§ 21-4 - Om tiltakshavers og ansvarlige foretaks opplysninger i byggesaker

Vi viser til e-post og brev av 19. januar 2023. Slik vi forstår henvendelsen deres, spør dere om kommunen kan innrette seg i tillit til opplysninger om et tiltak som ansvarlige foretak og/eller tiltakshaver har sendt inn i byggesaken, uten å undersøke opplysningene nærmere, selv når det foreligger nabomerknader om at den oppmålingen av grenser som foretaket har gjort ikke samsvarer med matrikkelen og kommunens kartgrunnlag.

Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at departementet kan bistå med generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med forskrifter er å forstå. Selve myndigheten til å behandle og avgjøre saker etter plan- og bygningsloven er lagt til kommunene og statsforvalterne. Vi uttaler oss ikke om konkrete byggesaker. Vår uttalelse er derfor gitt på generelt grunnlag.

Departementets svar

Kommunen skal ved søknadsbehandlingen som utgangspunkt vurdere og ta stilling til tiltakets «ytre rammer», inkludert plassering av tiltaket og avstand til nabogrense.

 Departementets begrunnelse

Kommunen skal ved behandlingen av en byggesøknad vurdere om tiltaket oppfyller plan- og bygningslovgivningens krav, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-4. Det er tiltakshaver og/eller ansvarlige foretak som skal sørge for at bygningsmyndighetene har de nødvendige opplysningene til å vurdere og ta stilling til tiltaket, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4.

Det er vanlig å skille mellom to kategorier opplysninger i søknaden: tekniske forhold og tiltakets såkalte «ytre rammer». Kommunen skal som hovedregel ikke vurdere tiltakets tekniske sider, men legge til grunn tiltakshavers eller ansvarlig foretaks opplysninger om at tiltaket oppfyller «tekniske krav», jf. pbl. § 21-4 første ledd. Med tekniske krav menes særlig krav i byggteknisk forskrift (TEK), for eksempel statiske beregninger.^[1]

Derimot skal kommunen som hovedregel vurdere og ta stilling til opplysninger om tiltakets «ytre rammer», det vil si å kontrollere søknaden opp mot plangrunnlaget, plassering og forholdet til omgivelsene, grunnforhold, uteareal, byggverkets utseende mv. Det er lagt til grunn i juridisk litteratur at slike vurderinger, som også gjerne er av svært skjønnsmessig karakter, er myndighetenes oppgave å ta stilling til.^[2]

Etter departementets oppfatning er plassering av tiltaket og avstand til nabogrense i kjernen av hva kommunen må ta stilling til ved behandling av søknaden. Det er ikke tilstrekkelig å legge tiltakshavers eller ansvarlig søkers opplysninger om plassering av tiltaket til grunn uten nærmere undersøkelser. Omfanget av kommunens egne undersøkelser og vurderinger vil variere fra sak til sak. Slik departementet ser det, er kommunens vurdering av plassering og avstand særlig viktig når det aktuelle tiltaket skal plasseres i eller nær nabogrensen, og det foreligger nabomerknader som tilsier at det er tvil om hvor grensen går.

Også Sivilombudet har lagt til grunn at plassering og avstand må vurderes av kommunen i søknadsbehandlingen, se blant annet sak 2011/237:

«Som det er redegjort for ovenfor, plikter plan- og bygningsmyndighetene å kontrollere om tiltaket er i strid med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Hvorvidt tiltaket vil være nærmere nabogrensen enn fire meter er nettopp et slikt forhold som loven bestemmer at bygningsmyndighetene skal vurdere ved behandlingen av en fremsatt søknad.»

Vi gjør dessuten oppmerksom på at departementet i rundskriv H-8/15 til pbl. § 29-4 har uttalt at bygningsmyndighetene ikke kan godkjenne plassering av et tiltak dersom det er tvil om kravet til avstand til nabogrense er oppfylt. Videre har vi i sak 16/2147-2, som dere har vist til, uttalt at bygningsmyndighetene ikke kan gi tillatelse som medfører at noe av bygget går over nabogrensen, med mindre det foreligger skriftlig tillatelse fra nabo.^[3] Begge disse forholdene tilsier også at kommunen må vurdere og ta stilling til om lovens krav til avstand og plassering er oppfylt.

Dersom kommunen er i tvil om kravene er oppfylt, har kommunen hjemmel til å kreve at tiltakshaver sørger for å rekvirere oppmålingsforretning slik at eventuelle uklare grenser som kan ha betydning for søknaden blir avklart, jf. pbl. § 21-4 sjette ledd bokstav a).

Vi understreker avslutningsvis at vi med dette ikke tar stilling til den underliggende saken dere viser til i henvendelsen deres. Det er kommunen som lokal bygningsmyndighet som må vurdere hvilke undersøkelser og vurderinger som er nødvendige for å gi tillatelse i den konkrete saken.

 

Kopi: Direktoratet for byggkvalitet

 

^[1] Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 320.

^[2] Se bl.a. Carl Wilhelm Tyrén, Plan- og bygningsloven. Lovkommentar, § 21-4, Juridika.

^[3] Se også Frostating lagmannsretts avgjørelse i sak LF-2017-41178 – LF-2017-41198.