Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge

Plan/strategi | Dato: 14.01.1999 | Nærings- og fiskeridepartementet

Opprinnelig utgitt av: Nærings- og handelsdepartementet

Det skal bli enklere å starte og drive bedrift i Norge

Regjeringens handlingsplan for små bedrifter

Innhold

Forord

Hvorfor satse på små bedrifter?

En økonom ville muligens svare at de er viktige fordi nesten alle norske bedrifter er små. I en tid hvor endringer skjer hurtig, er vi avhengig av at nye bedrifter etableres hele tiden. Dessuten skjer mye av nyskapingen nettopp i de små bedriftene.

Dette er imidlertid ikke hele begrunnelsen for å satse på småbedriftene.

For sentrumsregjeringen er det viktig å anerkjenne menneskers behov for å skape, finne nye løsninger og se resultater av egen virksomhet. Vi vet at mange ønsker å bygge et livsgrunnlag på egne idéer og heller bli arbeidsskaper enn arbeidstaker. Regjeringen vil legge til rette for kreativitet - og ta hensyn til at ikke alle lykkes.

Derfor skal det bli enklere å starte og drive bedrifter i Norge.

Handlingsplanen omfatter viktige skritt på veien mot dette målet. Selv om planen legges fram i en innstrammingstid, er det gitt rom for skatte- og avgiftsendringer som fremmer aktivt eierskap. Skjemaveldet skal angripes mer systematisk enn tidligere. Vi styrker det offentliges bidrag til kompetanseheving i småbedriftene, og legger større vekt på at offentlig sektor skal stå til tjeneste for de næringsdrivende. I utdanningssystemet skal det satses mer på stimulering av entreprenørskap.

Nye bedrifter kan ikke vedtas, de må skapes. Myndighetenes oppgave er å fjerne unødvendige hindringer og fremme positive holdninger. Gründere kommer langt med egen entusiasme, men andres anerkjennelse kommer også godt med!

Lars Sponheim
Nærings- og handelsminister

1. Innledning og sammendrag

Norsk næringsliv består av svært mange små bedrifter. Små bedrifter, definert som de med færre enn 20 ansatte, utgjør i 1998 nærmere 97 pst. av alle bedrifter. Under 1 pst. av alle bedriftene var store, d.v.s. at de hadde flere enn 100 ansatte. Det er derfor viktig å rette økt oppmerksomhet mot vilkårene for de små bedriftene.		De fleste norske bedrifter er små
At det etableres og utvikles bedrifter er ingen selvfølge. Gode ideer, tilgang på kapital, vilje til å ta risiko og stor egeninnsats er nødvendige forutsetninger for at det skapes lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser. Positive holdninger til det å drive egen virksomhet - gründerkultur, kombinert med gode rammevilkår, vil bidra til at langt flere finner det attraktivt å starte og drive egen virksomhet. Vi ønsker å legge tilrette for dette gjennom en sterk og målrettet næringspolitisk innsats.		Regjeringen vil bidra til at flere finner det attraktivt å starte og drive egen bedrift

Kapitaltilførsel fra Statens nærings- og distriktsutviklings-fond (SND), forsknings- og innovasjonsaktiviteter i regi av Norges Forskningsråd (NFR) og internasjonaliserings-fremmende arbeid i Eksportrådet og veiledningstjenester innenfor prioriterte områder er viktige bærebjelker i småbedriftspolitikken. Arbeidet med forenkling av regelverk og effektivisering i offentlig forvaltning virker også positivt for de små bedriftene. For nærmere beskrivelse av den samlede næringspolitiske innsatsen, viser vi til St meld nr 41(1997-98) Næringspolitikken inn i det 21. århundret.		En betydelig innsats ligger i bunnen for småbedriftssatsingen Kapitaltilførsel Forskning og utvikling Eksport og internasjonalisering Veiledning og rådgivning Lov- og regelforenkling

Det er viktig med anerkjennelse av dem som faktisk omsetter sine ideer til lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser. Tiltakene som er skissert i denne planen er starten på et arbeid som vil imøtekomme etablerernes og bedriftenes behov på en del områder. I oppfølgingen av planen vil vi ha en tett dialog med næringsdrivende, slik at vi i det videre arbeidet kan prioritere de riktige områdene. Vi vil i løpet av høsten derfor ta initiativ til flere møter med bedriftsledere og representanter for "førstelinjen" innen virkemiddelapparatet og offentlig tjenesteyting. På bakgrunn av disse møtene, og for å sikre en systematisk oppfølging av planen, vil en gruppe med representanter for småbedriftsledere, gründere og personer innen offentlig tjenesteyting, få i oppgave å følge småbedriftssatsingen. De vil løpende måtte drøfte behov og komme med innspill til hvordan rammebetingelsene både på kort og lang sikt kan bedres. Gruppen vil bli ledet av nærings- og handelsministeren.		Vi ønsker en bred "mobilisering" i oppfølgingen av planen En gruppe etableres for å følge små-bedriftssatsingen

Sammendrag av planen

Under følger et sammendrag av tiltakene i planen.

Skjemaveldet skal reduseres

For små bedrifter er det spesielt ressurskrevende å holde oversikt over, og å fylle ut alle skjemaene som kommer fra det offentlige. I et moderne og komplekst samfunn er det behov for et godt regelverk, men det må utformes på en måte som gjør det enkelt å etterleve.

Vi skal:

starte en nasjonal dugnad for å rydde opp i forskriftsverket, samt kartlegge bedriftenes kostnader ved å følge det
sørge for at kravet om å vurdere konsekvenser for næringslivet og små bedrifter følges opp når regelverk endres
redusere bedriftenes innrapporteringsbyrder bl. a. ved å sørge for at samme type data kun skal rapporteres en gang
effektivisere innrapporteringen og heve kvaliteten på dataene bl. a. ved å sørge for at all innrapportering fra næringslivet til statlige etater skal kunne gjøres elektronisk innen år 2002

Kompetanse, teknologi og forskning skal prioriteres

Tilgang på kompetanse og evne til oppdatering er avgjørende for næringslivet. Små bedrifter med begrensede ressurser til å prioritere kompetanseutvikling skal tilgodesees med et tilbud som i større grad gjør det mulig å kombinere utdanning og arbeid.

Vi skal:

sørge for et godt etter- og videreutdanningstilbud basert på fjernundervisning og annen fleksibel utdanning tilpasset små bedrifters behov
prioritere Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) sitt bistandstilbud for målrettet kompetanseutvikling i de små bedriftene gjennom en styrking av strategi- og ledelsesutviklingsprogrammet FRAM og program for bransjeorientert IT (BIT)
prioritere og styrke Forskningsrådets satsing på kompetanseutvikling i og teknologioverføring til mindre bedrifter
sikre at Statens Veiledningskontor for oppfinnere får bedre muligheter til å nå ut i distriktene
bidra til en forsvarlig håndtering av år 2000 problematikken gjennom å bevilge 40 millioner ekstra til Aksjon 2000

Vilkårene for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft skal bedres

God tilgang på kvalifisert arbeidskraft er viktig, men i et stramt arbeidsmarked kan det være vanskelig for mindre bedrifter å konkurrere. Arbeidsmarkedet påvirkes av lover og regler som skal gi ryddige vilkår for de ansatte og sikre bedriftenes behov for rekruttering og tilpasninger av arbeidsstyrken.

Vi skal:

nedsette et utvalg med deltakelse fra partene i arbeidslivet for å gjennomgå arbeidsmiljøloven og i den sammenheng vurdere mindre bedrifters behov
vurdere arbeidsmiljølovens grense for overtidsarbeid for å bidra til å redusere knappheten på arbeidskraft
følge opp forslag om liberalisering av sysselsettingslovens bestemmelser om utleie og formidling av arbeidskraft etter at Blaalidutvalgets utredning har vært på høring
i løpet av 1998, sammen med partene i arbeidslivet, drøfte behovet for og innholdet i en forskrift om hjemmearbeid, herunder telependling. En slik forskrift på ikke gå på bekostning av personvern og hensynet til privatlivets fred

Vi vil gjøre offentlig informasjon mer brukerrettet og lettere tilgjengelig

Næringslivet har behov for relevant, oppdatert og raskt tilgjengelig informasjon om rammebetingelser og virkemidler. Internett åpner mye muligheter for rask formidling og god brukertilpasning av slik informasjon.

Vi skal:

gjøre informasjon fra alle statlige etater tilgjengelig på Internett innen år 2000
sikre at Narviktelefonene fortsatt blir en enhetlig inngang til næringslivsinformasjon og i stand til å betjene små bedrifter og nyetablerere på en god måte
sørge for at Oppgaveregisterets database for tillatelser og formelle krav blir tilgjengelig for alle
videreutvikle Brønnøysundregistrenes internettbaserte tjeneste for skreddersydd informasjon «spørOSS»

Tilgangen på risikovillig kapital til nyetableringer og innovative bedrifter skal styrkes

For mindre bedrifter og nyetableringer kan det være vanskelig å innhente kapital i det private markedet. Mulighetene for kommersiell utnyttelse av forsknings- og utviklingsaktiviteter bør utnyttes bedre.

Vi skal:

styrke hvert av de regionale såkornfondene med 40 mill. kroner i ansvarlig lån og 10 mill. kroner i tapsfond
gå inn for at norske såkornfond kan ta del i et europeisk nettverk av såkornfond for å få tilgang til kompetanse, kapital og internasjonale erfaringer
etablere en ordning med prosjektutviklingstilskudd på 100 mill. kroner over 4 år slik at gode ideer og forskningsresultater kan bringes ut i markedet

Skatte- og avgiftsreglene skal bli bedre tilpasset små bedrifter

Mulighetene for aksjeopsjoner øker de ansattes tilknytning til bedriften og bedrer mulighetene for å rekruttere personell. Familiebedrifter som utgjør en vesentlig del av norsk næringsliv, må gis rammebetingelser som muliggjør en videreføring av denne eierformen ved generasjonsskifte.

Vi skal:

videreføre aksjerabatten ved verdsetting av ikke-børsnoterte bedrifter og bedrifter notert på børsens SMB-liste
bedre vilkårene for bruk av opsjonsavtaler i arbeidsforhold
øke grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift
bedre vilkårene for overdragelse av familieeide bedrifter ved å heve bunnfradraget i arveavgiften og la dokumentavgiften på eiendom overdratt i næring komme til fradrag i arveavgiften
på bakgrunn av innstillingen fra et utvalg som vurderer arveavgiftsreglene, gjøre tilpasninger for å lette generasjonsskifter og sikre kontinuitet i familiebedriftene

Vi vil styrke småbedriftenes muligheter til internasjonalisering

Nedbyggingen av handelshindringer har skapt et åpnere marked ute, samtidig som den åpne konkurransen har gjort det tøffere på hjemmemarkedet. Myndighetenes deltakelse i internasjonale organisasjoner skal sikre forutsigbare og ikke-diskriminerende rammeverk. Rådgivningsapparatet og offentlige virkemidler må bistå småbedriftene ut i de internasjonale markedene.

Vi skal:

sørge for en mer enhetlig inngang til de virkemidlene som bistår små bedrifter internasjonalt, bl.a. gjennom Eksportrådets samarbeid med SND sine distriktskontorer
bruke nettverket av Euro Info Centre som en felles innfallsport til informasjon om EØS-avtalens muligheter
delta aktivt i EU-aktiviteter som fremmer nettverksbygging og kompetanseoverføring mellom norske og europeiske småbedrifter
delta i et nytt EU-program som skal gi finansiell støtte til etablering av joint ventures mellom europeiske småbedrifter

Forvaltningen og utdanningssystemet skal bidra til et godt miljø for næringsutvikling og innovasjon

Det er viktig at forvaltningen og utdanningssystemet har og formidler positive holdninger til entreprenørskap og små bedrifter. Barn og ungdom under utdanning må gis kunnskap om det å drive egen virksomhet, og offentlige etater må utvikle brukertilpassede tjenester til dem som allerede driver egen virksomhet.

Vi skal:

kartlegge forbedringsmuligheter innenfor offentlig tjenesteyting basert på tilbakemeldinger fra næringslivet
formidle gode eksempler på hvordan kommuner gjennom dialog med lokalt næringsliv kan forbedre sitt tjenestetilbud
ta initiativ slik at statlige etater utarbeider felles serviceerklæringer knyttet til sin virksomhet overfor næringslivet
prioritere oppfølging av Plan for entreprenørskap i opplæring og utdanning

2. Rammer for en småbedriftssatsing

En sunn økonomisk politikk, med lav pris- og kostnadsvekst, stabil valuta og konkurransedyktig rente er en viktig forutsetning for å gjøre Norge til et attraktivt land for investeringer og næringsvirksomhet. Fordi små bedrifter vanligvis har mindre muligheter til risikospredning, er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i de mindre bedriftene.

Vårt utgangspunkt er godt. Vi har i flere år opplevd inntektsøkning og synkende arbeidsledighet. Etableringshyppigheten har vokst, og færre bedrifter enn tidligere legges ned. Etter 1995 har antallet nyregistrerte foretak vært større enn antallet avviklinger. Konjunkturoppgang sammen med stabile økonomiske betingelser har skapt rom for økt aktivitet og nye bedrifter. Nyetableringer og mindre bedrifter står imidlertid overfor utfordringer som kan hemme deres utvikling og vekst. Eksempelvis kan nevnes mangel på kvalifisert arbeidskraft og kapitaltilgang.

Den økonomiske politikken er viktig for etableringer og lønnsomme småbedrifter

Norsk økonomi står for tiden overfor store utfordringer. Årets lønnsoppgjør betyr økte kostnader for bedriftene. Det er viktig med moderasjon ved neste lønnsoppgjør. Norges Bank har måttet sette opp renten av hensyn til uroen på valutamarkedene. Dette vil også bety en kostnadsøkning for bedriftene. En fortsatt stram finanspolitikk er derfor nødvendig. Dette kan innebære tiltak som på kort sikt vil koste bedriftene, men som er nødvendig for på lengre sikt å kunne opprettholde bedriftenes konkurranseevne.

For å sikre økt verdiskaping, er det nødvendig å supplere den økonomiske politikken med en aktiv næringspolitikk. Handlingsplanen er en del av en langsiktig prosess som vil bedre vilkårene for etablerere og de små bedriftene. Tiltakene vil bidra til en styrket kultur for innovasjon og næringsutvikling.

Vi tar utfordringene i norsk økonomi på alvor og vil gjennomføre tiltak som er økonomisk forsvarlig

3. Vi reduserer skjemaveldet

Mål:

Norsk regelverk skal være minst mulig ressurskrevende å etterleve, og fremstå som et fortrinn for bedrifter lokalisert i Norge.
Ved utarbeidelse av regelverk skal konsekvensene for næringslivet og små bedrifter spesielt vurderes.
Alle statlige etater skal innen år 2002 kunne motta oppgaver fra næringslivet elektronisk.

Mange og omfattende skjema, liten grad av datagjenbruk, og spørsmål etter til dels vanskelig tilgjengelig data og dokumentasjon, karakteriserer det såkalte skjemaveldet. Små bedrifter opplever dette som særlig ressurskrevende.

I et moderne samfunn med stadig større kompleksitet er det behov for et vel fungerende regelverk. Stadig nye områder reguleres med påfølgende krav til innrapportering og dokumentasjon fra næringsdrivende. Det er et mål at regelverket utformes enklest mulig slik at det ikke er unødvendig ressurskrevende å etterleve, eller at unødvendige data kreves innrapportert.

Erfaringer fra forenklings- og samordningsarbeid, bl.a. i Oppgaveregisteret, viser at næringslivets skjemabelastning kan reduseres. Vi vil gjennom et større og samordnet arbeid iverksette tiltak for å forenkle regelverket og redusere bedriftenes oppgavebyrder gjennom alle ledd i prosessen fra politisk prioritering til skjemaveldet, jf. figur 1.

Bedriftens kostnader med å etterleve regelverk

Nærings- og handelsdepartementet har i 1998 kartlagt bedriftenes kostnader med å etterleve regelverket innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø. Arbeidet er en del av en større kartlegging innenfor OECD, og gir informasjon om bedriftens regelbaserte vilkår. Internasjonale sammenligninger vil foreligge våren 1999.

Foreløpige tall fra undersøkelsen viser at:

Små bedrifter bruker gjennomsnittlig langt med av sin tid til å etterleve regelverket enn større bedrifter (i sum om lag 6 ganger mer av egen tid).
Oppfølging av regelverket beslaglegger til sammen 31 timer/måned av en liten bedrifts ressurser. I tillegg kjøper disse bedriftene eksterne tjenester for drøye 8000 kroner/måned i snitt for å etterleve reglene.
Bedriftene bruker absolutt mest tid til oppfølging av reguleringene i arbeidslivet. På skattereglene bruker små bedrifter i snitt hele 10 ganger mer av sin tid til regelverksoppfølging enn store bedrifter.

(Kilde: SSB, 1998)

3.1 Rydding i regelverket

Det skal bli enklere for bedriftene å etterleve gjeldende lover og forskrifter. Mange næringsdrivende opplever regelverket som både uoversiktlig og omfangsrikt. Internkontroll på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet reguleres f.eks. med hjemmel i 8 lover, forvaltes av 6 tilsynsmyndigheter med ca. 260 forskrifter og flere veiledninger og publikasjoner knyttet til oppfølgingen. I Lovdata sine baser er det registrert til sammen om lag

12 000 forskrifter. Over halvparten er såkalte lokale forskrifter, og mange av disse griper inn i næringsvirksomhet bl.a. gjennom regler om åpningstider, salg og skjenking, helse, miljø og utbygging.

En kartlegging utført i 1998 viser at norske småbedrifter bruker betydelige ressurser på å etterleve gjeldende regelverk på områdene skatt, arbeidsliv og miljø. Vi har som mål å redusere den administrative belastningen for bedriftene. Vi vil derfor sette i gang en nasjonal dugnad for å rydde opp i forskriftsverket. I den sammenheng vil vi både vurdere strukturforbedringer og behov for koordinering og forenkling av innhold i forskriftene. Vi vil videre fjerne reguleringer i regelverket som det ikke lenger er behov for, og harmonisere reglene slik at kravet til innrapportering fra bedriftene blir minst mulig. Den enkelte etat skal selv gjennomgå eget regelverk. Regjeringen følger på denne måten opp Næringslovutvalgets forslag.

Næringslovutvalget

Næringslovutvalget, som ble oppnevnt i 1990, skal gjennomgå lovgivning som har betydning for etablering og drift av næringsvirksomhet. Utvalget fokuserer spesielt på små og mellomstore bedrifters behov, samt vurderer forslag for å motvirke dårlig forretningsmoral og økonomisk kriminalitet.

Tiltak:

3.1.1 Vi vil sette i gang en nasjonal dugnad for å rydde opp i og forenkle forskriftsverket for å gjøre hverdagen enklere for små bedrifter.

Ansvar: Justisdepartementet/Nærings- og handelsdepartementet
Igangsettes tidlig i 1999, avsluttes i 2001

3.1.2 Vi vil gjennomgå regelverket for å redusere det totale omfanget av innrapporteringer fra næringslivet. I dette arbeidet skal regelverket som gir størst belastning for de små bedriftene prioriteres.

Ansvar: Ansvarlige departementer i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet
1999

3.1.3 Vi vil i 2002 på nytt kartlegge bedriftenes kostnader knyttet til etterlevelse av regelverket innenfor områdene skatt, arbeidsliv og miljø, slik at de tiltak som nå iverksettes kan etterprøves og vurderes.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
I løpet av 2002

3.2 Et bedre beslutningsgrunnlag ved regelendringer

Innføring av nytt regelverk eller endringer og tilpasninger i eksisterende får ofte konsekvenser for bedriftene. For å unngå at slike endringer påfører enkeltbedrifter, bransjer eller næringslivet generelt unødige økonomiske eller administrative byrder, er det viktig å sikre kvaliteten i forberedelsene av regelverksutformingen. Grunnlaget for beslutninger om nytt eller endret regelverk bør inneholde en tilstrekkelig analyse av de konsekvensene dette har for bedriftene, slik at unødvendige belastninger kan unngås.

I mange tilfeller vil et detaljert regelverk være mer ressurskrevende å etterleve for små bedrifter enn for større bedrifter. Konsekvensene for små bedrifter og deres rammebetingelser bør derfor vurderes spesielt i slike sammenhenger.

Oppgaveregisteret skal etter gjeldende forskrift være høringsinstans i saker som kan medføre nye eller endrede oppgaveplikter for næringslivet. Tilbakemeldinger tyder på at rutiner for dette ikke i tilstrekkelig grad er innarbeidet i den statlige forvaltningen. Dette vil vi følge opp.

Utredningsinstruksen

Instruksen stiller krav til utredning av økonomiske og administrative konsekvenser ved alle lov- og forskriftsfremleggelser.

Forvaltningen er i tillegg pålagt å forelegge forslag om lov- og regelendringer med vesentlige konsekvenser for næringslivet for Nærings- og handelsdepartementet før alminnelig høring.

«Business test panel»

I regi av EU er det innført såkalte «business test panels» bestående av et utvalg bedrifter som løpende gjennomgår og vurderer konsekvenser av direktivforslag. Metoden er interessant for å i forkant sikre tilbakemelding på regelverkets implikasjoner slik at unødige byrder kan unngås.

Tiltak:

3.2.1 Vi vil sørge for at Utredningsinstruksens krav om å vurdere konsekvenser for næringslivet og de små bedriftene ved regelendringer blir ivaretatt.

Ansvar: Alle departementer

3.2.2 Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans ved forslag om nye regler og ved regelendringer skal styrkes.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Høsten 1998

3.2.3 Vi vil utvikle en veileder til bruk ved vurdering av konsekvenser for næringslivet ved regelendringer. Hensynet til små bedrifter og deres rammebetingelser vil bli spesielt ivaretatt. Oppgaveregisterets rolle som høringsinstans vil også bli presisert i veilederen.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Våren 1999

3.3 Gjenbruk av data

Like data rapporteres ofte til flere ulike offentlige etater. En mer samordnet innhenting og større grad av gjenbruk vil kunne redusere bedriftenes innrapporteringsbyrder. Det er et mål at data kun rapporteres én gang. Oppgaveregisteret er et sentralt verktøy i dette arbeidet. Hittil har registeret konsentrert arbeidet om statlige rapporteringsoppgaver, men målet er å utvide dette til å omfatte alle offentlige oppgaveplikter.

Analyser av om lag 600 skjema som rapporteres inn til statlige etater, viser at det ikke er noen klar sammenheng mellom etatenes andel av samlet skjemamengde og den belastningen disse representerer for bedriftene. Generelt er det slik at de etatene som har de største forvaltningsoppgavene, også representerer den største skjemabelastningen for næringslivet. Skattedirektoratet står slik sett i en særstilling. Av de resterende etatene representerer Toll- og avgiftsdirektoratet, Produkt- og elektrisitetstilsynet, Rikstrygdeverket, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene til sammen den største belastningen. Samarbeid og gjenbruk ved innhenting av næringslivsopplysninger vil innebære færre innrapporteringer for næringsdrivende.

Mulighetene for datagjenbruk reduseres imidlertid fordi data ofte defineres ulikt. «Lønn» er f.eks. definert på en rekke ulike måter. Dersom data skal kunne benyttes av flere etater, er det viktig å komme fram til en felles definisjon av datainnhold. En sentral database for datadefinisjoner vil være et nyttig verktøy i det videre samordnings- og forenklingsarbeidet. Harmonisering av tidspunkt for rapportering samt hvilke tidsperioder de ulike data skal omfatte, vil også øke potensialet for samordning.

Oppgaveregisteret

Gjennom en effektiv samordning og utnyttelse av opplysninger som næringsdrivende blir pålagt å gi offentlige organer, har Oppgaveregisteret som mål å samordne og forenkle bedriftenes innrapportering til det offentlige. Oppgaveregisteret besitter en fullstendig oversikt over hvilken informasjon statlige etater samler inn fra næringslivet. Alle statlige etater har innsendingsplikt til registeret før innføring av en ny eller endret oppgaveplikt.

Tiltak:

3.3.1 Oppgaveregisteret skal være en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle eksisterende oppgaveplikter. Det er et mål at registeret utvides til også å omfatte kommunale og fylkeskommunale oppgaver. For å forberede dette vil vi igangsette et arbeid med å kartlegge omfanget av kommunale oppgaveplikter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Oppstart 1998

3.3.2 Vi vil bygge opp en database for datadefinisjoner under Oppgaveregisteret for å øke den reelle datagjenbruken mellom offentlige etater.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

3.3.3 Vi vil gjennomføre de regelendringer som er nødvendig for større grad av forsvarlig datagjenbruk.

Ansvar: Ansvarlige departementer i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet

3.4 Elektronisk innrapportering

Elektronisk innrapportering av data vil effektivisere arbeidet både for avsender og mottaker. I tillegg vil elektronisk overlevering bidra til å heve kvaliteten på de innrapporterte dataene. Kvalitativt gode data er viktig for økt grad av datagjenbruk. Det er derfor et mål at alle statlige etater innen år 2002 kan motta data elektronisk.

Skattedirektoratets næringsoppgave 1 og 2 utløser en omfattende rapporteringsplikt. Disse dataene lagres i dag manuelt, og egner seg derfor i liten grad for gjenbruk. System for likning av næringsdrivende, i regi av Skattedirektoratet, vil muliggjøre elektronisk overlevering av disse oppgavene. Arbeidet vil gi nyttig kunnskap og legge viktige premisser for det videre arbeidet med elektronisk innrapportering. Vi vil legge til rette for at prosjektet får utvikle seg i takt med dets målsettinger.

Både teknologiske, juridiske, sikkerhetsmessige og organisatoriske spørsmål må vurderes og avklares for å kunne realisere de mulighetene som elektronisk innrapportering gir. Særlig vil problemstillinger knyttet til signatur stå sentralt. Mange dokumenter krever i dag signatur for bekreftelse av innhold. Ved elektronisk overlevering av data vil det være behov for en infrastruktur som bekrefter innhold og autentiserer avsender og mottaker, elektronisk signatur. Lovverket må sikre en juridisk sidestilling av elektroniske og papirbaserte signaturer.

En satsing på elektronisk innrapportering vil kreve en innsats både for å møte overordnede problemstillinger, f.eks. knyttet til lovendringer, og iverksetting av nye pilotprosjekter.

System for likning av næringsdrivende

i regi av Skattedirektoratet, er et prosjekt som bl.a. tar sikte på å utvikle en felles elektronisk løsning for næringslivets innrapportering til Skattedirektoratet, Brønnøysundregistrene og Statistisk sentralbyrå.

Det er et mål at alle skattepliktige næringsdrivende skal kunne levere oppgaver elektronisk til disse etatene.

Oppgaveregisteret sine oversikter viser at 30 pst. av pålagte innrapporteringer fra bedrifter til statlige etater går til disse tre nevnte etatene.

Program for elektronisk datautveksling og innrapportering

Programmet er ment som et tverrsektorielt program i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet for fellestiltak på områdene:

innrapportering til det offentlige
datautveksling mellom virksomheter, direktorater og forvaltningsnivåer i det offentlige
felles strategier og tiltak for bedre utnyttelse av offentlig informasjon og data

Tiltak:

3.4.1 Vi vil starte arbeidet med opprettelse av en regnskapsdatabase under Brønnøysundregistrene. Denne vil gjøre registeret i stand til å motta og oppbevare data elektronisk. Elektronisk oppbevaring av data øker potensialet for gjenbruk. Skattedirektoratet vil etablere et generelt mottak for elektronisk innrapportering som skal ta imot alle typer elektroniske overføringer.

Ansvar: Finansdepartementet
Oppstart 1999

3.4.2 Vi vil opprette et program for elektronisk datautveksling og innrapportering for å imøtekomme behovene for tiltak på et overordnet nivå.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet
1998

3.4.3 Vi vil opprette en prosjektgruppe som skal være en pådriver i arbeidet med tilrettelegging for elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige etater. Gruppen vil igangsette nødvendige pilotprosjekter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1998

4. Kompetanse, teknologi og FoU skal prioriteres

Mål:

Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse.
Bedriftenes evne til innovasjon og omstilling skal endres.

Kompetanse er bedriftenes viktigste konkurransefaktor. Tilgang på rett kompetanse og evne til rask oppdatering og fornyelse av kunnskap på alle nivå er av sentral betydning for omstillingsevne, innovasjon og videre vekst.

Selv om det er større variasjoner, er det gjennomgående et lavere formelt kompetansenivå i små bedrifter enn i store. Disse bedriftene har også ofte mindre ressurser til å prioritere strategisk kompetanseutvikling. I tillegg er det også ofte slik at utdanningstilbud, verken i innhold eller fleksibilitet, er tilpasset de små bedriftenes behov.

Vi har i St meld nr 42 (1997/98) om Kompetansereformen lagt vekt på at det i større grad skal legges til rette for utdanning som lar seg kombinere med arbeid. Arbeidsplassen må i større grad benyttes som læringsarena. I tillegg vil vi legge vekt på tiltak som styrker bedriftenes ledelseskompetanse og tiltak som fremmer samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner og mindre bedrifter.

4.1 Tilrettelegging av et fleksibelt etter- og videreutdanningstilbud

Økte behov for omstilling hos hver enkelt medarbeider krever kontinuerlig kompetanseheving. Etter- og videreutdanningsreformen skal imøtekomme arbeidslivets behov for livslang læring og dermed legge til rette for økt verdiskaping, større fleksibilitet i arbeidsstyrken, bedre likestilling og økte sjanser for den enkelte til å sikre seg relevante kvalifikasjoner.

Selv om det finnes et stort mangfold innenfor utdanningstilbudet slik det er utformet i dag, er det i stor grad preget av tradisjonelle undervisningsmetoder. Det må i større grad legges til rette for å kombinere arbeid og utdanning. Å ta medarbeidere ut av den daglige driften, er problematisk for små bedrifter. Et fleksibelt etter- og videreutdanningstilbud vil derfor være av stor betydning.

Bruk av informasjonsteknologi er et viktig bidrag til utvikling av fleksible utdanningstilbud. IT-basert fjernundervisning vil derfor stå sentralt i oppfølgingen av kompetansereformen. I tillegg er det viktig å utvikle lokale læringsarenaer/møteplasser og nettverk mellom små bedrifter som sammen kan representere tunge etterspørrere i utdanningsmarkedet.

Tiltak:

4.1.1 Vi vil gjennom fjernundervisning og desentraliserte, spesialutviklede utdanningstilbud sørge for at etter- og videreutdanning i større grad lar seg kombinere med arbeid og imøtekommer mindre bedrifters kompetansebehov.

Ansvar: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

4.2 Stimulering av forskning, kompetanseutvikling og innovasjonsarbeid i mindre bedrifter

Bedriftens evne til å skaffe seg, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre sitt kompetansegrunnlag er primært bedriftens eget ansvar og avhenger bl.a. av egne forutsetninger og evne til å utnytte eksterne kompetansemiljø. Dette gjelder også evnen til innovasjon, forandring og fornyelse, som er avgjørende for bedriftens konkurranseevne. På grunn av mindre ressurser i små bedrifter enn i store kan de små bedriftene ha et særlig behov for samarbeid med andre aktører for å stimulere egen forskning, kompetanseutvikling og innovasjonsaktivitet. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Norges Forskningsråd (NFR) har etablert flere programaktiviteter som bistår bedriftene i utvikling av egne evner for kompetanseutvikling og innovasjon. Disse programmene vil bli prioritert og styrket i budsjettet for 1999.

Kompetansemiljø i forskningsparker, næringshager og andre regionale utviklingsmiljø bidrar til innovasjon og kompetanseutvikling i tilknyttede bedrifter. Gjennom å styrke de regionale såkornfondene og prioritere programaktiviteter i SND og NFR som stimulerer til samspill med slike miljø, vil vi utvikle innovative kompetansemiljø over hele landet. I tillegg vil en styrket distriktsrepresentasjon av Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) bidra til å fange opp ideer som utvikles utenfor, men som lettere vil kunne kommersialiseres innenfor disse miljøene. Dette skal skje gjennom en fast tilknytning til etablerte nyskapingsmiljø i regionene, fortrinnsvis ved en samordning med SND sine fylkeskontor.

Vi vil også videreføre tilbudet om administrativ og økonomisk rådgivning for små bedrifter og nyetablerere. Tilbudet vil som tidligere omfatte noen timers gratis rådgivning. Fra 1999 organiseres dette som et program under SND, mens lokale bedriftsrådgivningsselskaper er operatører.

FRAM (forstått, realistisk, akseptert og målbart) er et bedriftsutviklingsprogram under SND som bidrar til at ledelsen i små bedrifter vektlegger strategi og egenutvikling som grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.

SMB-kompetanse
i regi av NFR skal styrke kompetanseutviklingen i små og mellomstore bedrifter gjennom rekruttering av høyt utdannet personell.

TEFT - Program for teknologiformidling fra forskningsinstitutter til små og mellomstore bedrifter
i regi av NFR skal stimulere til varige forbindelser mellom bedriftene og teknologiske utviklingsmiljø.

REGINN - Program for regional innovasjon i regi av NFR skal mobilisere bedrifter, FoU-miljø, myndigheter og virkemiddelapparatet til økt innovasjon.

FORNY - Program for forskningsbasert nyskaping i regi av NFR skal bidra til kommersialisering og nyetableringer fra forskningsinstitutter og universiteter. Programmet er en samarbeidsaktivitet mellom NFR og SND.

Tiltak:

4.2.1 Vi vil forsterke og videreutvikle SND sitt tilbud om bistand til kompetanseutviklingstiltak i de små bedriftene. Vi vil derfor styrke innsatsen i strategi- og ledelsesutviklingsprogrammet FRAM i budsjettet for 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

4.2.2 Vi vil prioritere midler til NFR sin satsing på kompetanseutvikling i mindre bedrifter gjennom programmene SMB-kompetanse og program for teknologiformidling fra forskningsinstitutter til små og mellomstore bedrifter (TEFT) i budsjettet for 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

4.2.3 Vi vil bedre små bedrifters muligheter til å utnytte potensialet i forskningsaktivitet ved institutter, universiteter og høgskoler og gjøre nyetablering lettere og bidra til å stimulere innovasjonsmiljøer. Vi vil derfor styrke de regionale såkornfondene (jf. kap. 7) og programmene regional innovasjon (REGINN) og forskningsbasert nyskaping (FORNY) i budsjettet for 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

4.2.4 Vi vil bedre distriktsrepresentasjonen til Statens veiledningskontor for oppfinnere.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Oppstart 1999

4.3 En mer effektiv anvendelse av informasjonsteknologi

Det investeres store summer i avansert informasjonsteknologi (IT) i norske bedrifter. Ulike undersøkelser viser imidlertid at ledelsen i mange bedrifter ikke har et tilstrekkelig bevisst og strategisk forhold til disse investeringene.

Små bedrifter utgjør ingen homogen masse. Spesielle informasjonsteknologiske løsninger vil derfor i mange tilfeller kun treffe en liten andel av gruppen. Bare som krevende kunder overfor IT-leverandører, vil de kunne få løsninger som er tilpasset den enkeltes behov. Krevende småbedrifter vil også bidra til utvikling av IT-næringen. Et gjensidig forhold mellom kunder og leverandører er viktig både for å utvikle konkurransedyktige småbedrifter generelt og IT-bedrifter spesielt. Gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) sitt bransjeorienterte IT-program (BIT) legges det opp til en slik gjensidig utvikling. Stor pågang fra nye bransjer og positive tilbakemeldinger gjør at vi vil styrke innsatsen i dette programmet i 1999.

En rekke datasystemer vil ikke forstå og behandle årstallet 2000 korrekt. Dette kan få store konsekvenser for samfunnet ved at datasystemer stopper opp, eller ikke fungerer tilfredsstillende. Regjeringen har derfor funnet det nødvendig å prioritere arbeid som kan bidra til en forsvarlig håndtering av dette problemet. Aksjon 2000 ble derfor etablert 1. juni 1998. Aksjonen har en klar småbedriftsprofil og skal være en pådriver og veiviser i år 2000 arbeidet.

BIT - Program for bransjeorientert IT i regi av SND har som formål å øke bedriftenes konkurransekraft og lønnsomhet gjennom utvikling og implementering av felles IT-løsninger på bransjenivå. Gjennom bedre IT-løsninger og økt kompetanse kan den enkelte bedrift effektivisere arbeidsprosesser og etablere bedre styringssystemer

Aksjon 2000

Regjeringen har etablert Aksjon 2000, som skal være pådriver og veiviser i år 2000 tilpasningen i Norge. Den har også som oppgave å koordinere tiltak innenfor nasjonal infrastruktur og beredskap på vitale samfunnsområder. Dette er en nasjonal dugnad, og sentrale og lokale myndigheter, organisasjoner i næringslivet og databransjen deltar i arbeidet. Aksjon 2000 består av en operativ enhet og en rådgivende referansegruppe. Ekspert- og arbeidsgrupper opprettes etter behov.

Spørsmål og råd om år 2000 problematikken får du hos;

aksjon2000@nhd. dep.telemax.no telefon: 800 6 2000 http://www.aksjon2000.org

Tiltak:

4.3.1 Vi vil forsterke SND sin innsats for å utvikle mindre bedrifter til krevende kunder på IT-området. Vi vil derfor styrke innsatsen i det bransjeorienterte IT-programmet BIT i budsjettet for 1999.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

4.3.2 For å bidra til en forsvarlig håndtering av år 2000 problematikken i små bedrifter vil vi bevilge 40 mill. kroner til Aksjon 2000.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

5. Bedre vilkår for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft

Mål:

Vilkårene for å rekruttere arbeidskraft skal bedres for de små bedriftene.
Regelverket for arbeidslivet skal tilpasses dagens behov, herunder behovene i de små bedriftene.

God tilgang på kvalifisert arbeidskraft er viktig for bedriftenes evne til vekst og utvikling. Med det stramme arbeidsmarkedet vi har i enkelte regioner og innenfor enkelte yrkesgrupper kan små bedrifter tape i konkurransen om arbeidskraften.

ILO anbefaler regelverksgjennom-gang for små og mellomstore bedrifter

Selv om det er bedriftene selv som må ta ansvar for egen utvikling på dette området, har Regjeringen en viktig oppgave med å tilpasse regelverket slik at det møter de behov som dagens arbeids- og næringsliv krever. Vi vil følge aktivt opp slik at også de mindre bedriftenes behov blir vurdert og tatt hensyn til i utformingen av regelverket.

Arbeidsmiljøloven, sysselsettingsloven, lov om lønnsplikt m.v. påvirker i stor grad arbeidsmarkedets virkemåte, og dermed bedriftenes muligheter til å organisere arbeidet i bedriften. Regelverket skal bidra til ryddige og avklarte vilkår i arbeidslivet, og hensynet til arbeidstakeres rettigheter står sentralt.

Regelverket må også ivareta bedriftenes behov for rekruttering og tilpasninger i arbeidsstyrke etter behovet. Vi vil legge vekt på at regelverket ivaretar de behov og problemstillinger som dagens arbeids- og næringsliv krever.

Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO, forhandlet i 1998 fram en anbefaling om vilkår for jobbskaping i små og mellomstore bedrifter. Anbefalingene er knyttet til en rekke virkemidler, og understreker følgende når det gjelder lovgivning for arbeidslivet, 7.(3)(a):

« Members should, where appropriate, review labour and social legislation in consultation with the most representative organisations of employers and workers, to determine whether such legislation meets the needs of small and medium-sized enterprises.»

Våren 1999 legger vi fram en proposisjon med forslag om at Norge følger opp ILOs anbefalinger.

5.1 Bedre vilkår for utleie og formidling av arbeidskraft

Vilkårene for utleie og formidling av arbeidskraft reguleres av sysselsettingsloven. Gjeldende forbud mot utleie og privat formidling av arbeidskraft innebærer viktige begrensninger for bedriftene. Bedriftene har bl.a. etterlyst formidlingstjenester innen spesialiserte yrkesgrupper som det offentlige tilbudet ikke dekker. Videre er muligheter for å utnytte ledige ressurser bedre gjennom utleie/innleie etterlyst. Spesielt mindre bedrifter har behov som tilsier at innleie kan være en god løsning, f.eks. ved at flere små bedrifter i fellesskap «deler» økonomisjef.

Dagens regelverk for utleie og formidling av arbeidskraft er utformet i en tid hvor arbeidslivet var vesentlig annerledes enn i dag. Det har vokst fram en rekke nye måter å organisere arbeidet på som utfordrer regelverket.

Regjeringen nedsatte i mars i år et utvalg som skulle vurdere endringer i sysselsettingslovens bestemmelser om utleie og formidling av arbeidskraft (Blaalidutvalget). Utvalget, som leverte sin innstilling 8. september 1998, påpeker at gjeldende regler ikke lenger møter de utfordringer som arbeidslivet og den teknologiske utvikling stiller oss overfor. Utvalget finner ingen tungtveiende grunn til å opprettholde det offentlige formidlingsmonopolet, og anbefaler at dette oppheves. Også når det gjelder utleie av arbeidskraft, foreslår utvalget at reglene endres. Forbudet mot utleie foreslås opphevet. Innleie fra vikarbyråer tillates innenfor rammen av arbeidsmiljølovens § 58 A. Utvalget foreslår videre at innleie av arbeidskraft fra ordinære virksomheter tillates, såfremt den utleide arbeidstakeren er fast ansatt med ordnede vilkår i utleiebedriften. Innleie skal avklares med de ansatte i bedriften.

Gjennomføring av forslagene vil ha stor betydning for fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, og vil gi betydelige økonomiske og administrative lettelser både for myndighetene og bedrifter som i dag omfattes av reguleringene.

Tiltak:

5.1.1 Blaalidutvalget har foreslått å liberalisere reglene om utleie og formidling av arbeidskraft. Regjeringen vil følge opp disse forslagene etter at utredningen har vært på høring.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
1999

5.2 Gjennomgang av arbeidsmiljøloven for en bedre fleksibilitet i arbeidslivet

Vilkår og prosedyrer for ansettelse, organisering av arbeidet, oppsigelse og avskjed reguleres av arbeidsmiljøloven. Loven gir arbeidstakerne sikkerhet i ansettelsesforhold, og er viktig for arbeidstakernes velferd og arbeidsmiljø. Loven sikrer ryddige forhold i arbeidslivet, men legger samtidig flere begrensninger både på bedriftenes og arbeidstakernes fleksibilitet:

Bedrifter som står overfor større eller usikre svingninger i produksjon, har behov for fleksibilitet for å påta seg nye og større oppdrag og for å ekspandere. Selv om oppdragene i perioder er store nok til nyansettelser, begrenser loven spesielt små bedrifters fleksibilitet gjennom forbud mot midlertidig ansettelse.
Arbeidstidsbestemmelsene gir bedriftene lite fleksibilitet når det gjelder organisering og utførelse av arbeidsoppdrag. Spesielt overtidsbestemmelsene oppleves som lite fleksible. Adgangen til utvidet overtidsarbeid er lite tilrettelagt for små uorganiserte bedrifter.

Det ble i januar d.å. utgitt en veileder om regelen om midlertidig arbeid og tolkning av §58 A i arbeidsmiljøloven. Veilederen gir informasjon om, og rydder opp i uklarheter om tolkningen av reglene. Både hensynet til arbeidsgiverne og arbeidstakerne kan tilsi behov for større fleksibilitet i arbeidsmiljøloven. Vi vil om kort tid oppnevne et partssammensatt utvalg som skal vurdere ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven med sikte på å møte nye behov og utfordringer i arbeidslivet. I den forbindelse vil det også bli rettet oppmerksomhet mot mindre bedrifters behov, slik ILO har anbefalt, jf. side 23. Mangelen på arbeidskraft i mange bransjer kan tilsi at det foretas en oppmykning av arbeidsmiljølovens grenser for overtidsarbeid. Utvalget vil derfor bli bedt om å avgi en rask delutredning på dette spørsmålet.

Tiltak:

5.2.1 Et partssammensatt utvalg nedsettes for gjennomgang av ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven i forhold til behovene i dagens arbeids- og næringsliv. De små bedriftenes behov og forutsetninger for å følge regelverket skal også belyses, slik ILO har anbefalt.

Ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet
Utvalg nedsettes høsten 1998

5.2.2 Regjeringen vil vurdere utvidelse av arbeidsmiljølovens grense for overtid per uke og per fire uker. Arbeidsmiljøutvalget vil bli bedt om å avgi en rask delutredning på dette spørsmålet, slik at et eventuelt forslag om slik oppmykning innenfor gjeldende grenser for overtid per år kan fremmes raskt.

Ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet
1998/1999

5.3 Gode og sikre vilkår for telependling

Utviklingen og utbredelsen av informasjonsteknologi har gjort fjernarbeid aktuelt for flere og imøtekommer et økende behov for fleksibilitet både hos arbeidstakere og arbeidsgivere. Hittil har telependling vært mest aktuelt i bynære områder. Utbredelsen av virtuelle organisasjoner er i sin begynnelse, og omfanget av og formen på denne typen organisering vil fort kunne endre seg. Vi mangler kunnskap om hvordan telependling påvirker enkeltindivider bl.a. med hensyn til valg av bo- og arbeidssted og bedriftens organisering og lokalisering.		Telependlings-prosjektet under NIN Et av prosjektene i Norges Forskningsråds program for nasjonale informasjonsnettverk (NIN) er telependling. Prosjektet har resultert i en bok om fjernarbeid som består av en håndbok og utdypende omtale av områdene arbeidsrett/arbeidsavtaler, teknologi/sikkerhet og organisasjon/ledelse.

Bedrifter og enkeltindivider kan leie seg arbeidsplasser utenfor den ordinære arbeidsplassen, bl.a. i telestuer. Telestuer bidrar til å skape et arbeidsmiljø for fjernarbeidere, og gjøre denne arbeidsformen mer aktuell også over lengre avstander. Arbeid fra telestuer kan også være aktuelt for personer i forbindelse med f.eks. prosjektarbeid. Telestuer kan være et positivt bidrag til regionale kompetansemiljøer.		Boken er ment å være en hjelp til både arbeidsgivere og arbeidstakere som ønsker å tilby/benytte telependling som arbeidsform. NIN-fjernarbeid er vedtatt videreført i en fase II. Det arbeides nå med konkretisering av innholdet av det videre arbeidet.

Vilkårene for telependling er ofte nedfelt i individuelle avtaler. Avtaler om fjernarbeid bør tilpasses lokale forhold, men grunnleggende rettigheter og plikter i arbeidsmiljøloven bør danne en ytre ramme også for denne typen arbeid. Dette vil skape større grad av trygghet og gjøre det enklere for flere å benytte denne formen for arbeidsorganisering.

Tiltak:

5.3.1 Vi ønsker mer kunnskap om potensialet ved tilrettelegging av telestuer. Vi vil derfor gjennom fase II i telependlingsprosjektet under program for Nasjonale Informasjonsnettverk (NIN) i regi av NFR, sette i gang prøveprosjekter på området. Næringshagene i regi av Selskapet for industrivekst (SIVA) kan utgjøre en hensiktsmessig ramme for dette.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet

5.3.2 Vi vil i løpet av 1998, sammen med partene i arbeidslivet, drøfte behovet for og innholdet i en forskrift til arbeidsmiljøloven om hjemmearbeid, herunder telependling. En eventuell forskrift må ikke gå på bekostning av personvern og privatlivets fred.

Ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet

6. Tilgjengelig og brukertilpasset offentlig informasjon

Mål:

Offentlig informasjon skal gjøres lettere tilgjengelig for næringsdrivende.
Alle statlige etater skal være «på nett» innen år 2000.

Relevant informasjon om rammebetingelser og virkemidler står sentralt for bedriftenes beslutninger. Næringsdrivende er bl.a. pålagt mange plikter som bedriftsledere skal holde seg orientert om og oppdatert på. Særlig for mindre bedrifter er det vanskelig å få oversikt over hva som er viktig og nyttig informasjon, og hvor denne lett kan finnes. Det er et særlig behov for enkel tilgang til oppdatert plikt- og rettighetsinformasjon. Slik informasjon bør tilbys kostnadsfritt for brukerne. For å gi en enhetlig tilgang til bedriftsrelevant informasjon fra offentlige institusjoner og etater, ble Narviktelefonene opprettet i 1992. Denne tjenesten skal opprettholdes og videreutvikles.

Utvikling og utbredelse av informasjonsteknologi (IT), og Internett som informasjonsbærer, har skapt nye muligheter for enklere, billigere og raskere overlevering av mer brukertilpasset og fleksibelt tilgjengelig informasjon, i tråd med prinsippene i informasjonspolitikken. Fremdeles er det imidlertid mange som ikke har tilgang til Internett. Det er derfor viktig at informasjon fra det offentlige også formidles via tradisjonelle kanaler.

Mange offentlige etater er kommet langt i sitt arbeid med å legge til rette for elektronisk informasjon, men vi trenger mer kunnskap om hva som er de viktigste hindre for etater som ennå ikke er kommet i gang. Statens informasjonstjeneste har på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet startet arbeidet med å kartlegge årsaker til at offentlige etater ikke er på nettet. Resultatet av kartleggingen vil foreligge i løpet av 1998. Gjennom ulike stimuleringstiltak vil vi være pådriver i arbeidet med å legge til rette for elektronisk informasjon i offentlige etater. Bedriftsrelevant informasjon skal prioriteres.

Selv om mye god informasjon er tilgjengelig på Internett, er det vanskelig for den enkelte å finne fram til hva som er relevant. Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN) har derfor, i samarbeid med Norges Forskningsråd (NFR), utviklet en veiviser til bedriftsrelevant informasjon på Internett - BEDIN. Tjenesten gjør Internett til en mer effektiv informasjonskanal som kan motivere flere offentlige tilbydere av informasjon til å komme på nett. Vi vil derfor videreutvikle BEDIN slik at mest mulig bedriftsrelevant informasjon blir lettere tilgjengelig i «informasjonsjungelen» på Internett.

Narviktelefonene

Narviktelefonene er en enhetlig inngang til etablerer-, bedrifts- og europaspørsmål for etablerte bedrifter og nyetablerere. Telefonen lover gratis næringslivsinformasjon innen 24 timer.

Etterspørselen etter tjenesten er sterkt økende.

Telefon: 800 33 840
Telefaks: 76 94 70 90

TIFON

TIFON er en database over tillatelser og formelle krav som stilles for næringsdrift innenfor ulike bransjer. Databasen er underlagt Oppgaveregisteret, men brukes også av Veiledningsinstituttet i Nord-Norge.

Inngang Norge

Inngang Norge skal bli en inngangsport til alle offentlige informasjonstjenester i Norge. Tjenesten skal bidra til å gjøre det enklere å finne frem til offentlig informasjon og tjenester på Internett. Inngang Norge er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementetog Kommunenes Sentralforbund (KS).

BEDIN

BEDIN er en felles inngangsport på Internett for bedrifter, rådgivningsmiljø og offentlig forvaltning som ønsker enkel tilgang til relevant offentlig næringslivsinformasjon.

Innholdet er avgrenset til offentlig informasjon som er representert på Internett av offentlig- eller representant for offentlige informasjonskilder.

http://www.bedin.no

For å imøtekomme næringsdrivendes informasjonsbehov, må den enkelte offentlige etat i økende grad tilrettelegge egen informasjon på en god måte. Grunnleggende spørsmål som «Hvilke formelle krav stilles til drift av næringsvirksomhet?» eller «Hvilke plikter har jeg som arbeidsgiver i forhold til offentlige myndigheter?» må imidlertid kunne besvares uten at informasjon fra mange ulike etater må innhentes og bearbeides. Bedriftens organisasjonsnummer, utviklingsfase og/eller beliggenhet bør representere inngangsporter til mer skreddersydd informasjon til den enkelte bedriftsleder. Dette er også en av innfallsportene i "Spør OSS"-tjenesten. Vi vil bidra til å tilrettelegge slik informasjon.

"Spør OSS" om bedriftens skjemaplikter

Med støtte fra Norges Forskningsråd ble det i 1997 utviklet et forprosjekt for en skreddersydd, interaktiv informasjonstjeneste om næringslivets oppgaveplikter (BORIS). Denne tjenesten blir nå videreutviklet ved Brønnøysundregistrene. Tjenesten vil bli satt i drift trinnvis fra høsten 1998.

Tiltak:

5.3.3 Vi vil at Narviktelefonene fortsatt skal være en enhetlig inngang til næringslivsinformasjon og i stand til å betjene små bedrifter og nyetablerere på en god måte.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

5.3.4 Vi vil være en pådriver i arbeidet med elektronisk tilrettelegging av bedriftsrelevant informasjon. I løpet av 1998 oppretter vi en arbeidsgruppe som kan bistå etater i deres arbeid med å legge til rette for elektronisk informasjon.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

5.3.5 Vi vil sørge for at Oppgaveregisterets database for tillatelser og formelle krav (TIFON) kan gjøres elektronisk tilgjengelig for alle. Etter hvert skal også Oppgaveregisteret gjøres elektronisk tilgjengelig.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

5.3.6 Vi vil utrede hvordan plikt- og rettighetsinformasjon kan presenteres til næringslivet på en helhetlig og brukerrettet måte.

Ansvar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet

5.3.7 Vi vil videreutvikle BEDIN som veiviser til næringsrettet informasjon på internett og vil opprette en referansegruppe for denne tjenesten.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

5.3.8 Vi vil videreutvikle den internettbaserte, interaktive informasjonstjenesten ”Spør OSS” ved Brønnøysundregistrene. Utbyggingen av tjenesten skal være brukerstyrt, og innholdet skal presenteres i en enkel og lettfattelig form.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

7. Kapitaltilførsel til nyskapingsprosjekter

Mål:

Tilgangen på risikovillig kapital til nyetablerere og innovative bedrifter skal styrkes.

Bedriftenes tilgang på kapital og finansieringsmuligheter i markedet synes i dag å være god. For mange potensielle nyetableringer og mindre bedrifter kan mangelfull informasjon likevel gjøre det problematisk å hente kapital i det private kapitalmarkedet. Spesielt prosjekter med ny teknologi og høy risiko kan stå overfor slike finansieringsproblemer.

SND satser på de små bedriftene

SND er etablert som myndighetenes viktigste virkemiddel for å bistå mindre bedrifter med finansiering. Små bedrifter utgjør en betydelig andel av SNDs portefølje. 78 pst. av alle lån og 86 pst. av alle tilskudd går til bedrifter med færre enn 50 ansatte.

Gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) blir det årlig bevilget betydelige midler som kommer nyetablerere og små bedrifter til gode. Et viktig satsingsområde framover er tiltak som støtter kvinnelige etablerere, med sikte på økt kvinnelig yrkesdeltakelse. De regionale såkornfondene vil etter hvert få en viktig rolle i å fremme nyskapingsaktiviteter. Såkornfondene skal utvikles til lokale kraftsentra som er aktive på å identifisere og finansiere gode prosjekter. For at fondene skal kunne utføre sine oppgaver, skal de både tilføres økte ressurser og gis mulighet til å dra nytte av den internasjonale erfaring som finnes på området.

Vi vil utnytte potensialet for bedre kommersiell utnyttelse av den FoU-aktiviteten som utføres både i universitets- og forskningsmiljøer og i bedriftene selv.

Såkornfondene

I 1997 ble det bevilget 200 mill. kroner i ansvarlig lån, og 50 mill. kroner i tilhørende tapsfond til etablering av såkornfond i Norge. Hensikten er at private skal "matche" statlig kapital og bidra med kompetanse. Staten skal bidra med risikoavlastning. Det er etablert ett landsdekkende og fire regionale fond under ordningen. Ordningen er rettet mot prosjekter i en svært tidlig utviklingsfase.

Tiltak:

5.3.9 Vi vil styrke de regionale såkornfondenes virksomhet gjennom å tilføre hvert fond 40 mill. kroner i ansvarlig lån og 10 mill. kroner i tapsfond. Fondene får etter dette en kapitalbase på 100 mill. kroner.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

5.3.10 Vi vil arbeide aktivt for at ett eller flere av de norske såkornfondene kan ta del i et europeisk nettverk av såkornfond. Dette nettverket, som er et initiativ fra EU, skal bidra med kompetanse, kapital og erfaringsutveksling i og mellom nasjonale og regionale såkornfond.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

5.3.11 Vilkårene for å få gode ideer og forskningsresultater ett skritt videre mot kommersialisering skal styrkes gjennom en ordning med prosjektutviklingstilskudd. Tilskuddet gis til prosjekter basert på forskning i universitetsmiljø og i næringslivet. Det bevilges til sammen 100 mill. kroner for 4 år til ordningen. Midlene skal forvaltes av SNDs Trondheimskontor, og samordnes med øvrig aktivitet i SND og NFR.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

8. skatte- og avgiftsreglene skal bedre tilpasses små bedrifter

Mål:

Fremme privat og aktivt eierskap, gjennom skattemessig gunstig behandling av aksjer innenfor et samlet formuesskattesystem, tilrettelegge for bruk av opsjoner i arbeidsforhold, og skape bedre vilkår for overdragelse av familieeide bedrifter.

Utformingen av bedriftsskattesystemet har stor betydning for næringsvirksomhet. Det er viktig at systemet er utformet slik at kapital kanaliseres til lønnsomme investeringer og ikke bindes i uproduktiv virksomhet. Både regler for beskatning generelt, regler som påvirker nyetableringer og formuesskattereglene må gjenspeile dette. Vi vil spesielt legge vekt på å bedre vilkårene for innovative vekstbedrifter og familiebedrifter.

8.1 Gunstigere skattemessig behandling av opsjoner og aksjer til ansatte

Det har i flere selskaper blitt vanlig å utforme avlønningsordninger i form av resultatavhengig bonus, eierandeler, opsjonsordninger m.v.

Aksjeopsjoner i arbeidsforhold kan bidra til å øke de ansattes tilknytning til og engasjement i bedriften, og kan således være et egnet insentivsystem for at eiere, ledelse og ansatte arbeider mot samme mål. Opsjonsavtaler kan dessuten være egnet for å rekruttere og holde på nøkkelpersonell. Dette vil spesielt være viktig for kunnskapsbedrifter med vekstpotensiale som har behov for spesialkompetanse. Også for nyetablerte bedrifter som gjerne er små med begrensede muligheter til høye lønnsutbetalinger, vil opsjonsavtaler være en velegnet avlønningsordning.

For å begrense bruken av opsjonsavtaler med høy latent gevinst, blir verdien av mottatt opsjon nå beskattet som lønnsinntekt allerede ved ervervstidspunktet. Regjeringen ser det imidlertid som uheldig at dagens regler også begrenser bruken av moderate og mer akseptable opsjonsordninger som kan fremme utvikling i små og innovative bedrifter. Vi vil derfor bedre vilkårene for slike ordninger.

Tiltak:

8.1.1 Opsjoner på kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold med en anslått verdi inntil 300 000 kroner skal kunne tildeles uten at dette utløser skatteplikt på tildelingstidspunktet. Skattleggingen skal først skje ved et evt. salg eller innløsning av opsjonen.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

8.1.2 Grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift økes fra 1 000 kroner til 1 500 kroner.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1.januar 1999

8.2 Bedre vilkår for overtakelse av familieeide bedrifter

Familieeide bedrifter utgjør en vesentlig del av norsk næringsliv. De typiske familiebedriftene er gjerne små og mellomstore, og karakteriseres ved et eierskap dominert av medlemmer av en familie.

En familiebedrift skiller seg strukturmessig fra andre bedrifter ved at eiere og bedriftsledere ofte er de samme. Det er derfor grunn til å anta at familiebedriftene i mange sammenhenger har et mer langsiktig perspektiv på sin virksomhet enn bedrifter der passive investorer krever resultater på kort sikt. Regjeringen er svært opptatt av familiebedriftenes levedyktighet. Vi går derfor inn for at det innenfor et system med formuesskatt videreføres gunstige regler for verdsetting av ikke-børsnoterte bedrifter og bedrifter notert på SMB-listen (aksjerabatten).

Mange av familiebedriftene opplever i dag at generasjonsskifte vanskeliggjøres av skattereglene, dels fordi de er kompliserte å forholde seg til, og dels fordi de legger økonomiske byrder på den som skal drive virksomheten videre. Ved overføring av eiendom påløper det dokumentavgift, og arvinger eller gavemottakere av en bedrift belastes med arveavgift. Arve- og dokumentavgiften påvirker således både bedriftenes levedyktighet og framtidige eierstruktur.

Vi er opptatt av at det ikke skal være ugunstig å videreføre denne eierformen. Vi vet at nesten hver fjerde av alle små og mellomstore bedrifter i Norge står overfor et generasjonsskifte i løpet av de kommende 10 år. Vi ser derfor behovet for å bedre familiebedriftenes vilkår ved generasjonsskifte.

Tiltak:

8.2.1 Bunnfradraget i arveavgiften økes med 100 000 kroner til 200 000 kroner. Beløpet for høy sats økes tilsvarende og gjelder fra 500 000 kroner.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen skal gjelde fra 1. januar 1999

8.2.2 Dokumentavgift som innbetales til staten skal komme til fradrag i arveavgiften for eiendom som overdras i næringsvirksomhet.

Ansvar: Finansdepartementet
Ordningen vil etter planen tre i kraft fra 1.juli 1999

8.2.3 Et utvalg vurderer for tiden arveavgiftsreglene i sin helhet. I dette inngår også en vurdering av behov i forbindelse med generasjonsskifte i næringslivet. På bakgrunn av utvalgets arbeid skal det gjøres tilpasninger i arveavgiftsreglene som sikrer at generasjonsskifte i familiebedriftene kan gjennomføres forsvarlig og sikrer kontinuitet i virksomheten.

Ansvar: Finansdepartementet
1999/2000.

9. Internasjonalisering

Mål:

Styrke små bedrifters muligheter og evne til internasjonalisering.

Nedbygging av handelshindringer skaper grunnlag for eksportvekst verden over. Et begrenset markedspotensiale og åpen konkurranse på hjemmemarkedet gjør at også mindre bedrifter i større grad må slåss for sine hjemmemarkeder eller begi seg ut på eksportmarkedene. Små bedrifter mangler ofte forhandlingsmakt i internasjonale markeder. Dette gjør internasjonale rammebetingelser særlig viktig for disse bedriftene. Vi vil derfor, gjennom internasjonale organisasjoner, arbeide for forutsigbare, åpne og ikke-diskriminerende rammeverk.

Gjennom Norges Eksportråds utekontorer får bedriftene bistand og rådgivning i utforming og gjennomføring av markedstiltak over hele verden. Norges Eksportråd har opprettet et eget eksportprogram for små og mellomstore bedrifter. Det er etablert et samarbeid mellom Norges Eksportråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) hvor SNDs distriktskontorer vil bli benyttet ved rekruttering av bedrifter til eksportprogrammet. Samarbeidet vil styrke kontakten mellom uteapparatet til Norges Eksportråd og bedriftene i distriktene, og bety økt tilgjengelighet til eksportrelatert informasjon for bedriftene.

Europa er vårt nærmeste internasjonale marked. I 1997 foregikk mellom 70 og 80 pst. av norsk internasjonal handel i dette markedet. EØS-avtalen sikrer norske bedrifter fri handel med industrivarer og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer til land i EU-området. I tillegg sikrer avtalen samarbeid og felles regelverk på en rekke områder. Et nettverk av fem Euro Info Centre (EIC) er etablert som en felles inngang til informasjon og rådgivning om EUs aktiviteter og EØS-avtalen. Disse er en del av et større europeisk nettverk. Vi vil styrke de norske Euro Info Centrene slik at disse er i stand til å betjene et økende antall henvendelser fra små bedrifter.

EUs program for små og mellomstore bedrifter gir norske bedrifter mulighet til å delta i aktiviteter som kan bidra til nettverksbygging og kompetanseoverføring mellom norske og europeiske bedrifter. Aktiviteter som Europartenariat og Interprise arrangeres jevnlig. Et Europartenariat kan sammenlignes med en messe, og består av på forhånd avtalte møter mellom representanter for bedriftene. Interprise kan sammenlignes med Europartenariatene, men begrenser seg til å omfatte spesielle økonomiske sektorer eller geografiske områder.

Et nytt program for finansielle støtteordninger for små og mellomstore bedrifter er etablert i EU. Norge vil søke om deltagelse i den delen av programmet som tar sikte på å stimulere til etablering av transnasjonale joint ventures mellom små og mellomstore bedrifter innenfor EU, Joint European Ventures (JEV). JEV iverksettes gjennom et nettverk av nasjonale finansielle eksperter. SND vil representere et finansielt mellomledd i Norge.

Euro Info Centre (EIC)

Euro Info nettverket ble opprettet av norske myndigheter i 1990 og har som oppgave å bistå små og mellomstore bedrifter med informasjon og rådgivning vedrørende markedsmuligheter og internasjonalisering.

I Norge finnes det fem Euro Info Centre lokalisert i Narvik, Trondheim, Sogndal, Kristiansand og Oslo.

EUs flerårige program for små og mellomstore bedrifter

Norge har siden 1994 deltatt i EUs program for små og mellomstore bedrifter som gir norske bedrifter tilgang til en rekke aktiviteter. I programmet for 1997 - 2000 fokuseres følgende:

a) Forenkle bedriftenes administrative byrder b) Bedre de finansielle mulighetene c) Støtte internasjonalisering og europeisering d) Bedre evnen til forskning og innovasjon e) Støtte entreprenører og spesielle målgrupper

EU definerer små og mellomstore bedrifter som bedrifter med opptil 250 ansatte. 99,8 pst. av alle bedrifter i EU faller inn under denne kategorien. Disse står for 2/3 av sysselsettingen i privat sektor og nesten 70 pst. av verdiskapingen.

Tiltak:

8.2.4 Vi vil bruke EIC-nettverket i Norge som en aktiv markedsfører og informasjonstjeneste om de muligheter og plikter EØS-avtalen stiller norske bedrifter overfor. Vi vil derfor styrke nettverket.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

8.2.5 Vi vil aktivt delta i aktiviteter i regi av EU som kan fremme nettverksbygging og kompetanseoverføring mellom norske og europeiske småbedrifter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

8.2.6 Vi vil søke deltagelse i et nytt EU-program som gjennom finansiell støtte skal stimulere til etablering av joint ventures mellom europeiske småbedrifter.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet

10. Holdningsskapende arbeid

Mål:

Vi vil gjennom holdningsskapende arbeid i offentlig forvaltning og innenfor utdanningssystemet skape et godt miljø for innovasjon og næringsutvikling.

En positiv holdning til små bedrifter, økt forståelse og respekt for de verdier disse bedriftene skaper, vil bidra til at flere finner det attraktivt å starte og drive egen virksomhet. Positive holdninger til entreprenørskap er særlig viktig i de deler av offentlig forvaltning som direkte eller indirekte arbeider med næringsutvikling, og innenfor utdanningssystemet.

Den gjensidige forståelsen og samhandlingen mellom etablerere og ansatte i deler av offentlig tjenesteyting må styrkes. Dette er viktig både for å bedre offentlige ansattes forståelse for og kompetanse om små bedrifters behov og rammebetingelser, men også for å etablere realistiske forventninger hos næringsdrivende til det offentlige tjenestetilbudet. Vi vil bruke høstens dialogmøter til å skaffe oss en oversikt over hva næringsdrivende opplever problematisk i denne sammenheng, og derigjennom identifisere hvilke tiltak som må iverksettes. Vi vil i tillegg kartlegge forbedringsområder i offentlig tjenesteyting basert på tilbakemeldinger fra etablerere og næringsdrivende.

For å skape grobunn for og positive holdninger til nyetableringer og entreprenørskap er det viktig at barn og ungdom utvikler kunnskap og ferdigheter om det å drive egen virksomhet. Vårt utgangspunkt er at kunnskap om næringsliv, entreprenørskap og utvikling av elevbedrifter skal være en ordinær del av undervisningen i grunn- og videregående skole. Dette er allerede innlemmet i de nye læreplanene, og fagplaner for entreprenørskap i videregående skole er under utarbeidelse. Vi vil aktivt følge opp arbeidet som er igangsatt innenfor grunn- og videregående opplæring på disse områder. Det er viktig at også universitet og høyskoler kontinuerlig vurderer sitt tilbud innenfor innovasjon og næringsutvikling.

"Et serviceløft i offentlig sektor"

Vi vil arbeide for et serviceløft i de deler av offentlig sektor som betjener etablerere og næringsdrivende

Entreprenørskap og ressursforståelse er nedfelt som utdanningsmål

10.1 Holdningsskapende arbeid i offentlig forvaltning

Vi ønsker en effektiv og brukerorientert offentlig sektor, både på regionalt og lokalt nivå, som fremstår som en kompetent leverandør av mest mulig individuelt tilpassede tjenester for bedrifter og entreprenører.

Vi har besluttet at alle statlige etater skal innføre serviceerklæringer. Slike erklæringer vil være en beskrivelse av etatenes tjenestetilbud, samt en oversikt over hvilke krav brukerne kan stille i henhold til bl.a. tidsfrister og tjenesteinnhold. Etablering av systematiske kontakter for tilbakemelding fra brukerne er viktig i denne sammenheng.		Serviceerklæringer i staten Vår målsetting er at alle statsetater innen utgangen av år 2000 skal gå ut til sine brukere med en serviceerklæring.

For den enkelte næringsdrivende kan dette imidlertid oppleves som en uoversiktlig "jungel" av serviceerklæringer. For å møte de utfordringer nyetablerere og små bedrifter står overfor, er det et behov for skreddersydde serviceerklæringer på tvers av statlige etater.		Skreddersydde serviceerklæringer på tvers av etater

Kommunesektorens tjenestetilbud og tilrettelegging påvirker på ulike områder små bedrifters rammebetingelser. Prosjektet Næringsvennlige kommuner tar for seg dialog, samhandling, kommunal service og tjenesteproduksjon overfor næringslivet og er spesielt rettet inn mot tekniske tjenester i vid forstand.		Prosjekt Næringsvennlige kommuner Prosjektets målsetting er å bidra til videreutvikling av offentlig sektor som en positiv konkurransefaktor for norsk næringsliv. Seks utvalgte kommuner deltar i et toårig prosjekt med oppstart sommeren 1998.

Tiltak:

10.1.1 Vi vil foreta en kartlegging av forbedringsmuligheter innenfor offentlig tjenesteyting basert på tilbakemeldinger fra etablerere og næringsdrivende.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
Vår 1999

10.1.2 Vi vil gjennomgå ulike etaters datainnhenting for å sikre at næringsdrivende gis god informasjon om hvorfor data kreves innrapportert, og hvor hjelp til utfylling kan søkes.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
1999

10.1.3 Vi vil ta initiativ til utarbeidelse av skreddersydde serviceerklæringer overfor næringsdrivende og entreprenører på tvers av statlige etater. Erklæringene vil bli utarbeidet på en slik måte at eventuelle fylkeskommunale og kommunale erklæringer på en enkel måte kan kobles på.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
2000

10.1.4 Vi vil via prosjekt NÊringsvennlige kommuner etablere, dokumentere og formidle gode eksempler om hvordan kommuner gjennom dialog med lokalt nÊringsliv kan forbedre og utvikle eget tjenestetilbud.

Ansvar: Nærings- og handelsdepartementet
2000

10.2 Entreprenørskap som utdanningsmål

Entreprenørskap som utdanningsmål, utvikling av ressursforståelse, deltakelse i prosjektarbeid og elevbedrifter ligger i de nye utdanningsreformene. Vi mener elever allerede i første klasse bør presenteres for eget lokalsamfunn, dets organisasjoner og arbeids- og næringsliv. I arbeidet med å fremme entreprenørskap er det viktig å legge til rette for læringsmiljøer der barn, unge og voksne tilegner seg praktisk erfaring med å delta i prosesser hvor materielle og kulturelle produkter skapes. Opplæringsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner skal motiveres og inspireres til planlegging og gjennomføring av opplæring i entreprenørskap. Opplæringen må skje i samarbeid med ulike sektorer og andre samarbeidspartnere i lokalmiljøet. Spesielt viktig er det å fremme kontakt og samarbeid mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv. Det er i denne sammenhengen sentralt å få forankret positive holdninger til entreprenørskap og kunnskap om ulike undervisningsformer i lærerutdanningen. Lærerstudenter må gjennom undervisningsopplegg og praksisopplæring utvikle et engasjert forhold til innovasjon og næringsutvikling.		Entreprenørskap i opplæring og utdanning KUF la i 1997 fram en plan for entreprenørskap i opplæring og utdanning. Planen henvender seg i første rekke til opplæringsansvarlige på alle nivåer i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og lærerutdanning. Planen bygger på erfaringer fra tidligere satsingsområder som Distriktsaktiv skole og Ungdomsbedrifter, og vektlegger tverrfaglighet og resultatorientert prosjektarbeid som viktige elementer for å fremme entreprenørskap og ressursforståelse. Det vil i løpet av høsten bli utgitt en informasjonsbrosjyre om aktuelle tiltak innen entreprenørskap i opplæring og utdanning.

Universiteter og høyskoler har en viktig rolle i arbeidet med å motivere og tilføre nødvendig kompetanse til personer som ønsker å starte egen virksomhet. Det pågår allerede et betydelig samarbeid mellom bedrifter og statlige høyskoler og regionale forskningsstiftelser. Dette er positivt og bør videreutvikles. Et nytt interessant initiativ er GründerStart NTNU som er etablert for å fremme entreprenørskap og nyetableringer blant studenter og ansatte ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Utvikling av forretnings- og kommersialiseringsplaner planlegges bl.a. integrert i undervisningen.		Det avsettes 2 mill. kroner i statsbudsjettet for 1999 til styrking av arbeidet med entreprenørskap i opplæring og utdanning.

Tiltak:

10.2.1 Vi vil nedsette en referansegruppe som vil følge opp Plan om entreprenørskap i opplæring og utdanning.

Ansvar: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
1999

10.2.2 Vi vil iverksette tiltak for å fremme entreprenørskap i grunnskolen, i videregående opplæring og i lærerutdanningen. Vi vil samarbeide med ulike instanser utenfor skolen for utvikling og spredning. Det vil videre bli fokusert på holdningsskapende arbeid, spesielt innen lærerutdanningen, og det vil bli etablert en nasjonal "ressursbase" for iverksatte prosjekter og undervisningstilbud.

Ansvar: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
1999

10.2.3 Vi vil kartlegge de utdanningstilbud som eksisterer innenfor innovasjon og entreprenørskap ved universiteter og høyskoler med sikte på å styrke og videreutvikle tilbudet på dette området.

Ansvar: Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet
1999

Regjeringens handlingsplan for små bedrifter kan bestilles fra Statens trykksaksekspedisjon.

E-post adresse: ste-bestilling@ft.dep.telemax.no Telefax: 22 24 27 86 Bestillingsnr.: K-0613/B Lagt inn av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen