Artikkel 2 - Rekkevidden av Luganokonvensjonen i bidragssaker

Saksnummer: 02/06361 EP VIL/KR

Dato: 23.09.2002

 

Rekkevidden av Luganokonvensjonen i bidragssaker

Vi viser til brev 5. juli 2002.

Konvensjon om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker 16. september 1988 (Luganokonvensjonen) kommer til anvendelse på bidragssaker, jf. artikkel 1. Luganokonvensjonen gjelder i utgangspunktet ikke saker som behandles av forvaltningsmyndigheter – bare saker som behandles av domstolene. I henhold til Protokoll nr. 1 artikkel V a er det imidlertid gjort unntak for nordiske saker om underholdsbidrag. I slike saker skal uttrykket ”domstol” også omfatte danske, islandske og norske forvaltningsorganer.

I henhold til den alminnelige bestemmelsen om verneting i artikkel 2 første ledd er domstolene i saksøktes bostedsstat rett verneting. Det betyr at en bidragsberettiget som er bosatt i Sverige, må saksøkes i Sverige.

Det følger av den særlige vernetingsregelen i artikkel 5 (2) at ”domstolen for det sted der en bidragsberettiget har sitt bosted eller faste opphold” er et tillatt verneting. Det er en riktig forståelse av bestemmelsen at saksøker kan velge å anlegge sak ved det vernetinget artikkel 5 gir anvisning på i stedet for på det sted artikkel 2 anviser. I den foreliggende saken blir imidlertid vernetinget etter artikkel 5 det samme som etter artikkel 2 første ledd, fordi den bidragsberettigede er saksøkt. Regelen om hovedsakens verneting i artikkel 5 (2) in fine kommer ikke til anvendelse, fordi spørsmålet om endring av bidragsplikten ikke ”avgjøres i en ekteskaps- eller farskapssak eller en sak om personlig status”.

Vår konklusjon er at den bidragspliktiges krav om endring av bidraget må reises i Sverige.