I kjennelse 22. desember 2003 (inntatt i Rt. 2003 s. 1827) kom Høyesterett under dissens (4-1) til at tvangsplassering i medhold av kriminalitetsalternativet i barnevernloven § 4-24 sperret for senere straffesak om samme forhold.

I kjennelse av 10. september 2004 kom imidlertid Høyesterett til at bestemmelsen i barnevernloven § 4-24 ikke dekker de samme forhold, rettslig sett, som de aktuelle straffebestemmelsene. Sistnevnte kjennelse innebærer at tvangsbehandling i medhold av barnevernloven § 4-24 ikke vil medføre at straffesak mot den unge skal avvises selv om tiltalen bygger på de samme faktiske forhold som tvangsvedtaket. Det antas etter dette at det tilsvarende kan fattes vedtak om tvangsplassering på grunnlag av kriminalitetsalternativet i § 4-24 selv om det foreligger endelig straffedom mot vedkommende ungdom for de samme faktiske forhold.