Høringsnotat

Forslag til forskrift om kart og stedfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandlingen - Høringsnotat

1. Bakgrunn

Ved lovendring 9. mai 2003 nr. 32 ble det tatt inn en egen bestemmelse i plan- og bygningsloven (pbl.) om kart og stedfestet informasjon som ny § 5, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001-2002)Om lov om endring i plan- og bygningsloven (tidsfrister i planlegging, kart og stedfestet informasjon).

Hensikten med proposisjonen var «å oppnå samfunnsmessige besparelser gjennom å gjøre planbehandlingen i kommunene mer effektiv og forutsigbar for brukerne og å få en bedre utnyttelse av offentlige myndigheters ressursinnsats. Dette skal likevel ikke gå på bekostning av kvaliteten og grundigheten i prosessen.»

Bestemmelsen i § 5 bygget på planlovutvalgets første delinnstilling NOU 2001:7Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Planlovutvalget understreket «at tilgang til, og bruk av, gode kart og ajourført stedfestet informasjon er nødvendig for å sikre tilfredsstillende kvalitet i arbeidet med planer og byggesaker. Det bør derfor fortsatt være et klart kommunalt ansvar for dette informasjonsgrunnlaget.»

Etter bestemmelsen § 5 fjerde ledd kan departementet i forskrift «gi regler om kart og stedfestet informasjon, herunder krav til innhold, utforming, kvalitet, rapportering, oppdatering og lagring.» Kommunen kan i samsvar med slike forskrifter gi bestemmelser eller fatte vedtak om krav til teknisk utforming og innhold, herunder i større saker kreve at data leveres i digital form, jf. bestemmelsen § 5 tredje ledd.

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette regler vedrørende kartgrunnlag, arealplaner og annen bruk av kart og stedfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandlingen. Det kan bl.a. settes krav til lagring, innhold og utforming, herunder regler med sikte på å lette utveksling og tilgjengeliggjøring av data, f.eks. regler om bruk av standard metoder for å gjøre digitalt lagret plan- og byggesaksinformasjon tilgjengelig for brukerne. Det kan settes krav om bruk av godkjent felles geodetisk grunnlag, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001-2002).

Departementet legger til grunn at slike regler er nødvendig for at kommunene og forslagstillere skal kunne utveksle og utnytte digital geografisk informasjon på en effektiv måte.

2. Definisjoner

Departementet foreslår å definere begrepene endelig vedtatt plan, plankart, plandata, basiskart og det offentlige kartgrunnlaget særskilt. Se forslag til definisjonsbestemmelser i § 2.

Kort oppsummert danner det offentlige kartgrunnlaget det generelle kartgrunnlaget for plan- og byggesaksbehandlingen i hele kommunen. Ved utarbeiding av en konkret arealplan, kan det være nødvendig å supplere det offentlige kartgrunnlaget med mer detaljert eller nøyaktig kartlegging. På basis av dette og eventuell annen informasjon innhentet i sakens anledning, utarbeides det et basiskart som ”planen tegnes på”. I utgangspunktet danner basiskart og plandata til sammen plankartet, selv om plandata definisjonsmessig også kan være stedfestede planbestemmelser som framkommer på annen måte, f.eks. i form av reguleringsbestemmelser. Den endelige vedtatte planen er plan som har fått rettsvirkning gjennom kommunens vedtak og eventuelt departementets godkjenning eller stadfesting.

Med geodata1I Statens kartverks termdatabase Termer for geografisk informasjon er geodata definert som informasjon stedfestet ved koordinater, og med følgende merknad: Geodata består av objektidentifikasjon og informasjon om stedfesting og egenskaper. Stedfestingsdataene på sin side kan omfatte både posisjonsdata og geometriske beskrivelsesdata. forstås data om objekter, hendelser eller forhold som er direkte eller indirekte stedfestet med koordinater. Denne bruken av begrepet er i samsvar med slik begrepet ble introdusert i NOU 1975:66 Geodatasystemet. Stedfestet informasjon og geodata benyttes ofte som synonyme begreper, se f.eks. Ordbok for kart og oppmåling. Stedfestet informasjon gir informasjon om objekter (vann, hus, veier, osv.), hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av informasjonen. Definisjonen av geodata her forutsetter direkte eller indirekte stedfesting med koordinater. Geodata vil normalt være lagret i digital form, men kan også være i tradisjonell analog form, som f.eks. papirkart eller transparent folie.

Med kart2I Statens kartverks termdatabase Termer for geografisk informasjon er kart definert som generalisert avbildning av geografiske objekter med deres romlige relasjoner; med angitt geodetisk datum, projeksjon og koordinatsystem, samt målestokk dersom avbildningen er analog. forstås en todimensjonal (plan) gjengivelse av utvalgte geodata i digital eller analog form i bestemt målestokk og projeksjon. Gjengivelsen kan f.eks. være på papir, dataskjerm eller i maskinlesbar form (kartdata). Gjengivelsen vil i regelen være kartografisk bearbeidet. Det kan innebære at symbol som representerer aktuelle geodata, kan være flyttet, overdrevet, forenklet eller på annen måte endret i forhold til sin egentlige beliggenhet for å oppnå bedre lesbarhet eller forståelse. Eksempel på kartprojeksjon er UTM sone 32 som i målestokk 1:50 000 benyttes for landets hovedkartserie i Sør-Norge.

Departementet har ikke funnet det hensiktsmessig å gi de to tekniske begrepene kart og geodata en formell forskriftsdefinisjon.

Departementet har valgt å benytte det tradisjonelle begrepet kart uavhengig av om det siktes til digitale geodata eller et tradisjonelt papirkart. Kartbegrepet er således ikke knyttet til noen bestemt teknologi selv om digitale metoder i praksis blir mer og mer brukt.

Av hensyn til manglende praktiske løsninger knyttet til bruk av digitale signaturer og saksbehandlingen mellom forvaltningsnivåene, har departementet funnet det nødvendig å fastholde at den endelige vedtatte planen fremdeles skal være på papir.

I byggesak utarbeides situasjonskart. Situasjonskartet kan i tillegg til det rene kartgrunnlaget og annen tilsvarende informasjon, også inneholde opplysninger om gjeldende planer, bestemmelser og pålegg som gjelder bruk av grunn og bygninger. Normalt vil det være kommunen som utarbeider situasjonskartet, jf. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker § 25 første ledd bokstav a. På basis av situasjonskartet utarbeider søker en situasjonsplan som viser ønsket utforming og plassering av tiltaket byggesaken gjelder. Begrepene situasjonskart og situasjonsplan er nærmere forklart i forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, se også Spesifikasjon for situasjonskart og situasjonsplan utgitt av Norges byggstandardi­seringsråd. For orden skyld gjør vi oppmerksom på at forskriftens forslag til definisjon av basiskart avviker fra slik dette begrepet er brukt i Standardiseringsrådets spesifikasjon.

3. Ansvaret for å utarbeide kartgrunnlag

I utgangspunktet skal kommunen sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 5 første ledd. Dette er presisert i forslag til forskrift § 3. Statens bidrag og samarbeid om felles kartdatabaser er formulert i forslag til § 6.

Plan- og bygningsloven § 5 tredje ledd presiserer at kommunen ikke har plikt til å ha klart et kartgrunnlag i den nøyaktighets- og detaljeringsgrad som kreves for ethvert privat utbyggingstiltak som måtte komme opp. Dersom forslag om plan eller utbyggingstiltak krever mer nøyaktig eller detaljert kartgrunnlag, enn det kommunen i utgangspunktet har behov for, kan kommunen pålegge forslagsstiller eller søker å utarbeide nødvendig kartunderlag tilpasset den foreslåtte planen eller tiltaket, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001-2002), merknadene til de enkelte bestemmelsene.

Følgende eksempel kan illustrere forholdet mellom kommunens plikt og hva som kan pålegges forslagstiller: Et område i kommunen var i tidligere kommuneplan angitt som landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF). Det offentlige kartgrunnlaget må i dette tilfellet tilfredsstille kommunens behov for å drive kommuneplanlegging, tilsvarende f.eks. «Økonomisk kartverk» i målestokk 1:5000 eller kartdatabasestandarden FKB-C. Kommunen må holde dette grunnlaget oppdatert. Anlegges det f.eks. en ny vei, må kommunen selv eller gjennom samarbeidsavtaler, sørge for at denne legges inn i det offentlige kartgrunnlaget. Området legges i ny kommuneplan så ut til byggeområde. Dette krever at området kartlegges ut i fra de krav som reguleringsplanarbeidet setter, tilsvarende f.eks. «Teknisk kartverk» i målestokk 1:1000 eller kartdatabasestandarden FKB-B. Kommunen bestemmer imidlertid selv når den vil starte opp reguleringsplanarbeidet. Den nye kommuneplanen utløser således ikke noen umiddelbar plikt for kommunen til å forbedre det offentlige kartgrunnlaget. Hvis en privat forslagstiller i denne situasjonen vil fremme eget forslag til reguleringsplan, og ikke vil vente på kommunen, kan kommunen pålegge forslagstiller å foreta de nødvendige kartarbeidene. Hvis kommunen velger å ikke gi slikt pålegg, må kommunen foreta de nødvendige kartarbeidene selv, slik at det kan utarbeides et basiskart med tilstrekkelig nøyaktighet og detaljering. Kravene til et tilfredsstillende utarbeidet plankart basert på et tilstrekkelig nøyaktig og detaljert basiskart, må senest være imøtekommet i det forslaget som legges ut til offentlig ettersyn.

Forholdet kan utdypes med utgangspunkt i følgende utbyggingseksempel: For en eksisterende boligeiendom ønskes fradelt tre tomter med oppføring av tre nye eneboliger, ”eplehageutbygging”. Er utbyggingsforslaget i samsvar med reguleringsplan, kreves normalt ikke tilleggskartlegging. Hvis en eller flere av bygningene skal oppføres så nær eiendomsgrensene at dette kan kreve dispensasjon, kan det være nødvendig å foreta kontrollmålinger av kritiske avstander, men ingen landmålingsteknisk kartlegging. Det samme vil gjelde om utbyggingseksempelet ligger i et LNF-område, dersom tiltaket er i samsvar med planbestemmelsene, selv om kartgrunnlaget her sannsynligvis bare vil være økonomisk kartverk eller tilsvarende. Det samme vil også gjelde om eksempelet ligger i et uregulert strøk, men hvor kommuneplanen ikke krever reguleringsplan før utbygging.

Heller ikke søknad om tiltak som krever omregulering eller vidtrekkende dispensasjon fra plan, krever tilleggskartlegging dersom kommunens kartgrunnlag er godt nok. Hvis f.eks. eiendommen i overnevnte eksempel er regulert til annet formål i en gjeldende reguleringsplan, f.eks. til barnehage, må det legges til grunn at nødvendig kartgrunnlag allerede er på plass. Dette vil være tilfellet selv om reguleringsplanen er gammel, da det er kommunens ansvar å holde kartgrunnlaget oppdatert. Hvis situasjonen derimot er slik at kommuneplanen krever at det utarbeides reguleringsplan, og området bare er dekket av oversiktskart (fordi området f.eks. inntil nylig var utlagt til LNF ), vil utbyggingseksempelet normalt kreve tilleggskartlegging. Kommunen kan likevel ikke kreve tilleggskartlegging, dersom kommunen finner at oversiktskartet gir et tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere den konkrete saken. For å behandle en begrenset fortetting som i overnevnte eksempel som åpenbart ikke er del av en større utbygging, for eksempel i tilknytning til et gårdstun i et landbruksområde, kreves etter forholdene ikke nødvendigvis et detaljert teknisk kartverk.

Departementet legger til grunn at overnevnte er en videreføring av tidligere rett. Kommunens adgang til å pålegge kartlegging framgår ellers av forslag til § 4.

4. Pålegg om å levere data i digital form

Kommunen kan i ”større saker” kreve at data leveres i digital form, jf. plan- og bygningsloven § 5 tredje ledd. Adgangen til å gi slikt pålegg, ble innført ved lovendringen 9. mai 2003. Med data forstås også plandata og tilsvarende, ikke bare et eventuelt pålagt utarbeidet kartgrunnlag. Begrepet ”større saker” ble i motivene til lovendringen omtalt som følger, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001-2002) kap. 3.5:

”Departementet er enig i at kommunen må kunne kreve data på digital form der det ligger til rette for dette, men understreker at det bare er aktuelt å kreve slike data i forbindelse med større saker. Kommunen kan således ikke sette krav om elektronisk behandling i mindre saker, herunder søknad om oppføring av en enkeltstående enebolig eller fritidsbolig. Motsatt utarbeides allerede i dag så godt som alle reguleringsplaner ved hjelp av digitale metoder. Det er i slike saker både i utbyggers og kommunens interesse å kunne utveksle informasjon i digital form etter standardiserte metoder. Dette kan også gjelde behandling av konsekvensutredninger. Krav om digitale data gjelder ikke bare rene kartdata, men kan også gjelde andre typer data som ligger til grunn for nødvendige undersøkelser, jf. uttalelse fra Norges geologiske undersøkelser og Riksantikvaren. Kommunen kan ikke uten videre kreve elektronisk behandling hvis kommunen selv mangler digitalt kartgrunnlag. Departementet legger til grunn at kommunen ut i fra teknisk-økonomiske forhold i så fall heller ikke vil ønske elektronisk behandling, men holder muligheten likevel åpen for at dette kan være aktuelt i forbindelse med særlig store tiltak, f.eks. samferdselstiltak og store industriutbygginger.”

Som det framgår av overstående, kan kommunen kreve data på digital form i alle plansaker der kommunen kan tilby nødvendig underlagsmateriale på tilsvarende form. Ellers foreslår departementet å knytte begrepet ”større sak” til saker som krever konsekvensutredning.

5. Kommunens adgang til å gi lokale forskrifter, bruk av standarder, tekniske krav

Departementet legger vekt på hensynet til en effektiv og forutsigbar saksbehandling på tvers av administrative skiller. De sentrale forskriftene bør utformes på en slik måte at de i utgangspunktet dekker behovet i alle kommuner. Det vil være lite hensiktsmessig om kommunene hver for seg måtte utarbeide egne lokale forskrifter på et så teknisk område som dette.

Departementet foreslår et unntak fra dette prinsippet ved at kommuner i lokal forskrift kan pålegge bruk av mer nøyaktig kartgrunnlag for bestemte geografiske områder med særlig høy grad av utnytting, jf. forslag til § 9.

Dette avskjærer ikke kommunene adgang til å fastsette administrative saksbehandlingsregler og retningslinjer (instrukser) som ikke er forskrifter i forvaltningslovens forstand, f.eks. i form av saksbehandlingsregler om hvordan og hvilke opplysninger som skal legges fram i en sak.

Effektiv bruk av digitale metoder forutsetter at brukerne benytter felles standarder. Departementet har av prinsipielle grunner imidlertid vært tilbakeholden med å gjøre bestemte standarder obligatoriske. Det må tas hensyn til at standardene er i løpende utvikling. Internasjonale standarder er nå i ferd med å komme på plass på geodataområdet, og vil avløse gjeldende norske bransjestandarder i en rekke sammenhenger. Det vil likevel fortsatt være behov for norske profiler og spesifikasjoner som er tilpasset norske plan- og byggesaksregler, men basert på de internasjonale standardene.

Tekniske krav til det offentlige kartgrunnlaget, pålagt utarbeidet kartgrunnlag og til plankartet framgår av forslaget til §§ 8, 9 og 10. Tekniske krav vedrørende utveksling av digitale data og digitale dokumenter framgår av forslag til § 11. Krav til utferdigelse og arkivering mv. av den endelige vedtatte planen framgår av forslag til § 12.

6. Forslag til de enkelte bestemmelsene med merknader

Forslag til § 1 Formål og saklig virkeområde

Forskriften skal sikre enkel og effektiv tilgang til oppdaterte og pålitelige kart og stedfestet informasjon for å kunne løse oppgaver etter plan- og bygningsloven.

Forskriften gir regler om offentlig kartgrunnlag, og om krav til innhold, utforming, kvalitet, datautveksling, oppdatering og lagring av stedfestet informasjon.

Merknad til § 1 Formål og saklig virkeområde

Første ledd angir formålet med forskriften.

Andre ledd angir forskriftens saklige virkeområde.

Forslag til § 2 Definisjoner

I denne forskrift betyr:

a) endelig vedtatt plan: plan som gjennom kommunens endelige vedtak, og eventuelt departementets godkjenning eller stadfesting, har fått rettsvirkning,

b) plankart: framstilling av arealplan på kart,

c) plandata: geodata i planen som er gjenstand for vedtak etter plan- og bygningslovens planbestemmelser,

d) basiskart: geodata i plankartet som ikke er gjenstand for vedtak,

e) offentlig kartgrunnlag: et representativt, systematisk og tematisk ordnet utvalg geodata egnet som presentasjons- og analysegrunnlag for plandata, jf. § 3.

Merknad til § 2 Definisjoner

Bokstav a definerer endelig vedtatt plan. Kompetansen (myndighetsgrunnlaget) til å vedta og godkjenne kommuneplanen, herunder kommunedelplan, framkommer av pbl. § 20‑5. Her framgår det at arealdel til kommuneplan som det ikke er rettet innsigelse mot, får rettsvirkning etter vedtak i kommunestyret. Arealdel til kommuneplan som det er rettet innsigelse mot, eventuelt den del av planen det er rettet innsigelse mot, er avhengig av departementets godkjenning for å få rettsvirkning. Kompetansen til å vedta og stadfeste reguleringsplan framkommer av pbl. § 27‑2, jf. dog pbl. § 28‑1. Her framgår det at reguleringsplan som det ikke er rettet innsigelse mot, som hovedregel får rettsvirkning etter vedtak i kommunestyret, mens reguleringsplan som det er rettet innsigelse mot, er avhengig av departementets stadfesting. Kompetansen til å vedta bebyggelsesplan framkommer av pbl. § 28‑2 første ledd, jf. dog fjerde ledd. Her framgår det at bebyggelsesplan som ikke trenger å behandles som reguleringsplan, får rettsvirkning etter vedtak i det faste utvalget for plansaker.

Bokstav b definerer plankart. Plankartet omfatter opplysninger som kan være gjenstand for vedtak (plandata) og det bakgrunnskartet vedtaket presenteres på (basiskartet), og tilhørende informasjon, herunder tegnforklaring. Plankartet kan gjelde endelig vedtatt plan og ha rettslig virkning, være forslag eller utkast til slik plan, eller gjelde opphevet eller utgått plan. Begrepet plankart dekker alle plantypene etter plan- og bygningslovens planbestemmelser kapittel II til VII.

Et plankart er et dokument. Originaldokumentet vil være på papir, men eksemplarer (kopier) kan være i digital eller analog form. Krav til plankart framgår av § 10, jf. også § 12.

Bokstav c definerer plandata. Plandata er den del av en arealplan som er stedfestet, vanligvis ved å være framstilt på et plankart, og som er gjenstand for vedtak. For en reguleringsplan omfatter dette reguleringsformål etter pbl. § 25 som er stedfestet, og rettslige virkninger av reguleringsbestemmelser etter pbl. § 26 som er stedfestet. For kommuneplan omfatter dette arealbrukskategorier og bestemmelser etter pbl. § 20‑4 som er stedfestet, samt eventuelle stedfestede konsekvenser av planens retningslinjer for øvrig, jf. pbl. § 20‑1. Plandata kan relatere seg til endelig vedtatt plan med rettslig virkning, eller gjelde forslag eller utkast til slik plan, eller gjelde opphevet del av plan, eller være utgått på annen måte.

Bokstav d definerer basiskart. Basiskartet er det bakgrunnskartet som benyttes for å framstille planvedtaket, dvs. det kart som danner underlag (gir geografisk referanse) for plandataene, eller det ”kart som planen tegnes på” slik det ble uttrykt i bygningsloven av 1924. Selv om basiskart er et formelt begrep, vil produksjonsprosessen ofte være lagt opp slik at det ikke er hensiktsmessig å tegne ut basiskartet som et selvstendig dokument.

Bokstav e definerer offentlig kartgrunnlag. I tradisjonell forstand tilsvarer det offentlige kartgrunnlaget det teknisk-økonomiske kartverket. Ansvaret for det offentlige kartgrunnlaget framgår av § 3. Krav til innhold m.v. framgår av § 8. Kartgrunnlaget vil normalt forvaltes som felles kartdatabase i samarbeid mellom kommunen og staten, jf. § 6.

Nødvendig kartgrunnlag i en bestemt plan- eller byggesak vil ofte kunne framstilles som et utsnitt av det offentlige kartgrunnlaget over vedkommende område, men kan også kreve ytterligere kartlegging, jf. § 4. Krav til innhold m.v. for pålagt utarbeidet kartgrunnlag framgår av § 9.

Forslag til § 3 Kommunens ansvar for det offentlige kartgrunnlaget

Kommunen skal sørge for et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal ut til grunnlinjene.

Kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven.

Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål.

Merknad til § 3 Kommunens ansvar for det offentlige kartgrunnlaget

Kommunen skal disponere et tilfredsstillende kartgrunnlag for å kunne løse sine oppgaver etter plan- og bygningsloven. Kartgrunnlaget skal blant annet gi nødvendig informasjon for å kunne utarbeide basiskart til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner kommunen selv lar utarbeide. Kartgrunnlaget skal gi oversikt over fysiske og administrative forhold i kommunen, bl.a. terrengformer, vassdrag, bebyggelse, veger, vegetasjon, adresser, eiendomsgrenser og stedsnavn. Kartgrunnlaget skal dekke arealer i sjø ut til grunnlinjene, jf. forskrift om grunnlinjene for sjøterritoriet rundt Fastlands-Norge.

Forslag til § 4 Pålegg om kartlegging

Kommunen kan pålegge den som fremmer planforslag å framskaffe tilstrekkelig kartgrunnlag når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget. Kommunen kan innarbeide data herfra i det offentlige kartgrunnlaget.

Kommunen skal så snart som mulig informere om at slikt pålegg kan bli aktuelt.

Kommunen kan bare gi slikt pålegg dersom det offentlige kartgrunnlaget etter sin spesifikasjon ikke er nøyaktig eller detaljert nok til å ta stilling til forslaget. Kommunen skal gi opplysninger om gjeldende planer med så stor nøyaktighet at forslagstiller uten ytterligere undersøkelser kan legge slike plandata til grunn for sitt forslag.

Kommunen kan ikke pålegge kartlegging av eiendomsforhold.

Tilsvarende gjelder også for den som fremmer konsekvensutredning eller søknad om tiltak.

Merknad til § 4 Pålegg om kartlegging

Første ledd klargjør at kommunen ikke har plikt til å ha klart et offentlig kartgrunnlag i den nøyaktighets- og detaljeringsgrad som kreves for ethvert privat utbyggingstiltak som måtte komme opp. Dersom forslag om plan eller utbyggingstiltak krever mer nøyaktige eller detaljerte data, kan kommunen pålegge forslagstiller å utarbeide nødvendig kartgrunnlag tilpasset den foreslåtte planen.

Departementet legger til grunn at pålegg om kartlegging må anses som en saksforberedende beslutning om hva som er nødvendige opplysninger for å belyse saken, og således ikke et enkeltvedtak som er gjenstand for klage i seg selv.

Andre ledd. Varsel om at pålegg kan bli aktuelt bør gis så snart forslagstiller søker råd eller bistand hos kommunen, f.eks. i samband med at forslagstiller ber om utsnitt av det offentlige kartgrunnlaget, jf. pbl. § 30 første ledd. Hvis det holdes eget oppstartsmøte i saken, bør kommunen kunne avklare spørsmålet i dette møtet. Kommunen bør umiddelbart sende bekreftelse om pålegget. Pålegg kan senest gis når det faste utvalget for plansaker tar stilling til om utvalget skal fremme forslaget, jf. pbl. § 30 andre ledd.

12-ukersfristen for kommunens behandling av planforslaget i pbl. § 30 andre ledd, løper fra det tidspunkt kommunen mottar forslag som tilfredsstiller minstekrav til fremstilling og innhold. Kartgrunnlaget og framlagt forslag til plankart må tilfredsstille kravene i forskriften her. Finner kommunen at et forslag er åpenbart mangelfullt, herunder mangler et tilstrekkelig kartgrunnlag, kan kommunen returnere forslaget for supplering, slik at fristen først begynner å løpe når et fullstendig forslag har kommet inn.

Tredje ledd presiserer at pålegg bare kan gis når det offentlige kartgrunnlaget etter sin spesifikasjon ikke er tilstrekkelig nøyaktig eller detaljert som grunnlag for å behandle og fatte vedtak i vedkommende sak. Det er kommunens ansvar å holde det offentlige kartgrunnlaget oppdatert. Kommunen kan ikke kreve at forslagstiller gjennomfører kartleggingsarbeid bare for å oppdatere eksisterende offentlig kartgrunnlag.

Det er kommunens ansvar å gi opplysninger om gjeldende planer som har betydning for saken, med så stor nøyaktighet at forslagstiller kan legge disse til grunn for sitt forslag. Krever forslaget at slike opplysninger klarlegges med større nøyaktighet enn det som framgår av gjeldende plan, er det kommunens ansvar å gjøre dette. Kommunens plikt til å gi tilgang til opplysninger fra det offentlige kartgrunnlaget framgår av § 7.

Fjerde ledd. Det er kommunen som skal framskaffe tilgjengelig eiendomsinformasjon fra grunnbok, GAB, eiendomskart, målebrevsarkiv og tilsvarende. Kommunen kan etter gjeldende lov ikke kreve at forslagstiller rekvirerer kartforretning for å få klargjort uklare eksisterende grenser, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001-2002) kap. 3.5 s. 30 nederst. I den grad det er behov for å avklare uklare grenser eller skaffe fram manglende eiendomsinformasjon, vil det som regel være i partenes interesse å rekvirere kartforretning. Kommunen bør i slike saker oppfordre partene til dette. I tillegg har også kommunen anledning til å gjennomføre kartforretning på eget initiativ, jf. delingsloven § 2-1 tredje ledd bokstav c.

Femte ledd. Det kan gis tilsvarende pålegg om å framskaffe nødvendig kartgrunnlag også ved konsekvensutredning og søknad om tiltak når slik kartlegging er nødvendig for å kunne ta stilling til konsekvensutredningen eller søknaden, jf. ordlyden i pbl. § 5 tredje ledd og forslag til første ledd her.

Departementet legger til grunn at det offentlige kartgrunnlaget normalt vil være godt nok for å kunne fremme søknad om tiltak som er i samsvar med plan, selv om det også i slike saker kan være nødvendig med supplerende informasjon. Departementet understreker at kommunen bare kan kreve kartlegging som er nødvendig for å kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det vil kunne være aktuelt å gi pålegg om kartlegging ved søknad om tiltak i de tilfellene det gis dispensasjon fra krav om å utarbeide regulerings- eller bebyggelsesplan, jf. pbl. §§ 23 nr. 1 og 28‑2 første ledd.

Heller ikke i konsekvensutredningssak vil det normalt være nødvendig å kreve mer detaljerte kart enn det kommunen vanligvis allerede rår over etter denne bestemmelsen. Slikt pålegg vil som oftest først være strengt nødvendig når saken presenteres som planforslag. En annen sak er at formålet med konsekvensutredningen alt etter sakens art kan forutsette ulike former for undersøkelser, kartlegginger, ol. i seg selv for å kunne klargjøre virkningene av det aktuelle tiltaket.

Forslag til § 5 Pålegg om å levere data i digital form

Kommunen kan pålegge den som fremmer forslag til reguleringsplan, tomteinndeling eller bebyggelsesplan, å levere geodata i digital form dersom geodata kommunen skal stille til rådighet, også foreligger i digital form.

Kommunen skal så snart som mulig informere om at slikt pålegg kan bli aktuelt.

Tilsvarende gjelder konsekvensutredning eller søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven § 93 bokstav a, i eller j, dersom saken omfatter tiltak som framgår av forskrift om konsekvensutredning vedlegg II. For tiltak som framgår av forskrift om konsekvensutredning vedlegg I, kan slikt pålegg gis uavhengig av hvilken form geodata kommunen skal stille til rådighet, foreligger i.

Merknad til § 5 Pålegg om å levere data i digital form

Første ledd. Kommunen kan kreve planforslag levert på digital form, herunder forslag til tomteinndeling, jf. pbl. § 28‑1 nr. 3. Dette forutsetter at kommunen kan levere egne data, som eventuelt har betydning for saken, på tilsvarende digital form som kommunen ønsker tilbake. Forslagstiller skal ikke trenge å digitalisere, herunder vektorisere eller topologisere 3Vektorisere - omforme fra rastermønster til linjemønster. Topologisere – etablere logisk sammenheng mellom punkter, linjer og flater., data vedkommende får fra kommunen.

I tilfeller der kommunen gir pålegg om kartlegging etter § 4, trenger kommunen strengt tatt bare å levere digitale data som ikke skal kartlegges på nytt. I den grad kommunen har digitale data som skal erstattes med bedre data, kan det likevel være hensiktsmessig at kommunen også leverer ut disse.

Departementet legger til grunn at pålegg om å levere data i digital form må anses som en prosessregulerende beslutning om hvordan nødvendige opplysninger for å belyse saken skal legges fram, og er således ikke et enkeltvedtak som er gjenstand for klage i seg selv.

Andre ledd. Se merknad til § 4 andre ledd.

Tredje ledd. Tilsvarende pålegg kan i større saker også gis til den som fremmer konsekvensutredning eller søknad om oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varig bygning, konstruksjon eller anlegg, vesentlige terrenginngrep, eller anlegg av veg eller parkeringsplass. Pålegg kan ikke gis i byggesak som ikke krever søknad.

For saker som er nevnt i forskrift om konsekvensutredning, vedlegg I, kan slikt pålegg gis uavhengig av om kommunen kan levere sine data på digital form. For saker som er nevnt i forskrift om konsekvensutredning, vedlegg II, kan slikt pålegg bare gis når også kommunen kan levere sine data på digital form, på samme måte som etter første ledd. I andre saker kan det ikke gis pålegg om å levere data i digital form.

Forslag til § 6 Statens bidrag og samarbeid om felles kartdatabaser

Staten skal bidra til det offentlige kartgrunnlaget med nasjonale databaser og nasjonalt geodetisk grunnlag.

Kommuner, fylkeskommuner, statlige etater og andre kan samarbeide om etablering, oppdatering og finansiering av felles kartdatabaser som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget i kommunen.

Merknad til § 6 Statens bidrag og samarbeid om felles kartdatabaser

Staten skal bidra til det offentlige kartgrunnlaget med nasjonale databaser, f.eks. GAB (grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret), sjøkartdata og topografiske kartdatabaser, oversikt over det offentlige kartgrunnlaget og nasjonalt geodetisk grunnlag.

Kommunene skal ikke betale for bruk av statens kartdata i sin plan- og byggesaksbehandling unntatt der dette er forutsatt i lov eller forskrift, f.eks. for GAB-data. Kommunene kan likevel måtte betale for annen bruk av slike data til andre formål. Etablering og oppdatering av felles kartdatabaser vil normalt fortsatt bli finansiert i fellesskap mellom stat og kommune som nå, jf. andre ledd.

Slikt samarbeid er i dag i de fleste kommuner organisert gjennom «Geovekst»-samarbeidet og forutsettes videreført gjennom samarbeidsmodellen «Norge digitalt».

Forslag til § 7 Tilgang til det offentlige kartgrunnlaget, mv.

Kommunen skal stille nødvendig utsnitt av det offentlige kartgrunnlaget til rådighet for alle som fremmer eller uttaler seg om en plan- eller byggesak.

Merknad til § 7 Tilgang til det offentlige kartgrunnlaget, mv.

Kommunen skal stille til rådighet nødvendige data, i form av utskrift eller digitale data. Departementet legger til grunn at kommunen kan ta gebyr for sitt arbeid med tilrettelegging av kartutsnitt og annen databearbeiding av den som ønsker å fremme en sak, jf. pbl. § 109. Kommunen kan ta eget gebyr ved utlevering av kartutsnittet eller innarbeide gebyret i et samlet behandlingsgebyr. Kommunen kan ikke ta gebyr av den som bare skal uttale seg om en sak, og som i den forbindelse trenger utskrift av kartbilder på papir eller skjerm. Reglene om gebyr er ikke til hinder for at kommunen tar betalt for data fra kartgrunnlaget til annet bruk enn plan- og byggesaksbehandlingen.

I den grad forslagstiller leverer tilrettelagte digitale data, kan dette lette kommunens arbeid. Dette kan reflekteres gjennom reduserte gebyrsatser.

Forslag til § 8 Krav til det offentlige kartgrunnlaget

1. Geodetisk grunnlag

Det offentlige kartgrunnlaget skal være stedfestet med koordinater i det nasjonale geodetiske grunnlaget, eller et lokalt geodetisk grunnlag fastsatt av kommunen.

Lokale geodetiske grunnlag skal være sikret med et tilstrekkelig antall fastmerker til å gjenskape grunnlaget i alle områder det lokale grunnlaget gjelder. Omregnings­verdier mellom lokalt og nasjonalt geodetisk grunnlag og omregningsverdienes nøyaktighet, skal framgå av det offentlige kartgrunnlaget.

2. Krav til innhold, utforming og kvalitet

Det offentlige kartgrunnlaget skal følge ”Spesifikasjon av felles kartdatabase (FKB)” eller annen tilsvarende spesifikasjon fastsatt av kommunen. Kommunen fastsetter hvilke nøyaktighets- og detaljeringsklasser kartgrunnlaget skal følge i de ulike deler av kommunen.

Analogt kartgrunnlag skal følge tilsvarende anerkjent spesifikasjon.

3. Krav til oppdatering

Kommunen skal holde det offentlige kartgrunnlaget oppdatert med alle endringer som har betydning for kommunens behandling av saker etter plan- og bygningsloven.

Merknad til § 8 Krav til det offentlige kartgrunnlaget

Til nr. 1. Geodetisk grunnlag

Geodetisk grunnlag er en referanseramme som gjør det mulig å bestemme entydige koordinater. Det består av et nett av nøyaktig oppmålte punkter, sikret med bolter, varder eller andre merker, med tilhørende koordinatverdier og visse matematiske og fysiske parametere. Også tekniske innretninger som f.eks. satellitter, geodetiske stasjoner eller vannstandsmålere kan direkte eller indirekte inngå i grunnlaget. Et geodetisk grunnlag kan dekke et større eller mindre geografisk område.

Statens kartverk har fastsatt EUREF89 som nasjonalt geodetisk grunnlag i grunnriss til erstatning for det tidligere NGO1948. Arbeidet med å gjøre overgangen til nytt grunnlag mulig er enda ikke sluttført i flere deler av landet. Statens kartverk har fastsatt NN1954 som nasjonalt høydegrunnlag.

Til nr. 2. Krav til innhold, utforming og kvalitet

Nr. 2 første ledd. Spesifikasjon av felles kartdatabase, FKB 4Gjeldende spesifikasjon av Felles KartdataBase (FKB) finnes i SOSI Del 3 versjon 3.4, utgitt av Statens kartverk., har en hovedinndeling i fire nøyaktighets- og detaljeringsklasser, FKB-A, B, C og D.

- FKB-A er den mest nøyaktige klassen og tilfredsstiller de fleste krav til reguleringsplan, bebyggelsesplan og situasjonskart i bysentra.

- FKB-B tilfredsstiller normale krav til reguleringsplanlegging generelt.

- FKB-C tilfredsstiller normale krav til kommuneplanens arealdel.

- FKB-D er den minst nøyaktige og detaljerte klassen, og tilfredsstiller normale krav til kommuneplanens arealdel i områder uten bebyggelse eller næringsvirksomhet av betydning (områder over tregrensa).

Det offentlige kartgrunnlaget skal være systematisk og tematisk organisert i naturlige grupper som uavhengige primærdatasett. Primærdatasettene skal omfatte fysiske og administrative forhold av betydning for kommunens plan- og byggesaksbehandling, herunder eiendomsforhold. Data som naturlig danner sammenhengende nettverk eller flater skal ha en datastruktur som understøtter dette. Primærdata skal ikke være begrenset til å presenteres på en bestemt kartografisk måte eller i bestemte målestokker. Tilleggsdata som er nødvendig for å produsere bestemte kartbilder (presentasjonsdata) skal holdes separat fra de enkelte primærdatasettene. Kartgrunnlaget skal omfatte presentasjonsdata tilpasset de vanligst brukte kartpresentasjonene i kommunens plan- og byggesaksbehandling.

Kravene til kartgrunnlaget for sjøområder er ut i fra hensynet til ordinær planbehandling relativt enkle.

Nr. 2 andre ledd. Aktuell spesifikasjon for analogt kargrunnlag tilpasset regulerings­planlegging finnes i ”Norm for kart i målestokkene 1:250, 1:500, 1:1000 og 1:2000 og kommunale oppmålingsarbeider”. Spesifikasjoner for analogt kartgrunnlag i mindre målestokker følger i utgangspunktet av spesifikasjonene til de ulike nasjonale kartseriene, først og fremst ”Økonomisk kartverk”.

Til nr. 3. Krav til oppdatering

Kommunen må påse at det offentlige kartgrunnlaget er oppdatert slik at vedtak fattes på et korrekt faktagrunnlag, som grunnlag for å vurdere nye saker og som hjelpemiddel for kommunen i å kontrollere at vedtak blir fulgt opp. Oppdateringen må være tilpasset det nøyaktighets- og detaljeringsnivå som kommunen benytter for kartgrunnlaget i de ulike delene av kommunen. Oppdateringsrutinene vil i utgangspunktet basere seg på en kombinasjon av løpende administrative saksbehandlingsrutiner og periodisk oppdatering med f.eks. fotogrammetriske kartleggingsmetoder. Grunnlaget for den administrative oppdateringen framgår av forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker. Regler om oppdatering av GAB framgår av delingsloven med forskrifter.

Forslag til § 9 Krav til pålagt utarbeidet kartgrunnlag

Kartgrunnlag pålagt utarbeidet etter bestemmelsene i § 4 skal være utarbeidet etter:

a) ”Spesifikasjon av felles kartdatabase (FKB)” i henhold til nøyaktighets- og detaljeringsklasse FKB-B, og med koordinater i det nasjonale geodetiske grunnlaget,

b) kommunens spesifikasjon for det offentlige kartgrunnlag til reguleringsplanlegging, eller

c) avtale med kommunen.

Kommunen kan i lokal forskrift eller etter enkeltvedtak fastsette at pålagt kartgrunnlag skal utarbeides etter nøyaktighets- og detaljeringsklasse FKB-A eller likeverdig kommunal spesifikasjon for bestemte geografiske områder med særlig høy grad av utnytting.

Merknad til § 9 Krav til pålagt utarbeidet kartgrunnlag

Første ledd. Den som er pålagt å utarbeide kartgrunnlag etter § 4 kan i utgangspunktet velge å utarbeide dette:

- i henhold til FKB-B, eller

- etter kommunens spesifikasjon for det offentlige kartgrunnlag tilpasset reguleringsplanlegging hvis dette avviker fra FKB-B, eller

- etter annen spesifikasjon avtalt med kommunen.

Andre ledd. Dersom kommunen har satt krav om høyere standard, fastsatt i lokal forskrift eller etter enkeltvedtak, kan vedkommende ikke velge, men må utarbeide kartgrunnlaget i henhold til disse kravene. Slike krav til særlig høy datakvalitet kan være aktuelt i bysentra eller liknende områder med høy grad av utnytting.

Forslag til § 10 Krav til plankartet

Alle plankart skal ha en entydig identifikasjon og et navn. Plankartet skal vise rettslige virkninger på en klar og entydig måte, og med tilstrekkelig nøyaktig stedfesting.

Plankartet skal være utstyrt med tegnforklaring, markering av koordinatnettet og nordpil, og opplysninger om geodetisk grunnlag, kartprojeksjon, målestokk, og om planens behandling, herunder hvem som har utarbeidet og eventuelt revidert kartet. Tegnforklaringen skal skille mellom symboler som angir rettslige virkninger og annen informasjon.

Plankartet skal skille mellom plandata og basiskart. Digitale plandata skal angi de enkelte geografiske områdene med gitt formål og bestemmelser, som separate objekter kodet i samsvar med departementets spesifikasjon for plandata.

Digitale plandata for kommuneplanens arealdel skal ha følgende hovedstruktur:

a) planens ytre områdebegrensning,

b) områder med angitt arealbruk,

c) viktige ledd i kommunikasjonssystemet når dette er angitt som linjer eller punkt,

d) områder med utfyllende bestemmelser,

e) områder med særskilte restriksjoner eller som er unntatt fra rettsvirkning,

f) retningslinjer som gir holdepunkt og føringer for praktisering av planen uten å kunne brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen,

g) andre plandata.

Digitale plandata for reguleringsplan og bebyggelsesplan skal ha følgende hovedstruktur:

a) planens ytre områdebegrensning,

b) byggeområder, landbruksområder, offentlige trafikkområder, friområder, fellesområder og tilsvarende spesialområder,

c) fareområder,

d) områder som skal bevares,

e) fornyelsesområder,

f) stedfestede reguleringsbestemmelser

g) områder med ulike restrik­sjoner,

h) linjer med styrende funksjon,

i) andre plandata.

Merknad til § 10 Krav til plankartet

Bestemmelsen gir regler om utformingen av plankartet, herunder det basiskartet som plankartet utarbeides på grunnlag av.

Første ledd. Plankartets navn skal samsvare med planen, f.eks. ”Kommunedelplan for Skogbygda” eller ”Bebyggelsesplan for Skogveien 101-105”. Som identifikasjon anbefales et tisifret nummersystem ååååxxxxyy, hvor de fire første sifrene angir årstall og de fire neste er et nummer som identifiserer hvert enkelt plankart fortløpende innen året. De to siste siffer identifiserer eventuelle delkart med egen koordinatramme. Hvis f.eks. en kommuneplan utformes som et oversiktskart over hele kommunen i en målestokk og ett eget detaljkart for kommunesenteret i større målestokk, skal disse to kartene tilordnes hvert sitt nummer selv om de eventuelt trykkes på samme arket. Hovedkartet bør gis dobbel null som sistesiffer. Plankartets identifikasjonen er i prinsippet uavhengig av det saksnummeret kommunen har behandlet planen under.

Andre ledd. Eksempel på opplysninger om saksbehandlingen kan for reguleringsplan omfatte dato, signatur og arkivreferanse for når saken er fremmet for kommunen, første og andre gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, tidsrom for offentlig ettersyn og kommunestyrets vedtak, eventuelt om planen er utkast til bestemt behandling.

Plankartet (kartet eller tegnforklaringen) påføres en påtegning som identifiserer hvilket kartgrunnlag som er benyttet som basiskart, herunder opplysninger om ajourføringsdato og om det er foretatt tilleggskartlegging i privat regi. For digitale plankart må det påses at en slik spesifikasjon følger med dersom digitale plantema eksporteres (utveksles) uten basiskartet.

Basiskartet vil i utgangspunktet være et utsnitt av det offentlige kartgrunnlaget for vedkommende område. I noen tilfeller vil det være nødvendig å utarbeide et mer nøyaktig og detaljert kartgrunnlag, jf. § 4. I noen tilfeller kan det være aktuelt å utelate mindre vesentlig informasjon fra kartgrunnlaget for å gi plankartet bedre lesbarhet. Det er viktig at basiskartets nøyaktighet og oppdatering står i forhold til plantype og planformål. Basiskartet utformes som strekkart uten fylte eller skraverte flater. Ortofotokart benyttes ikke som basiskart. Derimot kan det være svært aktuelt å benytte ortofotokart til ulike illustrasjonsformål.

Ikke alle personer forstår et kart like godt. Det må alltid legges vekt på å få fram ønsket informasjon på en så klar og forståelig form som mulig. Plankartet må verken underslå relevant informasjon eller framheve bestemt informasjon på en slik måte som gir mottakeren et fortegnet bilde av det underliggende informasjonsmaterialet.

Kartmålestokken må velges i samsvar med detaljeringsgraden i planen. Reguleringsplan skal normalt være i målestokk 1:500 – 1:2000, kommuneplan i 1:10 000 – 1:50 000.

Navnebruken skal være i samsvar med reglene i lov om stadnamn.

Tredje til femte ledd. Plankart skal utformes i samsvar med Miljøverndepartementets til enhver tid gjeldende spesifikasjon for plandata. Gjeldende spesifikasjon finnes i veilederene T‑1382 Kommuneplanens arealdel og T‑1381 Reguleringsplan. Bebyggelsesplan og SOSI 5SOSI - Et standardformat for digitale geodata, versjon 3.4, utgitt av Statens kartverk, del 2 SOSI-objektkatalog, PLAN - Plandata etter Plan- og bygningsloven. databeskrivelse for plandata. En rekke geografiske informasjonssystemer (GIS) legger til rette for slik strukturering av data. Det vil også være mulig å produsere plankart med dataassistert konstruksjonsverktøy (DAK) med korrekt navnsetting og koding, forutsatt at konstruktøren har dette for øye under produksjonsprosessen. Konstruktøren må velge dataverktøy som gjør vedkommende i stand til å levere fullstendige arealplaner i henhold til gjeldende spesifikasjon.

Fjerde ledd. Digital arealdel av kommuneplan, herunder kommunedelplan, skal være delt i uavhengige lag eller tema etter følgende hovedstruktur:

(a) Planens ytre områdebegrensning.

(b) Områder med angitt arealbrukskategori, jf. pbl. § 20‑4 første ledd nr. 1 (byggeområder), nr. 2 (landbruks-, natur- og friluftsområder), nr. 3 (områder for råstoffutvinning), nr. 4 (båndlagte områder mv.), og nr. 5 (områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag), samt nr. 6 (viktige ledd i kommunikasjonssystemet) i den grad også slike formål er fastsatt som flater. Det må angis om formålet gjelder nåværende eller framtidig bruk. Hele planområdet skal inneholde en heldekkende mosaikk av slike flater med unntak av områder i sjø og vassdrag som ikke har fått angitt bestemt arealbruk.

(c) Viktige ledd i kommunikasjonssystemet, jf. pbl. § 20‑4 første ledd nr. 6 og andre ledd bokstav g, når dette er angitt som linjer eller punkter. Det må angis om formålet gjelder nåværende eller framtidig bruk.

(d) Områder med utfyllende bestemmelser, jf. pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav a til e. Det understrekes at det kan gis utfyllende bestemmelser som ikke er stedfestet, og som således ikke er plandata, jf. definisjonen § 2 bokstav c. Videre vil det i mange tilfeller være naturlig å behandle utfyllende bestemmelser som egenskaper ved områder definert i andre temalag, f.eks. når bestemmelsene er knyttet til entydig identifiserte arealbruksområder.

(e) Områder med særskilte restriksjoner eller som er unntatt fra rettsvirkning, dvs. områder med bestemmelser etter pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav f eller h, eller områder unntatt fra rettsvirkning etter pbl. § 20‑5 femte eller sjuende ledd eller pbl. § 20‑6 tredje ledd.

(f) Retningslinjer som gir holdepunkt og føringer for praktisering av planen uten å kunne brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen, f.eks. angivelse av markagrense som «rød strek»

(g) Andre plandata kan f.eks. være ulike påskrifter.

Temalag a og b må alltid være til stede. Andre temalag benyttes ved behov. Plandata som ikke har rettsvirkning (temalag f og eventuelt g) skal skilles klart fra plandata som har rettsvirkning. Slike plandata skal normalt illustreres på egne temakart, og ikke på plankartet. Unntak kan for eksempel gjelde for overnevnte markagrense.

Femte ledd. Digital reguleringsplan og bebyggelsesplan skal være delt i uavhengige lag eller tema etter følgende hovedstruktur:

(a) Planens ytre områdebegrensning.

(b) Områder med reguleringsformålene byggeområder, landbruksområder, offentlige trafikkområder, friområder og fellesområder, jf. pbl. § 25 første ledd nr. 1, 2, 3, 4 og 7, samt tilsvarende spesialområder, jf. pbl. § 25 første ledd nr. 6. Herunder også lovlige kombinasjoner av alle disse formålene, jf. pbl. § 25 andre ledd.

(c) Fareområder, jf. pbl. § 25 første ledd nr. 5.

(d) Områder som skal bevares, herunder områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, jf. pbl. § 25 første ledd nr. 6.

(e) Fornyelsesområder, jf. pbl. § 25 første ledd nr. 8.

(f) Stedfestede reguleringsbestemmelser, jf. pbl. § 26. Det understrekes at det kan gis bestemmelser som ikke er stedfestet, og som således ikke er plandata, jf. definisjonen § 2 bokstav c. Videre vil det i mange tilfeller være naturlig å behandle stedfestede bestemmelser som egenskaper ved områder definert i andre temalag, f.eks. når bestemmelsene er knyttet til entydig identifiserte områder med gitte reguleringsformål. Rekkefølgebestemmelser vil ofte gå på tvers av øvrige formålsavgrensinger, og skal da ikke knyttes til disse som egenskaper men beskrives i temalag (f).

(g) Områder med ulike restriksjoner, herunder frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og nedslagsfelt for vannforsyning, jf. pbl. § 25 første ledd nr. 6.

(h) Linjer med styrende funksjon, f.eks. byggegrense og senterlinje veg.

(i) Andre plandata kan f.eks. være ulike påskrifter.

De fleste spesialområdene som er nevnt i § 25 første ledd nr. 6, faller inn under temalag (b) med unntak av:

- områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares, som faller inn under temalag (d), og

- områder med ulike restriksjoner, herunder frisiktsoner ved veg, restriksjonsområde rundt flyplass, og nedslagsfelt for vannforsyning, som faller inn under temalag (g).

Temalag a må alltid være til stede. Minst ett av temalagene b, c, d eller e må også være til stede. Andre temalag benyttes ved behov. Hele planområdet skal inneholde en heldekkende mosaikk av enkeltflater med angitt reguleringsformål. Flatene kan imidlertid høre til forskjellige temalag. Innenfor et enkelt temalag skal enkeltflater ikke overlappe hverandre.

Forslag til § 11 Utveksling av digitale data og digitale dokumenter

Data- og dokumentutveksling skal skje i henhold til nasjonal eller tilsvarende internasjonal standard.

Plandata kan etter avtale utveksles uten tilhørende basiskart dersom det framgår hvilket basiskart plandataene refererer seg til.

Merknad til § 11 Utveksling av digitale data og digitale dokumenter

Anbefalt standard for utveksling av digitale geodata er SOSI. Offentlige etater må være i stand til på forespørsel å levere og motta data etter denne standarden. Andre tilsvarende standarder for utveksling av vektordata som tar vare på korrekte kartkoordinatverdier og datastruktur kan benyttes etter avtale mellom sender og mottaker. Offentlige etater bør kunne ta i mot de mest brukte formatene, f.eks. DXF.

Ved distribusjon av vedtatt plankart (dokumentutveksling) vil PDF-formatet være velegnet i de fleste tilfeller. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å benytte et bildeformat med tilstrekkelig høy oppløsning, f.eks. TIFF. Se også merknadene til § 12.

Forslag til § 12 Endelig vedtatt plan, planarkiv o.a.

Kommunen skal arkivere endelig vedtatt plankart. Plankartet skal være signert og datert, og være på arkivbestandig papir. Kommunen skal i tillegg oppbevare kopi av utkast til plankartet slik det lå ute til offentlig ettersyn og plankart for senere vedtatte mindre vesentlige endringer. Dersom planen ble fremmet i flere alternativer, skal det oppbevares kopier av alle alternativene.

Når kommuneplans arealdel er vedtatt av kommunestyret med rettsvirkning, skal ett eksemplar på papir eller godkjent digitalt lagringsformat for dokumenter, sendes til Miljøverndepartementet, fylkesmannen, fylkeskommunen og berørte statlige fagmyndigheter.

Når reguleringsplan er vedtatt av kommunestyret med rettsvirkning, skal ett eksemplar på papir eller godkjent digitalt lagringsformat for dokumenter, sendes til fylkesmannen og fylkeskommunen. Mindre vesentlige endringer i gjeldende reguleringsplan sendes ikke inn.

Kommunen skal ha oversikt over alle gjeldende arealplaner og andre vedtak etter plan- og bygningsloven som har betydning for tillatt arealbruk (planarkiv).

Kommunen skal ta arkivkopi av digitalt kartgrunnlag minst en gang pr år. For analogt kartgrunnlag tas arkivkopi hver gang det produseres nye kartfolier.

Kopi av endelig vedtatt plankart skal gi identisk informasjon som originalen. Ved digitalisering av eksisterende analoge planer med rettsvirkning, må det ikke foretas vesentlige endringer uten at planen behandles på nytt i samsvar med plan- og bygningsloven § 27‑2. Mindre vesentlige endringer behandles i samsvar med § 28‑1 nr. 2

Merknad til § 12 Endelig vedtatt plan, planarkiv o.a.

Første til tredje ledd. Når plankart utarbeides digitalt, er det viktig at det digitale planmaterialet (databaser, filer, ol.) oppdateres underveis med alle endringer som kommer til i planprosessen, slik at papireksemplarer som skal signeres kan skrives ut direkte fra det digitale planmaterialet uten etterfølgende endringer, og at dette er identisk med hva som faktisk er vedtatt. Kopi av utkast til plankart kan gjerne arkiveres i digital form. Det samme kan etter omstendighetene også gjøres for vedtatte mindre vesentlige endringer.

Regler om arkivering framgår ellers av arkivlova, jf. forskrift om offentlege arkiv og forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver. Jf. også kravspesifikasjon for elektroniske arkivsystemer i offentlig forvaltning («Norsk arkivsystem» - NOARK-4).

Godkjent digitalt lagringsformat for dokumenter er bl.a. PDF og TIFF versjon 6, jf. NOARK-4. Eksemplarer av plankart som skrives ut med blekkprintere for arkivering i kommunen og fylkeskommunen, og hos fylkesmannen for senere avlevering til statsarkivene, skal følge Riksarkivarens bestemmelse om papir- og blekkvalitet.

Om innsending av kommuneplans arealdel, se pbl. § 20‑5 sjette ledd.

Om innsending av reguleringsplan, se pbl. § 27‑2 nr. 3. Når bebyggelsesplan behandles som reguleringsplan, må også slik plan sendes inn. Også i andre tilfeller kan det være nyttig om bebyggelsesplan sendes inn til orientering.

Kommunen må avtale med fylkeskommunen, fylkesmannen og berørte statlige fagmyndigheter om eksemplarer som sendes til orientering, skal sendes på papir eller digital form.

Saker som skal godkjennes eller stadfestes av departementet, skal inntil videre alltid være vedlagt et signert og datert eksemplar av plankartet på arkivbestandig papir.

Fjerde ledd. Kommunen skal ha et planarkiv eller tilsvarende oversikt over alle gjeldende arealplaner og andre vedtak etter plan- og bygningsloven som har betydning for tillatt arealbruk. Kommunen må påse at gjeldende planer, men også planer som gjennom vedtak er gjort uaktuelle, blir sikret for ettertiden gjennom forsvarlig arkivering. Kommunen må sikre påliteligheten til planarkivet med løpende oppdateringer av nye og endrede vedtak.

Femte ledd. Arkivkopi av digitalt materiale skal være en fullverdig digital kopi. Motivet for å ta arkivkopi framgår av arkivlova og må ses i sammenheng med reglene i denne, og ikke ut i fra hensynet til den sikkerhetskopiering som er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende datasikkerhet, jf. § 13. Arkivkopier må lagres på bestandig materiale, eller gjennomgå regelmessige oppfriskningsrutiner, jf. reglene i arkivlova. Dette kan kreve at arkivkopiene lagres som del av det ordinære kartforvaltningssystemet, eller at det sammen med arkivkopien oppbevares nødvendig programvare og andre tekniske hjelpemidler for å kunne tolke dataene.

Ved analog produksjon legges det til side arkivkopi kun når det produseres nye kart.

Sjette ledd. Kopi av plankart kan være digital eller analog. Krav om identisk informasjon innebærer bl.a. at analog kopi må vises med original symbol- og fargebruk.

Plankartet for en gjeldende arealplan er et juridisk dokument. Det må ikke foretas endringer av det juridiske innholdet uten at det samtidig gjennomføres en formell behandling i henhold til plan- og bygningsloven.

I forbindelse med digitalisering av analoge reguleringsplankart, kan det i enkelte tilfeller være aktuelt å justere begrensningslinjer slik at disse samsvarer med kartgrunnlaget (eiendomsgrenser, veier, vassdrag, tilstøtende planer m.v.). Små justeringer (feil og unøyaktigheter) kan i så fall behandles som mindre vesentlige endringer, jf. pbl. § 28‑1 nr. 2, mens endringer som er vesentlige (reelle faktiske avvik), må behandles som ny plan. Ved mindre vesentlige endringer, trenger kommunen ikke utarbeide nytt arkiveksemplar av plankartet på papir når dette er ubetenkelig. Ved vesentlige endringer må det alltid utarbeides eksemplar på papir av den nye planen som heretter er det gjeldende juridiske dokumentet.

Forslag til § 13 Datasikkerhet

Den som har ansvaret for driften av offentlig kartgrunnlag og planarkiv, skal påse at disse blir håndtert og oppbevart på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, herunder at det jevnlig tas sikkerhetskopier av databaser.

Merknad til § 13 Datasikkerhet

Sikkerhetskopiering av digitale data for å oppnå tilfredsstillende datasikkerhet må skje langt oftere enn det som er nødvendig ut i fra rene arkivhensyn.