Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn

Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 annet ledd.

§ 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

 
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1.

Forskriften gjelder for 4-årig samisk grunnskolelærerutdanning. Forskriften definerer rammene for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Samisk grunnskolelærerutdanning skal ha samisk som hovedundervisningsspråk.

Samisk grunnskolelærerutdanning er forankret i samisk kultur og samfunn og har samiske læringsforståelser og undervisningsmåter som sitt utgangspunkt. Den samiske grunnskolelærerutdanningen gir allsidig kjennskap til samiske forhold.

Forskriftens formål er å sikre at institusjonene tilbyr integrerte, profesjonsrettete og forskningsbaserte samiske grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet. Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen.

Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling. Utdanningene skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Utdanningene skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Samisk grunnskolelærerutdanning skal sette læreryrket inn i en samisk kontekst og urfolkskontekst.

Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen.

§ 2 LÆRINGSUTBYTTE

 
De samiske grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.

Læringsutbytte særskilt for kandidater 1.–7. trinn:

 
Kandidaten
- har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i samisk, matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning

- har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag

- kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn

- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn

Læringsutbytte særskilt for kandidater 5.–10. trinn:

Kandidaten

- har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i samisk og de øvrige fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag

- har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag

- kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.–10. trinn

- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Felles læringsutbytte for kandidater i begge utdanningsløp:
Læringsutbytte må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter i de to grunnskolelærerutdanningene.

KUNNSKAP

Kandidaten

- har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i det samiske samfunnet og samfunnet forøvrig

- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter

- har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon

- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster

- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever

- har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem

- har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger

- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid

- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, på grunnlag av internasjonale konvensjoner, urfolkserklæringer og nasjonale lover

- har kunnskap om samisk, nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

- har kunnskap om samisk tradisjonell kunnskap innenfor det enkelte fagområde

- kjenner utfordringer ved oppvekstsvilkårene til samiske barn og unge

FERDIGHETER

Kandidaten

- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i samisk tradisjonell kunnskap, samt forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer

- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse

- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene

- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring

- forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer

- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål

- kan mestre samisk muntlig og skriftlig, vise kompetent språkbruk i profesjonssammenhenger og kunne undervise på samisk i sine fag. Mestrer norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid

- kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak

- kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv, tradisjonsbærere og ressurspersoner involveres i opplæringen

- har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

- kan gjøre nytte av samiske læringsmåter i opplæringen

- kan tilpasse opplæringen i et to- eller flerspråklig perspektiv

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform

- kan bidra til profesjonelt fellesskap mellom samiske lærere med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform også på tvers av landegrensene

- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn

- kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk

- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket

- innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

- kan bidra til å styrke en samisk, urfolks og internasjonal dimensjon ved skolens arbeid

- kan utgjøre en støtte for samiske barns og unges utvikling og identitetsbygging

§ 3 STRUKTUR FOR DIFFERENSIERT GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING

 
(1) Krav til spesialisering og faglig sammensetning
Grunnskolelærerutdanningene skal være spesialiserte mot årstrinn i skolen, og kvalifisere for undervisning på henholdsvis 1.–7. trinn og 5.–10. trinn. Utdanningene skal organiseres som to klart definerte og differensierte grunnskolelærerutdanninger på en måte som sikrer progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning.

Grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn skal normalt omfatte minimum fire undervisningsfag, der minst ett av fagene skal være på 60 studiepoeng og de andre fagene må være på minimum 30 studiepoeng. Et undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett skolerelevant fag på 30 studiepoeng. Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen.

Grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn skal normalt omfatte tre undervisningsfag, hvert på 60 studiepoeng. Et undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett undervisningsfag og ett skolerelevant fag hver på 30 studiepoeng, eventuelt to undervisningsfag hver på 30 studie-poeng. Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen. 

Obligatoriske fag, fagenes og praksisopplæringens omfang
I begge utdanningene skal det være veiledet, vurdert og variert praksisopplæring i alle studie-årene. Praksisopplæring skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningene. Omfanget av praksisopplæringen skal være minst 100 dager fordelt over fire år; minimum 80 dager i løpet av de tre første studieårene, og minimum 20 dager i løpet av det siste studieåret. Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles på både lavere og høyere årstrinn i det løpet som utdanningen kvalifiserer for. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Praksisopplæringen bør tilrettelegges slik at det gjenspeiler et allsamisk perspektiv.

Alle undervisningsfag skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag og omfatte fagdidaktikk og arbeid med grunnleggende ferdigheter i faget. Alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø.

Bacheloroppgave i det 3. studieåret er obligatorisk. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal utgjøre 15 studiepoeng av pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og/eller i andre fag. Oppgaven bør ha et samisk perspektiv eller urfolksperspektiv.

For grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng, matematikk 30 studiepoeng, samisk 30 studiepoeng og norsk 30 studiepoeng.

For grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng. Ingen undervisningsfag er obligatoriske.

Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester og for internasjonale perspektiver i grunnskolelærerutdanningene.

(2) Studienes oppbygging

 
Grunnskolelærerutdanningen 1.–7. trinn:

 
1.–3. studieår:
Praksisopplæring
Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng
Samisk 30 studiepoeng
Norsk 30 studiepoeng
Matematikk 30 studiepoeng
Undervisningsfag 30 studiepoeng

4. studieår
Praksisopplæring
Undervisningsfag 60 studiepoeng, eventuelt to fag på 30 studiepoeng,
hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 studiepoeng 

Grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn:

 
1.–3. studieår:
Praksisopplæring
Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng (fordeles normalt med 15 studiepoeng hvert av de to første studieårene og 30 studiepoeng det tredje studieåret)
Undervisningsfag I 60 studiepoeng
Undervisingsfag II 60 studiepoeng

4. studieår
Praksisopplæring
Undervisningsfag III 60 studiepoeng, eventuelt to fag på 30 studiepoeng,
hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 studiepoeng

§ 4 NASJONALE RETNINGSLINJER, PROGRAMPLAN OG INDIKATORER

 
Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fagene i grunnskolelærerutdanningene og indikatorer for hva som kjennetegner grunnskolelærerutdanninger med høy kvalitet.
Med utgangspunkt i forskriften, nasjonale og samiske retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for de samiske grunnskolelærerutdanningene med bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanene skal vedtas i institusjonens styre.

§ 5 FRITAKSBESTEMMELSER

 
Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en grunnskolelærerutdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3–5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må enten være fag som tilsvarer skolefag eller fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen, jf. § 1, og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring. Studenten bør også kunne dokumentere samiskspråklig kompetanse i faget.

I grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn kan det gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge målformer fra videregående opplæring.
Utenlandske studenter som velger utdanning i sitt morsmål som del av studiet, kan få fritak fra kravet om norsk.

Fritak for prøve i en av målformene i norsk gjelder også for studenter i grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn som ikke velger norsk i fagkretsen, og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som har norsk i grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer.

Fritak skal føres på vitnemålet.

§ 6 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGLER

 
Forskriften trer i kraft 1. mars 2010. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2010-2011.
Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31. desember 2015. Fra dette tidspunkt oppheves forskrift til rammeplan for allmennlærerutdanning av 13. desember 2005.