§ 18-3: Grunnrenteskatt på kraft som forbrukes i egen industrivirksomhet

1. INNLEDNING OG BAKGRUNN
Etter skatteloven § 18-3 første ledd skal eier av kraftverk svare grunnrenteskatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt beregnet ved det enkelte kraftverk. Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt av løpende inntekt fra kraftvirksomhet er brutto salgsinntekter fratrukket nærmere bestemte kostnader og friinntekt, jf. skatteloven § 18-3 annet og tredje ledd.

Etter hovedregelen i skatteloven § 18-3 annet ledd skal årets brutto salgsinntekter settes til summen av årets spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt. Det er imidlertid gitt enkelte unntak fra hovedregelen om bruk av normerte salgspriser ved grunnrentebeskatningen, jf. skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 1 til 3.

Etter § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 3 skal ”kraft som forbrukes til skattyters produksjonsvirksomhet, og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet, herunder selskap i samme konsern, verdsettes til prisen på kraft levert i henhold til Statkrafts 1976-kontrakter”.

De siste av Statkrafts 1976-kontrakter utløper 31. desember 2010. Det er reist spørsmål om hvordan brutto salgsinntekter skal beregnes for kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet mv. fra og med inntektsåret 2011, jf. § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 3.

2. DEPARTEMENTETS VURDERINGER
Dagens regler om grunnrenteskatt til staten ble innført ved kraftskattereformen i 1997. Regjeringen Brundtland III foreslo at brutto salgsinntekter fra kraftproduksjon skulle verdsettes til spotmarkedspris for grunnrenteskatteformål, med unntak av konsesjonskraft, jf. Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) kapittel 9.

Under stortingsbehandlingen fremmet flertallet i finanskomiteen forslag om enkelte unntak fra hovedregelen om spotmarkedspriser, jf. Innst. O. nr. 62 (1995-1996) punkt 6.3:
”Flertallet vil understreke at grunnrenten opptjenes i det enkelte verk, og at dette bør reflekteres i skattesystemet. Flertallet viser til at kraftverk som leverer kraft på andre vilkår enn markedspris har overført grunnrente fra kraftverket til kraftkunden. Legger man til grunn at alle inntekter skal komme til beskatning, tilsier dette at det legges en grunnrenteskatt på kraftverket basert på spotpris. I tilfellet med stortingsfastsatte priser vil imidlertid ikke kraftverket kunne sikre seg mot økt skattebelastning gjennom å øke inntjeningen.

Flertallet vil legge vekt på industriens behov for sikker levering av kraft. På denne bakgrunn vil flertallet fremme forslag om at det ved beregning av skatt på grunnrente og eiendomsskatt benyttes spotmarkedspriser, med unntak av eksisterende langsiktige kontrakter inngått mellom uavhengige parter før 31. desember 1995 og med varighet på 7 år eller mer, og etter nærmere retningslinjer også kraft som i dag produseres og brukes innenfor samme foretak, produksjons- og brukerforetak som i all hovedsak har samme eiere og i tilfeller der produksjon og bruk skjer innenfor samme konsern. For langsiktige kontrakter benyttes kontraktsprisen. For egenprodusert kraft brukes prisene som er fastsatt i de såkalte 1976-kontraktene, jf. St.prp. nr. 104 (1990-91). Dette skal også gjelde tilsvarende framtidige kontrakter med stortingsbestemte vilkår, visse andre kontrakter og industriens egen kraft etter retningslinjer gitt fra departementet. Det forutsettes at det legges opp til en streng praksis. Flertallet peker på at en slik endring vil gi mottakerne mer stabile rammebetingelser, og vil redusere kraftforetakets risiko ved inngåelse av langsiktige kontrakter.

Flertallet viser til at bruk av faktisk pris og særskilt normpris ved beregning av skatt på grunnrente og eiendomsskatt medfører enkelte avgrensningsproblemer. Blant annet vil disse endringene medføre at inntekten fra grunnrenteskatten reduseres til fordel for visse kraftprodusenter og kraftbrukere. Flertallet vil be departementet gjennom forskrift gi retningslinjer for tilordning av kraftleveranser til kraftverk, samt foreta nødvendige ytterligere avgrensninger.”

Finanskomiteens forslag til unntaksbestemmelser følger i dag av skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nummer 2 og 3, og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (skatteforskriften) §§ 18-3-10 til 18-3-25.

Det følger av skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nummer 3 at kraft som forbrukes i skattyters produksjonsvirksomhet mv. skal verdsettes til prisen på kraft ”levert i henhold” til Statkrafts 1976-kontrakter. Etter departementets syn må imidlertid uttalelsene i Innst. O. nr. 62 (1995-1996) forstås slik at verdsetting av kraft som benyttes til egen industriproduksjon skal knyttes opp mot en angitt referansepris, dvs. prisbanen i Statkrafts 1976-kontrakter. Dette fremgår også av skatteforskriften § 18-3-23, hvor prisen på slik kraft settes til ”prisvilkårene fastsatt i henhold til Statkrafts 1976-kontrakter fratrukket utmatningskostnader fra sentralnettet”.

Departementet legger derfor til grunn at prisvilkårene fastsatt i Statskrafts 1976-kontrakter skal benyttes ved beregning av brutto salgsinntekter fra og med inntektsåret 2011, jf. § 18-3 annet ledd bokstav a nummer 3, selv om referansekontraktene som sådan bortfaller ved utgangen av 2010. Departementet kunngjør årlig denne prisen, jf. skatteforskriften § 18-3-23.

Med hilsen
Stig Sollund  e.f.
ekspedisjonssjef

Bjørn Berre
avdelingsdirektør