§ 4-17 Flytting av barn mellom barneverninstitusjoner uten den kommunale barnevernstjenestens samtykke

Vi viser til Oppdal kommunes brev av 4. desember 2006 vedrørende ovennevnte.

Etter barnevernloven § 5-4 tredje ledd kan et barn ikke skrives ut fra en institusjon før tiden uten barneverntjenestens samtykke. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5-4 annet ledd om at en institusjon ikke kan nekte å ta i mot barn som det er bestemt skal ha plass i institusjonen.  § 5-4 skal bl.a. sikre at institusjonene ikke selv skal kunne velge sine beboere, og at det er barnets interesser – og ikke institusjonens – som det skal tas hensyn til i forbindelse med inn- og utskrivning fra institusjon.

Slik Barne- og likestillingsdepartementet ser det kan imidlertid ikke bestemmelsen forstås slik at den kommer til anvendelse i situasjoner der driften ved den aktuelle institusjonen (eller institusjonsavdeling) av ulike årsaker skal legges ned eller vesentlig legges om. En slik forståelse av bestemmelsen ville i realiteten innebære at de kommunale barneverntjenestene ville kunne hindre nødvendige endringer i det statlige tiltaksapparatet. Et kvalitativt godt tiltaksapparat som er tilpasset nåværende og fremtidige behov i den enkelte region innebærer at det fra tid til annen må gjøres endringer i det bestående tiltaksapparatet. Der nedleggelser eller omfattende driftsendringer innebærer at barn som bor på institusjonen må flytte, forutsetter departementet at flyttingen skjer så skånsomt som mulig og at barnet gis et tilbud som er minst like godt som den institusjonen barnet flytter fra.

§ 4-17 om flytting kommer ikke til anvendelse der flytting er uunngåelig. Det vises til merknadene til bestemmelsen i Ot. prp. nr. 44 (1991-92) s. 112 der det klart fremgår at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse i de tilfeller barn må flyttes på grunn av institusjonsnedleggelse.