Gi innspill til stortingsmelding om bærekraftsarbeidet i Norge
Innspill | Dato: 03.09.2024 | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
For å tilrettelegge for samarbeid, er det ønskelig å etablere et felles kunnskapsgrunnlag av utfordringsbildet på tvers av sektorer, forvaltningsmyndigheter og samfunnsaktører.
Meldingen vil også vektlegge forvaltningens rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. De 17 bærekraftsmålene er gjensidig avhengige av og påvirker hverandre. Det er særlig et forbedringspotensial knyttet til 61 av 169 delmål. For å se delmålene i sammenheng og knytte dem opp til nasjonale prioriteringer og samfunnsutfordringer vil Stortingsmeldingen og innspillsprosessen innrettes etter fire tematiske områder:
- Et trygt og bærekraftig velferdssamfunn
- Grønn og inkluderende vekst og verdiskaping
- Et motstandsdyktig lavutslippssamfunn, og
- Bærekraftig byer og lokalsamfunn.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet inviterer samfunnsaktører til å komme med innspill og perspektiver, som kan bidra til en helhetlig tilnærming, til viktige samfunnsutfordringer i den kommende stortingsmelding.
Frist for å gi skriftlig innspill er 15. oktober.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ber om innspill til følgende tema:
Den demografiske utviklingen med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder utfordrer bærekraften i dagens velferdssamfunn. Samtidig står mange i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Målrettet og koordinert innsats for en bedre folkehelse, med mindre sosiale forskjeller og utenforskap i bygd og by, kan bidra til mer bærekraftige velferdstjenester, økt livskvalitet for innbyggerne, og forebygge kriminalitet over hele landet. Temaet er særlig relevant for følgende bærekraftsmål: 1 (Utrydde fattigdom) 2 (Utrydde sult), 3 (God helse), 4 (God utdanning), 5 (Likestilling mellom kjønnene), 8 (Anstendig arbeid og økonomisk vekst), 10 (Mindre ulikhet), 11 (Bærekraftige byer og lokalsamfunn), 16 (Fred og rettferdighet og 17 (Samarbeid for å nå målene).
Målet er et trygt og bærekraftig velferdssamfunn som bidrar til trygghet for alle, sosial utjevning og mobilitet, samt øker folks livskvalitet og helse. Hvordan kan dette best realiseres og hvilke vellykkede eksempler kan vi lære av?
Dette tematiske området er inndelt i følgende undertema:
Trygghet for alle
Kriminelle gruppers virkeområder og metoder utvikler seg kontinuerlig for å ligge i forkant av rettshåndhevende myndigheter. Kriminalitet kan representere en vesentlig utfordring for samfunnets og enkeltindividers opplevde og reelle trygghet. Selv om antall voldstilfeller og drap statistisk sett er lavt i Norge sammenlignet med andre land, er det utfordringer knyttet blant annet til vold i nære relasjoner og partnerdrap. Særlig bekymringsfullt er tendensen til økning i antall voldtekter og ungdomskriminalitet. Forebygging og innsats mot utsatte grupper må ta et helhetlig samfunnsperspektiv og se på hvordan adferd på individnivå henger sammen med opplevelse av tilhørighet og livsmestring (familierelasjoner, utvidede nettverk, lokalsamfunn, skole, helse og økonomi).
Følgende delmål med forbedringspotensial er identifisert i Norges arbeid med bærekraftsmålene innenfor dette undertemaet:
|
Delmål |
Tekst |
|
5.1 |
Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden |
|
5.2 |
Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting |
|
5.3 |
Avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse |
|
11.1 |
Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder |
|
16.1 |
Betydelig redusere alle former for vold og dødelighet knyttet til vold i hele verden |
|
16.2 |
Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn |
|
16.4 |
Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer, gjøre det enklere å spore opp og returnere stjålne eiendeler og bekjempe alle former for organisert kriminalitet |
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ber særskilt om innspill til:
- Hva kan være underliggende årsaker til at Norge har forbedringspotensial på de identifiserte delmålene?
- Hva er viktigst å ta tak i for å skape trygghet for alle? Hvilke ulike hensyn bør belyses?
- Hvordan fremme samarbeid og partnerskap innenfor det offentlige, samt mellom det offentlige, privat sektor og sivilsamfunnet?
- Har dere eksempler på initativer som har vært vellykket innenfor dette undertemaet (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt)?
Sosial utjevning og mobilitet
Norge har gode systemer for å sikre sosial mobilitet og muligheter for alle. Trenden over tid viser likevel økende forskjeller i levekår og at det er utfordrende å få ned andelen med vedvarende lavinntekt. Å vokse opp i en lavinntektsfamilie har store konsekvenser for levekår og helse som voksen. Mange med vedvarende lavinntekt har svak tilknytning til arbeidslivet, og enkelte grupper har særlige utfordringer med å etablere varig tilknytning til samfunns- og arbeidslivet. Gjennomføring av videregående skole er en indikator for mange aspekter knyttet til utenforskap, og om vi som samfunn klarer å ivareta utsatte barn og unge. Selv om det har vært en positiv trend i frafallsstatistikken i det siste, er det fremdeles for mange unge som ikke deltar i utdanning eller arbeidsliv. Redusert utenforskap og økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv vil gi en rekke positive effekter på mange bærekraftsmål.
Følgende delmål med forbedringspotensial er identifisert i Norges arbeid med bærekraftsmålene innenfor dette undertemaet:
|
Delmål |
Tekst |
|
1.2 |
Innen 2030 minst halvere andelen menn, kvinner og barn i alle aldre som lever i fattigdom, i henhold til nasjonale definisjoner |
|
4.1 |
Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte |
|
4.5 |
Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner |
|
4.6 |
Innen 2030 sikre at all ungdom og en betydelig andel voksne, både kvinner og menn, lærer å lese, skrive og regne |
|
8.5 |
Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, deriblant ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid |
|
8.6 |
Innen 2020 betydelig redusere andelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring |
|
8.8 |
Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige innvandrere, og arbeidstakere i et usikkert arbeidsforhold |
|
10.2 |
Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status |
|
10.3 |
Sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet |
|
11.2 |
Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, bedre sikkerheten på veiene, særlig ved å legge til rette for kollektivtransport og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre |
|
11.3 |
Innen 2030 styrke inkluderende og bærekraftig urbanisering og muligheten for en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning i alle land |
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ber om særskilt innspill til:
- Hva kan være underliggende årsaker til at Norge har forbedringspotensial på de identifiserte delmålene?
- Hva er viktigst å ta tak i for å oppnå sosial utjevning og mobilitet? Hvilke ulike hensyn bør belyses?
- Hvordan fremme samarbeid og partnerskap innenfor det offentlige, samt mellom det offentlige, privat sektor og sivilsamfunnet?
- Har dere eksempler på initativer som har vært vellykket innenfor dette undertemaet (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt)?
Livskvalitet og folkehelse
Befolkningens helse og livskvalitet påvirkes av levekår, levevaner, miljømessige og psykososiale forhold, og flere av bærekraftsmålene har derfor betydning for målet om god helse. Norge har et av verdens beste offentlige og allment tilgjengelige helsevesen. Den demografiske utviklingen med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder utfordrer likevel bærekraften i dagens velferdssystem. Det er utfordringer knyttet til ulikhet i helse mellom enkeltpersoner og befolkningsgrupper, blant annet ut ifra sosioøkonomiske kjennetegn. Norge som samfunn har også vedvarende utfordringer med psykisk helse, og koronapandemien har hatt store negative konsekvenser for mange barn og unge. Psykiske lidelser og rusmiddel-lidelser er blant de vanligste årsakene til sykefravær og tidlig uføretrygd. En økning i forbruket av sunne matvarer, mer fysisk aktivitet, reduksjon i inntaket av alkohol og andre rusmidler, samt en forsterket innsats knyttet til psykisk helse kan forbedre folkehelsen betydelig. Dette har stor innvirkning på den enkeltes livskvalitet, og kan redusere belastningen på helsesektoren betraktelig, og bidra til at flere kan delta i samfunns- og arbeidsliv.
Følgende delmål med forbedringspotensial er identifisert i Norges arbeid med bærekraftsmålene innenfor dette undertemaet:
|
Delmål |
Tekst |
|
2.2 |
Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer |
|
3.3 |
Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer samt bekjempe hepatitt, vannbårne og andre smittsomme sykdommer |
|
3.4 |
Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet |
|
3.5 |
Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol |
|
3.6 |
Innen 2030 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker |
|
3.8 |
Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, inkludert ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris. |
|
3.9 |
Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord |
|
11.6 |
Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig fokus på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi |
|
11.7 |
Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne |
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ber om særskilt innspill til:
- Hva kan være underliggende årsaker til at Norge har forbedringspotensial på de identifiserte delmålene?
- Hva er viktigst å ta tak i for at flere skal få bedre helse og livskvalitet? Hvilke ulike hensyn bør belyses?
- Hvordan fremme samarbeid og partnerskap innenfor det offentlige, samt mellom det offentlige, privat sektor og sivilsamfunnet?
- Har dere eksempler på initativer som har vært vellykket innenfor dette undertemaet (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt)?
Klima- og miljøfotavtrykket fra forbruk og produksjon i Norge er for høyt. Offentlige virksomheter, næringsliv, og innbyggere må derfor bidra til en mer sirkulær økonomi, og mer bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Innovasjon, digitalisering, teknologi og kompetanse er grunnleggende forutsettinger for å lykkes. Omleggingen må ta hensyn til behovet for inkluderende vekst og sysselsetting. Dette temaet er særlig relevant for bærekraftsmål 2 (Utrydde sult), 6 (Rent vann og gode sanitærforhold), 7 (Ren energi for alle), 8 (Anstendig arbeid og økonomisk vekst), 9 (Innovasjon og infrastruktur), 11 (Bærekraftige byer og lokalsamfunn 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon), 13 (Stoppe klimaendringene), 14 (Livet i havet) 15 (Liv på land) og 17 (Samarbeid for å nå målene).
Hvilke utfordringer står i veien for å oppnå bærekraftig produksjon og forbruk og en omstilling som både er grønn og inkluderende? Hvilke vellykkede tiltak kan vi lære av?
Dette tematiske området er inndelt i følgende undertema:
Bærekraftig produksjon og forbruk
Norge har forpliktet seg til å redusere avfallsmengden betydelig innen 2030 gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk. De norske CO2-utslippene er lavere enn for 30 år siden, til tross for sterk vekst i BNP. Målt i utslipp per innbygger ligger vi likevel høyt over det globale gjennomsnittet. De viktigste kildene til utslipp av klimagasser i Norge er olje- og gassutvinning, industri og transport. For å redusere ressursuttaket, avfallsmengden og den negative miljøpåvirkningen må produksjonen og forbruket legges om til en mer sirkulærøkonomi. For å få til dette må innbyggerne endre sine forbruksvaner og redusere forbruket, næringslivet må legge om til bærekraftige forretningsstrategier, og det offentlige iverksette hensiktsmessig regulering og rammevilkår. Dette gjelder flere sektorer og inkluderer produksjon og forbruk av blant annet vann og energi, transport, bygg og anlegg, mat og tekstiler. En grønn omstilling må være rettferdig og ta hensyn til sosiale, geografiske og økonmiske konsekvenser, der sentrale samfunnsmål som for eksempel matsikkerhet må ivaretas.
Følgende delmål med forbedringspotensial er identifisert i Norges arbeid med bærekraftsmålene innenfor dette undertemaet:
|
Delmål |
Tekst |
|
2.4 |
Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet |
|
6.3 |
Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis |
|
8.4 |
Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran. |
|
12.2 |
Innen 2030 oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser |
|
12.3 |
Innen 2030 halvere matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting |
|
12.4 |
Innen 2020 oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele livssyklusen, i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for folkehelsen og for miljøet |
|
12.5 |
Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk |
|
12.6 |
Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å ta i bruk bærekraftige metoder og integrere informasjon om egen bærekraft i sine rapporteringsrutiner |
|
15.7 |
Treffe umiddelbare tiltak for å stanse krypskyting og ulovlig handel med vernede plante- og dyrearter, og håndtere både tilbuds- og etterspørselssiden ved handelen med ulovlige produkter fra viltlevende dyr |
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ber om særskilt innspill til:
- Hva kan være underliggende årsaker til at Norge har forbedringspotensial på de identifiserte delmålene?
- Hva er viktigst å ta tak i for å få bærekraftig forbruk og produksjon? Hvilke ulike hensyn bør belyses?
- Hvordan fremme samarbeid og partnerskap innenfor det offentlige, samt mellom det offentlige, privat sektor og sivilsamfunnet?
- Har dere eksempler på initativer som har vært vellykket innenfor dette undertemaet (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt)?
Grønn omstilling og inkluderende vekst
Gjennom de siste tiårene har Norge hatt høy økonomisk vekst og lav arbeidsledighet sammenlignet med andre OECD land. Norsk økonomi har nytt godt av sterke etterspørselsimpulser fra petroleumssektoren, men på sikt er aktivitetsnivået i petroleumssektoren forventet å gå ned. Norsk næringsliv og industri har store muligheter til å utvikle teknologi, nye produkter, løsninger og forretningsmodeller som det er behov for i et lavutslippssamfunn. I dette skiftet er det sentralt å utnytte mulighetene digitalisering og ny teknologi gir. Samtidig vil digitalisering, robotisering og automatisering endre behovet for kompetanse og arbeidskraft, utfordre relasjonene i arbeidslivet og kunne bidra til utenforskap. Utfordringen fremover er å stimulere til et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv, som bidrar til det grønne skiftet, og sikrer inkluderende vekst og sysselsetting.
Følgende delmål med forbedringspotensial er identifisert i Norges arbeid med bærekraftsmålene innenfor dette undertemaet:
|
Delmål |
Tekst |
|
4.4 |
Innen 2030 oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne som har kompetanse, blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap |
|
8.3 |
Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester |
|
8.9 |
Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter |
|
9.4 |
Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet |
|
9.5 |
Styrke vitenskapelig forskning og oppgradere teknologien i næringslivssektorene i alle land, særlig i utviklingsland, blant annet ved - innen 2030 -å stimulere til innovasjon, betydelig øke antallet ansatte (per million innbyggere) innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet og betydelig øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling |
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ber om særskilt innspill til:
- Hva kan være underliggende årsaker til at Norge har forbedringspotensial på de identifiserte delmålene?
- Hva er viktigst å ta tak i for å oppnå grønn omstilling og inkluderende vekst? Hvilke ulike hensyn bør belyses?
- Hvordan fremme samarbeid og partnerskap innenfor det offentlige, samt mellom det offentlige, privat sektor og sivilsamfunnet?
- Har dere eksempler på initativer som har vært vellykket innenfor dette undertemaet (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt)?
Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050 med 90–95 prosent reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med 1990. Vi har forpliktelser til å ivareta naturmangfoldet og livsgrunnlaget vårt. For å få et motstandsdyktig samfunn må vi styrke arbeidet med forebygging, klimatilpasning, og beredskap mot naturkatastrofer og andre potensielle kriser. Dette krever en helhetlig planlegging og arealforvaltning av byer, lokalsamfunn, kritisk infrastruktur, samt økosystemer på land og i havet. Dette temaet er særlig relevant for bærekraftsmål 6 (Rent vann og gode sanitærforhold), 7 (Ren energi for alle), 9 (Innovasjon og infrastruktur), 13 (Stoppe klimaendringene), 11 (Bærekraftige byer og lokalsamfunn), 14 (Livet i havet), 15 (Liv på land) og 17 (Samarbeid for å nå målene).
Hva står i veien for å tilrettelegge for klimatilpasning, sikkerhet og beredskap, samt verne, bevare og gjenopprette økosystemer? Hvordan kan vi best oppnå dette og hvilke gode eksempler kan vi lære av?
Dette tematiske området er inndelt i følgende undertema:
Klimatilpasning, sikkerhet og beredskap
Klimaendringene innebærer utfordringer på tvers av sektorer, aktører og samfunnsområder, og påvirker alle bærekraftsmålene. Klimaendringene vil føre til mer regn og økt fare for overvann, stormflo, flom og ulike typer skred. Kritisk infrastruktur og beredskapssystemer innen mat og helse er bygget for det klimaet vi er vant til, og for en tid med stabilitet og fred i Europa. Dagens infrastruktur er sårbar for naturkatastrofer og andre uønskede hendelser. Dette gjelder eksempelvis vannforsyning, elektrisitet og nettilgang. Klimatilpasning, sikkerhet og beredskap innebærer økte kostnader for det norske samfunnet fremover, og vil få betydning for planlegging av infrastruktur, byer og lokalsamfunn.
Følgende delmål med forbedringspotensial er identifisert i Norges arbeid med bærekraftsmålene innenfor dette undertemaet:
|
Delmål |
Tekst |
|
6.4 |
Innen 2030 betydelig bedre utnyttelsen av vann i alle sektorer, og sikre bærekraftig uttak av og tilgang til ferskvann for å avhjelpe vannmangel og i vesentlig grad redusere antall personer som rammes av vannmangel |
|
9.1 |
Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, herunder regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet, med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle |
| 11.5
|
Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, inkludert vannrelaterte katastrofer, og i betydelig grad minske de direkte økonomiske tapene i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på å beskytte fattige og personer i utsatte situasjoner |
|
13.1 |
Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land |
|
13.2 |
Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå |
|
13.3 |
Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å redusere klimagassutslipp, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke utdanning og bevisstgjøringen om dette |
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ber om særskilt innspill til:
- Hva kan være underliggende årsaker til at Norge har forbedringspotensial på de identifiserte delmålene?
- Hva er viktigst å ta tak i for å lykkes i arbeidet med klimatilpasning, sikkerhet og beredskap? Hvilke ulike hensyn bør belyses?
- Hvordan fremme samarbeid og partnerskap innenfor det offentlige, samt mellom det offentlige, privat sektor og sivilsamfunnet?
- Har dere eksempler på initativer som har vært vellykket innenfor dette undertemaet (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt)?
Bærekraftig forvaltning av økosystem gjennom bevaring, bærekraftig bruk og restaurering
Menneskelig aktivitet som arealbruksendringer, forurensning og overbeskattning påvirker naturen på land og til havs. De mest sentrale negative påvirkningsfaktorer på økosystemer og natur- og artsmangfold er blant annet klimaendringer, utbygging av infrastruktur, arealinngrep, skogbruk og endringer i jordbruket og fremmede arter. Økt havtemperatur, havforsuring, overhøsting og tilførsel av forurensning, som miljøgifter og plastavfall påvirker havmiljøet. Dette har konsekvenser for matsikkerhet, produktivitet, havnæringer og kystsamfunn. Norsk matproduksjon er avhengig av en langsiktig og bærekraftig forvaltning av jorda, og vi er avhengige av å kunne høste fra et rent og rikt hav. Det er nødvendig med helhetlig og kunnskapsbasert planlegging for å sikre en bærekraftig forvaltning av arealer, matjord, verdifull natur og artsmangfold.
Følgende delmål med forbedringspotensial er identifisert i Norges arbeid med bærekraftsmålene innenfor dette undertemaet:
|
DelmålI |
Tekst |
|
6.6 |
Innen 2020 verne og gjenopprette vannrelaterte økosystemer, herunder fjell, skoger, våtmarker, elver, vannførende bergarter og innsjøer |
|
11.4 |
Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv |
|
14.1 |
Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter |
|
14.2 |
Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive |
|
14.3 |
Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer |
|
14.5 |
Innen 2020 bevare minst ti prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig |
|
14.6 |
Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, samt unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier |
|
15.1 |
Innen 2020 bevare og gjenopprette bærekraftig bruk av ferskvannsbaserte økosystemer og tjenester som benytter seg av disse økosystemene, på land og i innlandsområder, særlig skoger, våtmarker, fjell og tørre områder, i samsvar med forpliktelser i internasjonale avtaler |
|
15.2 |
Innen 2020 fremme gjennomføring av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger, og i betydelig grad øke gjenreising og nyplanting av skog på globalt nivå |
|
15.3 |
Innen 2030 bekjempe ørkenspredning, restaurere forringet land og matjord, inkludert landområder som er rammet av ørkenspredning, tørke og flom, og arbeide for en verden uten landforringelse |
|
15.4 |
Innen 2030 bevare økosystemer i fjellområder, herunder det biologiske mangfoldet der, slik at de skal bli bedre i stand til å bidra til en bærekraftig utvikling |
|
15.5 |
Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og innen 2020 verne truede arter og forhindre at de dør ut |
|
15.8 |
Innen 2020 innføre tiltak for å unngå innføring og spredning av fremmede arter for å redusere fremmede arters påvirkning på land- og vannbaserte økosystemer i betydelig grad, og kontrollere eller utrydde prioriterte fremmede arter |
|
15.9 |
Innen 2020 integrere verdien av økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggings-prosesser, strategier for fattigdomsbekjempelse, og regnskap |
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ber om særskilt innspill til:
- Hva kan være underliggende årsaker til at Norge har forbedringspotensial på de identifiserte delmålene?
- Hva er viktigst å ta tak i for å oppnå bærekraftig forvaltning av økosystemer? Hvilke ulike hensyn bør belyses?
- Hvordan fremme samarbeid og partnerskap innenfor det offentlige, samt mellom det offentlige, privat sektor og sivilsamfunnet?
- Har dere eksempler på initativer som har vært vellykket innenfor dette undertemaet (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt)?
Over 80 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder i Norge. Det innebærer at (nesten) alle bærekraftsmålene er relevant for byer og lokalsamfunn. Hvordan nasjonale, regionale og lokale myndigheter planlegger, finansierer, utvikler, styrer og forvalter byer og lokalsamfunn er helt sentralt for at vi skal nå alle bærekraftmålene. Byene står for 70 prosent av alle klimagassutslipp. Samtidig skaper urbanisering muligheter for at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg økonomisk og sosialt, men også utenforskap og ulikhet. Det er en vedvarende tendens at mange byer og tettsteder i hele landet vokser, mens andre områder opplever nedgang eller stabil befolkningsutvikling. Sistnevnte er områder som også først og sterkest vil oppleve effektene av at befolkningen blir eldre, og mangelen på arbeidskraft. Fremover må vi sikre en helhetlig samfunns- og arealplanlegging som legger til rette for en bærekraftig utvikling av byer og lokalsamfunn, og som ivaretar ulike interesser og hensyn knyttet til klimaendringer, naturmangfold, verdiskaping, sysselsetting og sosiale utfordringer. Dette temaet er relevant for mange bærekraftsmål, men først og fremst mål 11 (Bærekraftige byer og lokalsamfunn).
Vi har som mål å utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn som bidrar til utslippsreduksjon, grønn mobilitet, sosial og økonomisk utjevning og trygghet. Hvordan kan dette best realiseres og hvilke vellykkede eksempler kan vi lære av?
Følgende delmål med forbedringspotensial er identifisert innenfor dette undertemaet:
|
Delmål |
Tekst |
|
11.1 |
Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder |
|
11.2 |
Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, bedre sikkerheten på veiene, særlig ved å legge til rette for kollektivtransport og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre |
|
11.3 |
Innen 2030 styrke inkluderende og bærekraftig urbanisering og muligheten for en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning i alle land |
|
11.4 |
Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv |
|
11.6 |
Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig fokus på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi |
|
11.7 |
Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne |
I tillegg er følgende delmål spesielt relevant for dette tematiske området: 1.1, 1.4, 3.9, 6.3, 10.3, 12.7, 13.2, 15.5, 15.9, 16.7 og 16.6. Klikk her for oversikt over delmålene: FNs bærekraftsmål - regjeringen.no
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ber om særskilt innspill til:
- Hvordan sikrer vi en helhetlig samfunns- og arealplanlegging som legger til rette for en bærekraftig utvikling av byer og lokalsamfunn, og ivaretar ulike interesser og hensyn knyttet til klimaendringer, naturmangfold og sosiale utfordringer?
- Hva er viktigst å ta tak i for å få bærekraftige byer og lokalsamfunn?
- Hvordan kan vi fremme velfungerende samarbeid og partnerskap innenfor det offentlige, samt mellom det offentlige, privat sektor og sivilsamfunnet?
- Hvordan kan forvaltningen legge til rette for bærekraftsarbeid lokalt og regionalt?
- Har dere noen eksempler på initativer som har vært vellykket innenfor dette teamet (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt)?
Liste over mottakere vil komme her.