GI-11/2010 Instruks om krav til sannsynliggjort identitet ved fornyelse av reisedokument

Justis- og politidepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven § 76 annet ledd, som innebærer at departementet har anledning til å instruere Utlendingsdirektoratet (UDI) om generelle spørsmål vedrørende lovtolking, skjønnsutøvelse og prioritering av saker.

Det vises til UDIs brev av 24.09.2009, hvor UDI redegjorde for en planlagt endring av praksis etter tidligere utlendingslov §§ 10 og 21, jf. tidligere utlendingsforskrift §§ 67 og 71, jf. § 65 annet ledd bokstav e, slik at det ved vurderingen av om reisedokumentet skal fornyes, skal stilles krav til at utlendingens identitet er sannsynliggjort, også der årsaken til identitetstvilen var kjent for utlendingsmyndighetene da reisedokumentet ble innvilget første gang. Bestemmelsene er videreført i gjeldende utlendingslov § 64, jf. forskriftens §§ 12-3 og 12-7, jf. §§ 12-1 første ledd bokstav b og 12-5 femte ledd bokstav a.

Praksis i UDI i dag er at førstegangs søknad om reisedokument ikke innvilges der utlendingens identitet ikke er sannsynliggjort. UDI hadde imidlertid en annen praksis i perioden mellom 1990 og begynnelsen av 2000-tallet ved vurderingen av søknader om reisedokument, hovedsakelig utlendingspass, til utlendinger uten sannsynliggjort identitet. I denne perioden ble det i en del tilfeller innvilget reisedokumenter til søkere selv om det forelå tvil om identiteten. Disse reisedokumentene har senere blitt fornyet selv om utlendingens identitet ikke har blitt sannsynliggjort, der årsaken til identitetstvilen var kjent for utlendingsmyndighetene da reisedokumentet ble innvilget første gang.

UDI foreslo å endre praksis slik at søknad om fornyelse av reisedokument kan avslås dersom det foreligger tvil om søkerens identitet, selv om denne tvilen også var kjent på tidspunktet for førstegangs innvilgelse av reisedokumentet. Videre ble det foreslått en praksis hvor reisedokument til søkere med identitet som ikke er sannsynliggjort, kun vurderes innvilget i helt spesielle tilfeller, for eksempel hvis det foreligger særlig sterke velferdsgrunner for at utlendingen skal kunne foreta én enkeltstående reise. UDI foreslo samtidig at barn født i Norge og barn som er født i utlandet, men som har innvandret til Norge sammen med foreldrene sine, ikke bør få avledet identitetstvil fra foreldrene.

Departementet samtykker ikke i UDIs forslag til praksisendring. I de tilfellene der utlendingen fikk innvilget reisedokument på 1990- og tidlig på 2000-tallet, til tross for at utlendingsmyndighetene kjente til de forholdene som tilsa at identitet ikke var sannsynliggjort, skal ikke adgangen til å nekte fornyelse av reisedokument benyttes med mindre særlige forhold tilsier det. Det kan eksempelvis være aktuelt å nekte fornyelse dersom utlendingens statsborgerskap ikke er sannsynliggjort. Instruksen trer i kraft umiddelbart.

Med hilsen

Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef

Birgitte Ege
avdelingsdirektør