§ 5-9 Mobilbruk på barnevernsinstitusjoner
Tolkningsuttalelse | Dato: 07.04.2009 | Barne- og familiedepartementet
Opprinnelig utgitt av: Barne- og likestillingsdepartementet
Vår referanse: 200800923-/JFA
Vi viser til e-post av 21. februar 2008.
Departementet er klar over at bruk av mobiltelefon i barnevernsinstitusjoner er en kilde til frustrasjon og konflikter. Som De påpeker, er bruk av mobiltelefon en rettighet som det ikke uten videre kan gjøres inngrep i. Alle beboere skal i utgangspunktet ha mulighet til å kommunisere fritt med omverdenen, både via post og telefon.
Det er imidlertid, med hjemmel i barnevernloven § 5-9, gitt en forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Etter forskriftens § 9 annet ledd kan institusjonen nekte en beboer å medbringe mobiltelefon hvis dette er i samsvar med formålet med oppholdet eller beboerens alder, eller er nødvendig av hensyn til trygghet eller trivsel. Institusjonen kan også, av hensyn til institusjonens daglige drift, rutiner og aktiviteter, fastsette regler om hvordan og når telefonen kan benyttes. Dette betyr likevel ikke at institusjonen kan lage regler som sier at alle skal nektes å ta med telefon, eller at de skal samles inn om kvelden. Men reglene kan være slik utformet at det kan gjøres inngrep i den enkeltes mobilbruk dersom de ikke overholdes.
Departementet har forståelse for at det er ønskelig å regulere telefonbruken hvis beboere, slik De beskriver, bedriver selvskading etter å ha mottatt meldinger per telefon, eller den brukes til å avtale salg av seksuelle tjenester eller kjøp av narkotika. Dersom disse problemene – selvskading, prostitusjon eller narkotikabruk – har vært en del av begrunnelsen for oppholdet i institusjonen, vil det kunne være i samsvar med formålet for plasseringen å regulere vedkommendes mobilbruk. Men det er viktig å holde fast ved at dette må gjøres etter en konkret og individuell vurdering. Det er også viktig å være klar over at beboerne ikke under noen omstendighet kan nektes å ta kontakt med advokat, barneverntjenesten, tilsynsmyndighet, prest eller annen sjelesørger. Det er heller ikke tillatt å lage ordninger som innebærer at beboernes samtaler blir avlyttet eller overhørt.
Vi nevner til slutt at departementet i løpet av våren vil ferdigstille et rundskriv som vil presisere og utdype barns rettigheter i barnevernsinstitusjoner, og hvor bruk av mobiltelefon vil bli nærmere omtalt.