§ 2-3 første ledd bokstav g: Beskatningen av nordmenn som arbeider ved Norges Bank Investment Managements kontorer i utlandet

Det gjelder forståelsen av hvordan skatteloven § 2-3 første ledd bokstav g skal anvendes på lokalt rekrutterte nordmenn ved bankens kontorer i utlandet i to ulike typetilfeller.

Vi viser til brev datert 12. mai d.å. Vi beklager at det har tatt tid å besvare henvendelsen.

Det er opplyst at Norges Bank Investment Management (NBIM) formelt er en del av Norges Bank. NBIM har kontorer i Oslo, London, New York og Shanghai. Fra 2010 vil NBIM også ha kontor i Singapore. Ved alle utenlandskontorene har NBIM ansatte som er lokalt rekruttert på permanent basis og ansatte som arbeider på midlertidig basis (såkalte expatriates). Utenlandskontorene er ikke egne juridiske enheter, men de er en del av Norges Bank. Dette innebærer at det er Norges Bank som er arbeidsgiver og kontraktsmotpart i alle ansettelsesavtaler.

Det bes om at departementet bekrefter Norges Banks forståelse av hvordan skatteloven § 2-3 første ledd bokstav g skal anvendes på lokalt rekrutterte nordmenn ved bankens kontorer i utlandet i to ulike typetilfeller.

I den første situasjonen rekrutteres en nordmann som er emigrert (skattemessig bosatt i utlandet)før vedkommende ansettes i Norges Bank. Etter bankens oppfatning vil ansettelsen ikke medføre skatteplikt til Norge etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav g.

En slik lovforståelse er ikke korrekt. Det følger av skatteloven § 2-3 første ledd bokstav g at en person som ikke har skatteplikt etter skatteloven § 2-1 (dvs en i utlandet bosatt person) plikter å svare skatt av lønn fra den norske stat. Lønn fra Norges Bank anses som lønn fra den norske stat. Selv om den ansatte er emigrert og ikke lenger er alminnelig skattepliktig til Norge, inntrer altså den begrensede skatteplikten hit etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav g når vedkommende får et ansettelsesforhold til Norges Bank.

I den andre situasjonen rekrutteres en nordmann som er skattemessig bosatt i Norge, men den skattemessige emigrasjonen finner sted etter at vedkommende ansettes i Norges Bank. Etter bankens oppfatning vil den etterfølgende emigrasjonen medføre at skatteplikten til Norge bortfaller, og at det i denne situasjonen ikke oppstår skatteplikt til Norge etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav g.

Heller ikke denne lovforståelsen er korrekt. En person som er skattemessig bosatt i Norge i henhold til skattelovens regler, er alminnelig skattepliktig til Norge for alle sine inntekter, uansett hvor i verden disse er opptjent. Etter skattelovens regler vil en slik person være alminnelig skattepliktig til Norge for lønn fra Norges Bank. Når den alminnelige skatteplikten bortfaller på grunn av en emigrasjon, vil den begrensede skatteplikten etter skattelovens § 2-3 første ledd bokstav g inntre også i dette typetilfellet.

Lønnen fra Norges Bank vil altså være skattepliktig til Norge etter skattelovens regler, men på to forskjellige grunnlag, avhengig av om den ansatte er skattemessig bosatt i Norge eller ikke. Så lenge vedkommende er bosatt, vil beskatningen i Norge skje i henhold til de alminnelige reglene med skatt til stat, fylke og kommune. Når beskatningen skjer etter § 2-3 første ledd bokstav g, er omfanget av skatteplikten begrenset til statsskatten, jf. § 2-36 tredje ledd.

Selv om Norge etter skattelovens regler har hjemmel til å beskatte ansatte i utlandet med lønn fra Norges Bank enten de er skattemessig bosatt her eller ikke, kan denne retten være begrenset av en skatteavtale.

Artikkel 19 punkt 1 bokstav a) i skatteavtalen med Kina, gir Norge beskatningsretten til lønn fra Norges Bank. Beskatningsretten gjelder uavhengig av hvor skattyteren er bosatt.

I artikkel 19 punkt 1 bokstav b) vil imidlertid Kina ha en eksklusiv beskatningsrett til slik lønn dersom arbeidet utføres i Kina og skattyteren er bosatt der, forutsatt at vedkommende enten
a)er statsborger i Kina; eller
b) ikke bosatte seg i Kina bare i den hensikt å utføre arbeidet der.

Med ”bosatt” menes i denne sammenheng bosatt i henhold til artikkel 4 i skatteavtalen mellom Norge og Kina. Dette vil kunne omfatte både personer som etter skattelovens regler er bosatt i Norge samt dem som etter skattelovens regler er emigrert herfra. I begge tilfeller må skatteavtalebostedet i Kina etter artikkel 4 dokumenteres ved ligningen i Norge før lønnen fra Norges Bank kan unntas fra norsk beskatning i henhold til artikkel 19 punkt 1 bokstav b). For personer som etter skattelovens regler fortsatt er bosatt i Norge slik at det oppstår dobbelt skattemessig bosted etter skatteavtalen, må denne bostedskonflikten løses i forkant av anvendelsen av artikkel 19 punkt 1 bokstav b).

Artikkel 19 skatteavtalene med henholdsvis Singapore og Storbritannia er utformet på samme måten som artikkel 19 i skatteavtalen med Kina som omtales ovenfor. Hvilket land som har beskatningsretten til lønn fra Norges Bank løses derfor i utgangspunktet på samme måten som for Kina. I motsetning til skatteavtalen med Kina, inneholder imidlertid begge disse avtalene regler som på visse betingelser begrenser skattefritaket i Norge etter artikkel 19 punkt 1 bokstav b).

I skatteavtalen med Singapore finnes den særskilte bestemmelsen i artikkel 23 og i skatteavtalen med Storbritannia finnes den i artikkel 33. Det følger av begge bestemmelsene at skattefritaket i Norge bare omfatter den inntekten som overføres til eller mottas i Singapore/Storbritannia og som dermed er skattepliktig der. I tillegg til å dokumentere at det foreligger bosted i Singapore/Storbritannia etter artikkel 4 i skatteavtalen, jf. omtalen ovenfor mht skatteavtalen med Kina, må skattyteren dokumentere at inntekten er overført til eller mottatt i Singapore/Storbritannia og at den dermed er skattepliktig der. Når det gjelder Storbritannia, må det i tillegg dokumenteres at inntekten er undergitt beskatning der.

Artikkel 17 i skatteavtalen med USA følger ikke det samme mønsteret som skatteavtalene med Kina, Singapore og Storbritannia. Det fremgår av denne bestemmelsen at oppholdsstaten (USA) skal unnta inntekt fra Norges Bank fra amerikansk beskatning dersom mottakeren er norsk statsborger.

Det at inntekten i slike tilfeller skal unntas fra amerikansk beskatning, innebærer at Norge i henhold til artikkel 17 har enerett til å skattlegge slik lønn.

Det finnes ingen unntak i skatteavtalen mellom Norge og USA som tilsvarer artikkel 19 nr 1 bokstav b)i skatteavtalene med Kina, Singapore og Storbritannia. Det følger imidlertid av artikkel 22 punkt 3 at USA har rett til å skattlegge sine egne borgere eller personer som etter skatteavtalen er bosatt i USA, som om skatteavtalen ikke hadde trådt i kraft. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke ved anvendelsen av artikkel 17 for personer som ikke er borgere av USA og personer som ikke har status som immigranter, se artikkel 22 punkt 3 bokstav (b).  Dette innebærer at USA har beskatningsretten til lønn fra Norges Bank som mottas av en norsk borger dersom vedkommende har status som immigrant der.

Selv om USA har beskatningsretten til lønn fra Norges Bank som mottas av norske borgere med immigrantstatus, er den norske beskatningsretten etter artikkel 17 fortsatt i behold. Det er USA som må avhjelpe den dobbeltbeskatningen som da oppstår ved at begge land skattlegger lønn fra Norges Bank. Dette løses ved at USA gir fradrag (kredit) i den amerikanske skatten for den skatten som er betalt i Norge.

Artikkel 17 i skatteavtalen gjelder ikke for personer som er borgere av USA og personer som verken er borgere av USA eller av Norge med hensyn til lønn som utbetales fra Norges Bank. Dersom slike personer anses bosatt i USA etter skatteavtalen og arbeidet utføres i USA, følger den norske beskatningsretten av artikkel 14 i skatteavtalen.

Etter artikkel 14 punkt 1 første setning er det bostedsstaten (USA) som har den primære beskatningsretten. Dersom inntekten skriver seg fra norske kilder, har imidlertid også Norge rett til å skattlegge, se artikkel 14 punkt 1 annen setning. Lønn fra Norges Bank anses å skrive seg fra kilder i Norge, jf. skatteavtalens punkt 6 i artikkel 24 om inntektskilder. Både Norge og USA har derfor beskatningsretten til lønn fra Norges Bank som mottas av amerikanske borgere og personer som verken er borgere av USA eller Norge.

Dobbeltbeskatningen skal løses ved at USA gir fradrag (kredit) i den amerikanske skatten for skatt betalt Norge.


Med hilsen
Odd Hengsle  e.f.
ekspedisjonssjef
                                                                                                       Johanne Rian
                                                                                                           lovrådgiver

Kopi: Skattedirektoratet v/Lene Solberg