§ 2-3 Tilsyn med barnevernsinstitusjon som har avdelinger plassert i flere fylker

Vi viser til brev av 4. desember 2007, med spørsmål om hvem som skal ha tilsyn med Aleris Ungplans institusjon bofellesskap Meråker.

Departementet har tidligere, i brev til Fylkesmannen i Vest-Agder datert 6. mars 1996, gitt uttrykk for hva som skal tillegges vekt i en vurdering av hvem som har tilsynsansvar når en hovedinstitusjon har underavdelinger i andre fylker. I følge dette brevet ville det være avgjørende for tilsynsansvaret hvilken enhet som har hovedansvaret for oppfølgingen av det enkelte barn eller ungdom.

I brev til Fylkesmannen i Aust-Agder, datert 2. mars 2000, uttaler departementet at det i realiteten vil være sjelden at en hovedinstitusjon har noe reelt ansvar for det enkelte barn som er plassert i en annen avdeling. Særlig gjelder dette når avdelingen er plassert i et annet fylke, da den geografiske avstanden normalt vil umuliggjøre dette. Etter brevet av 2. mars 2000 er hovedregelen dermed at tilsynet skal utføres av fylkesmannen i det fylket der den enkelte avdeling ligger.

Departementet finner grunn til å påpeke at begge disse uttalelsene ble gitt før
godkjenningsforskriften av 27. oktober 2003, og før tilsynsforskriften av 11. desember samme år. Det er svært viktig at det er klart hvem som har tilsynsansvar for de enkelte institusjoner. Reglene for hvem som har dette ansvaret bør derfor være klare og entydige.

Det følger av godkjenningsforskriftens § 2 at institusjoner som består av flere enheter, skal ha egen godkjenning for de enkelte enheter dersom disse ”fremstår som selvstendige i den faglige og/eller den daglige oppgaveutøvelsen”. Det fremgår av brevet fra Fylkesmannen at bofellesskap Meråker i godkjenningsprosessen ikke ble vurdert som en så selvstendig enhet at det var nødvendig med egen godkjenning. Departementet er av den oppfatning at dette må tillegges vekt i spørsmålet om hvem som skal ha tilsynsansvar. Det vil ikke gi god sammenheng i regelverket dersom en og samme institusjon regnes som ”uselvstendig” når det gjelder spørsmålet om godkjenning, men som ”selvstendig” i spørsmålet om tilsyn. Av den grunn mener vi at tilsynet i dette tilfellet bør utføres av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Hovedregelen bør fortsatt være at tilsynet skal utføres av fylkesmannen i det fylket der institusjonen ligger. Men dersom en underavdeling som ligger i et annet fylke enn hovedinstitusjonen ikke har blitt regnet som en selvstendig enhet ved godkjenningen, skal tilsynet utføres av fylkesmannen i det fylket der hovedinstitusjonen ligger.