SAK10 § 3-2 og § 4-1 - Om søknadsplikt for driftsbygninger i landbruket

Vi viser til brev av 11. januar 2022 med spørsmål om søknadsplikt for driftsbygninger i landbruket. Vi oppfatter at du spør om mindre driftsbygninger i landbruket bare er søknadspliktige etter byggesaksforskriften (SAK 10) § 3-2, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-4, eller om slike bygninger også kan være unntatt søknadsplikt etter byggesaksforskriften (SAK 10) § 4-1 første ledd bokstav a?

Departementet tar ikke stilling til enkeltsaker og vårt svar er gitt på generelt grunnlag.

1. Departementets svar

Driftsbygninger i landbruket kan være regulert etter andre regler om søknadsplikt etter plan- og bygningsloven selv om slike bygninger med et samlet bruksareal på inntill 1000 m² er gjort søknadspliktige etter SAK 10 § 3-2, jf. pbl. § 20-4 første ledd bokstav b. Mindre driftsbygninger i landbruket kan være unntatt krav om søknad og tilltatelse etter både SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav a og c om vilkårene for det er oppfylt.

2. Departementets nærmere redegjørelse

2.1. Generelt om søknadsplikt for driftsbygninger i landbruket

Driftsbygninger i landbruket kan gå inn under andre regler om søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, selv om disse er gjort søknadspliktige uten ansvarlige foretak når de har et samlet bruksareal på inntil 1000 m², jf. SAK 10 § 3-2, jf. pbl. § 20-4 første ledd bosktav b. Som vi vil vise til under kan de være unttatt søknadsplikt. Overstiger de et samlet bruksareal på 1000 m² vil de være søknadspliktige med ansvarlige foretak, jf. pbl. § 20-3. Vi vil ellers også vise til at tiltakshaver kan kreve at driftbygninger som er gjort søknadspliktige etter SAK 10 § 3-2, jf. pbl. § 20-4 første ledd bokstav b skal forestås av foretak med ansvarsretter, jf. SAK 10 § 6-7. Om en bygning er driftsbygning i landbruket må vurderes med bakgrunn i hva som er formålet med bygget.  

2.2. Mindre driftsbygninger i landbruket kan være unntatt søknadplikt etter SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav a

Etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-5 første ledd bokstav a vil en mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke skal brukes til beboelse, kunne føres opp uten krav om søknad og tillatelse. Forutsetningen er at den er i samsvar med arealplan. Tiltakshaver vil være ansvarlig for at tiltaket oppfyller de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Er tiltaket avhengig av tillatelse eller samtykke fra annen myndighet, kan det ikke settes i gang før slikt samtykke foreligger.

SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav a utfyller bestemmelsen i pbl. § 20-5 første ledd bokstav a.

Etter bestemmelsen vil oppføring, endring, fjerning og riving av bygning være unntatt krav om søknad og tillatelse når:

• Bygningen er frittliggende. At bygningen må være frittliggende må ses i sammenheng med kravet om at bygningen må ha en minste avstand på 1 meter til annen bygning på eiendommen.
• Tiltaket må skje på bebygd eiendom. Med bebygd eiendom har departementet lagt til grunn at eiendommen faktisk må være bebygd med småhus eller næringsbygg.^[1] Bebyggelsen på eiendommen må være lovlig oppført.
• Bygningen kan ikke brukes til beboelse. Det betyr at bygningen ikke kan inneholde rom som stue, kjøkken, soverom og bad.
• Verken det samlede bruksarealet eller bebygde arealet kan overstige 50 m².
• Mønehøyde skal ikke være over 4,0 meter og gesims ikke over 3,0 meter. Høyden måles i forhold til ferdig planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
• Bygningen kan oppføres i en etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
• Tiltaket skal plasseres minst 1,0 meter fra nabogrense og annen bygning på eiendommen.
• Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.
• Tiltaket må heller ikke være i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, tillatelser eller annet regelverk.

Departementet har tidligere lagt til grunn at bestemmelsen som hovedregel ikke kan brukes til å unnta mindre frittliggende byggverk på inntill 50 m² fra krav om søknad og tillatelse, når disse er knyttet til jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområde. I uttalelsen ble det lagt til grunn at unntaket fordrer at eiendommen er bebygd og at planformålet LNFR kan være til hinder for å bruke unntaket.^[2] Vi mener at det likevel må vurderes konkret i den enkelte sak om SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav a kan anvendes på mindre landbruksbygninger. At en eiendom ligger i område som etter arealplan er regulert til LNFR, innebærer ikke at eiendommen overhode er bebygd eller kan bebygges. I Ot.prp.nr. 32 (2007-2008) på s. 215 sagt om arealformålet:

«nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder) omfatter og skal brukes for områder som skal nyttes eller sikres til landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og/eller som skal bli liggende som naturområder og naturområder med spesiell betydning for friluftslivet. Dette er arealer som i det vesentlige skal være ubebygget, eller bare bebygget i tilknytning til landbruk og reindrift.» [vår utheving].

Det er kommunen som vurdere om et tiltak er i tråd med arealformålet. Eksempler på tiltak som vil kunne være i samsvar med arealformålet LNFR er våningshus, kårbolig, driftsbygninger i landbruket, fellesfjøs, hestesenter og rideanlegg. Se mer om dette i Del 1 i veileder H-2401 Garden som ressurs. Vi viser for øvrig også til Gulating lagmansretts dom i LG-2020-63282, der lagmansretten blant annet vurderte når et forskur for hest kan falle innenfor arealformålet LNFR. Det kan derfor bygges på landbrukseiendommer så lenge bebyggelsen skjer i tilknytning til landbruket, og landbrukseiendommer kan etter omstendighetene anses som bebygd.

SAK 10 § 4-1 første ledd bosktav a skal kunne brukes uavhengig av hva som er lovlig arealformål og tillatt bruk for den bebygde eiendommen. Det spiller derfor ingen rolle om eiendomen brukes til boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, næring mv.^[3] Følgelig vil det heller ikke ha noen betydning for anvendelsen av bestemmelsen at det dreier seg om en driftsbygning i landbruket. Av denne grunn må SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav a. kunne anvendes på mindre landbruksbygninger så lenge vilkårene i bestemmelsen ellers er oppfylt.

2.3. Forholdet til SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav c

Mindre driftsbygninger i landbruket kan også være untatt krav om søknad og tillatelse etter SAK 10 § 4-1 første ledd bosktav c, jf. pbl. § 20-5 første ledd bokstav c. SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav c skiller seg fra bokstav a i samme bestemmelsen på følgende punkt:

• For det første retter den seg mot«frittliggende byggverk» som er noe mer enn bare bygning. Med «byggverk» menes bygning, konstruksjon og anlegg.
• Det frittliggende byggverket må være knyttet til en spesifikk bruk - «drift av jordbruks, skogbruks- eller reindriftsområder».
• Det samlede bruksarealet eller utbygde arealet får ikke overstige 15 m².
• Etter ordlyden i første ledd bosktav c er det ikke noen begrensning på om det frittliggende byggverket må føres opp på enten bebygd eller ubebygd eiendom.
• Det frittliggende byggverket kan brukes til beboelse.

Bestemmelsen i SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav c begrenser således ikke anvendelsen av første ledd bokstav a. SAK 10 § 4-1 første ledd bosktav a og bokstav c dekker ulike tiltak, men etter omstendighetene kan et tiltak også være unntatt krav om søknad og tillatelse etter begge bestemmelsene.

 

Vedlegg:

Sak 16/3120

Kopi:

Direktoratet for byggkvalitet

 

^[1] Se sak 15/3470 (publisert)

^[2] Se sak 16/3120 (vedlagt). Det vises for ordens skyld til at uttalelsen ble gitt før SAK 10 § 4-1 første ledd bokstav c ble vedtatt og trådte i kraft. Det som sies om denne bestemmelsen i uttalelsen kan derfor ikke legges til grunn.

^[3] Innjord, Frode A. og Liv Zimmermann (red.) Plan- og bygningsloven med kommentarer bind 2 (2020) s. 632