§ 22 a (3) - Departementet svarer på spørsmål om ordlyden "det relative forholdet mellom sameiebrøkene"

Vi viser til din e-post av 25. mai 2021 med spørsmål knyttet til sammenslåing av eierseksjonssameier.    

Departementet tar ikke stilling til enkeltsaker. Vi foretar imidlertid generelle fortolkninger av lover som tilhører vårt ansvarsområde, blant annet eierseksjonsloven. Dine spørsmål vil derfor bli besvart på generelt grunnlag.

Du ber om en presisering av ordlyden «det relative forholdet mellom sameiebrøkene», jf. eierseksjonsloven § 22 a. tredje ledd.

Hvis forholdet mellom sameiebrøkene i hvert av sam­eiene ikke endres, er det ikke krav til enighet

Departementet understreker igjen at det kun er årsmøtet i hvert av sameiene som kan fatte vedtak om sammenslåing – det kan ikke fattes av et «felles» styre med representanter fra de berørte sameiene. Årsmøtet er øverste myndighet i sameiet, jf. § 40, og loven kan ikke fravikes på dette punkt, jf. § 5. Et «fellesstyre» kan dermed overstyres av årsmøtet i hvert av sameiene.

Eierseksjonsloven § 22 a. tredje ledd første punktum fastsetter at det kreves samtykke fra de berørte seksjonseierne dersom det relative forholdet mellom sameiebrøkene i sameiene forrykkes. Lovens ordning er at forholdet mellom sameiene baseres på arealet til hoveddelene i begge sameier, jf. tredje ledd annet punktum. Hvis forholdet mellom brøkene i hvert av sam­eiene ikke endres, skal hoveddelenes areal legges til grunn. I motsatt fall må de som be­røres samtykke. Dersom brøken er fastsatt etter hoveddelens areal i begge sameier, beholder alle seksjonene telleren i sameiebrøken, mens nev­neren blir summen av de to tidligere nev­ne­re. Hvis sameie A har ti seksjoner med brøk 1/10, og sameie B har fem seksjoner med brøk 1/5, vil alle seksjonene få samme brøk: 1/15.

Omregning til ny brøk er noe mer utfordrende hvis brøkene er fastsatt etter ulike prinsip­per i de to sameiene, f.eks. etter areal i det ene og verdi i det andre. Da følger det av tredje ledd at det først må skje en omregning slik at det sameiet med verdibasert brøk får arealbasert brøk, samtidig som det innbyrdes forholdet mellom seksjonene blir det samme.^[1]

 

 

^[1] Se eksempler og omregningsmodeller i Bedre regulering av større utbyggingsprosjekter – Rapport fra ekspertutvalg oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2018) s. 47-49.