§ 8-1, jf 8-4, 2. ledd - Ansvar for å gi hjelp etter barnevernloven

Etter departementets oppfatning vil svaret på dette spørsmålet bero på en tolkning av det konkrete vedtaket som ligger til grunn for plasseringen. Departementet kan ikke foreta en slik tolkning av det konkrete vedtaket og derigjennom ta stilling til om vedtaket også omfatter plassering av barnet. På generelt grunnlag vil imidlertid departementet bemerke følgende:

Etter barnevernloven § 8-1 er det oppholdskommunen som har ansvaret for å treffe vedtak etter 4-4 femte ledd. Etter § 8-4 andre ledd har kommunen som har truffet vedtaket, ansvaret for gjennomføring, oppfølging og kontroll. Dette gjelder også i de tilfeller barnet flytter til en annen kommune etter at vedtaket er truffet. Kommunens oppfølgingsansvar består inntil vedtaket oppheves.

Dersom det treffes vedtak om plassering av en gravid kvinne på et senter for foreldre og barn i medhold av § 4-4 femte ledd, vil forutsetningen vanligvis være at barnet som fødes skal være sammen med moren, og vedtaket om plassering antas normalt å omfatte både mor og barn. Dersom moren ikke fratas omsorgen for barnet, vil barnet normalt bo sammen med henne på senteret for at hun kan lære å bli trygg på morsrollen. I denne forbindelse kan også nevnes satsene for kommunal egenbetaling for foreldre som oppholder seg i tiltak for foreldre og barn. Det fremgår bl.a. av departementets betalingsbrev av januar i år at når det gjelder tiltak for foreldre og barn med full forpleining og der det føres egen husholdning, skal kommunen ved plassering av én foresatt og ett barn refundere én sats.