Regjeringens handlingsplan for små bedrifter

Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge

Status per 1. mai 1999

Innledning

Regjeringens handlingsplan for små bedrifter ble fremlagt i oktober 1998 og dekker perioden 1999-2002. Handlingsplanen er ment å være starten på et langsiktig arbeid for å fremme entreprenørskap og bedre forholdene for de små bedriftene i Norge.

For å skape en god dialog mellom myndigheter og næringsdrivende, og for å sikre at myndighetene i det videre arbeidet prioriterer riktig, har Nærings- og handelsministeren tatt initiativ til syv regionale møter med næringsdrivende og entreprenører landet rundt. Så langt er Hamar, Grimstad, Porsgrunn, Bergen, Ålesund og Tromsø besøkt.

Med bakgrunn i dialogmøtene vil Nærings- og handelsministeren etablere et forum med representanter for småbedriftsledere, gründere og personer innenfor offentlig tjenesteyting som vil få i oppgave å følge opp og komme med innspill til regjeringens småbedriftssatsing. Forumet vil bli oppnevnt i løpet av juni 1999 med sikte på å avholde et første møte i slutten av august 1999. Gruppen vil bli ledet av Nærings- og handelsministeren.

Følgende dokument gir en oversikt over status per 1. mai 1999 på de tiltak som skisseres i handlingsplanen. Tilstøtende tiltak og prosjekter på ulike områder omtales ikke i dokumentet. Et tilsvarende rapporteringsdokument vil i planperioden bli utarbeidet to ganger per år, 1. mai og 1 oktober.

3 Vi reduserer skjemaveldet

3.1 Rydding i regelverket

3.1.1 Vi vil sette i gang en nasjonal dugnad for å rydde opp i og forenkle forskriftsverket for å gjøre hverdagen enklere for små bedrifter.

Ansvar: Justisdepartementet/Nærings- og handelsdepartementet
Igangsettes tidlig i 1999, avsluttes i 2001

Igangsatte aktiviteter
Det formelle vedtaket om igangsettelse av ovennevnte dugnad ble gjort i mars 1999.

Planlagte aktiviteter
Selve gjennomføringen av dugnaden vil i grove trekk bestå av følgende hoveddeler:

• kartlegging
• strukturgjennomgang og strukturforbedring
• gjennomgang og forenkling av innhold på de områder hvor strukturgjennomgangen avdekker behov

Ovennevnte er i all hovedsak i tråd med Næringslovutvalgets forslag.

3.1.2 Vi vil gjennomgå regelverket for å redusere det totale omfanget av innrapporteringer fra næringslivet. I dette arbeidet skal regelverket som gir størst belastning for de små bedriftene prioriteres.

Ansvar: Ansvarlige departementer i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet
1999

Igangsatte aktiviteter
NHD vurderer en samordnet gjennomgang av hjemmelsgrunnlaget for registrerte skjema/oppgaveplikter. Dette for å vurdere om behovet for ulike opplysninger er tilstede og om behovet står i forhold til den belastningen som påføres de næringsdrivende.

Planlagte aktiviteter
Ovennevnte arbeid vil starte med en gjennomgang av de oppgaveplikter som genererer størst belastning for de små bedriftene og vil bygge på Oppgaveregisterets database over eksisterende oppgaveplikter. Registeret vil ta opp disse spørsmålene i en etatsvis tilnærmingsstrategi for samordning og forenkling, se også pkt. 3.3.3.

En handlingsplan for arbeidet vil foreligge høsten 1999.

3.1.3 Vi vil i 2002 på nytt kartlegge bedriftenes kostnader knyttet til etterlevelse av regelverket innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø, slik at de tiltak som nå iverksettes kan etterprøves og vurderes.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
I løpet av 2002

Igangsatte aktiviteter
NHD gjennomførte i 1998 en kartlegging av bedriftenes kostnader med å etterleve regelverk innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø. Arbeidet var en del av en større kartlegging i regi av OECD.

Planlagte aktiviteter
OECDs internasjonale sammenstilling planlegges ferdigstilt sommeren 1999. NHD vil i tillegg be Statistisk Sentralbyrå ferdigstille en rapport som omhandler den norske kartleggingen.

Det vil bli foretatt en tilsvarende kartlegging i Norge i 2002.

3.2 Et bedre beslutningsgrunnlag ved regelendringer

3.2.1 Vi vil sørge for at Utredningsinstruksens krav om å vurdere konsekvenser for næringslivet og de små bedriftene ved regelendringer blir ivaretatt.

Ansvar: Alle departementer

Iverksatte aktiviteter
En interdepartemental arbeidsgruppe har i løpet av vinteren 1998/99 utarbeidet et utkast til revisjon av gjeldende Utredningsinstruks. I dette arbeidet ble det lagt vekt på en klargjøring av forvaltningens plikt til også å vurdere konsekvensen for næringslivet ved regelendringer. Gruppens utkast ble oversendt AAD i februar 1999.

Planlagte aktiviteter

AAD tar sikte på at en revidert utgave av gjeldende instruks vedtas i løpet av våren 1999.

NHD vil i løpet av andre halvår 1999 vurdere innføring av ”Business Test Panel” i Norge. Innføring av en slik ordning kan bidra til en bedre kartlegging av næringslivets konsekvenser ved innføring av nye regelverk/tiltak.

3.2.2 Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans ved forslag om nye regler og ved regelendringer skal styrkes.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Høsten 1998

Iverksatte aktiviteter
Oppgaveregisteret skal etter gjeldende forskrift være høringsinstans i saker som kan medføre nye eller endrede oppgaveplikter for næringslivet. Det er viktig at rutiner for dette innarbeides i den statlige forvaltningen slik at nytt eller endret regelverk blir utformet på en måte som genererer minst mulig skjemabelastning for næringslivet.

Nærings- og handelsministeren sendte derfor i desember 1998 ut et brev til alle departementer og en rekke statsetater for å gjøre disse oppmerksom på Oppgaveregisteret arbeid generelt samt registerets rolle som høringsinstans.

Planlagte aktiviteter NHD vil i løpet av andre halvår 1999 å gjennomføre en informasjonskampanje hvor Oppgaveregisterets rolle presenteres. I den forbindelse planlegges det utarbeidet en egen informasjonsbrosjyre om registeret.

3.2.3 Vi vil utvikle en veileder til bruk ved vurdering av konsekvenser for næringslivet ved regelendringer. Hensynet til små bedrifter og deres rammebetingelser vil bli spesielt ivaretatt. Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans vil også bli presisert i veilederen.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Våren 1999

Igangsatte aktiviteter En arbeidsgruppe bestående av representanter fra FIN, KRD, AAD og NHD har fått i oppdrag å utarbeide et utkast til en veileder som kan være til hjelp når næringsøkonomiske konsekvenser skal vurderes. Som et utgangspunkt for arbeidet er ECON Senter for økonomisk analyse bedt om å analysere og evaluere fire allerede innførte love r/lovendringer. I tilknytning til ECONs arbeid er det etablert en egen referansegruppe bestående av representanter fra ulike departementer, NHO, LO og HSH.

Planlagte aktiviteter

Ovennevnte analyse, som vil bli oversendt NHD i løpet av mai 1999, vil danne det empiriske grunnlaget for gruppens arbeid med veilederen. Veilederen skal være ferdigstilt i løpet av høsten 1999. Det vil bli i løpet av høsten bli iverksatt konkrete tiltak som skal sikre en effektiv og hensiktsmessig distribusjon av veilederen.

3.3 Gjenbruk av data

3.3.1 Oppgaveregisteret skal være en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle eksisterende oppgaveplikter. Det er et mål at registeret utvides til også å omfatte kommunale og fylkeskommunale oppgaver. For å forberede dette vil vi igangsette et arbeid med å kartlegge omfanget av kommunale oppgaveplikter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Oppstart 1998

Igangsatte aktiviteter Som et første ledd i kartleggingen av omfanget av kommunale oppgaveplikter vil Oppgaveregisteret i løpet av første halvår 1999 gjennomføre en forundersøkelse i et begrenset antall kommuner.

Planlagte aktiviteter
På bakgrunn av ovennevnte forundersøkelse vil Oppgaveregisteret utarbeide en oversikt over hvilke tiltak og prosesser som må iverksettes for at en utvidelse av registeret kan finne sted. En slik oversikt vil bl.a. måtte se både på organisering, systemutvikling og interne/eksterne rutiner.

3.3.2 Vi vil bygge opp en database for datadefinisjoner under Oppgaveregisteret for å øke den reelle datagjenbruken mellom offentlige etater.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Igangsatte aktiviteter
Oppgaveregisteret vil i løpet av 1999 utrede spørsmålet om hvordan en database eventuelt kan bygges opp.

Planlagte aktiviteter
Ovennevnte utredning vil danne grunnlag for utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse.

3.3.3 Vi vil gjennomføre de regelendringer som er nødvendig for større grad av forsvarlig datagjenbruk.
Ansvar: Ansvarlige departementer i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Oppgaveregisteret besitter i dag informasjon om alle lovpålagte statlige oppgaveplikter og hvilke lover/forskrifter som hjemler disse. Registeret blir derfor et viktig redskap i det videre arbeidet med å få til regelendringer som er nødvendig for større grad av forsvarlig datagjenbruk.

Planlagte aktiviteter
Oppgaveregisteret vil være aktiv i forhold til å kreve samordning når slike muligheter avdekkes samt påpeke muligheter for regelendringer/-forenklinger når dette synes mest hensiktsmessig. NHD vil aktivt støtte Oppgaveregisteret i ovennevnte arbeid.

I tillegg vil de muligheter for samordning og forenkling som avdekkes under gjennomgangen av hjemmelsgrunnlaget for registrerte skjema/oppgaveplikter under tiltak 3.1.2 bli fulgt opp.

3.4 Elektronisk innrapportering

3.4.1 Vi vil starte arbeidet med opprettelse av en regnskapsdatabase under Brønnøysundregistrene. Denne vil gjøre registeret i stand til å motta og oppbevare data elektronisk. Elektronisk oppbevaring av data øker potensialet for gjenbruk. Skattedirektoratet vil etablere et generelt mottak for elektronisk innrapportering som skal ta imot alle typer elektroniske overføringer.

Ansvar: Finansdepartementet
Oppstart 1999

Iverksatte aktiviteter
Brønnøysundregistrene vil i løpet av 1999 fortsette samarbeidet med Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå om å utvikle en elektronisk avgiverløsning for innrapportering av ligningsdata, og et mottakersystem for disse. Det er i den forbindelse foretatt en overordnet planlegging, kostnadsberegning og kost-/nytteanalyse for gjennomføring av et Regnskapsdatabaseprosjekt.

Planlagte aktiviteter
Opprettelse av selve Regnskapsdatabasen vil skje i år 2000.

3.4.2 Vi vil opprette et program for elektronisk datautveksling og innrapportering for å imøtekomme behovene for tiltak på et overordnet nivå.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet
1998

Igangsatte aktiviteter
AAD har sammen med NHD vedtatt å etablere et flerårig program for elektronisk datautveksling og innrapportering. Det operative ansvaret og sekretariatsfunksjoner for programmet vil bli lagt til Statskonsult som fagorgan. Utgangspunktet for programmet er Statskonsults forprosjektrapport ”Elektronisk datautveksling og innrapportering: erfaringer, aktører og teknologi”. Rapport 1998:15. Med forankring i en utarbeidet prosjektplan har Statskonsult startet arbeidet med å kartlegge grunndataregistre og hva som allerede er i gang av elektronisk innrapportering.

Planlagte aktiviteter
Ovennevnte kartlegging vil danne grunnlag for det videre arbeidet på dette området.

3.4.3 Vi vil opprette en prosjektgruppe som skal være en pådriver i arbeidet med tilrettelegging for elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige etater. Gruppen vil igangsette nødvendige pilotprosjekter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1998

Igangsatte aktiviteter
NHD har i samarbeid med Norsk EDIPRO utformet et mandat for en gruppe som skal fremskynde bruk av elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige etater. Gruppens oppgave er finne frem til, prioritere og initiere pilotprosjekter og vil bli ledet av NHD. Sekretariatsfunksjoner vil bli innkjøpt fra Norsk EDIPRO.

Planlagte aktiviteter
Det tas sikte på å etablere gruppen i løpet av mai 1999 og første møte vil bli avholdt før sommeren. Fremdriften på dette tiltaket har gått noe tregere enn antatt, men ser nå ut til å være i en god prosess.

4 Kompetanse, teknologi og FoU skal prioriteres

4.1 Tilrettelegging av et fleksibelt etter- og videreutdanningstilbud

4.1.1 Vi vil gjennom fjernundervisning og desentraliserte, spesialutviklede utdanningstilbud sørge for at etter- og videreutdanning i større grad lar seg kombinere med arbeid og imøtekommer mindre bedrifters kompetansebehov.

Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Igangsatte aktiviteter i NFRs regi
I NFRs program for nasjonale informasjonsnettverk (NIN-programmet) støttes prosjekter innen bedriftsrettet IT-basert læring, bl.a. for å legge til rette for etter- og videreutdanning. IT-basert læring/fjernundervisning er et av fire prioriterte områder angitt i NHDs tildelingsbrev for 1999.

NFRs program Tjenesteyting/infostruktur (TYIN) støttet i 1998 fire prosjekter innenfor IT-basert læring med en samlet ramme på 2,8 mill. kroner.

Igangsatte og planlagte aktiviteter i KUFs regi
KUFs fremdriftsplan ser ut som følger:

• 1999: Utvikling av system for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse
• 2000 og årene framover: Utvikle og stimulere opplæringstilbud som motiverer små bedrifter til aktiv deltakelse i kompetanseutviklingen

4.2 Stimulering av forskning, kompetanseutvikling og innovasjonsarbeid i mindre bedrifter

4.2.1 Vi vil forsterke og videreutvikle SND sitt tilbud om bistand til kompetanseutviklingstiltak i de små bedriftene. Vi vil derfor styrke innsatsen i strategi- og ledelsesutviklingsprogrammet FRAM i budsjettet for 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
FRAM er et leder- og strategiutviklingsprogram. Programmet er lagt opp som en kombinasjon av individuelt arbeid og bedriftssamlinger.

Planlagte aktiviteter
I SNDs strategiplan er kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter utpekt som ett av fem strategiske satsingsområder. Det vil særlig lagt vekt på å stimulere kompetansetiltak som kan bidra til økt innovasjon, økt anvendelse av IT og bedre markedsorientering.

Strategi- og ledelsesutviklingsprogrammet FRAM er i 1999 prioritert jf. NHDs St prp nr 1 (1998/99).

4.2.2 Vi vil prioritere midler til NFR sin satsing på kompetanseutvikling i mindre bedrifter gjennom programmet SMB-kompetanse og program for teknologiformidling fra forskningsinstitutter til små og mellomstore bedrifter (TEFT) i budsjettet for 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

SMB-Kompetanse
Programmet er regionalt organisert via et samarbeid mellom 9 høgskoler/1 universitet i totalt 13 fylker. Det ble i 1998 inngått 119 SMB-kontrakter hvor et tilsvarende antall høyt utdannede kandidater ble rekruttert til ettårige utviklingsprosjekter i bedriftene.

Det har vært, og er fortsatt en ambisjon, å gjøre programmet landsdekkende. Budsjettmidlene i 1999 gir ikke rom for dette. Det legges opp til inngåelse av 122 bedriftskontrakter i 1999. I tillegg iverksettes et utvidet tilbud i prosjektledelse både for bedrift og kandidat, og det legges økt vekt på høgskolenes veiledningsrolle og aktive engasjement overfor lokale SMB’er.

TEFT
TEFT-konseptet er et landsdekkende tilbud hvor 10 attachéer driver oppsøkende virksomhet overfor bedriftene og kopler inn forskere primært fra de teknologiske instituttene SINTEF, CMR, Rogalandsforskning og NORUT.

TEFT ble i 1998 besluttet videreført for en ny femårsperiode (1999-2003). Driftsmålet for 1999 er 90 TEFT-prosjekter. Det legges videre opp til et utstrakt samarbeid mellom ovennevnte attachéer og SNDs distriktskontorer.

På bakgrunn av den stramme budsjettsituasjonen innenfor næringsrettet FoU er budsjettet for TEFT i 1999 redusert med om lag 2 mill. kroner sammenlignet med fjorårets budsjett.

4.2.3 Vi vil bedre små bedrifters muligheter til å utnytte potensialet i forskningsaktiviteter ved institutter, universiteter og høgskoler og gjøre nyetablering lettere og bidra til å stimulere innovasjonsmiljøer. Vi vil derfor styrke de regionale såkornfondene (jf. kap. 7) og programmene regional innovasjon (REGINN) og forskningsbasert nyskapning (FORNY) i budsjettet i 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

REGINN
Ved utgangen av 1998 var åtte regionale innovasjonsprosjekter iverksatt. Samlet sett var ca. 50 bedrifter (herav ca. 40 små bedrifter) engasjert i prosjektene, samt en rekke andre innovasjonsmiljøer, FoU-institutter, statlige høgskoler, fylkeskommuner, SND, NHO og ulike nettverksorganisasjoner. Det er videre etablert styringsgrupper rundt prosjektene som fungerer som viktige møteplasser for ulike interesser.

Fra årsskiftet ble prosjektporteføljen utvidet med fem nye prosjekter. Det legges betydelig vekt på å utvikle REGINNs kunnskapsgrunnlag, bl.a. gjennom prosessevaluering og integrerte forskningsprosjekter i samarbeid med FAKTA-programmet.

FORNY
FORNY skal stimulere til forskningsbasert nyskaping gjennom nyetablering av bedrifter eller lisensiering. FORNY I avslutter sin første periode medio 1999. Det ble i 1998 behandlet 310 ideer, og totalt ble det iverksatt 50 kommersialiseringer - herav 29 etableringer og 21 lisensieringer.

Det pågår nå et betydelig utviklingsarbeid for å videreutvikle og styrke FORNY- konseptet, og FORNY II planlegges startet opp i juli 1999. I FORNY II vil NFR videreutvikle sitt samarbeid med SND.

På bakgrunn av den stramme budsjettsituasjonen for næringsrettet FOU er budsjettet til FORNY i 1999 redusert med vel 3 mill. kroner sammenlignet med foregående år.

NHD har, i tråd med regjeringens satsing på kompetanseutvikling i og teknologioverføring til de minste bedriftene, prioritert programmene SMB-kompetanse, TEFT, REGINN og FORNY. I 1999 er programmene samlet sett styrket sammenlignet med foregående år.

4.2.4 Vi vil bedre distriktsrepresentasjonen til Statens veiledningskontor for oppfinnere.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Oppstart 1999

Iverksatte aktiviteter
SVO startet allerede i 1998 et samarbeid med SNDs distriktskontorer. Første kvartal 1999 har et Innovasjonsforum blitt gjennomført i 5 regioner etter et initiativ nettopp fra SND. Her samles aktører som jobber med nyskaping innen regionene for å diskutere nyskaping og sikre samarbeid.

SVO fikk inn 143 nye ideer fra hele landet i løpet av januar og februar 1999.

Planlagte aktiviteter
Det er planlagt en rekke aktiviteter i hvert fylke. SVOs rådgivere har ansvar for å følge opp hver sin region bestående av flere fylker. Dette innebærer bl.a. at SVO i hvert fylke skal:

• Knytte kontakter med nøkkelpersoner innen nyskaping
• Gjennomføre utekontordager
• Følge opp prosjekter
• Være tilstede ved viktige nyskapingsaktiviteter
• Gjøre SVOs tilbud kjent

4.3 En mer effektiv anvendelse av informasjonsteknologi

4.3.1 Vi vil forsterke SND sin innsats for å utvikle mindre bedrifter til krevende kunder på IT-området. Vi vil derfor styrke innsatsen i det bransjeorienterte IT-programmet BIT i budsjettet for 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
15 bransjer er nå inne i BIT-programmet. 8 bransjer er i ferd med å gjennomføre et hovedprosjekt, mens én bransje har gjennomført et hovedprosjekt. To andre bransjer er i tillegg i ferd med å avslutte sine hovedprosjekt. Det er innvilget 5 startprosjekter i 1999.

Planlagte aktiviteter
Flere bransjer har tatt kontakt og ytterligere søknader om startprosjekt forventes. To av disse bransjene er IT-næringenes egne foreninger.

Det bransjeorienterte IT-programmet BIT er i 1999 prioritert jf. NHDs St prp nr 1 (1998/99).

4.3.2 For å bidra til en forsvarlig håndtering av år 2000 problematikken i små bedrifter vil vi bevilge 40 mill. kroner til Aksjon 2000.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Det ble i revidert nasjonalbudsjett for 1998 bevilget 20 mill. kroner til Aksjon 2000. Aksjon 2000 har ansvaret for å bidra til informasjonsformidling i år 2000-spørsmål og å bidra til å organisere opplærings- og kompetansehevende tiltak med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter og kommuner.

Hver annen måned gjennomføres en nasjonal måling av år 2000 arbeidet i små bedrifter, kommuner og virksomheter med viktige samfunnsoppgaver. Disse målingene gir viktige ”styringssignaler” for Aksjon 2000s videre arbeid. Aksjon 2000 har videre utviklet et nasjonalt opplæringstilbud for små bedrifter og kommuner, etablert et eget nettsted, gratis år 2000-telefon og brosjyrer. I tillegg har Aksjon 2000 fire prosjekter der det skal settes inn ekstra målrettet innsats:

• bransjeprosjekt med fokus på små og mellomstore bedrifter
• et kommuneprosjekt i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund
• prosjektet Grunnleggende infrastruktur med fokus på vann, elektrisitet og telekommunikasjon
• prosjekt rettet mot kritiske samfunnsområder som blant annet omfatter helsesektoren.

Det utføres også et utredningsarbeid om juridiske problemstillinger.

Planlagte aktiviteter
De pågående aktivitetene i Aksjon 2000 vil videreføres i andre halvår 1999. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for nye eller endrede tiltak.

Aksjon 2000 har fått bevilget 35 mill. kroner til ovennevnte arbeid i 1999.

5 Bedre vilkår for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft

5.1 Bedre vilkår for utleie og formidling av arbeidskraft

5.1.1 Blaalidutvalget har foreslått å liberalisere reglene om utleie og formidling av arbeidskraft. Regjeringen vil følge opp disse forslagene etter at utredningen har vært på høring.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Blaalidutvalgets rapport (NOU 1998:15) har foreslått å liberalisere reglene om utleie og formidling av arbeidskraft. Utvalgets innstilling har vært på høring og saken er nå til behandling i AAD.

Planlagte aktiviteter
AAD tar sikte på å følge opp denne saken overfor Stortinget i løpet av vårsesjonen 1999.

5.2 Gjennomgang av arbeidsmiljøloven for en bedre fleksibilitet i arbeidslivet

5.2.1 Et partsammensatt utvalg nedsettes for gjennomgang av ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven i forhold til behovene i dagens arbeids- og næringsliv. De små bedriftenes behov for forutsetninger for å følge regelverket skal også belyses, slik ILO har anbefalt.

Ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet
Utvalg nedsettes høsten 1998

Igangsatte aktiviteter
Arbeidslivsutvalget ble oppnevnt Statsråd 19.03.99. Utvalget har avholdt sitt første møte hvor bl.a. forståelsen av mandatets innhold ble drøftet og sammenfattet i følgende hovedpunkter:

• gi en beskrivelse av utviklingstrekkene i arbeidslivet. Dette innebærer en samlet virkelighetsbeskrivelse samt en analyse av hvilke utfordringer dette reiser på fire hovedområder; arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern og medbestemmelse
• utvalget skal i tillegg si noe om reguleringsformene dvs. hva som egner seg for lovregulering og hva som egner seg for avtaleregulering.

Utvalget skal levere sin innstilling 1. november 1999.

5.2.2 Regjeringen vil vurdere utvidelse av arbeidsmiljølovens grense for overtid per uke og per fire uker. Arbeidsmiljøutvalget vil bli bedt om å avgi en rask delutredning på dette spørsmålet, slik at et eventuelt forslag om oppmyking innenfor gjeldende grenser for overtid per år kan fremmes raskt.

Ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet
1998/1999

Iverksatte aktiviteter
Oppfølging av dette tiltaket er foreløpig ikke avklart.

5.3 Gode og sikre vilkår for telependling

5.3.1 Vi ønsker mer kunnskap om potensialet ved tilrettelegging av telestuer. Vi vil derfor gjennom fase II i telependlingsprosjektet under program for Nasjonale Informasjonsnettverk (NIN) i regi av NFR, sette i gang prøveprosjekter på området. Næringshagene i regi av selskapet for industrivekst (SIVA) kan utgjøre en hensiktsmessig ramme for dette.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet

Iverksatte aktiviteter
Fjernarbeid er et av fire prioriterte områder angitt i NHDs tildelingsbrev for 1999. Programstyret for NIN har vedtatt å tilgodese NIN-fjernarbeid fase II med til sammen 8 mill. kroner i årene 1999 - 2001.

NIN-fjernarbeid fase II er iverksatt som et nytt prosjekt under NIN for 1999. Fjernarbeid fra fjernarbeidssentra er trukket frem som en aktuell demonstrator i denne fasen. Det er opprettet en tett dialog mellom NFR, NIN og SIVA med tanke på næringshagene som potensielle fjernarbeidssentra. Også andre enheter vurderes, fortrinnsvis helt eller delvis kommunale bygg i kommuner som ønsker å legge til rette for denne typen arbeidstakere. Direkte kontakt er opprettet med kommunene Sør-Odal og Engerdal.

5.3.2 Vi vil i løpet av 1998, sammen med partene i arbeidslivet, drøfte behovet for og innholdet i en forskrift til arbeidsmiljøloven om hjemmearbeid, herunder telependling. En eventuell forskrift må ikke gå på bekostning av personvern og privatlivets fred.

Ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet

Iverksatte aktiviteter
KRD er i gang med en utredning av i hvilken grad det er behov for å la arbeidsmiljøloven komme til anvendelse for hjemmearbeid, dvs. arbeid som utføres av arbeidstaker i eget hjem. Som et ledd i dette arbeidet sendte KRD i 1998 et notat om de sentrale problemstillingene i tilknytning til en arbeidsrettslig regulering av hjemmearbeid til partene i arbeidslivet og berørte departementer.

Planlagte aktiviteter
Merknadene fra ovennevnte runde gjennomgås nå i KRD. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil departementet i samarbeid med partene i arbeidslivet vurdere behovet for og innholdet i en eventuell forskrift til arbeidsmiljøloven om hjemmearbeid. Det er per 1. mai 1999 ikke tatt endelig stilling til hvordan dette samarbeidet bør organiseres.

6 Tilgjengelig og brukertilpasset offentlig informasjon

6.1.1 Vi vil at Narviktelefonene fortsatt skal være en enhetlig inngang til næringslivsinformasjon og i stand til å betjene små bedrifter og nyetablerere på en god måte.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte og planlagte aktiviteter
Ovennevnte tiltak er fulgt opp i NHDs tilsagnsbrev til Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN) for 1999. Det er i tilsagnsbrevet understreket at økte kostnader til videreutvikling og markedsføring av BEDIN skal dekkes av inneværende års økte tilskudd. Det økte tilskuddet innebærer også en styring av Narviktelefonene. Måltallet for antall henvendelser til Narviktelefonene i 1999 er dermed økt fra 7800 i 1998 til 12 000 i 1999.

6.1.2 Vi vil være en pådriver i arbeidet med elektronisk tilrettelegging av bedriftsrelevant informasjon. I løpet av 1998 oppretter vi en arbeidsgruppe som kan bistå etater i deres arbeid med å legge til rette for elektronisk informasjon.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
I handlingsplanen ble det uttalt at en kartlegging av hvorfor 40 pst. av de statlige etatene ikke er på nett skulle danne grunnlag for mer konkrete tiltak rettet inn for å få disse etatene på nett. Statens Informasjonstjeneste (SI) hadde ansvaret for å gjennomføre kartleggingen som ble forsinket pga. stort arbeidspress. I mellomtiden har imidlertid en rekke nye statlige etater kommet ”på nett” eller har planer om dette i løpet av 1999. Dette gjør at vi ser på behovet for kartleggingen og arbeidsgruppen som er skissert i tiltaket ikke lenger er til stede.

Planlagte aktiviteter
SI er derfor i stedet bedt om å foreta en kartlegging av kvaliteten på de statlige informasjonstjenestene på Internett. Denne undersøkelsen kan initiere målrettede tiltak som sikrer kvalitativt gode informasjonstjenester. NHD, AAD, KS og SI deltar i en referansegruppe for denne kartleggingen og vil fortløpende diskutere videre fremdrift og eventuell oppfølging innenfor området elektroniske informasjonstjenester.

6.1.3 Vi vil sørge for at Oppgaveregisterets database for tillatelser og formelle krav (TIFON) kan gjøres elektronisk tilgjengelig for alle. Etter hvert skal også Oppgaveregisteret gjøres elektronisk tilgjengelig.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
Prosjektene ”Ny TIFON-database” og ”TIFON integrert i BEDIN” er igangsatt medio januar 1999 og vil være ferdigstilt senest 30. juni 1999 via en offentlig tilgjengelighet til opplysningene i TIFON. Samarbeidspartnere til NHD i prosjektene er henholdsvis Brønnøysundregistrene og VINN.

Planlagte aktiviteter
Det er videre en målsetting at Oppgaveregisterets informasjon gjøres tilgjengelig via Internett i løpet av år 2000. Forberedelser til dette vil bli igangsatt i løpet av høsten 1999.

6.1.4 Vi vil utrede hvordan plikt- og rettighetsinformasjon kan presenteres til næringslivet på en helhetlig og brukerrettet måte.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Regjeringen har nylig nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere dagens presentasjon og tilgang til grunnleggende plikt- og rettighetsinformasjon. Siktemålet er å gi publikum, næringsliv og offentlig forvaltning tilgang til et helhetlig informasjonssystem på nettet. I prinsippet bør all offentlig produsert rettskildeinformasjon være gratis tilgjengelig for alle.

Arbeidsgruppen ledes av AAD og består av representanter fra JD, FIN, NHD, NHO, LO, Advokatforeningen, Statens informasjonstjeneste, Forbrukerrådet og Universitetet i Oslo. Gruppen er bedt om å se nærmere på følgende:

• Vurdere dagens løsning
• Forslag til alternative løsninger og kostnader i tilknytning til disse
• Forslag til alternative finansieringsmodeller hvorav minst en ikke skal innebære brukerbetaling og en alternativ modell som ikke skal føre til merutgifter for det offentlige i forhold til dagens løsning
• Anbefalinger med hensyn til hva som eventuelt bør utredes videre

Planlagte aktiviteter
Arbeidsgruppen er bedt om å avlevere sin rapport innen 1. juli 1999.

6.1.5 Vi vil videreutvikle BEDIN som veiviser til næringsrettet informasjon på Internett og vil opprette en referansegruppe for denne tjenesten.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
Det er i tilsagnsbrevet til VINN understreket at økte kostnader til videreutvikling og markedsføring av BEDIN skal dekkes av tilskuddet til VINN som en del av oppfølgingen av handlingsplanen i 1999. Slik VINN ser utviklingsarbeidet for BEDIN, omfatter dette både videreutvikling og forenkling av innholdet, intensivert markedsinnsats og videreutvikling av selve tjenestetilbudet.

Planlagte aktiviteter
Referansegruppen for BEDIN hadde sitt første møte i mars 1999. Gruppen blir ledet av VINN, som også innehar sekretariatet for gruppen. Medlemmer i referansegruppen er NHO, HSH, Kommunenes Sentralforbund, Brønnøysundregistrene, SIVA , SND, AAD, NHD og VINN. Det er totalt planlagt 4 møter i referansegruppen i løpet av 1999.

6.1.6 Vi vil videreutvikle den internettbaserte, interaktive informasjonstjenesten ”Spør Oss” ved Brønnøysundregistrene. Utbyggingen av tjenesten skal være brukerstyrt, og innholdet skal presenteres i en enkel og lettfattelig form.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte aktiviteter
Informasjonstjenesten ”Spør Oss” ved Brønnøysundregistrene er nå på nett, men ikke ferdig utviklet. Tjenesten er basert på prinsippet om ofte spurte spørsmål og vil bli videreutviklet i tråd med brukernes respons og interesser. Tjenestens suksess er avhengig av markedsføring/lansering som igjen får betydning for tempoet i videreutviklingen av tjenesten.

Planlagte aktiviteter
Brønnøysundregistrene har søkt NHD om midler til lansering, markedsføring og videreutvikling av tjenesten.

7 Kapitaltilførsel til nyskapningsprosjekter

7.1.1 Vi vil styrke de regionale såkornfondenes virksomhet gjennom å tilføre hvert fond 40 mill. kroner i ansvarlig lån og 10 mill. kroner i tapsfond. Fondene får etter dette en kapitalbase på 100 mill. kroner.

Ansvar: Næring- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Staten har stilt midler i henhold til ovenstående til rådighet for de regionale såkornfondene i 1999. SND har tatt opp spørsmålet om mulighetene for å skaffe tilsvarende privat kapital med fondene. Slik kapital er en forutsetning for styrkingen av det statlige engasjementet.

Planlagte aktiviteter
I løpet av høsten 1999 vil de regionale såkornfondene starte oppkapitaliseringen i tråd med ovennevnte styrking.

7.1.2 Vi vil arbeide aktivt for at ett eller flere av de norske såkornfondene kan ta del i et europeisk nettverk av såkornfond. Dette nettverket, som er et initiativ fra EU, skal bidra med kompetanse, kapital og erfaringsutveksling i og mellom nasjonale og regionale såkornfond.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Norsk deltakelse i EUs tredje flerårige program for SMB (1997-2000) gir norske såkornfond mulighet til å søke om deltakelse i et iverksatt europeisk såkornkapitalprosjekt. Kommisjonen vil gjennom prosjektet bidra med midler og kompetanse. Det ble høsten 1998 utlyst ”call for interest”. SND har tatt opp denne saken med de fire regionale såkornfondene og oppfordret dem til å se på om deltakelse er ønskelig.

Planlagte aktiviteter
Fondene vurderer nå spørsmålet i forhold til en ny frist 15. juni 1999 for å melde interesse i EU. Det understrekes at fondene er privateide og derfor ikke kan instrueres av statlige myndigheter.

7.1.3 Vilkårene for å få gode ideer og forskningsresultater ett skritt videre mot kommersialisering skal styrkes gjennom en ordning med prosjektutviklingstilskudd. Tilskuddet gis til prosjekter basert på forskning i universitetsmiljø og i næringslivet. Det bevilges til sammen 100 mill. kroner for 4 år til ordningen. Midlene skal forvaltes av SNDs Trondheimskontor, og samordnes med øvrig aktivitet i SND og NFR.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Iverksatte aktiviteter
Retningslinjene for ordningen er ferdig utarbeidet. Før tilsagn kan gis må ordningen notifiseres hos EFTA Surveillance Authority (ESA). Retningslinjene innebærer en nærmere presisering innenfor rammen om å yte tilskudd til forskningsbaserte prosjekter ved universitetene og i næringslivet.

8 Skatte- og avgiftsreglene skal bedre tilpasses små bedrifter

8.1 Gunstigere skattemessig behandling av opsjoner og aksjer til ansatte

8.1.1 Opsjoner på kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold med en anslått verdi inntil 300 000 kroner skal kunne tildeles uten at dette utløser skatteplikt på tildelingstidspunktet. Skattleggingen skal først skje ved et evt. salg eller innløsning av opsjonen.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

Iverksatte aktiviteter
Finansdepartementet ble ved lov av 18. desember 1998 gitt hjemmel til å fastsette forskrift om skattefritak for fordel ved erverv av opsjoner i arbeidsforhold. Stortinget ba departementet sette grensen for skattefritaket til 600 000 kroner. Forskriftsendring vedrørende skattefritaket ble sendt på høring den 26. januar 1999 med høringsfrist 11. mars 1999.

Planlagte aktiviteter
Forskriftsendringen skal ha virkning fra og med inntektsåret 1999.

8.1.2 Grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift økes fra 1 000 kroner til 1 500 kroner.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

Iverksatte aktiviteter
Naturalytelsesforskriften ble endret ved kgl res av 15. januar 1999 slik at grensen for skattefri fordel ved kjøp av aksjer og grunnfondsbevis i egen bedrift ble økt fra 1 000 til 1 500 med virkning fra og med inntektsåret 1999.

8.2 Bedre vilkår for overtakelse av familieeide bedrifter

8.2.1 Bunnfradraget i arveavgiften økes med 100 000 kroner til 200 000 kroner. Beløpet for høy sats økes tilsvarende og gjelder fra 500 000 kroner.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

Iverksatte aktiviteter
Bunnfradraget i arveavgiften er økt fra 100 000 kroner til 200 000 kroner og innslagspunktet for den høyeste satsen er økt til 500 000 kroner. Dette ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 og satt i kraft fra 1. januar 1999.

8.2.2 Dokumentavgift som innbetales til staten skal komme til fradrag i arveavgiften for eiendom som overdras i næringsvirksomhet.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen vil etter planen tre i kraft fra 1. juli 1999

Iverksatte aktiviteter
Regjeringen varslet i St prp nr 1 (1998/99) at den i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 vil legge frem forslag til fradrag for dokumentavgift som innbetales til staten i arveavgiften for eiendom som overdras i familiebedrifter.

8.2.3 Et utvalg vurderer for tiden arveavgiftsreglene i sin helhet. I dette inngår også en vurdering av behov i forbindelse med generasjonsskifte i næringslivet. På bakgrunn av utvalgets arbeid skal det gjøres tilpasninger i arveavgiftsreglene som sikrer at generasjonsskifte i familiebedriftene kan gjennomføres forsvarlig og sikrer kontinuitet i virksomheten.

Ansvar: Finansdepartementet
1999/2000

Iverksatte aktiviteter
Et utvalg vurderer for tiden arveavgiftsreglene i sin helhet. Utvalget har frist til 1. desember 1999.

Planlagte aktiviteter
Ytterligere endringer i regelverket ut over de som er omtalt under pkt 8.2.1 og 8.2.2 vil bli behandlet i innstillingen.

9 Internasjonalisering

9.1.1 Vi vil bruke EIC-nettverket i Norge som en aktiv markedsfører og informasjonstjeneste om de muligheter og plikter EØS-avtalen stiller norske bedrifter overfor. Vi vil derfor styrke nettverket.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Igangsatte
I NHDs tilsagnsbrev for 1999 ble EIC-nettverket bedt om å komme tilbake med en nærmere spesifisering av tiltak for oppfølging av handlingsplanen for små bedrifter. Fristen for innspill ble satt til utgangen av februar 1999.

Planlagte aktiviteter
På bakgrunn av ovennevnte fremmet EIC-nettverket forslag til ulike tiltak som skal bidra til styrking av nettverket i Norge. Gjennomføring av de foreslåtte tiltak vil øke bevisstheten om den informasjonsformidling knyttet til næringsrelaterte spørsmål i EU som EIC-nettverket tilbyr. Per 1. mai 1999 er igangsettelsen av tiltakene i rute og nettverket forventer å ha gjennomført samtlige tiltak innen utgangen av inneværende år.

9.1.2 Vi vil aktivt delta i aktiviteter i regi av EU som kan fremme nettverksbygging og kompetanseoverføring mellom norske og europeiske småbedrifter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
EØS-landene deltar i EUs tredje flerårige program for SMB (1997-2000). Dette innebærer at norske utrednings- og utviklingsmiljø, såkornfond, bedrifter og andre aktuelle aktører kan søke om deltagelse i aktiviteter som iverksettes innenfor programmet. Programmet er ikke organisert med eget sekretariat i Norge.

Nærings- og handelsdepartementet er representert i styringsgruppen for programmet og har gjennom denne anledning til å knytte kontakter med de enkelte EU-landene og Kommisjonen. Deltagelsen gir nyttige innspill til egen politikkutforming og god tilgjengelighet til diverse utredninger og sammenlignende studier gjennomført av Kommisjonen. EIC-nettverket er etablert på bakgrunn av norsk deltagelse i programmet.

Planlagte aktiviteter
EU gjennomfører nå en evaluering av programmet, og vil i løpet av 1999 starte arbeidet med å utforme innholdet i det fjerde flerårige programmet for SMB. Norge vil i løpet av inneværende år starte arbeidet med en intern evaluering av vår programdeltagelse og på bakgrunn av denne vurdere en søknad om deltagelse i det fjerde SMB-programmet.

9.1.3 Vi vil søke deltakelse i et nytt EU-program som gjennom finansiell støtte skal stimulere til etablering av joint ventures mellom europeiske småbedrifter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

Iverksatte aktiviteter
Som et ledd i EUs vekst- og sysselsettingsinitiativ fremmet Kommisjonen 6. februar 1998 et forslag til Rådet om etablering av et nytt program for finansielle støtteordninger til SMB. Programmet ble foreslått å bestå av tre komplimentere ordninger; en risikokapitalordning og en garantiordning forvaltet av European Investment Fund (EIF) og en videreføring av JEV forvaltet av Kommisjonen (JEV II).

EØS-landene har bedt om å få aksept for deltakelse i JEV II. Bakgrunnen for kun deltakelse i denne aktiviteten er dels en vurdering av hva vi vil få igjen for en deltagelse, og dels EIFs gjeldende retningslinjer om kun å foreta investeringer innenfor fellesskapet.

SND har søkt Kommisjonen om status som norsk finansielt mellomledd for JEV II da dette ser ut til å passe godt sammen med andre av SNDs aktiviteter som fremmer samarbeid mellom norske og utenlandske bedrifter.

10 Holdningsskapende arbeid

10.1 Holdningsskapende arbeid i offentlig forvaltning

10.1.1 Vi vil foreta en kartlegging av forbedringsmuligheter innenfor offentlig tjenesteyting basert på tilbakemeldinger fra etablerere og næringsdrivende.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Vår 1999

Iverksatte aktiviteter
Som nevnt innledningsvis har Nærings- og handelsministeren i løpet av våren 1999 tatt initiativ til i alt sju regional dialogmøter med representanter både for småbedriftsledere, gründere og personer innenfor offentlig tjenesteyting. En av målsettingene for møteserien var å motta tilbakemeldinger fra etablerere og næringsdrivende hvor mulighetene for forbedringer for den offentlige forvaltningen ligger.

Det siste dialogmøtet planlegges avholdt på Steinkjer i midten av juni 1999.

Planlagte aktiviteter
I etterkan av ovennevnte møteserie vil NHD systematisere de tilbakemeldinger som er kommet inn, vurdere hvorvidt disse egner seg som grunnlag for en kartlegging og videre ta stilling til hvordan en slik kartlegging best mulig kan benyttes for å sikre en effektiv og brukerorientert offentlig sektor.

10.1.2 Vi vil gjennomgå ulike etaters datainnhenting for å sikre at næringsdrivende gis god informasjon om hvorfor data kreves innrapportert, og hvor hjelp til utfylling kan søkes.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

Planlagte aktiviteter
NHD vil i løpet av første halvår 1999 be et eksternt miljø igangsette en kartlegging av ulike etaters datainnhenting. Den kompetanse som Oppgaveregisteret besitter vil i tillegg måtte tas i bruk for å oppnå ovennevnte målsetting.

NHD vil i løpet av høsten 1999 komme tilbake til resultatene fra ovennevnte kartlegging skal benyttes for å sikre at ovennevnte målsetting oppnås.

10.1.3 Vi vil ta initiativ til utarbeidelse av skreddersydde serviceerklæringer overfor næringsdrivende og etablerere på tvers av statlige etater. Erklæringene vil bli utarbeidet på en slik måte at eventuelle fylkeskommunale og kommunale erklæringer på en enkel måte kan kobles på.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
2000

Iverksatte aktiviteter
Det er besluttet at alle statlige etater innen utgangen av år 2000 skal gå ut til sine brukere med en serviceerklæring. For den enkelte næringsdrivende kan imidlertid dette kunne oppleves som en ”jungel” av serviceerklæringer. For å møte de utfordringer nyetablere og små bedrifter står overfor, er det et behov for skreddersydde serviceerklæringer på tvers av statlige etater.

Planlagte aktiviteter

Dette punktet vil bli sett i sammenheng med det arbeid som gjøres i forbindelse med innføringen av serviceerklæringer i staten.

10.1.4 Vi vil via prosjekt Næringsvennlige kommuner etablere, dokumentere og formidle gode eksempler på hvordan kommuner gjennom dialog med lokalt næringsliv kan forbedre og utvikle eget tjenestetilbud.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
2000

Iverksatte aktiviteter
Prosjektet Næringsvennlige kommuner ble igangsatt i juni 1998. Det deltar seks kommuner som skal gi oss erfaringer med hvordan kommuner kan forbedre sitt tjenestetilbud overfor næringslivet.

Det ble i løpet av høsten 1998 gjennomført brukerundersøkelser av kommunenes samhandling med og tjenestetilbud overfor næringslivet. Resultatene fra brukerundersøkelsen, samt hva kommunene i ettertid har gjort for å gripe tak i de problemstillinger som ble belyst i undersøkelsen, er sammenfattet i en rapport som er sendt landets kommuner.

Planlagte aktiviteter
Formidling fra prosjektet vil i 1999 i hovedsak skje gjennom presentasjon av prosjektet på konferanser i andres regi. Det vil spesielt bli lagt vekt på deltakelse på NHDs konferanse om LUK-prosjektet (høst 1999) samt KRDs konferanser om brukerundersøkelser (vår 1999) og omstilling i kommunene (høst 1999).

10.2 Entreprenørskap som utdanningsmål

10.2.1 Vi vil nedsette en referansegruppe som vil følge opp Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning.

Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet 1999

Iverksatte aktiviteter
KUF har utarbeidet en intern handlingsplan (1998-2002) for oppfølging av Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning. Den interne handlingsplanen fokuserer på ulike tiltak for systematisk utvikling og spredning av kompetanse og prosjekter i et samarbeid mellom stat, fylkeskommune, kommune, skole og lokalmiljø.

Planlagte aktiviteter
I tråd med denne planen vil det bli etablert en referansegruppe i løpet av første halvår 1999.

10.2.2 Vi vil iverksette tiltak for å fremme entreprenørskap i grunnskolen, i videregående opplæring og i lærerutdanningen. Vi vil samarbeide med ulike instanser utenfor skolen for utvikling og spredning. Det vil videre bli fokusert på holdningsskapende arbeid, spesielt innen lærerutdanningen, og det vil bli etablert en nasjonal ”ressursbase” for iverksatte prosjekter og undervisningstilbud.

Ansvar: Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet
1999

Grunnskolen og videregående opplæring
I samsvar med intensjonene i handlingsplanen inviteres tre fylker, Nordland, Hedmark og Østfold, til en spesiell FoU-satsing over tre år med oppstart i 1999. I prosjektperioden vil en blant annet legge vekt på å utvikle metoder og organisasjonsformer som fremmer arbeidet med entreprenørskap både i grunnskolen og i videregående opplæring.

En fagkonferanse med deltakelse av tre statsråder fant sted 19. mars 1999. Hensikten med konferansen var å markere arbeidet med entreprenørskap, men også å markere starten på FoU-prosjektet. I august 1999 blir det arrangert en startkonferanse der alle FoU-prosjektdeltakerne i de tre fylkene skal være med.

I et samarbeid med NHD, FID, LD og KRD har KUF utarbeidet en brosjyre som presenterer prosjekter som direkte og indirekte arbeider for å fremme entreprenørskap.

Lærerutdanningen
I de nye rammeplanene for grunnutdanning av lærere fra 1998 er det framhevet at utdanningen må bygge på mål i gjeldende læreplaner i grunnskolen og videregående opplæring. Holdningsskapende arbeid som på ulike måter kan knyttes til komponenter som inngår i entreprenørskapstankegangen er således lagt inn i rammeplan for allmennlærerutdanning. Det er de enkelte utdanningsinstitusjonene som i lokale fagplaner må konkretisere hvordan lærerstudenter gjennom undervisningsopplegg og praksisopplæring skal arbeide med dette temaet.

Foreløpig har departementet ikke planlagt spesielle sentralstyrte opplegg for entreprenørskap i allmennlærerutdanningen. Når det gjelder videreutdanningstilbud, vises det til at satsingen i arbeidslivskunnskap for lærere blir videreført i 1999. Kunnskap om og holdning til entreprenørskap er sentrale tema i denne satsingen.

10.2.3 Vi vil kartlegge de utdanningstilbud som eksisterer innenfor innovasjon og entreprenørskap ved universiteter og høyskoler med sikte på å styrke og videreutvikle tilbudet på dette området.

Ansvar: Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet 1999

Iverksatte aktiviteter
Det er tidligere foretatt en kartlegging av de utdanningstilbud som gis.

Planlagte aktiviteter
Ovennevnte kartlegging vil bli gjennomgått og eventuelt supplert før eventuelle nye tilbud blir vurdert.