etter en ytterligere kontakt mellom registeret og de enkelte kommunene, samt bruk av egen kommune som referanse, ble arbeidet overlevert NHD høsten 1999.

Planlagte aktiviteter
NHD ser et fortsatt behov for en bedre samordning og struktur i forhold til de kommunale og fylkeskommunale oppgavepliktene. Vi vil imidlertid i første omgang ikke innlemme disse oppgavene i Oppgaveregisteret, men vurdere andre tilnærminger til problemer relatert til disse oppgavepliktene.

Igangsatte aktiviteter
Oppgaveregisteret har i dag etablert et samarbeid med Skattedirektoratet, SSB og Rikstrygdeverket med sikte på at disse etatene i forbindelse med tilrettelegging for elektronisk innrapportering skal kunne benytte datadefinisjoner allerede utarbeidet ved registeret.

Oppgaveregisterets datadefinisjoner står også sentralt i "ELMER", jf. punkt 3.4.3, hvor det skal testes ut enkle løsninger for elektronisk innrapportering.

Planlagte aktiviteter
For å øke tilgjengeligheten for forvaltning og andre aktører i ovennevnte prosess er det nødvendig at Oppgaveregisteret legges ut på Internett. Dette vil skje i løpet av desember 2000.

Oppgaveregisteret vil videre bli videreutviklet i tråd med etatenes behov knyttet til elektronisk innrapportering.

Iverksatte aktiviteter
Oppgaveregisteret besitter i dag informasjon om alle lovpålagte statlige oppgaveplikter og hvilke lover/forskrifter som hjemler disse. Registeret er derfor et viktig redskap i arbeidet med å få til regelendringer som er nødvendig for større grad av forsvarlig datagjenbruk.

Planlagte aktiviteter
Oppgaveregisteret vil være aktiv i forhold til å kreve samordning når slike muligheter avdekkes, samt påpeke muligheter for regelendringer/-forenklinger når dette synes hensiktsmessig. NHD vil aktivt støtte Oppgaveregisteret i dette arbeidet.

I tillegg vil de muligheter for samordning og forenkling som avdekkes gjennom SLN-prosjektet og under gjennomgangen av hjemmelsgrunnlaget for registrerte skjema/oppgaveplikter, jf. tiltak 3.1.2 bli fulgt opp.

Oppgaveregisteret har så langt ikke identifisert regler og forskrifter som er til hinder for forsvarlig gjenbruk av data. I stedet ser det ut som om det i første rekke er selve teknologien som er et hinder for økt grad av datagjenbruk. Dette er forhold som det aktivt tas tak i på flere områder, bl.a. gjennom støtte til SLN-prosjektet, jf. tiltakspunktene under kap. 3.4.

Iverksatte aktiviteter
Brønnøysundregistrene deltar i et samarbeidsprosjekt med Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå om utvikling av en elektronisk avgiverløsning for innrapportering av ligningsdata (SLN-prosjektet). Brønnøysundregistrene er i ferd med å teste det elektroniske skjemaet som er benyttet i pilot 2,5. Arbeidet med pilot 3 foregår parallelt, og vil fortsette høsten 2000. Videre er regnskapsoppstillingsplanene for de foretakene som ikke er omfattet av skjemaet som ble utarbeidet i pilot 2 ferdigstilt. Regnskapsdatabaseprosjektet er dermed gått inn i en fase med analyse, design og programmering.

Planlagte aktiviteter
Opprettelse av selve regnskapsdatabasen vil skje i løpet av år 2000. Etter planen skal årsregnskap fra de innsendingspliktige foretakene være tilgjengelig i elektronisk form fra og med regnskapsåret 2000. I første halvår 2001 vil systemet bli klargjort for endelig testing og iverksetting.

Igangsatte aktiviteter
AAD har sammen med NHD etablert et flerårig program for elektronisk datautveksling og innrapportering (PEDI) med Statskonsult som operativt ansvarlig.

I løpet av 1. halvår 2000 er det gjennomført en kartlegging og analyse av Oppgaveregisteret som viser at aktørene med skjema og register er ulike og grovt skjematisk kan deles i store og små, at de store aktørene er skatt og toll og at det er et tydelig behov mange steder for å ta i bruk grunndataopplysningene i Enhetsregisteret.

Det er videre gjennomført en "case-studie" av A/A-registeret i Rikstrygdeverket. Denne viser at gode intensjoner om samspill og fellesskap om innhenting, bruk og gjenbruk av informasjon ikke er nok, men at det bør være mange muligheter til å utvikle et bedre samspill om grunndata om knytning mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.

En viktig aktivitet har, med sikte på oppfølging, vært å sørge for tilstrekkelig forankring og godkjenning av konklusjonene i disse rapportene.

Andre pågående aktiviteter er blant annet:

Kartlegging av lønns- og personalsystemer som er i bruk i det offentlige

• Portaler for dataflyt til offentlige opplysningsbrukere
• Bistand og oppfølging av "ELMER"

Planlagte aktiviteter

• Tilrettelegge innrapporteringen fra havbruksnæringen – praktisk utprøving.
• Evaluering av Enhetsregisteret.
• Oppfølging av resultater fra case A/A-registeret

Igangsatte aktiviteter
Det er opprettet en tverrfaglig referansegruppe for elektronisk innrapportering som skal fremskynde bruk av elektronisk innrapportering fra næringslivet til statlige etater. Gruppens oppgave er å finne frem til, prioritere og initiere pilotprosjekter og ledes av NHD. I tillegg fungerer gruppen som en referansegruppe for program for elektronisk datautveksling og innrapportering

(PEDI) hvor Statskonsult er ansvarlig for gjennomføringen, jf. pkt. 3.4.2. Norsk EDIPRO har sekretariatsansvar for gruppen.

For å best mulig kunne målrette konkrete tiltak initiert av referansegruppen var det behov for å finne ut mer om hvordan den enkelte oppgaveplikt treffer bedriftene. Det ble derfor opprettet et prosjekt – "ELMER" - der syv bedrifter følges over ett år for å kartlegge dette og fortløpende finne løsninger på de problemstillinger som avdekkes og utarbeide en enkel løsning for elektronisk innrapportering basert på kjent teknologi.

Gruppen representerer i tillegg et viktig møtested for informasjonsutveksling og kunnskapsinnhenting for tunge skjemaetater og for dialog med næringslivet.

Planlagte aktiviteter
Det vil bli iverksatt et arbeid på utvikling og bruk av "intelligente skjema" i etatene. I tillegg kan det være aktuelt å initiere egne prosjekter som imøtekommer problemstillinger som avdekkes i "ELMER". Presentasjon, informasjon og kommunikasjon om gruppens arbeid vil også bli vektlagt fremover.

Igangsatte og planlagte aktiviteter i KUFs regi

Realkompetanseprosjektet
Det ble i 1999 igangsatt et 3-årlig prosjektarbeid for å etablere et system for dokumentasjon og vurdering av realkompetanse for videregående opplæring. I 1999 ble det over KUFs budsjett bevilget 10 mill. kroner til prosjektet.

Arbeidet videreføres i år 2000 med en bevilging på om lag 20 mill. kroner. KUF har fortsatt det overordnede ansvaret. Det faglige og operative ansvaret er imidlertid lagt til Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV) som fra 2001 blir en del av Voksenopplæringsinstituttet (VOX).

Våren 2000 fikk over 500 voksne, gjennom de realkompetanseprosjekter som er i gang i flere fylkeskommuner, vurdert sin realkompetanse som en del av videregående opplæring og mottok dermed fagkarakterbevis, årskursbevis og vitnemål.

Fra 1. august 2000 har voksne født før 1978 rett til videregående opplæring og fylkeskommunene et ansvar for å gi voksne en opplæring tilpasset deres behov og livssituasjon. Undervisningsopplegget skal lede frem til full kompetanse, dvs. vitnemål eller fag-/svennebrev, og være organisert slik at det gir et forsvarlig grunnlag for å sette standpunktkarakter. Tilbudet skal videre bygge på den formal- og realkompetanse som den enkelte voksne har fra før. Dette forutsetter at den enkelte fylkeskommune gjennomfører en kartlegging og vurdering av den enkeltes kompetanse. Erfaringer og kunnskap som er ervervet gjennom realkompetanseprosjektet gir et nødvendig faglig grunnlag for kvalitet i dette arbeidet.

Høsten 2000 tar 15 høgskoler opp studenter uten formell studiekompetanse til enkelte studier. Disse opptakene er basert på skriftlig/muntlig prøving, aldersgrense kombinert med veiledning/egenevaluering, eller relevant yrkeserfaring.

Kompetanseutviklingsprogrammet
Med utgangspunkt i St meld nr 42 (1998/99) Kompetansereformen lovet daværende regjering ved lønnsoppgjøret våren 1999 400 mill. kroner over en 2-3 årsperiode for utvikling av markedet for etter- og videreutdanning. I inneværende år er det bevilget 50 mill. kroner til programmet. Midlene er øremerket et kompetanseutviklingsprogram som skal fremme samarbeid mellom aktørene i etter- og videreutdanningsmarkedet om utvikling av nye opplæringstilbud. Staten og partene i arbeidslivet har i samarbeid utviklet et programdokument som angir formål og prioriteringer, samt vilkår for å motta støtte til prosjekter innenfor programmet. Målet er bl.a. å utnytte de muligheter som ligger i arbeidsplassen som læringsarena.

Arbeidet med programmet startet opp høsten 1999, og små og mellomstore bedrifter blir en prioritert målgruppe. Operatøransvaret for programmet er lagt til Norsk Fjernundervisning (NFU) som fra og med 2001 blir en del av Voksenopplæringsinstituttet (VOX). Det ble lyst ut midler i april 2000, med søknadsfrist 1. juni og 27. september 2000 (for nærmere informasjon, se www.nfu.no). Til første søknadsfrist kom det inn over 250 søknader. Søkere kan være enkeltvirksomheter, kommuner, nettverk av virksomheter, bransjeorganisasjoner, tariffparter mv.

Videregående opplæring i regi av studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner
Mange voksne tar hvert år kurs på videregående opplærings nivå eller fagprøve/svennebrev i regi av studieforbund og fjernundervisnings-institusjoner. Det er inneværende år bevilget 10 mill. kroner for å øke det statlige tilskuddet til slike kurs, slik at egenandelen for deltakerne reduseres. I samråd med Voksenopplæringsforbundet og Norsk forbund for fjernundervisning vil også disse midlene bli benyttet til fleksible, effektive og rimelige undervisningsformer i videregående opplæring for voksne.

Ressurssentervirksomhet
I år 2000 er i alt 2 mill. kroner bevilget fylkeskommuner til utvikling av videregående skoler som ressurssentre for kompetanseutvikling i lokalt samfunns- og næringsliv. KUF forutsatte at fylkeskommunene prioriterte tiltak rettet mot små bedrifter og enkeltmannsforetak.

I tillegg til ovennevnte støtter NHD IT-basert læring via NFRs program Nasjonale informasjonsnettverk (NIN) og programmet Tjenesteyting/infostruktur (TYIN).

Iverksatte og planlagte aktiviteter
I SNDs strategiplan er kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter utpekt som ett av fem strategiske satsingsområder. Det vil særlig bli lagt vekt på å stimulere kompetansetiltak som kan bidra til økt innovasjon, økt anvendelse av IT og bedre markedsorientering. I den forbindelse er det bl.a. under utarbeidelse en særskilt satsing for å stimulere til utvikling av nye medier og modeller for kompetanseutvikling og kompetanseforvaltning basert på IKT og konseptet om lærende bedrifter. SND har også utarbeidet prosjektet "Agro Fram" som retter seg mot landbrukssektoren. Programmet er i rute og vil nå målet om ca. 500 bedrifter og 70 gårdsbruk som deltakere i programmet i løpet av 2000.

FRAM er et leder- og strategiutviklingsprogram, og er lagt opp som en kombinasjon av individuelt arbeid og bedriftssamlinger. Programmet er i 2000 prioritert jf. NHDs St prp nr 1 (1999/2000). I statsbudsjettet for 2000 er det vedtatt å videreføre FRAM og det bransjeorienterte IT-programmet BIT på 1999-nivå. Dette tilsier en bevilgning på til sammen 78 mill. kroner over NHDs og KRDs budsjett.

FRAM er besluttet videreført til og med 2001, og vil fortsatt bli gitt høy prioritet.

SMB-Kompetanse
Programmet er regionalt organisert via et samarbeid mellom 14 statlige høgskoler i totalt 16 fylker. For å møte målsettingen om et mer landsdekkende tilbud, ble prosjektet våren 2000 utvidet med fire nye høgskoler – Nord-Trøndelag, Rogaland, Buskerud og Hedmark. På grunn av finansieringsstrukturen deltar ikke bedrifter fra Oslo, og kun unntaksvis bedrifter fra Akershus og Vestfold. Det er hittil i år inngått i alt 85 SMB-kontrakter. Programmets målsetting for 2000 er 139 kontrakter.

I tillegg til målsettingen om å fremskynde innovasjonsprosesser i bedriftene, skal programmet bidra til mer kontinuerlig kompetanseutvikling og rekruttering av personer med høy utdannelse til SMB. Det er videre viktig å synliggjøre at SMB kan ha store fordeler av et samarbeid med regionale og lokale innovasjonsmiljøer – i denne sammenheng – statlige høgskoler. Det legges i 2000 ytterligere vekt på høgskolenes veiledningsrolle og aktive engasjement overfor lokale SMB. Det er også behov for å styrke høgskolenes strategiske engasjement i utadrettet næringsutvikling.

Det er 1. halvår 2000 gjennomført en midtveis-evaluering av programmet i regi av Møreforskning. Evalueringen viste bl.a. at SMB-Kompetanse mottas godt ved høgskolene og at involverte bedrifter ønsker et enda tettere samarbeid med høgskolene. Videre viser evalueringen at prosjektene fremskynder innovasjonsprosesser i bedriftene. Resultatene fra evalueringen og Møreforsknings forslag til forbedringer vil bli benyttet til videreutvikling og en eventuell justering av programkonseptet.

Det er i 2000 til sammen bevilget 21,5 mill. kroner over NHDs og KRDs budsjett til SMB-kompetanse.

TEFT
TEFT-konseptet er et landsdekkende tilbud hvor 12 attachéer driver oppsøkende virksomhet overfor bedriftene og kopler inn forskere primært fra de teknologiske instituttene SINTEF, CMR, Rogalandsforskning, Matforsk og NORUT. Det legges videre opp til et utstrakt samarbeid mellom ovennevnte attachéer og SNDs distriktskontorer. TEFT arbeider aktivt for å få til økt samordning med det øvrige virkemiddelapparatet.

Status per august 2000 er at i alt 85 teknologiprosjekter er iverksatt, hvorav 20 fadderprosjekter i samarbeid med NT-programmet i Nord-Norge. Målsettingen for år 2000 er 155 prosjekt, derav 35 fadderprosjekt.

Det er i 2000 til sammen bevilget 21,5 mill. kroner over NHDs og KRDs budsjett til TEFT.

REGINN
Per oktober 2000 er 18 regionale innovasjonsprosjekter igangsatt i henholdsvis 12 fylker. Samlet sett er om lag 150 bedrifter engasjert i prosjektene, samt en rekke innovasjonsmiljøer, FoU-institutter, statlige høgskoler, fylkeskommuner, SND, NHO og ulike nettverksorganisasjoner. Det er videre etablert styringsgrupper rundt prosjektene som fungerer som viktige møteplasser for ulike interesser.

Det legges betydelig vekt på å dokumentere REGINNs erfaringer og bygge opp et kunnskapsgrunnlag, bl.a. gjennom prosessevaluering og integrerte forskningsprosjekter i samarbeid med FAKTA-programmet.

For inneværende år er programmets budsjett 15,2 mill. kroner.

FORNY
FORNY skal stimulere til forskningsbasert nyskaping gjennom nyetablering av bedrifter eller lisensiering. Både universiteter, forskningsinstitutter og forskningsparker er viktige innovasjonsmiljøer i programmet. Per 1. tertial 2000 var det under programmet registrert 137 ideer, og totalt iverksatt 14 kommersialiseringer. Tall for 2. tertial vil foreligge ved utgangsem av oktober 2000.

FORNY I ble avsluttet ved årsskiftet 1999/2000, og FORNY II startet opp 1. januar 2000. I FORNY II planlegges et tettere samarbeid med andre nyskapningsinitiativ, eksempelvis de regionale såkornfondene, ENT-programmet samt SNDs nye prosjektutviklingstilskudd. I FORNY II vil NFR i tillegg videreutvikle sitt samarbeid med SND.

Det er i 2000 bevilget til sammen 44 mill. kroner over NHDs, KRDs og SNDs budsjetter til FORNY.

Iverksatte aktiviteter
SVO startet allerede i 1998 et samarbeid med SNDs distriktskontorer. SVOs samarbeider ellers med nøkkelpersoner innen nyskapning i hvert enkelt fylke. SVOs rådgivere har ansvar for å følge opp hver sin region bestående av flere fylker. SVO deltar videre på viktige nyskapningsaktiviteter rundt om i hele landet.

Planlagte aktiviteter
Det er planlagt en rekke aktiviteter i hvert fylke. Dette innebærer bl.a. at SVO i hvert fylke skal:

• Videreutvikle kontakter med nøkkelpersoner innen nyskaping

• Gjennomføre utekontordager
• Følge opp konkrete prosjekter
• Være tilstede ved viktige nyskapingsaktiviteter i fylkene – seminarer, lokale utstillinger eller møter.

I statsbudsjettet for år 2000 er det vedtatt å videreføre FRAM (se tiltak 4.2.1) og det bransjeorienterte IT-programmet BIT på 1999-nivå. Dette tilsier en bevilgning på til sammen 78 mill. kroner over NHDs og KRDs budsjett.

Igangsatte aktiviteter
22 bransjer er nå inne i BIT-programmet. Det bransjeorienterte IT-programmet BIT er i 2000 prioritert jf. NHDs St prp nr 1 (1999/2000) .

Nye bransjer som har startet opp er reiselivsbransjen og støperibransjen. Det er også mottatt søknad fra bakerier innenfor næringsmiddelbransjen. Det er igangsatt et forprosjekt i entreprenørbransjen, med pilotbedrifter fra hele landet, og for programleverandørene i IKT-Norge. Programleverandørene fokuserer på større effektivitet, kvalitet og større kundefokus ved utvikling/produksjon av programvare.

Planlagte aktiviteter
"Effektiv anvendelse av IT" er et prosjekt som utvides til også å omfatte elektronisk handel og forretningsdrift. Konseptet vil være ferdigstilt i oktober 2000, og er tenkt tilpasset i BIT-programmet, både hos pilotbedrifter og hos spredningsbedrifter, dvs. bedrifter som senere får tilgang til ferdig utviklet og utprøvd programvare. EBA (entreprenørene) er pilotbransje.

Elektronisk handel er nå tema for alle bransjer som har gjennomført, eller er i ferd med å gjennomføre BIT-programmet. For nye bransjer blir dette vektlagt fra starten av, mens de andre bransjene har egne prosjekter. Møbelbransjene er i ferd med å utvikle standardiserte løsninger for hele verdikjeden, tilpasset internasjonale standarder. En slik modell bør kunne være et godt utgangspunkt for tilnærming også i andre bransjer.

BIT-programmet vil fortsatt bli gitt høy prioritet i 2001.

Iverksatte aktiviteter

Forebyggende aktiviteter fortsatte med full styrke frem til 31.12.1999. Tusenårsskiftet medførte ikke alvorlige år 2000-problemer. Aktivitetene i regi av Aksjon 2000 ble derfor trappet kraftig ned etter nyttår og prosjektet ble som planlagt avsluttet 31.03.2000. Det vil bli gitt en sluttrapport om håndteringen av år 2000-problemet i revidert Nasjonalbudsjett våren 2000.

Planlagte aktiviteter
Ingen

Iverksatte aktiviteter
I tråd med Stortingets vedtak av 16. juni 2000 ble nye regler for arbeidsformidling og arbeidsleie iverksatt fra 1. juli d.å. Fra samme tidspunkt ble sysselsettingslovens forbud mot privat arbeidsformidling og arbeidsutleie opphevet. Adgangen til innleie av arbeidskraft reguleres heretter i arbeidsmiljøloven §§ 55 K og 55 L.

Igangsatte aktiviteter
Arbeidslivsutvalgets innstilling – NOU 1999:34 "Nytt millenium – nytt arbeidsliv?" – ble avlevert 2. desember 1999. Innstillingen har våren 2000 vært ute på en omfattende høring. Høringsrunden bekrefter spriket i oppfatninger mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene som også innstillingen gir uttrykk for. Spriket omfatter både oppfatning av hvilke utviklingstrekk som er sentrale og av utvalgets analyser, vurderinger og forslag til revisjonstema.

Planlagte aktiviteter
Det forventes at det i løpet av høsten 2000 avklares politisk hvordan innstillingen skal følges opp.

Iverksatte aktiviteter
Se rapportering pkt. 5.2.1.

Iverksatte aktiviteter
Fjernarbeid er et av fire prioriterte områder angitt for arbeidet under programmet Nasjonale Informasjonsnettverk (NIN) i Forskningsrådet. NIN-fjernarbeid fase II er tilgodesett med til sammen 8 mill. kroner i årene 1999-2001.

I alt er 17 aktører klar for demonstratorprosjekter i år 2000. I tillegg er det opprettet 3 arbeidsgrupper som skal drøfte fjernarbeid sett i forhold til arbeidsmarked, fritid og hverdagsliv samt næringsutvikling og miljø. Tett koblet til NIN-fjernarbeid er det opprettet et forum for fjernarbeid. Forumet skal bidra til diskusjon og erfaringsutveksling om fjernarbeid som arbeidsform. For fortløpende oppdatert informasjon: www.avenir.no/fjernarbeid

Det er tidligere klarlagt at næringshager kan utgjøre en hensiktsmessig ramme rundt såkalte telestuer. Så langt er til sammen 6 næringshager etablert og ytterligere 8 er besluttet etablert. Videre er det som ledd i KRDs utkantsatsing igangsatt to forprosjekt med sikte på etablering av elektroniske kontor (utkanttelestuer) i 5 kystkommuner i Nord-Trøndelag/Nordland og i kommuner i Øvre Gudbrandsdalen. På bakgrunn av forprosjektet er det blant de 5 kommunene i Nord-Trøndelag/Nordland etablert et eget selskap "AS IT-kysten". Målsettingen er at dette selskapet skal utføre offentlig service og tjenestefunksjoner overfor kommunene og andre, og at det skal etableres verktøy for telependling. Prosjektet i Øvre Gudbrandsdalen vil imidlertid ikke bli videreført.

Planlagte aktiviteter
Når det gjelder arbeidet knyttet til NIN-fjernarbeid vil tiden fremover bli preget av pilotering hos de 17 aktørene som har meldt sin interesse for dette. I tillegg skal hver arbeidsgruppe utarbeide et temahefte samtidig som en oppdatert håndbok i fjernarbeid basert på erfaringene fra fase II vil bli utarbeidet.

Iverksatte aktiviteter
Se rapportering pkt. 5.2.1.

Igangsatte aktiviteter
Narviktelefonene mottok første halvår 2000 over 7 900 henvendelser, noe som er en økning på 39% sammenlignet med samme periode i fjor. Det er en klar tendens til at stadig flere henvender seg til informasjonstjenesten også via BEDIN og e-post. Tjenestene utgjør dermed en god kombinasjon for best mulig tilgang til næringsrettet informasjon. Som tidligere viser statistikken en gradvis økning i antall forespørsler fra små bedrifter.

Det er utviklet en "etablererpakke" som blir sendt ut til potensielle etablerere. Denne er blitt meget godt mottatt, og det har til tider vært vanskelig å dekke etterspørselen.

Planlagte aktiviteter
Det vil utover høsten bli satset ytterligere på bedriftsrettet markedsføring av tjenesten, og da i fellesskap med BEDIN. Det er utarbeidet nye logoer/merker for tjenestene som skal benyttes i fremtidig markedsføring. "Etablererpakken" vil også bli utarbeidet i en elektronisk utgave.

Iverksatte aktiviteter
I forbindelse med etableringen av internett-portalen norge.no har Statens informasjonstjeneste (SI) etablert kontakt med regionale utviklings- og samordningsprosjekter både i statlig og kommunal sektor. Flere av disse prosjektene har det private næringsliv blant sine målgrupper, bl.a. ved å tilby tilrettelagt informasjon og tjenester til lokale bedrifter på nettet.

Planlagte aktiviteter
SI utreder nå aktuelle kvalitetsindikatorer for offentlige tjenester på Internett. På bakgrunn av disse skal det foretas en kategorisering og kvalitetsvurdering av samtlige offentlige tjenester som er knyttet til portalen norge.no. Målsettingen er å stimulere til kvalitativt bedre offentlige tjenester på Internett, bl.a. når det gjelder brukervennlighet og interaktivitet. Kvalitetsindikatorene og øvrige konklusjoner vil bli publisert av SI.

Igangsatte aktiviteter
Fra juli 1999 har databasen TIFON, som inneholder opplysninger om formelle krav til næringsutøvelse, vært tilgjengelig for publikum på Internett via informasjonstjenesten BEDIN og Brønnøysundregistrene. Det er Brønnøysundregistrene som er ansvarlig for drift, videreutvikling og oppdatering av databasen.

Planlagte aktiviteter
Arbeidet med å gjøre hele Oppgaveregisteret elektronisk tilgjengelig via Internett er igangsatt og målsettingen er at det skal være tilgjengelig ved årsskiftet 2000/2001.

Iverksatte aktiviteter
Siktemålet har vært å gi publikum, næringsliv og offentlig forvaltning tilgang til et helhetlig informasjonssystem som presenterer plikt- og rettighetsinformasjon på nettet. En arbeidsgruppe under ledelse av AAD har avgitt en rapport som har vært ute på høring.

Planlagte aktiviteter
Høringsuttalelsene er nå under behandling i AAD og videre oppfølging vil bli fastlagt når dette arbeidet er ferdigstilt. Det foreløpige hovedinntrykket er at de fleste aktørene er positive til samlet og gratis plikt- og rettighetsinformasjon på Internett.

Ovennevnte rapport finnes i sin helhet på ODIN under: AAD/publikasjoner/plikt og rettighetsinformasjon på Internett

Igangsatte aktiviteter
Informasjonsinnholdet i BEDIN økte fra 500 tema i 1998 til 1 500 tema ved utgangen av 1999. BEDIN har fått en ny og mer brukervennlig struktur som har blitt meget godt mottatt. Det har vært en markant økning i antall henvendelser til BEDIN etter omleggingen. Det er opprettet en referansegruppe for tjenesten som hadde sitt første møte i juni 2000. Det er også opprettet diskusjonsgrupper på nettet.

http://www.bedin.no

Planlagte aktiviteter
Markedsføringen av Narviktelefonene og BEDIN skjer samordnet, og det vil i inneværende år bli satset på en styrket markedsføring av tjenestetilbudet. For å gjøre tjenesten mer brukerorientert vil det bli utarbeidet "guider"/"kokebøer" for sentrale emner. Det er videre planlagt at informasjon skal være tilgjengelig på engelsk innen årsskiftet.

Målsettingen er gjennom ny teknologi å tilby en enkel tilgang til næringsrettet informasjon for bedrifter og etablerere.

Igangsatte aktiviteter
Informasjonstjenesten "SpørOss" ved Brønnøysundregistrene er nå på nett under http://www.brreg.no . Tjenesten er basert på prinsippet om ofte spurte spørsmål og vil bli videreutviklet i tråd med brukernes respons og interesser.

Nærings- og handelsdepartementet har bidratt økonomisk til utviklingen og markedsføringen av tjenesten.

Planlagte aktiviteter
Deler av innholdet i tjenesten er også gjort tilgjengelig i en papirbasert brosjyre beregnet på potensielle etablerere før de har startet virksomhet. En papirbasert brosjyre som dekker innholdet rettet mot etablereren i fasen etter etablering er under utarbeidelse i et samarbeid mellom NHD, RTV, SSB, SKD, VINN, Brønnøysundregistrene og Arbeidstilsynet. Brosjyren vil foreligge høsten 2000 og skal blant annet distribueres til alle nyetablerere gjennom Brønnøysundregistrene.

Iverksatte aktiviteter
Staten stilte midler i henhold til ovenstående til rådighet for de fire regionale såkornfondene i 1999. I tillegg ble det i statsbudsjettet for 2000 bevilget 30 mill. kroner i tapsfond til et femte regionalt såkornfond for indre Østland.

Det regionale fondet i Nord-Norge har gjennomført en emisjon sommeren 2000 hvor de fikk inn 10 mill. kroner i privat kapital. Sammen med eksisterende kapital og statlig ansvarlig lån knyttet til den siste emisjonen, har fondet nå en kapitalbase på 40 mill. kroner.

Planlagte aktiviteter
De resterende regionale fondene vil gjennomføre emisjoner høsten 2000. Fondet for Nord-Norge vil trolig gjennomføre en ny emisjon mot slutten av året.

Iverksatte aktiviteter
Norsk deltakelse i EUs tredje flerårige program for SMB (1997-2000) ga norske såkornfond mulighet til å søke om deltakelse i et iverksatt europeisk såkornkapitalprosjekt. Kommisjonen ville gjennom prosjektet bidra med midler og kompetanse. Det ble høsten 1998 utlyst "call for interest". SND tok opp denne saken med de fire regionale såkornfondene og oppfordret dem til å se på om deltakelse er ønskelig.

Planlagte aktiviteter
Såkornfondene prioriterte ikke deltakelse i det europeiske nettverket for såkornfond. Årsaken til dette er først og fremst knyttet til begrensede administrative ressurser. NHD antar at det i løpet av neste år vil komme nye forespørsler om deltakelse i et slikt europeisk nettverk.

Iverksatte og planlagte aktiviteter
Ordningen ble ikke gjort operativ før slutten av 1999, og det ble i 1999 kun gitt ett tilsagn under ordningen (kr. 500 000,-). I statsbudsjettet for år 2000 er det bevilget 15 mill. kroner til aktiviteter under ordningen, jf. NHDs St.prp.nr.1 (1999/2000). I løpet av 1. halvår 2000 er det gitt tilsagn om 12 mill. kroner fordelt på 24 prosjekter. SND legger vekt på følgende ved vurdering av prosjekter under ordningen:

• fokus på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) eller der IKT er minimum 50 pst. av tjenesten eller produktet
• videre teknisk utvikling av FORNY-prosjekter etter at bedriften er etablert
• bedriftene som gjennomfører prosjektene er yngre enn 3 år

Iverksatte aktiviteter
Finansdepartementet ble ved lov av 18. desember 1998 gitt hjemmel til å fastsette forskrift om skattefritak for fordel ved erverv av opsjoner i arbeidsforhold på visse vilkår. Stortinget ba departementet sette grensen for skattefritaket til 600 000 kroner. Forskriftsendringen ble vedtatt 3. mai 1999.

Iverksatte aktiviteter
Naturalytelsesforskriften ble endret ved kgl res av 15. januar 1999 slik at grensen for skattefri fordel ved kjøp av aksjer og grunnfondsbevis i egen bedrift ble økt fra 1 000 til 1 500 med virkning fra og med inntektsåret 1999.

Iverksatte aktiviteter
Bunnfradraget i arveavgiften er økt fra 100 000 kroner til 200 000 kroner og innslagspunktet for den høyeste satsen er økt til 500 000 kroner. Dette ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 og satt i kraft fra 1. januar 1999.

Iverksatte aktiviteter
Etter forslag i Ot prp nr 66 (1998/99) og Innst O nr 100 (1998/99) ble ordningen vedtatt ved lov av 2 juli 1999 nr 58, med virkning fra 1 juli 1999. Bestemmelsen står i ny § 19 A i arveavgiftsloven.

Iverksatte aktiviteter
NOU 2000:8 Arveavgift ble avgitt til Finansdepartementet 5. mai 2000. Utredningen er sendt på høring med frist 20. oktober 2000.

Planlagte aktiviteter
Finansdepartementet vil i løpet av våren 2001 forelegge Stortinget et dokument om saken.

Igangsatte aktiviteter
Hovedtyngden av EIC-nettverkets henvendelser og oppdrag vedrørende informasjons- og markedsspørsmål i tilknytning til EU/EØS-området kommer fra bedrifter med under 50 ansatte.

Utover løpende aktivitet har nettverket i løpet av første halvår 2000 blant annet vært engasjert i en informasjonskampanje knyttet EU-programmet Joint European Venture hvor SND er norsk finansielt mellomledd og avsluttet et prosjekt som gir en enkel oversikt over relevante EU-programmer for norsk næringsliv. I tillegg er det sterk fokus på sterkere markedsføring og profilering av nettverket. For å bedre kunne tilpasse nettverkets tilbud til markedets behov har nettverket i løpet av første halvår 2000 forberedt en markedsanalyse for gjennomføring høsten 2000.

www.eic.no gir informasjon om næringsrelaterte nyheter, aktuelle tilbud via ulike EU-programmet samt informasjon om EU/EØS- relaterte problemstillinger.

Planlagte aktiviteter
Det er planlagt en fortsatt sterk satsing på informasjonsformidling overfor næringslivet via Internett og nyhetsbladet "Innblikk".

EØS-landene deltar i EUs tredje flerårige program for SMB (1997-2000). Dette innebærer at norske utrednings- og utviklingsmiljø, såkornfond, bedrifter og andre aktuelle aktører kan søke om deltagelse i aktiviteter som iverksettes innenfor programmet. Programmet er ikke organisert med eget sekretariat i Norge.

Nærings- og handelsdepartementet er representert i styringsgruppen for programmet og har gjennom denne anledning til å knytte kontakter med de enkelte EU-land og Kommisjonen. Denne deltakelsen gir nyttige innspill til egen politikkutforming og god tilgjengelighet til diverse utredninger og sammenlignende studier gjennomført av Kommisjonen. EIC-nettverket er etablert på bakgrunn av norsk deltagelse i programmet.

Agderforskning har gjennomført en evaluering av den norske programdeltagelsen. En av konklusjonene fra evalueringen er at Norge kan få langt mer igjen for vår deltagelse med et mer systematisk arbeid for erfaringsoverføring fra andre EU-land. Evalueringen anbefaler deltagelse i nye flerårige program innenfor samme område.

Iverksatte aktiviteter
EU-kommisjonen iverksetter fra 1.1.2001 et nytt flerårig program for entreprenørskap og næringsvirksomhet. EØS EFTA-landene vil delta i dette programmet på lik linje med EU-landene og de sentral- og øst-europeiske søkerlandene.

Iverksatte aktiviteter
I juni 1999 ga Stortinget sin tilslutning til norsk deltagelse i Joint European Venture (JEV) for perioden 1999/2000. Programmet gir finansiell støtte til danning av "joint ventures" mellom små og mellomstore bedrifter i Europa. Stortinget mente deltakelse i dette programmet kunne bidra positivt for norske bedrifter i og med at EU-/EØS-området representerer et viktig marked for norske små og mellomstore bedrifter. Kommisjonen har tildelt SND status som norsk finansielt mellomledd for ordningen.

SNDs regionkontorer og EIC-nettverket markedsførte programmet overfor norske bedrifter i mars 2000. Så vidt NHD kjenner til, er det så langt kun kommet inn én søknad.

Norge har også formidlet administrative ressurser knyttet til Kommisjonens arbeid med programmet. Nina Schjerven er foreløpig ansatt ut året.

Det vil være midler til å opprettholde aktivitet under dette programmet til ut 2002.

Iverksatte aktiviteter
Gjennom prosjekt som tilrettelegging av offentlig informasjon, økt datagjenbruk/elektronisk innrapportering, forskriftsdugnad og prosjekt Næringsvennlige kommuner, prioriterer NHD arbeid for etablering av en "effektiv og brukerorientert offentlig forvaltning". Ovennevnte prosjekter har gitt NHD informasjon om aktuelle forbedringsmuligheter innenfor offentlig tjenesteyting.

Planlagte aktiviteter
NHD vil fortsatt prioritere gjennomføring av ovennevnte prosjekter, samtidig som erfaringer og kunnskap fra disse prosjektene vil bli benyttet i innspill til regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

Iverksatte aktiviteter
NHD har i eget brev datert 9. mars 2000 bedt alle departementer og etater gjennomgå sine skjema inkl. alle spørsmål som kreves innrapportert fra næringslivet. Målsettingen med gjennomgangen er å gjøre skjemaene enklere, mindre omfattende og bedre tilpasset data bedriftene likevel utarbeider til eget bruk. Fristen for rapportering i tråd med ovennevnte var satt til 31. august 2000.

Planlagte aktiviteter
NHD har mottatt gode tilbakemeldinger fra etatene og vil blant annet i lys av det arbeid som gjøres innenfor elektronisk innrapportering vurdere videre oppfølging sammen med Statskonsult og Oppgaveregisteret.

Iverksatte aktiviteter
Det er besluttet at alle statlige etater innen utgangen av år 2000 skal gå ut til sine brukere med en serviceerklæring. For den enkelte næringsdrivende kan imidlertid dette kunne oppleves som en "jungel" av serviceerklæringer. For å møte de utfordringer nyetablere og små bedrifter står overfor, er det et behov for skreddersydde serviceerklæringer på tvers av statlige etater.

Planlagte aktiviteter
Ovennevnte vil bli sett i sammenheng med det arbeid som gjøres i forbindelse med utarbeidelsen av skreddersydd informasjon og andre informasjonstjenester, bl.a. http://www.bedin.no og "SpørOss" på http://www.brreg.no.

Iverksatte aktiviteter
Prosjektet Næringsvennlige kommuner ble igangsatt juni 1998 og avsluttet oktober 2000. Det har deltatt seks kommuner i prosjektet som har hatt to målsetninger: å bidra til aktiv samhandling mellom kommune og næringsliv, og å forbedre kommunenes tjenesteproduksjon overfor næringslivet. Prosjektet har vist at gode tjenester og aktiv dialog med bedriftene til sammen gir en sunn næringspolitikk.

Erfaringene fra prosjektene formidles under avslutningskonferansen i Oslo i oktober. Det er også utarbeidet fire temahefter. Det første gjengir resultatene fra brukerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 1998, samt hva kommunene i ettertid har gjort for å gripe tak i de problemstillinger som ble belyst i undersøkelsen. Temahefte 2 omhandler samhandlingen mellom kommune og næringsliv, mens temahefte 3 tar for seg hvordan skape en næringsvennlig kommuneorganisasjon. Fjerde temahefte går nærmere inn på hvilke utfordringer dette stiller til ledelsen i kommunene. Dette heftet gjengir også intervjuer med en del ledere som har stått sentralt i prosjektet.

Temahefte 1 er allerede sendt ut til alle landets kommuner. Det samme vil skje med de tre siste. Temaheftene er også tilgjengelig på ODIN.

Planlagte aktiviteter
Selv om prosjektet ansees som avsluttet oktober 2000, vil det i august 2001 bli gjennomført en siste brukerundersøkelse for å måle virkningene av de tiltakene de enkelte kommunene har iverksatt.

Prosjektet Næringsvennlige kommuner vil med de erfaringer og den lærdom det har gitt, gi innspill til regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor. Prosjektet bør dessuten kunne bidra i arbeidet med å forbedre dialogen mellom offentlig og privat sektor.

For å sikre informasjon til interesserte, er det opprettet en egen Internett-side om prosjektet på ODIN ( http://www.odin.dep.no/nhd se under prosjekter i menyen).

Iverksatte aktiviteter
KUF har utarbeidet en intern handlingsplan (1998-2002) for oppfølging av Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning. Den interne handlingsplanen fokuserer på ulike tiltak for systematisk utvikling og spredning av kompetanse og prosjekter i et samarbeid mellom stat, fylkeskommune, kommune, skole og lokalmiljø. Den interne handlingsplanen sikrer med andre ord at Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning følges opp på alle nivå.

Planlagte aktiviteter
Behovet for en referansegruppe vil bli vurdert på nytt.

Grunnskolen og videregående opplæring
I samsvar med intensjonene i handlingsplanen ble tre fylker, Nordland, Hedmark og Østfold, i 1999 invitert til å være med på en spesiell FoU-satsing "Entreprenørskap på timeplanen (1999-2001)". I prosjektperioden blir det bl.a. lagt vekt på å utvikle metoder og organisasjonsformer som fremmer arbeid med entreprenørskap både i grunnskolen og i videregående opplæring. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom departement, fylkeskommuner, kommuner og lokalt kultur-, arbeids- og næringsliv. I prosjektperioden avholdes en nasjonal konferanse hvert år. Prosjektet evalueres av Nordlandsforskning. Nordlandsforskning har levert en første rapport: "Entreprenørskap – noko for skolen?".

Fra 1. september 2000 er Grunnskoleavdelingen og Avdeling for videregående opplæring i KUF slått sammen til én avdeling. Fra samme tidspunkt er det opprettet en ny institusjon – Læringssenteret. Utviklingsprosjekter knyttet til entreprenørskap er overført Læringssenteret. Politikkutformingen på området vil imidlertid fortsatt ligge i KUF.

Et annet sentralt element innenfor utvikling av entreprenørskap i norsk utdanning er arbeidet med elevbedrifter. Om lag 800 elevbedrifter er opprettet innenfor grunnskolen med forretningsideer som eksempelvis produksjon av en internasjonal kokebok i samspill med lokalt hotell, firma som arrangerer fødselsdagsselskaper, nettaviser m.m. Satsingen på elevbedrifter inngår i prosjekt "Distriktsaktiv skole", og tiltak er registrert i 300 kommuner. I tillegg er ca. 1600 partnerskapsavtaler inngått mellom bedrifter og skoler i om lag 180 kommuner, og dette tallet er stadig økende.

Et annet initiativ er Foreningen Ungdomsbedrifter (UB) som ble etablert i 1997. UB er et opplæringsprogram for elever som vil drive en bedrift noen timer i uken gjennom et skoleår, og har bl.a. som formål å gi ungdom forståelse for betydningen av verdiskapning og nyskapning i næringslivet. NHD har våren 2000, sammen med KRD, SND og Næringslivets Hovedorganisasjon, bevilget midler til utarbeidelse av et profileringsverktøy for foreningens arbeid. NHD fikk videre våren 2000 gjennomført en evaluering av foreningens arbeid med sikte på å identifisere holdnings- og kunnskapsmessige effekter av deltakelse. Evalueringen viste bl.a. at arbeid med ungdomsbedrifter øker lysten til å starte egen virksomhet. Effekten var størst blant de grupper som i utgangspunktet var lite orientert mot dette – byungdom og jenter. Blant elevene som ikke hadde tilbud om ungdomsbedrift på egen skole, påviste evalueringen stor etterspørsel etter ungdomsbedrifter som metode i undervisningen.

Lærerutdanningen
I de nye rammeplanene for grunnutdanning av lærere fra 1998 er det framhevet at utdanningen må bygge på mål i gjeldende læreplaner i grunnskolen og videregående opplæring. Mål som på ulike måter kan knyttes til komponenter som inngår i entreprenørskapstankegangen er således lagt inn i rammeplan for allmennlærerutdanning. Det er de enkelte utdanningsinstitusjonene som i lokale fagplaner må konkretisere hvordan lærerstudenter gjennom undervisningsopplegg og praksisopplæring skal arbeide med dette temaet.

Foreløpig har departementet ikke planlagt spesielle sentralstyrte opplegg for entreprenørskap i allmennlærerutdanningen. Satsingen på arbeidslivskunnskap som videreutdanning for lærere vil bli videreført i år 2000. Kunnskap om og holdning til entreprenørskap er sentrale tema i denne satsingen.

Iverksatte aktiviteter
Universiteter og høgskoler har en viktig rolle i arbeidet med å motivere og tilføre nødvendig kompetanse til personer som ønsker å starte egen virksomhet. Det pågår allerede et betydelig samarbeid mellom bedrifter, statlige høgskoler og forskningsstiftelser.

I forbindelse med innleveringen av budsjettforslag for år 2001 har høgskoler og universiteter rapportert om utdanningstilbud som eksisterer innenfor innovasjon og entreprenørskap. En oppsummering av denne rapporteringen gir en oversikt over ulike tilbud fra kortere kurs til selvstendige utdanninger.

Planlagte aktiviteter
Ovennevnte kartlegging vil bli gjennomgått og eventuelt supplert før eventuelle nye tilbud blir vurdert.